BERGEN KOMMUNE Årstad, gnr 15 bnr 88 m.fl., Granveien PlanID 63250000 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 28.03.2014
2 INNHOLDSLISTE 1. SAMMENDRAG... 4 2. NØKKELOPPLYSNINGER... 5 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 6 3.1 BAKGRUNN... 6 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET... 6 4. PLANPROSESSEN... 7 4.1 OPPSTARTSMØTE... 7 4.2 KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART... 7 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 8 5.1 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER... 8 5.2 FYLKESPLAN... 8 5.3 KOMMUNEPLAN... 8 5.4 REGULERINGSPLANER... 10 5.4.1 Gjeldende reguleringsplaner i området... 10 5.4.2 Pågående planarbeider i området... 13 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 14 6.1 BELIGGENHET... 14 6.2 AVGRENSNING... 15 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS... 15 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE... 16 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK... 18 6.6 SOLFORHOLD... 19 6.7 BIOLOGISK MANGFOLD... 22 6.8 GRØNNE INTERESSER... 24 6.9 KULTURMINNEVERDIER... 25 6.10 VEG OG TRAFIKKFORHOLD... 26 6.11 STØY... 28 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING... 29 6.13 VANN OG AVLØP... 29 6.14 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD... 31 6.15 RISIKO OG SÅRBARHET... 32 6.16 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER... 39 7 UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER... 40 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 41 8.1 INNLEDNING... 41 8.2 REGULERINGSFORMÅL... 41 8.3 BYGGEFORMÅL... 41 8.4 LEK/ UTEOPPHOLDSAREAL... 42 8.5 KULTURMINNE... 45 8.6 PARKERING... 45 8.7 TRAFIKKAREAL... 45 8.8 VANN OG AVLØP... 46 8.9 AVFALLSHÅNDTERING/ MILJØSTASJON... 46 8.10 STØYTILTAK... 47 8.11 RISIKO OG SÅRBARHET... 47 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET... 49 9.1 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK... 49 9.2 EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER... 49 9.3 ESTETIKK... 49 9.4 TRAFIKK OG PARKERINGSFORHOLD... 51
3 9.5 KONSEKVENSER FOR NABOER... 52 9.6 KULTURMINNER... 59 9.7 BIOLOGISK MANGFOLD, FRILUFTSAKTIVITET, BARN OG UNGES INTERESSER I NÆRMILJØET 59 9.8 PRIVATE OG OFFENTLIGE SERVICETILBUD... 60 9.9 RISIKO OG SÅRBARHET... 60 9.10 INFRASTRUKTUR... 61 9.11 KONSEKVENSER FOR NÆRINGSINTERESSER... 61 9.12 JURIDISKE / ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN... 61 10 MEDVIRKNING... 62 11 FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR... 63
4 1. SAMMENDRAG Reguleringsplanen er utarbeidet for SMF Invest AS av Opus Bergen AS. Formålet med planen er å etablere boliger på en tomt i Granveien 10, gnr. 15 bnr 88 og 101, på Årstad bydel i Bergen kommune. Her legges det til rette for inntil 39 boenheter samt tilhørende tilkomst og annen infrastruktur. Det legges til rette for høyere utnytting på tomten, med en utnyttelse på inntil 155 % BRA. Planen forutsetter at dagens bolig på eiendommene rives. Parkering skal etableres under bakken. Den nye bebyggelsen vil ha en god estetisk landskaps- og terrengtilpasning. Bygget skal plasseres øst på tomten langsmed terrengets høyde i øst. Det legges til rette uteoppholdsareal i tråd med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Kvalitetskravene for leke- og uteoppholdsarealene jf bestemmelsene i kommuneplanen er fulgt ved utarbeiding av planforslaget.
5 2. NØKKELOPPLYSNINGER Gårdsnavn (i sentrum) Granveien 10 Gårdsnr./bruksnr. Gnr 15 bnr 88, 101 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Byggeområde Forslagsstiller Grunneiere(sentrale) Plankonsulent SMF Invest AS Sonja Mari Fjell Opus Bergen AS Ny plans hovedformål Bolig Planområdets areal i daa ca 8,8 daa Grad av utnytting % BRA = 155 % Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Inntil 39 boenheter Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøgder, o. l.) Tilkomst og fortau Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) n Konsekvensutredningsplikt (j/n) n Kunngjøring oppstart, dato 15.04.13 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte holdt.(j/n) j
6 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Dagens bebyggelse på tomten består av ett eldre bygg. Det er gode muligheter på tomten for å etablere et nytt bygg med flere boenheter for å få en hensiktmessig utnyttelse nær sentrumsområdene i Bergen. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjonen med planforslaget er å legge til rette for etablering av boliger i Granveien på eiendommene 15/88 og 15/101. Det er et stort behov for boliger i Bergen. Planen legger til rette for høyere utnyttelse i området og er i tråd med kommuneplanens mål om effektiv arealutnyttelse rundt kollektivårer og bybanestopp.
7 4. PLANPROSESSEN 4.1 OPPSTARTSMØTE Det ble avholdt oppstartsmøte med fagetaten i Bergen kommune, forslagstiller og Opus Bergen AS den 12.01.2012. 4.2 KUNNGJØRING OG VARSLING AV OPPSTART Varslingsbrev til parter, naboer og offentlige og private høringsinstanser ble sendt ut 15.04.13. Planoppstart ble annonsert i Bergens Tidende 16.04.13. Frist for merknader ble satt til 03.06.13. Det ble avholdt undervegsmøte med fagetaten i Bergen kommune, forslagsstiller og Opus Bergen AS den 23.08.2013.
8 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 STATLIGE PLANRETNINGSLINJER Følgende statlige planretningslinjer gir føringer for planarbeidet: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 5.2 FYLKESPLAN Fylkesplanen for Hordaland (2005 2008), kapittel 8 om transport, areal og miljø slår blant annet fast at lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen (s. 38). Arealpolitiske retningslinjer knyttet til stedsutvikling og senterstruktur sier følgende: Grønstrukturar knytt til sentrumsområde, bustadområde, skular og barnehagar må sikrast i planlegginga. I det regionale utbyggingsmønsteret i Bergensregionen skal ny arealbruk og økt transport planlegges i forhold til hverandre. Samtidig skal ny infrastruktur og byggetiltak båndlegge minst mulig areal. Fylkesdelplanen Deltaking for alle Universell utforming (2006-2009) viser regionale og statlige krav og målsettinger for universell utforming av offentlige bygg. Planen fastslår også at det er behov for tilgjengelige, varierte og mangfoldige friområder (parker, lekeplasser) og friluftsområder (større turområder) med informasjon, parkering og toalett for alle. 5.3 KOMMUNEPLAN I arealdel til gjeldende kommuneplan for Bergen, 2010-2021, er planområdet avsatt til byggeområde jf kartutsnittet under.
9 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2010 2021. Planområdet omtrentlig markert. I bestemmelsene i kommuneplanens arealdel 2010 2021 presiseres det at: Arealkrav til privatareal skal være minimum 7m² pr boenhet for andre bygg med 4 eller flere boenheter. Fellesareal (minimumsareal beregnet pr boenhet) ved 4 eller flere enheter: 30m² utenfor senterområder. Leke- og uteoppholdsarealer som skal regnes med som nødvendige minimumsarealer skal ha følgende kvaliteter: Alle boenheter skal ha tilgang til fellesområder maksimum 50 meter fra byggets hovedadkomst. Fellesområdene skal primært ligge på bakkeplan, alternativt kan inntil 50 % legges på opparbeidet dekke med god terrengkontakt og god kontakt med hovedinngang. Arealene skal ingen steder være brattere enn 1:3. Brattere areal kan likevel medregnes dersom det har spesielle bruksverdier (for eksempel som akebakke). Arealene skal ha trafikksikker plassering og tilkomst, og skal skjermes mot støy, rasfare, stråling, forurensing og annen helsefare. Arealene skal ha hensiktsmessig form, størrelsesfordeling og plassering, og restarealer medregnes ikke. Minst 50 % av fellesarealet skal ligge samlet og sentralt i boligområdet (dette kan nyanseres i store prosjekter og planområdet). Arealene plasseres og opparbeides med sikte på best mulig utnyttelse av solforhold og lokalklima. Det skal skjermes mot vanlig vindretning og området skal ha sol på minst halvparten av arealet kl 15 vårjevndøgn. Arealene skal sikres opparbeiding med god og varig kvalitet, og skal ferdigstilles samtidig med bolig. Arealene skal både invitere til samhandling mellom ulike bruker og aldersgrupper og gi rom for skille mellom ulike typer av aktiviteter. I prosjekter med minst 8 boenheter blir det stilt krav til bruk av deler av fellesarealet for tilrettelegging for barn og unges aktiviteter. Privatareal og deler av fellesarealene skal kunne skjermes mot uheldig innsyn. Det skal legges særlig vekt på prosjektering og opparbeiding der fellesarealer legges på tak eller andre konstruksjoner.
10 Parkeringsplasskrav i området er: Det skal etableres minimum 1 bilparkeringsplass per boenhet. 1, 4 parkeringsplasser per 100m2 bolig 2 sykkelparkeringsplasser per 100m² BRA bolig. Av antall beregnede plasser skal minimum 5 % være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedatkomst og en gunstig trasé. Dette gjelder og ved parkering til boligområder med mer enn 8 boliger. Av krav til boligparkering regnes 80 % som egenparkering og 20 % som gjesteparkering. 5.4 REGULERINGSPLANER 5.4.1 Gjeldende reguleringsplaner i området Området er regulert i Årstad, Fana, Mindereguleringen fra 1920, PlanID 30010000. PlanID 30010000. Årstad, Fana, Mindereguleringen. Gjeldende plan fra 1920.
11 Deler av planområdet, krysset fra Kirkeveien til Conrad Mohrs veg, er regulert i gjeldende plan 3150000, Årstad, gnr. 15 bnr. 7 og 107 og gnr.17 bnr. 157, Kristianborg (Televerkets anlegg). Gjeldende plan fra 1974, plan id 3150000 Årstad, gnr. 15 bnr. 7 og 107 og gnr.17 bnr. 157, Kristianborg (Televerkets anlegg). Denne delen av planen, krysset fra Kirkeveien til Conrad Mohrsvei, er også del av andre pågående reguleringsplaner. I nord grenser planen til en eldre reguleringsplan fra 1950, planid 30020000 Årstad. gnr.15, del av Nyhaug, gnr.13, del av Storetveit. Planene overlapper i krysset mellom Granveien og Elvebakken.
12 Planid 30020000 Årstad gnr.15, del av Nyhaug, gnr. 13, del av Storetveit, fra 1950. I samme området, krysset mellom Granveien og Elvebakken, grenser planen også til en annen gjeldende reguleringsplan, planid 6500000 Årstad, Storetveitvegen (E68), strekningen Hagerupsvei Gamle bygrensen, fra 1986. Planid 6500000 Årstad, Storetveitvegen (E68), strekningen Hagerupsvei Gamle bygrensen, fra 1986. I Granveien grenser planen til en boligplan med planid 30010003 Årstad gnr. 15 bnr. 94 m.fl Granveien 5D-F.
13 Planid 30010003 Årstad gnr. 15 bnr. 94 m.fl Granveien 5D-F, fra 2000. 5.4.2 Pågående planarbeider i området I området er det flere pågående reguleringsplaner. Planid 61140000 Årstad, del av gnr 159, 15 og 17 m.fl., Mindemyren Områderegulering. Planid 60400000 Årstad, gnr.17 bnr. 15 og 157, Mindeporten, Conrad Mohrsveg 11 m.fl. Detaljregulering. Planid 30220500 Årstad/Fana gnr.13 bnr.1045 m.fl Storetveitåsen, Detaljregulering. Planid 61050000 Årstad, gnr. 15 bnr. 210, 211, 212 m.fl. Minde Allé/Kanalveien. Detaljregulering. Planid 61470000 Årstad gnr. 15 bnr. 7, Kristianborg barnehage. Detaljregulering. Sør i planområdet grenser planen til det pågående planarbeidet med planid 30220500 Årstad/Fana gnr.13 bnr.1045 m.fl Storetveitåsen. Denne planen grenser til Granveien i sør. I vest overlapper planene områderegulering 61140000, Årstad, del av gnr.159. 15 og 17, Mindemyren og detaljregulering 60400000, Årstad, gnr. 17, 15 og 157, Mindeporten, Conrad Mohrs veg 11 m.fl. i krysset mellom Kirkeveien og Conrad Mohrsvei.
14 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6.1 BELIGGENHET Planområdet er lokalisert i Granveien i Årstad bydel, i Bergen kommune. Planområdet ligger sør for Bergen sentrum, og avstanden inn til sentrum er ca 3,5 km. Fjøsangervegen E39 ligger omtrent 200 meter i luftstrekning vest for planområdet. Sørvest for planområdet ligger Kristanborgvannet i en avstand på ca 350 meter. Tveitevatnet ligger omtrent 400 meter sørøst for planområdet. Området hører til skolekretsene for Minde barneskole og Storetveit ungdomsskole. Oversiktskart (gulesider.no). Planområdet omtrentlig markert med sirkel.
15 6.2 AVGRENSNING Planområdet omfatter Granveien 10, gnr. 15 bnr 88 og 101, samt tilliggende veisystem. Avgrensningen er satt i samarbeid med Bergen kommune, og omfatter i tillegg til de aktuelle tomtene for utbygging i Granveien også deler av Kirkevegen i sør samt Granveien i nord. Planområdet utgjør til sammen ca 14,8 daa. Utsnitt av varselkart. 6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/ STATUS Planområdet ligger i et boligstrøk og grenser til flere eneboliger, samt rekkehus og leilighetsbygg. Sørvest for planområdet, like ved Kristianborgvannet ligger Kristianborg/Televerkets anlegg. Dette området er regulert i plan 3150000 til offentlig
16 bebyggelse, industri og boliger. Nordøst for planområdet langs Kanalvegen ligger NRK og andre nærings- og kontorbygg. Langs Fjøsangervegen i nordvest ligger også flere næring/industri/kontor-bygg. 6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Eiendommene (15/88 og 15/101) der det er planlagt utbygging består i dag av én stor bolig samt tilhørende garasje. Boligene rundt er hovedsakelig eneboliger samt rekkehus i nord. Bebyggelsesstruktur på og rundt eiendommene15/88 og 15/101
17 Boligen på tomten Garasje tilknyttet boligen. Huset til venstre
18 Boligen på tomten sett fra Granveien 6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Planområdets landskap er småkupert med interne terrengvariasjoner. Høydevariasjonene ligger mellom 25-40, men størstedelen av arealet ligger i hovedsak på ca 30 meter. Ved krysset Kirkevegen/Granveien er høydevariasjonen på 20-25 meter. Terrenget skråner opp i fra her og eneboligene i planområdet ligger på mellom 25-40 meter. Terrenget er bratt på eiendommen jf helningskartet under og bakenforliggende boliger i øst ligger mye høyere (55 meter) i terrenget i forhold til tomten for planlagte tiltak. Landskapsbildet i planområdet er preget av bebyggelse, eneboliger og leilighetsbygg. Det går et lite grøntdrag i retning nord-sør mellom boligene. Området rundt planområdet er også preget av boligbebyggelse, men med noen større næring/kontorbygg. Kristianborgvannet utgjør en åpen flate i det overordnede landskapsbildet og skaper luft mellom bebyggelsen.
19 Helningskart med grader og helningskart med forholdstall 6.6 SOLFORHOLD Bebyggelsen i planområdet er vendt mot vest og det er således gode solforhold. Jf figurene under. Sol/skygge- analyse for eksisterende situasjon er også vedlagt planforslaget.
20 Sol/skyggediagram 20. mai kl. 12.00, kl. 15.00, kl. 18.00, og kl. 20.00
21
22 Figur 1. Sol/skygge-diagram Sommersolverv kl.18.00 og kl. 20.00, og Vintersolverv kl.12.00. Sol/skygge-diagram Vårjevndøgn kl.12.00, og kl.15.00 6.7 BIOLOGISK MANGFOLD Planområde er ligger tett opp til flere tekniske inngrep, og er hovedsakelig bebygd 1. Vegetasjonen i planområdet knytter seg i hovedsak til hageareal rundt eneboligene, men den vestvendte skråningen på eiendommene gnr 15 bnr 78 og 88 består av blandingsskog som sammen med hageareal utgjør et grønt sør- nordgående vegetasjonsbelte gjennom området. Det er ikke registrert lokaliteter med lokal, regional eller nasjonal viktig naturtyper i eller i nærheten av planområdet 2. Området står ikke omtalt som en viktig eller svært viktig naturtypelokalitet i rapporten "Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune" fra år 2002 3. Nærmeste lokaliteter fra planområdet, med naturverdi, som er registrert i kartleggingen er Conrads Mohrs vei (Kulturlandskap, småbiotop), Kristianborgvannet (rik kulturlandskapssjø) og Kristianborg (kulturlandskap, småbiotop). 1 Skog og Landskap, arealressurser N5 2 Miljødirektorates naturbase 3 Bergen kommune
23 Til venstre: arealressurskart N5 (skog og landskap). Planområdets plassering vises med sirkel (veistrekning ikke medtatt) og er ikke registrert med høy bonitet. Til høyre: Skråfoto viser at planområdet består av en vegetasjonskledd skråning (Bergen kommune) Det er ingen registreringer i verken sopp- mose eller lavbasen til Universitet i Oslo (UiO). I Artsdatabankens artskart er det heller ingen registreringer av noen rødlistede arter innenfor planområdet. Omtrent 50 meter nordøst for planområdet (nord på tomt 15/50) er det en observasjon av den nær truede (NT) hvitpestrot. Planten er registrert på tilkjørte masser i år 1986. Den svartlistede parkslirekne (svært høy risiko, SE) er registrert på tomt 15/104, like vest for planområdet. Videre er det registrert sang/spill fra dvergspett (livskraftig) i mai 2012 like øst for plangrensa ved tomt 15/461. Blandingsskog i østskråningen på eiendommene gnr 15 bnr 78 og 88. Dagens bolig helt til høyre.
24 Det er flere fugleobservasjoner sør for planområdet. På Elvebakken og ved Storetveitåsen er det flere registreringer av den rødlistede fuglearten tyrkerdue (VU). Det er også nylig observert overflygende hønsehauk (NT) og tårnseiler (NT) ved Storetveitåsen. 6.8 GRØNNE INTERESSER Det er ingen registrerte turstier i planområdet. Det er turstier nord for planområdet i tilknytning skogsarealet på Tveitåsen. Det er også tursti/gang og sykkelvei langs Tveitvannet, Kristianborgvannet og Storetveitvannet. Tveitvannet er mye brukt til rekreasjon, mosjon og lek av folk i alle aldere. Nærmeste ballplass/ idrettsanlegg er på Wergeland, ca 700 m å gå. Store deler av veien er internvei i boligområde, til man kommer til Storetveitveien, hvor man må krysse. Her er også bybanen og parkeringsplass for Rema1000 på Wergeland. Det er 500 m i luftlinje til Minde skole, men på grunn av Fjøsangerveien er det omtrent dobbelt så langt å gå, og hvor man må gå ved siden av trafikkert vei. Det er også ballplass på Storetveit skole og Slettebakken skole. På Slettebakken er også ishall, skatehall, fotballbaner, tennishall, turnhall og basketballhall. Alle disse anleggene ligger innenfor en radius på 1 km fra planområdet. Turkart over området (Bergenskart).
25 Det er kun funnet spor av lek i hagene nær boligene i planområdet. Det er heller ikke registrert annen bruk av planområdet. Grøntarealet i østskråningen på eiendommene gnr 15 bnr 78 og 88 er bratt og framkommeligheten begrenser bruken av området til lek. Lekehytte på privat tomt i planområdet. 6.9 KULTURMINNEVERDIER Det er ingen registrerte automatisk fredet kulturminner eller SEFRAK bygninger i planområdet i databasen til Riksantikvaren, Miljøstatus, eller Bergenskart. Tre av husene i planområdet er imidlertid i følge Bergenskart fra starten av 1900 tallet. Ett av disse husene er i selve tiltaksområdet (eiendommene 15/88 og 15/101). Man kan anta at det er lite potensiale for funn i området. Det er utarbeidet en egen rapport med kulturminnedokumentasjon for området.
26 Dagens bolig i tiltaksområdet, oppført i år 1909 i følge Bergenskart. Nærmeste registrerte fredet kulturminne til planområdet er en arkeologisk lokalitet nordøst for planområdet ca 50 meter fra Granvegen/Elvebakken-krysset. Fredede bygninger i omkringliggende områder er Storetveitkirken sør for planområdet, og Slettebakken kirke like øst for Tveitevannet. Av SEFRAK-bygninger er det registrert flere øst for Storetveit kirke, ved Storetveitvegen. 6.10 VEG OG TRAFIKKFORHOLD Tilkomst til planområdet er via Kirkeveien i sør eller Granveien/Elvebakken i nord. Flyfotoet under viser planområdet med eksisterende tilkomstveier.
27 Dagens situasjon: Utbyggingsområdet markert med ramme. Tilkomst nord = blå strek. Tilkomst sør = rød strek. Kirkeveien og Granveien benyttes som skolevei. Granveien er en tre meter bred asfaltert vei uten fortau. Veiens stigningsforhold er på det bratteste forbi planområdet 1:5. Fartsgrensen er 30 km/t. Granveiens nordlige del frem til Elvebakken betjener ca. 15 boenheter. Den sørlige delen frem til Kirkeveien betjener 8 boenheter.
28 Den kjørbare gangveien (Granveien), sett fra Kirkeveien. Elvebakken er en tofelts vei som leder ut til Kanalveien. Elvebakken skal oppgraderes med fortau. Første del av Kirkeveien er en enfelts vei uten fortau, ca 3 meter bred, men utvides deretter til to felt med fortau før den møter C. Mohrs vei. Opus Bergen AS utarbeidet trafikkanalyse for trafikksituasjonen i i Kirkeveien, fra krysset Conrad Mohrs vei til krysset Storetveitåsen våren 2012. Et hovedfunn i trafikkanalysen er at gjennomgangstrafikken i Kirkeveien er betydelig (85 %). Trafikkmengdene på veistrekningene er ikke kjent, men ut fra antall boenheter er den for Granveiens del og den berørte delen av Kirkeveien antatt å ligge godt under 100 ÅDT (årsdøgnstrafikk). C. Mohrs vei har en ÅDT på i overkant av 3000, Kanalveien 11 000. 6.11 STØY Hovedkilde til støy i planområdet er fra vegsystemet, hovedsakelig fra Fjøsangervegen, Kanalvegen og Conrad Mohrs veg vest for planområdet. Mesteparten av planområdet ligger i gul støysone jf kartutsnitt under. Gul sone der veg er støykilde tilsvarer et utendørs støynivå på Lden 55 db (T-1442/2012).
29 Kartutsnitt, Støyvarselkart Bergen vest (Statens Vegvesen). Planområdet omtrentlig markert med sirkel. 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/KOLLEKTIVDEKNING Nærmeste bybanestopp er på Wergeland ca 6-700 m nord-øst for planområdet. Eiendommene ligger også nær framtidig bybanetrasé på Minde. Bybanestoppet på Wergeland fra Granveien ligger i en gåavstand på ca 6 minutter. Bybanen inn til sentrum tar i underkant av 10 minutter. Det er flere busstopp i nærhet til planområdet. I Kanalveien, Storetveitvegen (Wergeland), Elvebakken og Minde allé går det flere avganger om dagen. 6.13 VANN OG AVLØP Det er vannledning, overvannsledning og spillvannsledning i kirkevegen og Granvegen. VA-etaten opplyste i merknad etter varsel om planoppstart at vannet i området leveres fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er maks 110 moh. Avløpet i området leveres til knappen
30 kommunale avløpsrenseanlegg. Under er oversikt over dagens vann og avløpsledninger i planområdet. VA-ledningkart (Bergen kommune, VA-etaten).
31 6.14 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Det er flere barnehager i umiddelbar nærhet til planområdet. Kristianborg barnehage ligger omtrent 250 meter sør for eiendommene i planområdet. Barnehagen er kommunal og det er plass til 120 barn i alderen 0-6 år. Sørvest for planområdet ligger Espira Grønnestølen barnehage som er en privat barnehage. Her er det plass til 70 barn fra 0-6 år. Løbergstien Barnehage ligger på vestsiden av Fjøsangervegen, nordøst for planområdet. Det er en liten privat avdelingsbarnehage med plass til barn i alderen 1-6 år. Barnehagen har plass til totalt 18-22 barn. Minde barnehage er en kommunal 4- avdelings barnehage som ligger i Bendixens vei ca 500 meter nordøst for planområdet. Her går det i dag 59 barn. Det er flere barnehager i området ved Slettebakken på østsiden av Tveitevannet. Det er også flere skoler i kort avstand fra planområdet. Minde barneskole ligger ca 500 meter på Løvstakksiden i sørøst. Det går ca 300 elever på skolen. Øst for planområdet finner en Slettebakken skole. Det er en barneskole som er en baseskole for morsmålslærere. Slettebakken skole hadde skoleåret 2010-2011 ca. 290 elever. Den eldste delen rommer i dag International School of Bergen. Skolen tilbyr barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående. Det går til sammen 200 elever på skolen i dag 4. Langhaugen videregående skole er nærmeste videregående skole til planområdet. Skolen ligger i nordøstlig retning, i en avstand på ca 1 km. Skolen har 580 elever fordelt på 21 klasser. På Wergeland nord-øst for planområdet finner en flere offentlige og private tjenester. Det er dagligvarebutikk, fysioterapeut, tannlege, legesenter og apotek. På Sletten kjøpesenter er flere tjenester som dagligvarebutikk, diverse detaljhandel (bokhandel, fargehandel, bygghandel, sportsbutikk, klær, sko), spisesteder, vinmonopol, legekontor, tannlege, kiropraktor, fysioterapeut, frisør, velværetjenester og apotek. Like sør for kjøpesenteret ligger Bergenshallen. På Slettebakken finner man Slettemarken sykehjem og Slettebakken menighetseldresenter. Nord for planområdet på Storetveit finner en Storetveit sykehjem og Storetveitgården bolig og servicesenter. Her ligger også legekontor og dyreklinikk. 4 (www.isob.no).
32 Tjenestekart. Offentlige og private tjenestetilbud i nærhet til planområdet (Bergenskart). 6.15 RISIKO OG SÅRBARHET I dette kapitlet er det gjennomført en risiko og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering). Vurderingen er gjennomført av Opus Bergen AS som en del av planarbeidet. Metode ROS-vurderingen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for risikovurderingsskjema i planfremstilling, samt akseptkriteriene for risiko og sårbarhet vedtatt i bystyret 20.03.2013. Kunnskapsgrunnlaget er basert på foreliggende dokumentasjon, data og kunnskap om planområdet, samt informasjon fra forslagsstiller og Bergen kommune. Akseptkriterier og definisjoner Et risiko- og sårbarhetsbilde er definert som summen av sannsynlighet hvor ofte den uønskede hendelsen er forventet å inntreffe, og konsekvens hvor alvorlige konsekvenser hendelsen kan medføre. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Sannsynlighetsklasse S1: En hendelse oftere enn hvert 20. år
33 Sannsynlighetsklasse S2: En hendelse per 20-200år. Sannsynlighetsklasse S3: En hendelse pr 200-1000år. Sannsynlighetsklasse S4: En hendelse pr 1000-5000 år. Sannsynlighetsklasse S5: En hendelse sjeldnere enn 5000 år. Etter at årsaker og sannsynlighet er vurdert, vurderes hvilke konsekvenser en hendelse kan få for: Liv og helse Økonomiske/ materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) Hvert av disse konsekvensområdene deles inn etter alvorlighetsgrad i fem konsekvensklasser: Konsekvensklasse K1: Ubetydelig/ufarlig Konsekvensklasse K2: Mindre alvorlig/en viss fare Konsekvensklasse K3: Betydelig/ kritisk Konsekvensklasse K4: Alvorlig/ farlig Konsekvensklasse K5: Svært alvorlig/ katastrofalt Risikomatrise: a. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. b. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. c. Grønt indikerer akseptabel risiko. Under er definisjoner av sannsynlighets- og konsekvensnivåene for de aktuelle temaene:
34 KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Liv og helse Økonomiske/ og materielle verdier Miljø (jord, vann og luft) En hendelse oftere enn hvert 20 år En hendelse pr 20-200 år En hendelse pr 200-1000år En hendelse per 1000-5000år En hendelse sjeldnere enn 5000år KONSEKVENSER Ubetydelig/ ufarlig Mindre alvorlig/ en viss fare -ubetydelige -Mindre personskader personskade - Ingen - Sykemelding i fravær noen dager -Ubetydelig skade -<500.000 kr. -Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad -Ubetydelige miljøskader -Mindre utslipp -ikke registrerbar i resipient -Mindre skader -500.000-10 mill. kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer -Mindre alvorlig, men registrerbar skade -Noe uønsket utslipp - Restaureringstid<1år Betydelig/ kritisk Alvorlig/ farlig Svært alvorlig/ katastrofalt -Betydelige -Alvorlig -Svært alvorlig personskader personskade personskade -0-10 personer -10-20 personer ->20 personer alvorlig skadd. alvorlig skadde alvorlig skadde Personer med -1-10 personer ->10 personer sykefravær i flere døde døde uker -Betydelige skader -10-100 mill. kr. -Teknisk infrastruktursettes ut av drift i flere døgn -Betydelig miljøskade -Betydelig utslipp -Restaureringstid 1-3år -Alvorlige skader -100-500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder -Andre avh. Systemer rammes midlertidig -Alvorlig miljøskade -Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10år -Svært alvorlige skader ->500 mill.kr. -Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. -Svært alvorlig miljøskade -Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak - Restaureringstid >10år K1 K2 K3 K4 K5 5 10 15 20 25 4 8 12 16 20 3 6 9 12 15 2 4 6 8 10 1 2 3 4 5 Dersom akseptkriteriene (K1-K5) eller sannsynlighetsvurderingen til et av de tre temaene (liv og helse miljø økonomi) kommer i gul eller rød sone, vil det si at hendelsen har en betydelig risiko, og tiltak skal vurderes. For scenario som ligger i rød sone, er risikoen uakseptabel. Dette innebærer at det må iverksettes risikoreduserende tiltak for å få risikoen innenfor akseptable rammer (helst grønn sone). Dette kan innebære at et planlagt tiltak må tas ut av planen eller reduseres i omfang. Det kan og settes bestemmelser med rekkefølgekrav om sikringstiltak. Dersom man ikke har god nok kunnskap om risikoen, kan det stilles krav om nærmere undersøkelser i sammenheng med byggetiltak eller reguleringsplan, slik at risikoen kan kartlegges mer presist, og eventuelle forebyggende eller avbøtende tiltak kan planlegges.
35 Når det gjelder scenario i gul sone, skal det vurderes tiltak bli for å bedre tryggheten. Dersom det er kostnadsmessig og praktisk forsvarlig, skal det gjennomføres tiltak. Det skal være et mål å få risikoen så lav som praktisk mulig. Scenarioene i grønn sone er i utgangspunktet uttrykk for akseptabel risiko, men ytterliggere risikoreduserende tiltak bør gjennomføres når det er mulig ut ifra økonomiske og praktiske vurderinger. ROS-analysen Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. Hendelse/ Aktuelt Sannsynlig Konsekvens Kommentar/Tiltak situasjon Menneske, liv og helse Havstigning Nei Ekstremnedbør Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år helse. Ras/Skred Ja En hendelse pr 200-1000år Flom Ja En hendelse sjeldnere enn 5000år K1: Ubetydelig Ekstremnedbør vil sjelden ha konsekvenser for menneske, liv og K1: Ubetydelig Terrenget i planområdet er stedvis bratt. Det gjelder en skråning øst for eiendommene. Denne er imidlertid dekt med tett vegetasjon, og det er ikke registrert ras eller skredhendelser her (NGU, Arealis, Miljøstatus). Det er heller ikke registrert løsmasser i området. Risikoen for skred vurderes som mindre sannsynlig, og et skred her vil ikke kunne medføre alvorlige konsekvenser for menneske, liv og helse. K1: Ubetydelig Det er ingen vassdrag i tilknyting til området. Tveitevannet og Kristianborgvannet ligger i en avstand på ca 350-400 meter. Planområdet ligger høyere i terrenget enn vannene. Det er vurdert mindre sannsynlig at en flom vil ha konsekvenser for menneske, liv og helse. Sterk vind Ja En hendelse oftere enn hvert 20 år K1: Ubetydelig Selv om det er mye sannsynlig at området vil bli utsatt for sterk vind er det lite trolig at sterk vind vil ha virkninger for mennesker, liv og helse. Luftforurensing Ja En hendelse pr 200-1000år K2: Mindre alvorlig Planområdet er utsatt for luftforurensing fra trafikk, og ligger i en inversjonssone som omfatter store deler av Bergensdalen, fra Fjøsanger og gjennom sentrum, til områdene ved Vågen. Det høye forurensingsnivået i Bergen sentrum fører til konsekvenser for liv og helse for personer i risikogrupper. Forverring av underliggende sykdommer kan føre til tidligere dødsfall. Planområdet ligger