HURUM ÅRSMELDING HURUM KOMMUNE 2013 KOMMUNE 0
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 4 2 ØKONOMISK UTVIKLING I 2013... 8 2.1 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT DRIFT... 8 1.1.1 Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden 2009... 12 2.2 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT INVESTERING... 15 2.3 KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 1A OG 1B... 16 2.3.1 Politisk og administrativ styring... 18 2.3.2 Skoler... 18 2.3.3 Barnehager... 18 2.3.4 Helse, omsorg, rehabilitering og habilitering... 19 2.3.5 Barn, Ungdom og Voksne... 19 2.3.6 NAV... 20 2.3.7 Plan og bygg... 20 2.3.8 Kirken... 21 2.3.9 Kultur og idrett... 21 2.3.10 Hurum Drift eks VA... 21 2.3.11 Hurum Drift VAF (vann, avløp, feiing)... 22 2.3.12 Hurum kompetansesenter... 22 2.4 KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 2A OG 2B... 22 2.5 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT BALANSE... 25 2.6 ØKONOMISKE NØKKELTALL I 2013... 29 3 KOMMUNENS KVALITETSARBEID HR i 2013... 33 3.1 INTERN KONTROLL... 33 3.1.1 Fra arbeidet med Kvalitetslosen... 33 3.1.2 Øvrig... 34 3.2 KRISE OG BEREDSKAP... 35 3.2.1 Kommunens kriseledelse... 35 3.2.2 Kommunens sorg og krisegruppe... 36 3.3 ORGANISASJONSUTVIKLING... 36 3.4 PERSONELL... 37 3.4.1 Aldersfordeling... 37 3.4.2 Likestilling... 38 1
3.5 KOMPETANSEUTVIKLING... 40 3.6 ARBEIDSKRAFTUTFORMINGEN... 40 3.6.1 Arbeidsgiverpolitikk... 41 3.6.2 Seniorpolitikk og AFP... 41 3.6.3 Heltid deltid frihet til å velge... 42 3.7 HMS OG IA ARBEID... 42 3.7.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)... 43 3.7.2 Inkluderende arbeidsliv og sykefraværsoppfølging... 43 3.7.3 Sykefraværet... 44 3.7.4 Bedriftshelsetjenesten... 45 3.7.5 Samarbeid og medbestemmelse (LMU og SMU)... 45 3.8 MILJØ OG ENERGI... 46 3.8.1 Lier, Røyken og Hurum energi- og klimaplan:... 46 4 RAPPORT PÅ HANDLINGSPROGRAM FOR 2013... 49 4.1 POLITISK OG ADMINISTRATIV STYRING... 49 4.2 SKOLER... 53 4.3 BARNEHAGER... 55 4.4 HELSE,OMSORG, REHABILITERING OG HABILITERING... 57 4.5 BARN, UNGE, VOKSNE... 62 4.6 NAV... 68 4.7 HURUM DRIFT inkl. VA... 72 4.8 KOMPETANSESENTERET... 74 4.9 PLAN OG BYGG... 77 4.10 KULTUR OG IDRETT... 79 5 KOSTRA-TALL 2013... 86 5.1 Om KOSTRA-statistikken... 86 5.2 Utvalgte nøkkeltall... 87 5.3 Prioriteringer og dekningsgrad... 87 2
FIGURLISTE Figur 1: Sammensetning av inntekter 2013 (jf. hovedoversikt drift)... 8 Figur 2: Avvik regnskap og budsjett driftsinntekter 2013... 8 Figur 3: Sammensetning av utgifter 2013 (jf. hovedoversikt drift)... 9 Figur 4: Avvik regnskap og budsjett driftsutgifter 2013 (eks avskrivninger)... 9 Figur 5: Utvikling i Brutto driftsresultat, netto driftsresultat og resultatgrad 2010-2013... 11 Figur 6: Rentenivå, netto resultatgrad og % endring i finansutg 2008-2013... 11 Figur 7: Utvikling salgsinntekter, refusjoner og finansinntekter 2009-2013... 13 Figur 8 Utvikling overføringsinntekter 2009-2013... 13 Figur 9: Utvikling lønnsutgifter 2009-2013... 14 Figur 10: Utvikling driftsutgifter 2009-2013... 14 Figur 11: Prosentvis endring driftsinntekter/driftsutgifter 2009-2013 (fra foregående år)... 15 Figur 12: Regnskap og budsjett hovedoversikt investering 2013... 15 Figur 13: Regnskapsskjema 1B... 17 Figur 14: Investeringsramme 2013 (2B)... 24 Figur 15: Endring i egenkapitalen 2008-2013... 25 Figur 16: Sammenstilling av egenkapitalen 2012-2013... 27 Figur 17: Utvikling fond 2008-2013... 28 Figur 18: Økonomiske nøkkeltall 2012-2013... 29 Figur 19: Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter... 30 Figur 20: Netto lånegjeld i kroner per innbygger... 31 Figur 21: Økonomiske nøkkeltall likviditet 2012-2013... 31 3
1 RÅDMANNENS OPPSUMMERING Rådmannens oppsummering av driftsåret 2013 Ifølge forskrift om årsregnskap og årsberetning skal Hurum kommune lage en årsberetning i tillegg til selve regnskapsfremstillingen. Årsberetningen er en redegjørelse for virksomheten gjennom et år og skal gi et dekkende bilde av kommunens utvikling, resultat og stilling. De viktigeste nøkkeltallene fra regnskap er som følger: Brutto driftsresultat Minus Kr 2.547.209 (merforbruk) Brutto driftsresultat tilsvarer eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivinger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Brutto driftsresultat er negativt i 2013. Netto driftsresultat Minus Kr 828.300 (merforbruk) Netto driftsresultat tilsvarer brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner samt motpost avskrivinger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). Netto driftsresultat er negativt i 2013. Regnskapsmessig resultat drift Kr 0 Regnskapsmessig resultat er lik netto driftsresultat fratrukket avsetninger og tillagt bruk av avsetninger (jfr. 4, 2.ledd i forskrift om Årsregnskap og Årsberetning). På tross av negativt brutto og netto driftsresultat er det regnskapsmessige resultatet lik 0. Dette skyldes at man har foretatt de forskriftsmessige strykninger som innebærer av budsjetterte avsetninger reduseres. Blant annet er fjorårets mindreforbruk på 6,9 mill.kr som ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond, strøket. I tillegg er også noen andre mindre strykninger foretatt jamfør note 5. Regnskapsmessig resultat investering Minus Kr 1.893.332 (merforbruk) Tilsvarende som for driftsregnskapet fremkommer det et regnskapsmessig resultat for kommunens investeringsramme. Her er alle investeringsutgifter og investeringsinntekter samt eksterne og interne finanstransaksjoner (eksempel bruk av lån, bruk av fond etc.) med. Tallet for 2013 er et merbruk. I 4
samband med behandlingen av årsregnskapet, må kommunestyret bestemme hvorledes dette merforbruket skal dekkes inn i investeringsbudsjettet for 2014. Regnskapsresultatet før strykninger viser et merforbruk på nesten 7,6 mill.kr. Merforbruket knytter seg hovedsakelig til hjemmetjenester, samhandlingsreform, barnevern, sosialhjelp, tilskudd til private barnehager og avsetningskrav på selvkostområdene vann og avløp. Allerede i 2013 ble det satt i gang et arbeid med å få redusert kostnadsnivået og budsjettet for året la opp til reduserte rammer på de fleste områder. Det ble utarbeidet innsparingsplaner og tiltak ble iverksatt. Effekten av dette er imidlertid vanskelig å se på sluttresultatet. Dette har sammenheng med at nye og uforutsette kostnader har dukket opp samtidig som noen tiltak ikke har fullårseffekt i 2013. Eksempel på dette er merutgifter knyttet til tilskudd private barnehager og sammenslåing av hjemmetjenestene. Sistnevnte er gjennomført nettopp med tanke på kostnadsreduksjoner, men årseffekt kan måles først i 2014. Et annet forhold som bidro til noe usikkerhet med hensyn til Hurum kommunes økonomi fremover, var meldingen som kom på vårparten 2013 om at Sødra Cells virksomhet på Tofte skulle nedlegges. Bedriften var kommunens nest største arbeidsgiver med nesten 300 ansatte. Både for den enkelte ansatte som ble direkte berørt, men også for kommunens inntektsgrunnlag og vekstpotensiale var dette en meget alvorlig hendelse. I året som har gått har det derfor vært lagt ned betydelig med ressurser både politisk og administrativt i første omgang for å få omgjort nedleggelsesvedtaket. Dernest - etter at endelig vedtak om nedleggelse var fattet - å få satt i gang nødvendige omstillingsprosesser som kan legge grunnlaget for etablering av annen virksomhet i kommunen. I den sammenheng har det også vært jobbet aktivt mot sentrale myndigheter for å få økonomiske midler til dette viktige omstillingsarbeidet. I samband med fremleggelsen av budsjett for 2013 presenterte rådmannen en 3-nivåmodell hvor kommunalsjefenes rolle ble tydeliggjort. Endringene ble gjort gjeldende fra 01.01.13 og ble beskrevet i administrativt delegasjonsreglement spesielt vedrørende økonomi- og personalforvaltning. Videre ble utarbeidet nytt organisasjonskart for hele organisasjonen. Innflytting i nytt rådhus og etablering av kundetorg/informasjonsenhet har vært et annet og omfattende tiltak i 2013. I starten av februar 2013 var det klart for innflytting i nytt rådhus i Sætre. Et allsidig bygg med moderne fasiliteter for både politisk møtevirksomhet og lokale kulturarrangementer. Samtidig ble ledige lokaler i Bankbygget tilpasset nye leietakere hvor bl.a. Brukerkontoret og virksomheten Tjenester for funksjonshemmede flyttet inn. Enheten for Informasjon og service ble startet i 2013 under ledelse av Informasjonssjef med lederansvar for dokumentsenter, servicetorg og informasjon/web, politisk sekretariat samt IKT-bestillerfunksjon. Utredninger vedrørende ulike interkommunale samarbeider har vært startet opp/fullført i 2013. Det ene gjaldt fremtidig organisering av brannvesenet. Her vedtok kommunestyret på høsten i fjor at det ikke skulle jobbes videre med samarbeidsprosjektet og at brannvesenet videreføres i sin nåværende form. Men et annet stort utredningsarbeid har vært et interkommunalt samarbeid på vei, vann og avløp. Her vedtok kommunestyret å gå videre med utredningsarbeidet og det er nå besluttet at kommunene Lier, Røyken og Hurum skal inngå kommunalteknisk samarbeid på området med virkning fra 01.07.2014. Samarbeidet etableres som et tiltak for å finne kostnadseffektive løsninger på de utfordringene kommunene står overfor i produksjon av kommunaltekniske tjenestene i tråd med dagens lovverk. Økt kostnadseffektivitet skal oppnås med gode faglige miljøer, kvalitativt gode løsninger og i form av konkrete ambisjoner for mer effektiv prosjektering og drift. 5
Lederutviklingsprogrammet «Ledelse i kommunal sektor» (30 studiepoeng) i samarbeid med Handelshøyskolen BI, Drammen ble avsluttet med prosjektoppgave/eksamen i vårsemesteret 2013. Av 31 deltakere; virksomhetsledere, fagledere og enkelte rådgivere gikk 22 opp til eksamen og oppnådde flotte resultater. Programmet ble tilpasset Hurum kommunes behov med mange interessante forelesningsdager og diskusjoner. Medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 2013. Helhetsinntrykket er jevnt over forbedring siden 2011. Aktuelle utfordringer skal nå følges opp med tiltak til beste for et godt arbeidsmiljø ute i virksomhetene. Tiltak er drøftet også i LMU og innarbeidet i HMS handlingsplanen for 2014. Videre har hovedtrekk fra undersøkelsen blitt fulgt opp på virksomhetsledersamling, og det er informert om status til SMU og AMU. Det har gjennom lang tid vært et siktemål at all kommunikasjon mellom administrasjon og politikere skal foregå elektronisk. I 2013 ble det derfor satt i gang et prøveprosjekt ipad for formannskapet. Formannskapet benytter nå ipad er i sine møter og det tas sikte på at kommunestyret og øvrige utvalg benytter IPAD`er i løpet av første halvår 2014. Som et ledd i arbeidet med å skape vekst og utvikling i Hurum-samfunnet er det i 2013 lagt til rette for stedsutvikling i Sætre. Kommunestyret vedtok at Hurum kommune skulle gå inn med kr 30.000,- i aksjekapital og kr 270.000 i overkursfond. I tillegg garanterte kommunestyret for selskapets låneopptak på kr 2.000.000. Sætre Utviklingsselskap AS (SUAS) er nå etablert og i arbeid. Selskapets mandat er å arbeide aktivt mot eiendomsutviklere med sikte på å skape utbyggingsprosjekter i Sætre sentrum. I 2012 ble det bestemt at Hurum kommune skulle delta i en forskningsstudie om kvalitet og effektivitet i omsorgstjenester i regi av FAFO, RO, NIBR og HOD. Oppstartsintervjuer og kartlegging ble gjennomført og sluttmøte/ intervju 2 med evaluering er gjennomført vinteren 2013 med sluttføring våren 2014. Forskningsrapport vil mest sannsynlig foreligge om kort tid. Dette vil være en nyttig rapport med tanke på evaluering av egne omsorgstjenester. Som et ledd i arbeidet med å effektivisere ble det i 2013 vedtatt en ny organisering av hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten Nord og Sør ble slått sammen til en virksomhet og lokalisert på Filtvet Helsetun. Hjemmetjenesten har nå tilsammen 80 ansatte. Selv om mye er kommet på plass i 2013 må det jobbes videre med organiseringen også i 2014. Elektronisk kommunikasjon mellom nivåene i helsetjenesten det såkalte helsenettet - ble startet opp i 2012. Helsenettet som da er en elektronisk samhandling mellom kommunens omsorgsvirksomheter, legekontor og Vestre Viken - ble for Hurum sitt vedkommende testet og satt i funksjon i desember 2013 I tråd med statlige styringssignaler har det blitt etablert dagtilbud for mennesker med demenssykdom. Helsedirektoratet innvilget kr.600 000 til dagaktivitet i 2013, både i boligene og til dagtilbud for hjemmeboende. Begge deler er godt i gang og fungerer fint. Nye midler er innvilget for 2014. Fra statlig hold er det også bestemt at det ute i kommunene skal etableres døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. I 2013 ble det med statlige midler etablert 4 senger ved legevakten i Røyken. Tilbudet skal bidra til å redusere innleggelser i sykehus. Fra 2016 er det et lovkrav at alle kommuner skal ha tilbud om øyeblikkelig hjelp på døgnbasis. 6
Samhandlingsreformen startet opp 01.01.2012. I løpet av 2013 har man i Hurum erfart at det har vært mange reinnleggelser i sykehus og mye tyder på at pasientene skrives ut langt tidligere enn før og har større behov for omsorg, pleie og behandling ved utskrivningstidspunktet enn før reformen. Så langt i 2014 ser det ut til at denne utviklingen bare fortsetter og det er nå tatt grep for å etablere flere korttidsplasser og å styrke bemanningen i hjemmetjenesten for derigjennom å øke kapasiteten. Samtidig er det et håp at etableringen av øyeblikkelig hjelp på døgnbasis kan bidra til å avhjelpe situasjonen i noen grad. Kostnaden til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten økte fra 8,2 mill. kr. i 2012 til 10,5 mill.kr. i 2013, hvorav 1,3 mill.kr kom som avregning i januar 2014. For Hurum kommune er det viktig å kartlegge hvilke diagnoser og aldersgrupper denne økningen knytter seg til. Totalt sett har 2013 vært et vanskelig år hva gjelder økonomiske rammer ute på virksomhetsnivå. Det kan tyde på at ambisjonsnivået kanskje ikke står helt i forhold til inntektsgrunnlag. Når det er sagt viser oppsummeringen over at det også er utført mye godt arbeid. Omstillingsarbeidet mot et mer effektiv organisasjon må imidlertid fortsette videre i 2014 og blir en av kommunens viktigeste oppgaver fremover. 7
2 ØKONOMISK UTVIKLING I 2013 I dette kapittel fremkommer kommentarer de til pliktige hovedoversiktene og regnskapsoppstillinger slik de fremkommer i regnskapsdokumentet. Det er i tillegg viktig å merke seg notene til regnskapet. Disse går ned i enkeltdetaljer på noen nærmere definerte områder. 2.1 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT DRIFT Hovedoversikt drift (jf. regnskapet) viser en sammenstilling av driftsinntekter, driftsutgifter samt eksterne og interne finanstransaksjoner for regnskapsåret 2013, samt hva som har vært budsjettet for samme periode. I tillegg fremgår også regnskapstallene for 2012. Oversiktene gar frem av selve regnskapet. Under illustreres sammensetningen av inntekter og utgifter, samt avvikene mellom regnskap og budsjett. Figur 1: Sammensetning av inntekter 2013 (jf. hovedoversikt drift) Figur 2: Avvik regnskap og budsjett driftsinntekter 2013 8
Sum driftsinntekter er 41,5 mill.kr. høyere enn budsjettert. Av dette utgjør økningen i skatteinntektene 8 mill.kr. Imidlertid så var ikke skatteutviklingen på landsnivå like bra. Det medførte en korreksjon på det inntektsutjevnende tilskuddet på 3,4 mill.kr. Ekstra skjønnsmidler på 0,9 mill.kr. medførte at rammetilskuddet tilslutt ble 2,5 mill.kr. lavere enn budsjettert. Skatt og rammetilskudd utgjør 75 % av kommunens totale inntekter i 2013. Brukerbetaling og andre salgs- og leieinntekter utgjør tilsammen 11 % av de totale driftsinntektene. Disse ligger samlet litt i overkant av budsjett. Overføringsinntekter viser en merinntekt på ca. 40 mill.kr. Av dette utgjør sykelønnsrefusjon, svangerskapsrefusjoner og ubudsjetterte statstilskudd (overføringer med krav til motytelser) en merinntekt på ca. 30 mill.kr. Føringer knyttet til momskompensasjonen gjør at man får merinntekter under overføringer med krav til motytelser på 6,5 mill.kr. Merinntekter fra momskompensasjonen må imidlertid sees opp mot merutgifter under overføringsutgifter. Figur 3: Sammensetning av utgifter 2013 (jf. hovedoversikt drift) Figur 4: Avvik regnskap og budsjett driftsutgifter 2013 (eks avskrivninger) Sammenlignet med budsjett er regnskapsførte sum driftsutgifter 64,9 mill.kr. høyere. Korrigert for ubudsjetterte avskrivinger og kalkulatoriske renter er økningen på 53,4 mill.kr. Lønn og sosiale utgifter utgjør om lag 64 % av kommunens totale driftsutgifter i 2013 (korrigert for avskrivninger). Avviket mellom regnskap og budsjett på fastlønn er ca. 1,7 mill.kr., mens de store 9
merutgiftene ligger under de variable lønnspostene og beløper seg til 22,3 mill.kr.. En stor del av merutgiftene må sees i sammenheng med sykefravær og merinntekter under sykelønnsrefusjoner. På tross avviket mellom regnskap og budsjett på lønnsutgiftene, ligger pensjonsutgiftene tilnærmet i tråd med budsjett, mens merutgifter til arbeidsgiveravgift beløper seg til 1. mill.kr. Grunnen til at disse ikke har økt tilsvarende, må sees i sammenheng med føring av premieavviket. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon utgjør 9 % av de totale driftsutgiftene. Negativt avvik mellom budsjett og regnskap hva gjelder kjøp av varer og tjenester beløper seg til hele 7,2 mill.kr.. Dette henger sammen med kostnader knyttet til konsulenttjenester, husleie, datakommunikasjon, transport for å nevne de viktigeste. Det er også poster her som må sees i sammenheng med merinntekter under refusjoner og salgsinntekter. Et eksempel på dette er husleie som viderefaktureres. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon har et negativt avvik på nesten 5,3 mill.kr. En stor del av dette er knyttet til tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kjøp av bo- og omsorgsplass psykisk helse, samt spesialundervisning private skoler. Overføringer har et negativt avvik på 15,7 mill.kr. Av dette utgjør hele 4,9 mill.kr merutgifter til økonomisk sosialhjelp. 6,5 mill.kr skyldes føringen av momskompensasjonen. 1 mill.kr. knytter seg til overføring av øremerka tilskudd til øyeblikkelige hjelp tilbudet til Røyken kommune. Dette må igjen sees opp i mot merinntekter under overføringsinntekter. Brutto driftsresultat viser hva som er igjen av driftsinntektene når de ordinære driftsutgiftene er dekket. Brutto driftsresultat skal dekke rente- og avdragsutgifter, og eventuell sparing/investering. Ser vi sum driftsinntekter minus sum driftsutgifter så har Hurum kommune et negativt brutto driftsresultat på 2,5 mill.kr. Dette er et avvik på hele 23,5 mill.kr. sammenlignet med revidert budsjett. Korrigerer vi for avskrivninger så er budsjettaviket 11,9 mill.kr. Netto eksterne finansutgifter ligger 10,4 mill.kr lavere enn budsjettert. Dette henger sammen med flere forhold. For det første har det som tidligere år vist seg å være en budsjettreserve grunnet et fortsatt lavt rentenivå og utsatt tidspunkt for låneopptak. Overføring av kapitalkostnader til Hurum Eiendomsselskap KF baserer seg på avskriving og kalkulatoriske renter på overførte verdier av formålsbyggene. Disse er lavere enn den overførte låneporteføljens nedbetalingsplan. Denne omleggingen har medført at utbetalinger til betjening av lån for kommunen sin del har gått ned. Netto driftsresultat tilsvarer brutto driftsresultat tillagt netto finanstransaksjoner og motpost for avskrivninger. Resultatbegrepet gir uttrykk for forholdet mellom årets tilgang på driftsmidler og bruken av disse. Resultatbegrepet gir også uttrykk for om kommunen har styrket eller svekket sin driftslikviditet gjennom året. Dette kan kommunen avsette til fond til senere års disponering eller overføre investeringsregnskapet til egenfinansiering av investeringene. Dette resultatet er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. Netto driftsresultat for Hurum kommune utgjør etter korrigering for motpost avskrivinger kr. 828 300,- (negativt resultat) mot et budsjettert resultat på kr. 700 564,- (positivt resultat). Dette innebærer en forverring av netto driftsresultat med 1,5 mill.kr. 10
Figur 5: Utvikling i Brutto driftsresultat, netto driftsresultat og resultatgrad 2010-2013 Fremstillingen over viser utviklingen i brutto- og netto driftsresultat, samt netto resultatgrad for perioden 2010-2013. Netto resultatgrad beregnes som netto driftsinntekter i % av sum driftsinntekter. Årene 2010, 2011 og 2013 viser negative netto driftsresultat. Kraftig økning på utgiftssiden sammen med tildeles svak skatteinngang var årsak til dette i 2010 og 2011. I 2012 var tallene svært gode og netto resultatgrad lå faktisk i tråd med statlige anbefalinger. Dette resultatet må vurderes ut fra noen spesielle forhold (momskompensasjon og utbytte) og resultatet for 2013 er derfor en videreføring av den negative utviklingen vi så i 2010 og 2011. 20 10 0-10 -20-30 -40-50 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Rentenivå 4,98 3,71 3,32 3,43 3,46 2,25 Netto resultatgrad 0,2 3,0-1,4-0,7 3,9 0,1 Endring % finansutgifter (året før) 16,2-6,4 6,6-3,8-44,2 12,3 Figur 6: Rentenivå, netto resultatgrad og % endring i finansutg 2008-2013 Grafen over viser at rentenivået de siste årene har hatt liten innvirkning på utviklingen i resultatgraden. 11
Interne finanstransaksjoner gjelder ulike typer egenfinansiering som bruk og avsetning til fond samt overføring til investeringsregnskapet. Bruk av disposisjonsfond er i tråd med vedtak. Dette gjelder blant annet bufferfond barnevern, overførbart mer/mindreforbruk og justering i forbindelse med 1. tertial og 2. tertial. I årlige budsjetter har det også vært praksis på at man har satt av en buffer til energi som gjerne har blitt benyttet i løpet av regnskapsåret. Når det gjelder bruk av bundne fond så er bruk og regnskapsføring i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for tildeling av ulike typer tilskudd. I 2013 har dette blant annet gått til finansiering av aktiviteter knyttet til prosjekt som bla. rask psykisk helsehjelp, frisklivssentralen og fattigdomsmidler (ressursprosjektet). Momskompensasjon fra investering er budsjettet overført til finansiering av investeringene. Denne budsjettposten ble gjenstand for strykningsreglene i 2013. Kravet om overføring av 80 % av momskompensasjonen til finansiering av investeringene er unntatt strykningsreglene. 20 % er derfor strøket. Avsetning til disposisjonsfond er i likhet med overføring til investering blitt strøket for å få et resultat i balanse. Dette er i tråd med forskrift om årsregnskap og årsberetning 9. Avsetningene som ligger igjen knytter seg til kommuneplanarbeidet, bufferfond barnevern, integreringstilskudd, samt ordningen med netto overførbart mer/mindreforbruk fra 2012. Avsetningene til bundet fond gjelder midler som er øremerka til bestemte formål. De største avsetningene i 2013 er rask psykisk helsehjelp, SE-prosjektet og hverdagsrehabilitering. Det er i tillegg avsatt 2,6 mill.kr til selvkostområdene vann og avløp. Nettovirkningen av bruk/avsetning interne finanstransaksjoner utgjør kr. 828 300,- (høyere bruk enn avsetning). Dette reduserer regnskapsmessig merforbruk og gjør at kommunens regnskapsmessige resultat ender ut med kr,-0. 1.1.1 Sum driftsutgifter/driftsinntekter - utviklingstrekk siden 2009 Inntektssiden i kommuneregnskapet består av frie inntekter og inntekter som genereres i takt med tjenesteproduksjonen. Utviklingen i de ulike hovedartene på inntektssiden er forsøkt vist i figurene under: 12
Figur 7: Utvikling salgsinntekter, refusjoner og finansinntekter 2009-2013 Figur 8 Utvikling overføringsinntekter 2009-2013 Salgsinntekter ligger på samme nivå som i 2012. 2012 var et år med stor investeringsaktivitet. Dette ga Hurum kommune høye inntekter knyttet til momskompensasjonen fra investeringer. I 2013 beholder HEKF momskompensasjon fra investering. Dette medfører en nedgang i samlede refusjoner fra 2012 til 2013. En nedgang i finansinntektene fra 2010 til 2011 knytter seg hovedsakelig til motpost avskrivninger og etableringen av HEKF. En tilsvarende nedgang i utgiftsførte avskrivninger vil sees under overføringsutgifter. Hovedgruppen består av renteinntekter, utbytte, bruk og bundne og ubundne fond, motpost avskrivninger og overføringer til investeringer. Bruken fra fond vil variere fra år til år avhengig av budsjettvedtak og aktivitet på prosjekter. Finansinntektene vil også påvirkes av resultatet i foregående år. En annen årsak til nedgangen i perioden er knyttet til mindre innskuddskapital og lavt rentenivå. Regnskapsførte finansinntekter i 2013 på samme nivå som i 2012. Kommunens hovedinntekter ligger under overføringsinntekter - skatteinntekter, rammetilskudd og eventuelle andre generelle statstilskudd. Økning fra 2012 til 2013 var på 4,9 %. Dette skal dekke pris og lønnsvekst, samt finansiering av nye oppgaver. 13
Figur 9: Utvikling lønnsutgifter 2009-2013 Figur 10: Utvikling driftsutgifter 2009-2013 Lønn inkludert sosiale utgifter utgjør naturlig nok den største utgiftsposten i kommuneregnskapet. Økningen fra 2012 til 2013 er på 6,1 % og har sammenheng med ordinær lønnsvekst, samt økte sosiale utgifter. Kjøp av varer og tjenester er redusert i perioden (2010 til 2011). Dette har sammenheng med etableringen av HEKF. Utgiftene til foretaket blir synliggjort under kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (kjøp av tjenester til foretak i egen kommune). Økningen fra 2012 til 2013 er 2,8 %. Økningen under kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon i perioden knytter seg til opprettelsen av det kommunale foretaket innen eiendom, samt endring i føring av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (flyttet fra overføringsutgifter til kjøp av tjenester). Dette forklarer også nedgangen i overføringsutgifter fra 2010 til 2011. Økningen fra 2012 til 2013 gjelder hovedsakelig økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (økt antall barn), men også økt overføring til HEKF. 14
Finansutgiftene fremstår her som økt fra 2011 til 2012. Denne har sammenheng med den regnskapsmessige føringen av momskompensasjon (til investering) samt årsoverskuddet. Reelt sett har finansutgiftene gått betydelig ned. Utgiftene har gått ytterligere ned i 2013. Figur 11: Prosentvis endring driftsinntekter/driftsutgifter 2009-2013 (fra foregående år) Samla utvikling fra 2009-2013 i samla driftsutgifter og driftsinntekter illustreres i figuren over (finansutgifter og finansinntekter holdes ute. Utgiftsveksten er noe lavere fra 2012 til 2013 (5,86 %) sammenlignet med de andre årene. Tilsvarende er inntektsveksten på kun 2,5 %. Dette har igjen sammenheng med at 2012 var et spesielt år med stor momskompensajson fra investeringer. 2.2 KOMMENTARER TIL HOVEDOVERSIKT INVESTERING Oversikten over investeringsartene med tall for regnskap og budsjett går frem av selve regnskapet. Her illustreres avvikene. Udekket/merforbruk Sum finansinntekter Sum finansutgifter Sum utgifter Budsjett Regnskap Sum inntekter 10000 20000 30000 Figur 12: Regnskap og budsjett hovedoversikt investering 2013 Merforbruket i investering beløper seg til 1,8 mill.kr i 2013 i budsjettsammenheng var det naturlig nok forutsatt 0. Hvilke regnskapsarter som medvirker til dette går frem av diagrammet over. Det meste av avviket kan forklares ut fra at investeringsutgiftene ble høyere enn budsjettert. 15
Et annet avvik er kjøp av aksjer og krav til innbetaling av egenkapitalinnskudd i KLP som til sammen utgjør kr 456.000,-. Ingen av disse regnskapstransaksjonene (finansutgifter) hadde budsjettdekning og dette gir da resultateffekt på bunnlinjen i investering. For det årlige KLP-innskuddet har manglende budsjettdekning vært normal budsjettpraksis med bakgrunn i at det er svært vanskelig å forutse det enkelte år om det kommer noe krav og hvor stort dette er. Dette er heller ikke noen utgift som kommunen kan si nei til. Kravet om at all momskompensasjon (intern finansinntekt) fra investeringer skal føres i investeringsregnskapet gjelder fra og med 2014. For 2013 gjelder kravet om at minst 80 % skal inntektsføres i investering. I budsjettet for 2013 var det forutsatt at all momskompensasjon skulle føres i investering, men driftsmessig merforbruk i 2013 gjorde at den resterende 20 % ble gjenstand for strykninger. Derfor ble momskompensasjonen i investering noe lavere enn budsjettert og dette ga dermed resultateffekt på bunnlinjen i investering. Øvrige finanstransaksjonene viser også store avvik i forhold til budsjett, men dette har i hovedsak sammenheng med transaksjoner tilknyttet startlånordningen. I tråd med tidligere års praksis er disse ikke budsjettert. Derfor viser blant annet bruk av lån (finansinntekt) et vesentlig høyere tall enn budsjettert. Motstykket til dette er utlån (finansutgift) som viser at det er regnskapsført til sammen 10,2 mill.kr som da heller ikke er budsjettert. Likeledes var det ikke budsjettert med avsetning til ekstraordinær nedbetaling av lån i 2014. Dette ble mulig grunnet høyere innbetaling av avdrag fra startlånordningen enn det kommunen selv har betalt inn til Husbanken tilknyttet samme ordning. Alle disse finanstransaksjonene har like store utgifter som inntekter og gir derfor ingen resultateffekt. 2.3 KOMMENTARER TIL REGNSKAPSSKJEMAENE 1A OG 1B Regnskapsskjema 1 B er en sammenstilling av fellesinntekter og fellesutgifter som bare kommunestyret har styringsrett over. Det gjelder poster som skatteinntekter og rammetilskudd, men også andre generelle statstilskudd som ikke er innarbeidet i inntektssystemet. De viktigste her er integreringstilskudd, tilskudd til ressurskrevende brukere og rentekompensasjonsordningene innenfor skole og pleie/omsorg. Sum frie disponible inntekter utgjør til sammen 444,2 mill.kr. Justert for eksterne og interne finanstransaksjoner samt overføringer til investeringsregnskapet utgjør tallet som skal fordeles på de ulike rammeområder 435,7 mill.kr i 2013. 16
Figur 13: Regnskapsskjema 1B Diagrammet over viser regnskapet og revidert budsjett per rammeområde (eks. VA og MVAkompensasjon). Pleie/omsorgssektoren utgjør det største utgiftsområdet. Deretter følger skoler og barnehager. Sum negativt avvik på virksomhetsnivå beløper seg til over 13 mill.kr. slik de fremgår av regnskapsskjema 1B. Dette gir ikke et helt korrekt bilde, da det er poster i 1 A (hovedsakelig bruk og avsetning fond) som føres på virksomhetene. Korrigert for dette så fordeler resultatene på rammeområdene seg slik: Regnskap Buds(end) Avvik 2013 2013 Politisk og administrativ styring 41 979 065 40 999 000 980 065 Skoler 92 152 663 91 328 436 824 227 Barnehager 56 332 054 53 803 000 2 529 054 Helse, omsorg, rehab og habiliteringstjenester 135 689 207 132 241 000 3 448 207 Barn, ungdom og voksne 36 223 413 30 746 000 5 477 413 NAV 22 160 931 17 707 000 4 453 931 Hurum kompetansesenter 10 122 370 8 863 000 1 259 370 Plan og bygg 5 194 552 5 045 000 149 552 Kirke 3 804 640 3 142 000 662 640 Kultur og idrett 6 538 978 6 802 000-263 022 Hurum Drift (eks. VARF) 12 959 880 12 033 000 926 880 Hurum Drift - VARF (avgiftspliktig område) 378 861-9 077 000 9 455 861 Hurum Eiendomsselskap KF (Husleie) 30 084 405 30 084 405 0 T O T A L T 453 621 020 423 716 841 29 904 179 Avskrivninger VAF -7 327 000 0-7 327 000 Korrigert for avskrivninger 446 294 020 423 716 841 22 577 179 17
Avskrivninger knyttet til selvkostområdet er korrigert Virksomhetene har budsjettoverskridelser og det samlede merforbruket beløper seg til 22,6 mill.kr. Den økonomiske statusen for de ulike virksomhetsområdene kommenteres under. 2.3.1 Politisk og administrativ styring Her er det et budsjettavvik/merforbruk på 0,98 mill.kr. Aktiviteten innenfor området endret seg vesentlig med flyttingen inn i nytt rådhus og etableringen av informasjonsenheten. Erfaringene nå viser at kostnadene har blitt vesentlig høyere enn budsjettert. En god del av aktivitetsendringen har vært relatert til nedleggingen på Sødra Cell og igangsetting av omstillingsprosesser. Her har det imidlertid vært gitt økonomisk støtte fra Fylkeskommunen slik at denne delen av aktiviteten er tilnærmet fullfinansiert. Men vi ser at det nok også er en del utgifter knyttet til data, telefon og mobil som har blitt vesentlig høyere enn budsjettert. Det har også vært betalt Hurum Energi for sentralbordtjenester som ikke har vært budsjettert. Kost og bevertning er også en post som viser merforbruk. I tillegg til dette ble antatte lønnskostnader satt for lavt. Noe av merkostnadene som vi nå ser innenfor denne delen av rammeområdet kan skyldes at en del utgifter nå belastes sentralt som tidligere lå ute på de enkelte virksomhetene, men her har det vært vanskelig å ha full oversikt for de budsjettansvarlige. Det arbeides med å bedre rutiner og oppfølgning i relasjon til disse utgiftene. Informasjonsenheten står for mesteparten av merforbruket på politisk og administrativt område, men det er også merforbruk på de øvrige ansvarsområdene. Blant annet ble ikke lederprogrammet i 2013 finansiert som forutsatt av KS og reise og transportkostnadene ligger over budsjett. Overformynderiet samt revisjon ble noe dyrere enn forutsatt og anslag på gebyrinntekter ble satt for høyt. 2.3.2 Skoler Rammeområdet skoler har et merforbruk på totalt kr. 824 228,-. Regnskapet viser at det er fellesområdet skole hvor det meste av merforbruket ligger. Dette beløper seg til kr. 734 000,-. Dette skyldes økte kostnader i tilknytning til spesialundervisning av fosterhjemsplasserte barn. Disse kostnadene var ikke kjent for skoleadministrasjonen ved utarbeiding av budsjettet. For en av skolene viser regnskapet at de holder seg innenfor budsjettet. Tre av skolene har et merforbruk på til sammen kr. 386.000,-.. Dette skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader i tilknytning til undervisning av barn med spesielle behov. To av skolene har et mindreforbruk på til sammen 296.000 kr. Det skyldes primært økte refusjonsinntekter. 2.3.3 Barnehager 18
Rammeområdet barnehage viser et merforbruk på 2,5 mill.kr. Dette ble signalisert allerede i økonomirapporten i juli 2013. Det er økningen i antall barn med barnehageplass i 2013 som er årsaken til det store avviket (økning på 45 barn fra 01.01.2013 til 01.01.2014). Rammefinansieringen av barnehagesektoren har medført en lite forutsigbar budsjettsituasjon. Budsjettrammene gir lite rom for endringer i barnetallet. 2013 var et utfordrende år med en stor økning sammenlignet med året før. Det er helt nødvendig med et bufferfond for å ivareta svingningene i antallet barn. De kommunale barnehagene lå samlet innenfor tildelte rammer. 2.3.4 Helse, omsorg, rehabilitering og habilitering Rammeområdet hadde i 2013 et totalbudsjett på 132, 2 mill.kr.. Regnskapet viser et merforbruk på 3,4 mill.kr.. De største avvikene er på Fellesområdet med 1,2 mill.kr. og på virksomheten Hjemmetjenesten med 2,1 mill.kr.. Virksomhetene Tjenester til funksjonshemmede, Demens og Klokkarstua helsetun hadde mindre avvik, mens Rehab hadde et mindreforbruk på kr. 145.000. Virksomhetene har gjennom året gjennomført flere innsparingstiltak for å forsøke å bringe budsjettene i balanse og det har vært ført en stram budsjettstyring. Avvikene på Fellesområdet er knyttet til økte utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenester med kr 1,9 mill og til betaling for utskrivningsklare pasienter som kommunen ikke klarte å ta tilbake ved utskrivningstidspunktet. Fellesområdet hadde en mindreutgift til legevakt og til lege- og fysioterapitjenester. Virksomhetene Hjemmetjenesten sør og nord ble slått sammen til en virksomhet i 2013, med en målsetting om å få en mere robust og fleksibel tjeneste. Hjemmetjenesten har fortsatt store utfordringer og har også i 2013 hatt en økning i antall brukere. Som følge av samhandlingsreformen utskrives stadig flere brukere med omfattende behov til oppfølging i hjemmet. Hjemmetjenesten har i perioder måttet styrke bemanningen utover bemanningsplanen for å kunne ivareta brukere med omfattende behov. I tillegg har hjemmetjenesten også i 2013 hatt et høyt sykefravær. Med det store arbeidspresset er det nødvendig å leie inn vikar ved alle fravær og vikarbudsjettene tar ikke høyde for dette, etter at de gjennom flere år er redusert. I tillegg har opplæring knyttet til omorganiseringen medført at man har måttet ta inn vikarer. Merforbruket på Hjemmetjenesten fordeler seg med 1,45 mill.kr på lønnspostene, kr. 370 000,- knyttet til leasingbiler og ca. 100 000,- til sårmateriell. 2.3.5 Barn, Ungdom og Voksne Tjenesteområdet hadde et merforbruk på totalt på 5,477 mill. (inkl. fellesområdet) 19