Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd
FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer Økte krav og forventninger til innhold Nye karriereveier for kandidatene Internasjonalt rekrutterings- og arbeidsmarked d Nye grep: Reviderte akkrediteringskrav for phd (KD) Nasjonale veiledende retningslinjer og avtaler (UHR) Nasjonale forskerskoler, Nærings-phd (Forskningsrådet) Doktorgradsutdanningen skal evalueres (KD)
Positive i utviklingstrekk kk Sterk vekst i antall registrerte doktorgradsstudenter Antall avlagte grader per år større enn regjeringens målsetting Gjennomføringsgraden har økt men fremdeles «drop-out» på 25 prosent Gjennomstrømningen vesentlig bedre etter årtusenskiftet
«Doktorgradsutdanningen d og instituttsektoren» Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet: til Forskningsrådet, Forskningsinstituttenes fellesarena og Universitets- og høyskolerådet «utrede hvordan instituttsektorens rolle i forskerutdanningen kan styrkes» Utvalg med 3+3+3 medlemmer avga innstilling til KD 15. august 2011
Utvalget skriver om doktorgradsutdanningen: tdanningen Positive utviklingstrekk, men Oppfølgingen av kandidater er variabel Flere enn ønskelig faller fra underveis Gjennomføringstiden kan bli bedre Doktorgradskandidatene bør ha minst to veiledere Instituttsektorens tt en fagmiljøer og forskere e representerer et viktig potensial for å øke bredden og kapasiteten i veiledningen
Utvalget skriver om samarbeidet: Må formaliseres gjennom avtaler som regulerer ansvar og plikter: Veiledning, bruk av utstyr og infrastruktur, arbeidsplass /residens Bruk av ressurser og økonomisk kompensasjon må avklares før opptak Kandidatene må følges opp tett, avvik må rapporteres Instituttene må være involvert i rapportering for egne kandidater
Utvalgets forslag (I) Forskningsbasert samarbeid om doktorgradsutdanningen flere II-er stillinger begge veier friske midler for strategisk samarbeid - med særlig fokus på doktorgradsutdanning (flerårig SAK-ordning) resultatbasert finansiering: insentivene for samarbeid om doktorgradsutdanning g vurderes
Utvalgets forslag (II) Nye utlysinger av midler til nasjonale forskerskoler: instituttene inviteres til å delta som samarbeidspartnere Særmerknad: Forskningsinstituttene skal kunne stå som ansvarlig søker når det er inngått forpliktende samarbeid med gradsgivende institusjon
Utvalgets forslag (III) Finansiering av doktorgradsstipend: Vurdere satsene ved utvikling av en nasjonal modell for budsjettering av aktiviteter i UoHsektoren basert på faktiske kostnader Særmerknad: Bør etableres nye ordninger som kan finansiere flere doktorgradskandidater i instituttsektoren
Eksempel på samarbeid 1: Fornybare energi UiO, NTNU, UiB, UiT, UMB, SINTEF og IFE: et tverrfaglig nasjonalt utdanningstilbud innenfor fornybar energi utnytte komplementaritet i fagmiljøene utvikle spisskompetanse i studiemiljøene lage en nasjonal forskerskole på fornybar energi bygge på etablerte sentre (FME) og deres stipendiater
Eksempel på samarbeid 2: Freds- og konfliktforskning PRIO, UiO (STV) og NTNU (ISS): forskerskole i freds- og konfliktforskning 14 phd-kandidater fra seks ulike universiteter følger phd-program program ved gradsgivende institusjon Forskerskolen: internasjonalt ledende forsker NTNU, UiO metodekurs etc. PRIO tematiske kurs, nye tema hvert semester Kurs i prosjektutvikling, skriving, formidling