Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Transkript

1 1 Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset Helge Klungland, Prodekan forskning, DMF, NTNU Illustrasjon: UiB; Forskerutdanning (PhD)

2 2

3 3 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og identifisere kritiske faktorer for å lykkes med å realisere en felles tiltaksplan for det integrerte universitetssykehuset Kulturelle Organisatoriske Strukturelle Økonomiske Ressursmessige

4 4 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og foreslå konkrete tiltak og aktiviteter som vil bidra til å realisere en felles tiltaksplan for det integrerte universitetssykehuset knyttet til forskning, utdanning, formidling og pasientbehandling Stillingsstruktur Intensivordninger Infrastruktur

5 5 Mandat Prosjektgruppen skal også legge fram en skisse til implementeringsplan for aktuelle tiltak/aktiviteter, med framdriftsplan og ansvarskart. Områder/enheter som har særlig gode forutsetninger for å lykkes Etablere en enhetlig struktur

6 6 Mandat Prosjektgruppen skal vurdere og foreslå konkrete indikatorer/måleområder og måltall for disse, som forventes påvirket av tiltak for å realisere en felles tiltaksplan for det integrerte universitetssykehuset. Felles publikasjoner, doktorgrader og prosjekter Felles søknader om kompetansesenterstatus/nasjonale funksjoner Opprettelse av kvalitetsregistre, felles kompetansegrupper og felles prosjekter med regional deltakelse vurderes

7 7 Tidsplan Prosjektgruppen igangsetter sitt arbeid primo januar Første rapportering 1.februar Denne rapporteringen bør være så fyldig at den kan inngå som innspill i Helse Midt-Norge RHF sin Strategi 2020 Andre rapportering 26. mars 2010 Utgangspunkt for høringsrunde Endelig rapport 3. mai 2010 Prosjektgruppen rapporterer til prosjekteier som er Felles ledermøte for St. Olavs Hospital HF og Det medisinske fakultet ved Fagdirektør Gudmund Marhaug

8 8 Prosjektgruppen Prodekan Helge Klungland (leder) Forskningssjef Siv Mørkved Klinikksjef Geirmund Unsgård Klinikksjef Rune Wiseth Instituttleder Lars Jacob Stovner Professor Stein Kaasa Sekretariatsfunksjon: Rådgiver May Britt Kjelsaas

9 9 Første rapportering

10 10 Felles forskningsutvalg Etablere felles forskningsutvalg mellom StOlav og Det medisinske fakultet Etablere forskningsutvalg bestående av ledere og forskningsansvarlige fra våre to institusjoner

11 11 LIS-leger St.Olav utarbeider et system hvor det forventes at LIS-leger parallelt med sin spesialisering gjennomfører eller utarbeider plan for ph.d. Målsetting om at 75 % av LISlegene skal ha ph.d Vurdere økonomiske incentiver for å fremme målet Kreve ph.d. for fast overlegestilling Stillingsannonse St.Olav er et Universitetssykehus og interesse for forskning vil bli tillagt vekt ved ansettelse Det er en målsetning at assistentlegene initierer et løp frem mot ph.d.

12 12 Forskningsfokus Større fokus på helheten i oppdraget til klinikkene ved å etterspørre forskning og undervisning Ved tilsetting av ledere på klinikk og avdelingsnivå vektlegges forskningskompetanse (ph.d) og pågående forskningsaktivitet Øke andelen av ledere med kombinert stilling, dvs bistilling NTNU, med mulighet for forskning. Gjerne som ledd i pasientbehandling

13 13 D-stilling / universitetslektor D-stillinger og universitetslektorater gir mulighet for å definere utlysningstekster og innhold. Dette bør i enda større grad gjøres i samarbeid mellom klinikksjef og instituttleder Stille krav om vitenskapelig arbeid i perioden, f.eks. krav til publikasjoner Definere og konkretisere innhold i D-stillinger og legge til rette for det slik at kandidatene har rett og plikt til å drive forskning (50 %) Gjerne med et prosjekt som også er forankret på NTNU

14 14 Forskerlinjestudenter Forskerlinjestudenter er genuint opptatt av forskning Rekruttere dem til kliniske prosjekter Opplært i forskningsmetodikk. Større sannsynlighet for at de vil forske også etter ph.d.

15 15 Regionalt ansvar Klinikker med regionale funksjoner bør bidra på andre klinikker og til lokalsykehusene i forhold til både klinikk og forskning Hospitering i en definert periode. Eksempel: Spesialister på Namsos kan arbeide i en klinikk på St. Olav i 6 mnd, både i klinisk og vitenskapelig arbeid. Aktuelle klinikker kan være kreft, hjerte, nevro.

16 16 IT-tilganger/kilden/intranett Generelle utfordringer mht tilgang til Kilden, til forskningsdata fra pasientjournaler osv for forskere som ikke er ansatt ved St. Olav, og motsatt. Problemer med tilgang til systemer ved St. Olav for personer som ikke er ansatt ved St. Olav Legge til rette for rutiner/avtaler som gjør at det kan gis tilgang når det er behov for det Lage kombinerte stillinger for flere ansatte og flere typer ansatte

17 17 Ta i bruk toppmiljøene NTNU har gode forskningsmiljøer som i dag ikke arbeider med kliniske problemstillinger, men vi behøver også basale miljøer/grunnforskning. Utrede potensial mot kliniske problemstillinger Klinikken kan søke mot aktuelle basalmiljøer (og motsatt) for å samarbeide om translasjonsforskning Kan få regionale forskningsmidler fra HMN hvis det konstrueres en akse mot klinikken

18 18 Forventninger til DMF - stikkord Hvordan er fakultetets forståelse av pliktene innenfor universitetsklinikken? Forskning som grunnlag for utdanning? Pasientbehandling? Klinisk forskning og translasjonsforskning? Basalforskningens betydning? Bruk av forskningsareal Er dette godt nok utnyttet?

19 19 Kommunikasjon Hvordan kommuniserer vi utad (til pasienter og andre brukere) at St. Olav er et universitetssykehus, og hva betyr dette for pasientene? forskningsbasert undervisning, at pasienten kan møte studenter? Bedre pasientbehandling fordi leger/andre må skjerpe seg? Nært knyttet til universitetet, mange i kombinerte stillinger? Tilgang til ny behandling og diagnostikk?

20 20 Ressursmessige faktorer Unngå krav om dobbel overhead for prosjekter som er forankret både i klinikk og institutt Unngå dobbelregistrering og dobbel administrasjon av prosjekter Få til felles prosjektstyring? Mange ansatte har prosjekter begge steder som administreres forskjellig Få tilstrekkelig støtte til prosjektstyring, både på ph.d.-nivå og for store prosjekter Gjøre flere i stand til å søke om f.eks. EU-midler hvor man blir evaluert både på både vitenskap, organisering og betydning for EU-landene Manglende støtte til skriving av EU-søknader Manglende forskningsinfrastruktur i klinikken, som f.eks. forskningsassistenter og lignende Lage regler/avtaler for å avklare hvem som kan kreve overhead Lage rutiner/avtaler for slike prosjekter og avtale om hvem som administrerer Ph.d.-kandidater bør ha mer enn en veileder St. Olav kan stille klinikere til rådighet for slikt søknadsarbeid Bedre/flere støttefunksjoner til søknadsskriving, gjerne mer ved NTNU fremfor å bygge opp i St.Olav Klinikken kan stille med hele eller delte stillinger til forskning (på avdelingsnivå) Oppgaver som hører til kliniske studier må inn i vanlige kliniske rutiner

21 21 Hva blir effekten? Hvordan måle effekten av ulike tiltak og hvordan måle at det er klinisk forskning? Antall publikasjoner som tar utgangspunkt i klinikkens pasienter Antall publikasjoner som utgår fra både StOlav og DMF Andel av publikasjoner fra hhv StOlav og DMF som er felles

22 22 "JEG KAN IKKE LA VÆRE Å TENKE PÅ HVOR GODT DET VILLE VÆRE HER I SKOGEN HVIS ALLE BARE KUNNE VÆRE VENNER, - SÅ KUNNE DE STORE HJELPE DE SMÅ, OG DE SMÅ HJELPE DE STORE, - FOR DET ER MYE VI SMÅ KAN SOM DE STORE IKKE KAN. - MORTEN SKOGMUS