SOSIAL KOMPETANSE ATFERDSVANSKER HANDLINGSPLAN FOR VINGELEN SKOLE Sosialplana Rev. September 2014 Innhold 1.0. HVORFOR HANDLINGSPLAN? 2.0. MÅLSETTING 3.0. STRATEGI FOR SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING/FOREBYGGENDE ARBEID. 4.0. VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERE 5.0. FELLES REGLER OG REGELHÅNDHEVELSE 6.0. HVA GJØR SKOLEN NÅR DET DUKKER OPP ATFERDSPROBLEMER? 7.0. BEREDSKAP VED KRISER OG ULYKKER 8.0. IVERKSETTING OG EVALUERING AV PLANEN.
1.0. HVORFOR HANDLINGSPLAN? Atferdsproblemer er en utfordring som de fleste lærere møter i sitt daglige arbeid, i motsetning til tidligere, da atferdsproblemer var tema for en utvalgt gruppe lærere som arbeidet med spesielle elever i spesielle klasser og skoler. Vi snakker her om alt fra hverdagsproblemene til mer alvorlige typer atferdsvansker. På bakgrunn av dette har fokuset i skolen blitt rettet mot elevenes sosiale kompetanse, og en ser et behov for en felles plattform ved de enkelte skoler for hvordan en skal forebygge og mestre atferdsproblemene. I Læreplanens generelle del står det at opplæringen ikke bare skal rettes mot faginnhold, men også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, ved å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse for rollen som voksen. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring tydeliggjøres skolens ansvar for å bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og kompetanse, og skape et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Utarbeidelse av en sosial handlingsplan ved den enkelte skole er et viktig bidrag i dette arbeidet. Handlingsplanen bør ta utgangspunkt i refleksjoner omkring og drøftinger av de rådende oppfatninger og verdier knyttet til atferdsproblematikk i skolen. Disse drøftingene i lærerkollegiale bør også relateres til skolens pedagogiske plattform. Planen må forankres i skolens grunnleggende syn på eleven og hvordan skolen vil arbeide for å sikre et tilpasset og inkluderende tilbud til alle sine elever. Et slikt planverktøy gir skolene mulighet til å ligge forkant i forhold til å motvirke en utvikling med økt problematferd. Vi vet at de rådende verdiene og oppfatningene i skolen omkring undervisningen og elevene, er viktige for å kunne forstå de atferdsproblemene som finnes i en skole. - Det rapporteres om mindre problematferd i skoler der lærerne vurderer skoleledelsen som demokratisk orientert, pedagogisk orientert og støttende i forhold til den enkelte lærers arbeid og faglige utvikling. (Veilederen, 2003 s 43). Kort oppsummert: Viktig med felles holdning hos de voksne som gir lik reaksjon gir trygghet for både elever og voksne - gir bedre muligheter for å utvikle sosial kompetanse og forebygge atferdsvansker. Prosessen frem til ei handlingsplan er viktig, det er viktigere å gjennomgå/revidere plana ofte enn bruke lang tid på ei plan som skal ligge fast i mange år. Sosial handlingsplan er med på å gi et godt bilde utad. 2.0. MÅLSETTING Skape Trygghet Trivsel Tilhørighet for små og store.
3.0. STRATEGI FOR SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING/FOREBYGGENDE ARBEID VINGELEN SKOLE. Vi ønsker å tilstrebe et godt miljø og utvikle sosial kompetanse for alle elevene. Dette er like viktige for alle fra den stille beskjedne til den impulsive og mer utagerende. Dette er viktig for at alle skal trives og kunne utvikle seg sjøl, og ikke minst med tanke på å forebygge større atferdsproblemer. Vi vil se hver enkelt, men samtidig hvordan vi fungerer i samspill med hverandre. Gode elev-elev, elev-lærer, og lærer-lærer relasjoner, har stor betydning for et godt klassemiljø. Det er viktig å snakke om dette i kollegiet før problemer oppstår, og være bevisst hvilke løsninger som kan finnes. Det er våre elever, ikke min klasse og mine elever. Vi må sammen finne de beste kombinasjonene. Nedenfor følger stikkord for en rekke aktiviteter/områder vi setter fokus på i løpet skoleåret. Vi fokuserer på vanlig god folkeskikk som å hilse på hverandre når vi møtes, en til en. Samlingsstund klassevis hver morgen, med felles hilsing og sang. Fredagssamling i Galleri Gangen som alle klasser skal være med på. Elevsamtaler jevnlig. Viktig for vurdering og måloppnåelse. Vekt på både det sosiale og faglige. Som redskap i samtalen brukes bl.a. ukeplaner og arbeidsplaner som er laget med utgangspunkt i lærerplanene i de enkelte fag. Disse samtalene ser vi også som viktig mht relasjonen elev-lærer. «Det er mitt valg». Et eget program for hvert trinn som skal gjennomgås i løpet av året. Prøver å trekke inn flest mulig reelle situasjoner. Aldersblanding - Ved at en er en fådelt skole, hvor flere klasser er sammenholdt har en i utgangspunktet mye fast aldersblanding. Men ytterligere aldersblanding ved: - Ulike tema og fellesprosjekter - Samarbeid med barnehagen, hvert trinn har en time felles time med barnehagen i hvert halvår. Barnehagen ansvaret før jul, skolen etter jul. Neste års 1. trinn inviteres med 1.-og 2. på uteskole om våren. og ikke minst felles lekeplass der små og store omgås til vanlig. - Høytlesing de eldre leser for de yngre - Felles friminutt for alle elevene. - Juleverksted - Juleavslutning med grøt og gang rundt juletreet. Uteskole og turdager, både aldersblanda og trinnvis. Spesielt mye i starten av skoleåret, der minimum to dager er felles for hele skolen med aldersblanda grupper. De samme gruppene brukes gjerne gjennom hele året ved andre aktiviteter som matematikkdager, juleverksted med mer. Felles skoleskidag før påske. Se for øvrig natur- og kulturskoleplan. Underholdning/bidrag til lokalmiljøet: - Underholdning 4. juledag og 17. mai. Ca. 1 time med drama, sang, dans etc. - Bygdafrokost annethvert år i samarbeid med Sanitetsforeninga eller Bygdekvinnelaget. Det meste sjøllagd; syltetøy, håndsydd lammerull, brød i mange varianter, salater og kabareter - Underholdning/dans i samarbeid med Frivillighetssentralen. - Avslutning i Fjellheim med foreldre før sommerferie.
4.0. SAMARBEIDSPARTNERE Foreldre - Innskriving 1. trinn om våren og Foreldreskole 1.tr i løpet av de 2 første skoleukene. - Foreldremøter, ett møte der det er felles info først, og egne klassemøter etterpå. Felles eller klassevis i vårhalvåret, der ofte foreldrerepresentantene har ansvaret. - Samtaletimer, minimum en gang hvert halvår. Fra 2. trinn er elevene med på en del av disse samtalene. - Ukeplan med informasjon av både praktisk, faglig og sosial art. Ukeplan deles ut fredag, mens arbeidsplan deles ut mandag. - Uformell kontakt gjennom året. Det skal tilstrebes et klima som gjør det lett å ta kontakt begge veier ingen sak for liten, ingen for stor! - Foreldrenes bidrag og deltagelse på uteskoler, juleverksted og annet. - FAU Kulturskolen - god kommunikasjon og samarbeid til elevenes beste, - se helheten! Barnevernet PPT - BUP Lokalbefolkninga- Bygdekvinnelaget (lunsj), Bua (besøk etter skoletid), Frivillighetssentralen (kafe), Sanitetsforeninga (omsorgstunet m/sang/fruktservering), Tøllånøta (vi bidrar med stoff, spesielt 7. trinn med snøføka i vårnr. av Tøllånøta. VIL - god kontakt og kommunikasjon, løypekjøring og samarbeid rundt den årlige skidagen. Helsesøster - fast besøk på skolen en dag i måneden (pr. dato første tirsdag) forslag: Fast plan for faglig innhold som de ulike trinn skal ha i løpet av året.
5.0. REGLER OG KONSEKVENSER Overordnede ordensregler for hele skolen. Mer detaljerte ordensregler for småtrinnet og mellomtrinnet. Egne friminuttregler er i utgangspunktet uskrevne. Dette gjelder slikt som fordeling av baner, ta med baller inn etc. Skulle det oppstå problemer i forhold til dette, taes dette opp i Elevrådet og de prøver å finne en løsning som skriftliggjøres og bekjentgjøres hos alle elever og voksne. Elevrådet har uansett møter ca. 1 gang i måneden. Alle voksne på skolen har ansvar for å påse at reglene følges. Da er det viktig at alle også får den informasjonen som trengs. Regler og regelhåndhevelse skal gjennomgås på en planleggingsdag før skolestart hver høst. Alle ansatte samles 8.10 hver morgen og det er da viktig å ta opp saker vi skal følge spesielt med på i løpet av dagen- det kan være elevrelasjoner vi skal passe spesielt på, ball, tau etc som ikke er tatt inn fra dagen før, samt repetere hvem har inspeksjon/kjøkkentjeneste. Ved behov settes det av fellestid til LP-arbeid. Modellen vi arbeider etter er den samme som vises på neste side kalt funksjonell problemanalyse. Denne modellen skal hjelpe personalet til å arbeide systematisk med utfordringer vi møter i skolehverdagen. Håndhevelse: Den første voksne som er til stede tar saken. Denne vurderer i hvert enkelt tilfelle om den gir beskjed videre til kontaktlærer og kollegiet forøvrig. Tommelfingerregel for å varsle hjemmet er dersom det er skjedd noe som har gått ut over andre personer, sosialt eller fysisk. Terskelen for å ringe hjem ikke skal være høy, da vi har inntrykk av at foreldrene gjerne vil få informasjon og vi tror det er viktig å ta regelbrudd ved roten Elevene må først få gis anledning til å si ifra sjøl. Vi foretrekker telefon framfor brev, mye raskere og ryddigere og vi unngår misforståelser som kan oppstå av det skrevne ord. Dersom det oppstår store atferdsproblemer, kan vi sette i verk spesielle tiltak, se kap. 6. 6.0. HVA GJØR SKOLEN NÅR DET DUKKER OPP ATFERDSPROBLEMER? Store atferdsproblemer spinner seg ut fra individ eller klassenivå. Det er helt nødvendig å kartlegge hva som er problemet før de rette tiltak kan settes i verk. Observasjon er her sentralt. Informasjon om observasjon som metode og forslag til skjema ligger vedlagt i permen. Det er videre viktig å innhente kunnskap og søke hjelp hos fagekspertise og IKKE sette i gang tiltak ut fra synsing og ønske om fortgang i saken. Et eksempel på metode som kan brukes er Funksjonell problemanalyse. Det er en metode for analyse av det som skjer i klasserommet, der hensikten er å få en forståelse av de faktorene som utløser, påvirker og opprettholder atferdproblemene i skolen. (Nordahl med flere 2004). Dette er en metode som knyttes til det sosialøkologiske perspektivet på hvorfor atferdsproblemer oppstår og hvordan tiltak kan utformes. I Veiledningsheftet fra Læringssenteret påpekes det at en slik funksjonell problemanalyse er en forutsetning for å kunne sette i verk virksomme tiltak, og framgangsmåten er også hentet fra
nevnte veileder. Bruk av denne metoden når atferdsproblemer oppstår fordrer en enighet i kollegiet, slik at metoden ligger som en felles plattform for alle, også skoleledelsen. Figuren under illustrerer gangen i denne metoden. Analysedel Formulering av problemet og utfordringen Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi-og tiltaksdelen Valg av strategier og tiltak Gjennomføring av strategier og tiltak Evaluering Fig. 4.1 Funksjonell problemanalyse R E V I D E R I N G Gode elev-elev, elev-lærer, og lærer-lærer relasjoner, har som nevnt i tidligere kapittel stor betydning for et godt klassemiljø. Det er viktig å snakke om dette i kollegiet før problemer oppstår, og være bevisst hvilke løsninger som kan finnes. Det er våre elever, ikke min klasse og mine elever. Vi må sammen finne de beste kombinasjonene. Vi kan underveis i en problemanalyse finne ut at det kan være noen av disse viktige relasjonene som ikke er slik som de skulle. En lærer har plikt til å sifra hvis en føler seg ubekvem med klassen sin og det er et felles ansvar å ta tak i dette, slik at det ikke skal være et personlig nederlag for den enkelte lærer. Bytte av lærer kan i noen tilfeller være ei god løsning, og det er viktig å være åpen om dette før vi står oppe i situasjonen. For ytterligere informasjon og lærdom henvises blant annet til Thomas Nordahls hefter om alvorlige atferdsproblemer, og prosjektoppgave av Marte og Mari som omfatter punkt 6. i plana. 7.0. BEREDSKAPSPLANER, se egne planer. 8.0. TOK PLANEN I BRUK FRA 1.8.05. Evaluering kontinuerlig, med gjennomgang ved skolestart hvert år. Sist evaluert 16.08.13