Oslo kommune Kravspesifikasjon For utarbeidelse av foranalyse: Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo, Groruddalen 2011 Side 1
Kravspesifikasjon foranalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo, Groruddalen Boligsosialt utviklingsprogram i Oslo, Groruddalen... 2 1 Fakta og bakgrunn... 3 1.1 Bakgrunn for bestilling... 3 1.2 Mål for anskaffelsen... 3 2 Oppdragets omfang... 3 2.1 Generelle betingelser... 3 2.2 Absolutte betingelser... 4 3 Informasjon knyttet tilleveransen... 5 3.1 Beskrivelse og analyse av de boligsosiale utfordringer og muligheter... 5 3.2 Boligsosiale utfordringer og muligheter i Oslo og i Groruddalen... 5 3.3 Boligsosiale utfordringer i bydelene... 6 3.4 Oppdragsgivers hovedstrategier... 8 3.5 Organisering av det boligsosiale feltet i bydelene og i Oslo kommune... 8 3.6 Status og fakta om bydelene og det boligsosiale feltet... 9 4 Vedlegg og litteraturliste... 10 4.1 Sentrale dokumenter:... 10 4.2 Felles dokumentliste... 10 4.3 Bydelsspesifikke dokumenter... 11 4.4 Husbankens litteraturliste... 12 5 Annet:... 12 2
1 Fakta og bakgrunn 1.1 Bakgrunn for bestilling Oslo kommune, med bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner deltar som en av flere kommuner i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region øst. Det boligsosiale utviklingsprogrammet og Oslo kommunes deltagelse i programmet utgjør konteksten til denne foranalysen. Boligsosialt utviklingsprogram starter med å utarbeide en ekstern foranalyse som skal belyse utfordringer og muligheter (ved hovedtemaene) i det boligsosiale arbeidet i Groruddalen i Oslo. Programbeskrivelse 2011 2017, Boligsosialt utviklingsprogram, trekker opp programmets rammer og innretning, med blant annet bakgrunn, mål og organisering, kunnskapsutvikling og læring samt finansiering. 1.2 Mål for anskaffelsen Leverandør skal utarbeide en foranalyse som beskriver og analyserer status, utfordringer og muligheter på det boligsosiale området. Foranalysen skal også innholde forslag til mulige innsatsområder. Foranalysen skal være et dokumentert kunnskapsgrunnlag for det boligsosiale arbeidet i hver av de fire bydelene, regionen som helhet og i forhold til bydelenes samhandling seg imellom og med Oslo kommune sentralt. Foranalysen skal danne grunnlag for planlegging av det videre programmet i Oslo og de fire bydelene. (Se programbeskrivelsen, vedlagt, om programmet. 2 Oppdragets omfang 2.1 Generelle betingelser Denne kravspesifikasjonen skal legges til grunn for utarbeidelsen av foranalysen. Det forutsettes at tilbyder også gjør seg kjent med innholdet i Oslo kommunes (beskrivelser fra) hovedsøknad om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vedlegg fra de fire bydelene. 2.1.1 Oppdragsgivers behov 1) Leverandøren skal beskrive og analysere felles utfordringer og muligheter i hele regionen med utgangspunkt i bydelene innenfor områdene: 1. Egnede boliger for vanskeligstilte 2. Økonomiske boligvirkemidler 3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging) 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder 5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. 2) Leverandøren skal beskrive og analyseres bydelsspesifikke utfordringer og muligheter per bydel innenfor disse fem områdene. Dersom leverandøren gjør funn gjennom analysen som viser at andre områder bør vektlegges, skal dette beskrives. Dette gjøres bydelsvis og for hele regionen. 3
2.1.2 Metodikk og gjennomføring Oppdragsgiver ser det som hensiktsmessig at det gjennomføres et visst antall intervju med ansatte, brukere og samarbeidspartnere i forbindelse med kartlegging av status, utfordringer og muligheter. En begrunnet plan for gjennomføringen, og omfang av prosjektet skal vedlegges tilbudet. Oppdragsgiver legger ellers ingen direkte føringer på valg av metodikk. Det forventes regelmessig dialog underveis. 2.1.3 Kostnadsramme: 900.000,- Eks mva. 2.1.4 Prosjektperiode/ leveringsfrist Forventet prosjektperiode: 3 måneder og med frist for levering 31.08.11. 2.2 Absolutte betingelser 2.2.1 Foranalysen til Boligsosialt utviklingsprogram skal: 1) Foranalysen skal gi en analyse ved å identifisere, skissere og beskrive de boligsosiale utfordringene; lokalt i de enkelte bydelene og for hele regionen. Det skal tas utgangspunkt i faktadelene i de Boligsosiale Handlingsplanene for 2009-2014 fra bydelene, samt annet eksisterende materiale, (jfr Vedlegg og litteraturliste), 2) Foreslå mulige innsatsområder og strategier for det videre arbeidet. 3) Foreslå hvordan kunnskapsutvikling og deling mellom bydelene, regionen og byen kan etableres og videreutvikles. 4) Gi forslag slik at fremtidig forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet, på operativt og strategisk nivå, kan utvikles i regionen. Ovenstående analyse skal danne grunnlaget for Oslo kommunes videre arbeid i gjennomføringsfasen av programmet. Og for en evt. utvidelse av programmet til flere bydeler i kommunen. 2.2.2 Metode og prosedyre Tilbyder beskriver og begrunner de metoder, aktiviteter og prosesser som tenkes benyttet for løsing av oppdraget. Programmets koordinator vil være tilbyders kontaktperson og vil kunne formidle kontakt med bydelenes programledere i oppdragsperioden. Det er en forutsetning at relevante tjenesteområder i bydelene og i kommunen involveres i arbeidet. Arbeidet skal relateres til andre relevante planer og pågående prosesser. 2.2.3 Leveranse for prosjektet 1) Det skal utarbeides en rapport, som oppsumerer de resultater, funn og anbefalinger som kommer frem. Rapporten skal være lett kommuniserbar til relevante aktører. Det endelige resultat, skal etter gjennomført høringsrunde, leveres i ferdige format klargjort for trykking. 4
2) Materialet skal foreligge i et format som egner seg for trykk, samt likelydende materiale skal fremstilles i en ferdig Power Point- presentasjon på egen fil egnet for bruk i ulike fora. Samt på cd. 3) Rapporten skal etter endt innlevering presenteres av tilbyder i et felles halvdags seminar for Oslo kommune med relevante aktører. 3 Informasjon knyttet tilleveransen 3.1 Beskrivelse og analyse av de boligsosiale utfordringer og muligheter Den nasjonale visjonen for boligpolitikken i Norge er at alle skal kunne bo trygt og godt, uavhengig av helsetilstand, sosiale forhold eller behov for omsorgstiltak. Det er bydelene i Oslo kommune som blant annet har ansvar for å etablere boligtiltak for vanskeligstilte og det er over tid utviklet en sammenhengende kjede av boligvirkemidler og tiltak. Det er store utfordringer knyttet til å etablere varige boligløsninger for mennesker med sammensatte behov, da utfordringene ofte ikke handler om bolig alene, men om personer med individuelle særtrekk som omfattende rusmiddelmisbruk, psykiske lidelser og atferd som gjør det vanskelig å framskaffe rett bolig og i neste omgang gjøre vedkommende i stand til å beholde den. Videre er det utfordringer knyttet til boligbehov hos grupper som pga sitt funksjonsnivå (funksjonshemming, alder, med mer) trenger bolig med tilrettelegging i ulik grad. I tillegg er det store grupper som pga lave inntekter og sosioøkonomiske forhold for øvrig trenger bistand i form av tilgjengelige utleieboliger, eller økonomiske virkemidler for å kunne leie over tid, eller eie egen bolig. Det er samtidig av avgjørende betydning for barns utvikling at deres oppvekstvilkår sikres med gode og stabile boforhold. 3.2 Boligsosiale utfordringer og muligheter i Oslo og i Groruddalen Bydelenes boligsosiale arbeid er sammensatt og Oslo kommune har en strategi om å skulle utvikle og tilby en sammenhengende kjede av boligvirkemidler. Dette fordrer et helhetlig syn på arbeid, utfordringer og tilgjengelige ressurser. De generelle boligsosiale utfordringene i Oslo og i bydelene i Groruddalen, som skal analyseres kan konkretiseres i foreløpig 5 hovedområder: 1. Egnede boliger for vanskeligstilte Bydelene har utfordringer med framskaffelse av egnede boliger for de mest utsatte gruppene, samtidig som det er ønskelig å unngå opphopningsproblematikk og å sikre en best mulig integrering i ordinære bomiljøer. Særlig utsatte grupper inkluderer personer som på bakgrunn av sosiokulturelle, helsemessige eller personlige utfordringer ikke mestrer å bo i ordinære bomiljø. 2. Tilgjengelige boligvirkemidler (herunder økonomiske boligvirkemidler) Kommunen har tilgjengelig et sett med virkemidler som er tilpasset målgruppen og som bidrar til at målene for det boligsosiale arbeidet oppnås. Virkemidlene inkludererer blant annet Startlån, bostøtte og kommunale boliger. Det er behov for målrettet og effektiv bruk av ulike typer boligvirkemidlene, og å se disse i sammenheng, dersom de boligsosiale målene skal kunne nåes. 5
3. Individuell oppfølging i bomiljø (booppfølging) Ansvaret for den individuelle booppfølgingen ligger til bydelene, vanligvis gjennom helsetjenesten/ NAV. Det er behov for treffsikre tiltak for å redusere bruken av midlertidige boliger og for å sikre gode og stabile boforhold og motvirke bostedsløshet. 4. Bomiljøarbeid i utsatte områder Bomiljøarbeidet i bydelen skal rettes mot de mest levekårsutsatte boområdene. Gjennom estetisk opprusting og fysisk oppgradering vil man legge til rette for etablering og utviklingen av møteplasser og fellesrom som vil bedre bomiljøet for mange. Bomiljøarbeid skal legge til rette for aktiv deltagelse og økt innflytelse over egen bosituasjon og sikre integrering av nye beboere. Samarbeid med kommunale og private aktører i feltet samt aktiv beboermedvirkning er relevant for arbeidet. 5. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. Herunder knyttet utfordringer til av etablert praksis, metodeutvikling, kunnskapsdeling og kompetanseheving. Samt utfordringer knyttet til kompetansedeling og kompetanseutvikling på sentralt, regionalt og bydelsspesifikt nivå. 3.3 Boligsosiale utfordringer i bydelene Bydelene har i tillegg til felles utfordringer, identifisert ulike hovedutfordringer i det boligsosiale arbeidet. Utfordringene kan være å framskaffe tilstrekkelig antall egnede boliger til målgruppen, tilby adekvat oppfølging og å sikre et stabilt bomiljø for utsatte grupper. Fokus rettes i denne delen av prosjektet mot det interne arbeidet i bydelen og hvordan tiltak og virkemidler innen områder som bolig, helse, arbeid og sosialhjelp er koordinert. Utordringer i det boligsosiale arbeidet i som ønskes belyst er: 3.3.1 Bydel Alna Bomiljøarbeid i utsatte områder Bydel Alna har en befolkning som har relativt dårligere levekår enn by gjennomsnittet, spesielt på områder som inntekt, helse, arbeid og utdanning. Hvordan utvikle et godt bomiljø innefor et geografisk område? Hvordan utvikle et godt samarbeid med og mellom borettslag/ sameie, beboere i nærmiljøet, organisasjoner og det øvrige tjenesteapparatet? Egnede boliger for vanskeligstilte Bydel Alna har spesielt utfordinger med å skaffe boliger til ungdom og enslige med og uten barn. Hvordan kan bydelen forvalte den kommunale boligmassen best mulig for å møte eksisterende og framtidige behov og hvordan sikre at de boligsosiale virkemidlene utnyttes best mulig? Gjør bydelen riktige prioriteringer mellom målgruppene? Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. I Bydel Alna er boligarbeidet fordelt på flere enheter. Dette krever stor grad av samhandling. Bydelen ønsker å se på behovet for å vurdere andre organisasjons- og samarbeidsmodeller i forbindelse med det individrettete boligsosiale arbeidet. Bydelen ønsker også innspill til hvilke kunnskapsbehov på det boligsosiale fagfeltet bydelen har. 6
3.3.2 Bydel Bjerke Egnede boliger for vanskeligstilte Bydelen har få kommunale boliger og store utfordringer knyttet til å skaffe egnede boliger til personer som ikke kan bosettes i ordinære boliger. Bydelen ser behov for samarbeid mellom bydel og Oslo kommune sentralt om utvikling av eksisterende kommunale eiendommer. Hvordan fremskaffe flere og mer egnede boliger med og uten tjenester? Bomiljøarbeid i utsatte områder Det er behov for kartlegging av det private utleiemarkedet i ulike områder i bydelen. Det er videre utfordringer knyttet opphopningsproblematikk, også sett i sammenheng med husholdninger med offentlige ytelser. Bydel Bjerke har identifisert utrygghet i forhold til naboer, sikkerhet og generelt dårlig fysisk inne og utemiljø som indikatorer på et behov for samordnende miljøtiltak og arbeid i forhold til bomiljø i levekårsutsatte områder. Bydel Bjerke ønsker å se på hvordan man kan stabilisere bomiljøet i utsatte områder. Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet. Bydelen ønsker å se på hvordan den kan sikre at de boligsosiale og økonomiske virkemidlene utnyttes fullt ut og hvordan bydelen kan utnytte egne ressurser bedre. 3.3.3 Bydel Grorud Egnede boliger for vanskeligstilte Bydel Grorud har nær 600 kommunale boliger med beboere som har ulike utfordringer og behov. Hvordan forvalter Bydel Grorud de kommunale boligene? Er det en sammenheng mellom tildeling av kommunal bolig og opphopningsproblematikk og bør og kan bydelen øke gjennomstrømmingen i de kommunale boligene? Tilgjengelige boligvirkemidler (herunder økonomiske boligvirkemidler) Bydel Grorud har identifisert at levekårsutfordringene i bydelen er konsentrert om bestemte geografiske områder. Hvordan kan Bydel Grorud benytte de boligøkonomiske virkemidlene mer strategisk og med sikte på å bedre kvaliteten på bo- og nærmiljøene i de mest levekårsutsatte områdene? Kompetanse, læring og utvikling og ny kunnskap på feltet De boligsosiale virkemidlene er organisert i ulike avdelinger og tjenester i Bydel Grorud. Hvilket potensial er det for å arbeide mer helhetlig og koordinert med vanskeligtilte på boligmarkedet i Bydel Grorud? 3.3.4 Bydel Stovner Egnede boliger for vanskeligstilte Bydel Stovner ønsker kartlagt mulige løsninger, og utvikling av modeller som kan benyttes for å bosette personer med store sosiale problemer og utagerende atferd gjennom mulig nyetablering, eller gjennom samarbeid med andre instanser. Se på sammensetningen av den kommunale boligmassen i Stovner bydel og vurder hvilke grep som burde gjøres slik at bydelen har en boligmasse som dekker dagens registrerte behov for boliger i bydelen. 7
Økonomiske boligvirkemidler Se på bruken av de økonomiske boligvirkemidlene i bydelen og skisser mulige løsninger som kan gjøre flere personer og store barnefamilier som er helt eller delvis avhengig av økonomiske ytelser fra det offentlige, i stand til kjøpe egen bolig. I private sameier er det mange som bor i leid leilighet, eid av andre. Bomiljøarbeid i utsatte områder Bydel Stovner ønsker kartlagt de utfordringer som knytter seg til private aktører på utleiemarkedet med profesjonell utleier, som leier ut hybelleiligheter spesielt til vanskeligstilte, ofte med bruk av kommunal garanti. Skisser mulige innsatsområder for å påvirke eksisterende opphopningstendenser, hyppig utskifting av beboermassen og utfordringer for bydelens øvrige tjenester mulighet til å gi adekvat støtte og oppfølging til personer som trenger dette. 3.4 Oppdragsgivers hovedstrategier Boligsosialt arbeid i Oslo skal være rettet mot dem som trenger det mest. Hovedstrategiene for arbeidet med de sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune er: Boligvirkemidlene skal bidra til at enkeltpersoner og familier i størst mulig grad er selvhjulpne. Oslo skal ha en sammenhengende kjede av boligtiltak til vanskeligstilte som er differensiert etter individuelle behov og problemer. Den kommunale ressursbruken skal være effektiv og tiltakene kvalitetssikres. Bystyret har sluttet seg til de overordnede strategiene for sosialt boligarbeid gjennom: Bystyremelding nr. 2/2008 om Boligsosiale boligvirkemidler i Oslo kommune. 3.5 Organisering av det boligsosiale feltet i bydelene og i Oslo kommune Oslo kommune har en parlamentarisk styringsmodell med et byråd som er avhengig av bystyrets tillit. Dette til forskjell fra de fleste andre norske kommuner, som ledes på tradisjonell måte med et formannskap. Det parlamentariske styringssystemet ble etablert i 1986. Den tidligere rådmannsfunksjonen ble erstattet av byrådet, som overtok ledelsen av kommunens administrasjon. Oslo er inndelt i 15 bydeler. I hver bydel er det et bydelsutvalg som er et folkevalgt organ, og en bydelsadministrasjon, ledet av en bydelsdirektør. Bydelsdirektøren er tilsatt av byrådet. Det er bydelene som administrerer helse- og sosialomsorg, barnevern, barnehager, kommunale kultur- og ungdomstiltak samt fritidsaktiviteter. Bydelene kan kjøpe og selge tjenester, og utveksle tilbud seg imellom. 8
3.6 Status og fakta om bydelene og det boligsosiale feltet Oslo kommune rundet om lag ved årsskiftet 600 000 innbyggere, de fire bydelene i Groruddalen har til sammen ca.130 000 innbyggere, innbyggertallet fordeler seg som vist i illustrasjonen nedenfor. Oslo kommune disponerer 10 800 kommunale boliger, av disse befinner 2 419 seg i Groruddalen. I løpet av et år mottar bydelene til sammen omkring 1000 søknader om kommunal bolig og omlag regnes 1200 husstander som vanskeligstilte på boligmarkedet, dvs. de står uten fast bolig, står i fare for å miste boligen eller bor i uegnet bolig. Bydel Alna Bydel Bjerke Bydel Grorud Bydel Stovner Antall innbyggere pr. 01.01.10 46.603 27.632 26.074 29.746 Størrelse på bydelenes budsjett 2011 i million Brutto: 1 707 Netto: 1 352 Brutto: 1 058 Netto: 853 Brutto: 1 004 Netto: 817 Brutto: 995 Netto: 822 Antall kommunale boliger i bydelen Pr 31.12.09 (kostra) 841 395 619 564 Antall søknader om kommunale boliger pr år 341 397 348 207 Vanskeligstilte husstander på boligmarkedet, per juli 2008. Husbankens definisjon. 315 250 300 (per 2007) 279 9
4 Vedlegg og litteraturliste Følgende dokumenter er relevant bakgrunnsmateriale i analysearbeidet. Listen er ikke uttømmende. 4.1 Sentrale dokumenter: Bystyremelding nr.2/2008 om Boligsosiale boligvirkemidler i Oslo kommune Boligmelingen 2008 Når bolig ikke er nok EST (Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester) 2009 Analyse av ressurs- og virkemiddelbruk i boligsektoren HEV (Helse og velferdsetaten, Oslo kommune), sep 2009 Sosialt boligarbeid i Oslo - EST (Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester) nov 2010 Bystyremelding nr.1 2010 Rusomsorg i Oslo kommune Saksbehandling av søknad om kommunal bolig, kommunerevisjonen 2010 Rapportering på bruken av økonomiske boligvirkemidler 2009 HEV (Helse og velferdsetaten, Oslo kommune), mai 2010 Søknad husbanken 2009 og 2010, fra Oslo kommune, ved Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, til Husbanken, med søknader fra fire bydeler om deltakelse i Bosligsosialt utviklingsprogram Boligsosiale faktaark Oslo kommune Husbanken august 2010 Plankontoret for Groruddalen er et prosjektkontor for Groruddalssatsingen. Det vises til plankontorets dokumentsenter for relevante politiske dokumenter, forskningsrapporter og lignende. 4.2 Felles dokumentliste Blom, Svein (2006): Innvandreres bo- og flyttemønstre i Oslo rundt årtusenskiftet, Rapporter 2006/33, Statistisk sentralbyrå. Blom, S. 2001. Økt bokonsentrasjon blant innvandrere i Oslo er toppen snart nådd? Samfunnspeilet Nr 2. 2001. Blom, S. 2002. Innvandrernes bosettingsmønster i Oslo. Rapport 107/2002. Statistisk sentralbyrå. Bråthen, M., Djuve, B. A., Dølvik, T., Hagen, K., Hernes, G. og Nilsen, R. A. 2007. Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo. Faforapport 2007:05. FAFO (2009) Barnefattigdom i Norge FAFO (2008) Levekår i Groruddalen. Hansen, T og Brattbak, I. 2005. Drabantbyene bedre enn sitt rykte i: Barlindshaug, R: Storbyens Boligmarked - drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Scandinavian Academic Press. Hjorthol, R. og Bjørnskau, T. 2005. Forskjeller i bostedspreferanser og arbeidsreiser i indre og ytre deler av norske storbyer i: Barlindshaug, R: Storbyens Boligmarked - drivkrefter, rammebetingelser og handlingsvalg. Scandinavian Academic Press. Høydahl, Even (2009) Sekundærflytting mellom bydeler i oslo. Flyktninger bosatt 1997-2007. Notater 2009/1. Statistisk sentralbyrå Kulturell dialog/ ECON (2006) Scenarier for Oslo 2025 NIBR (2008) Kartlegging av boligmassen i Groruddalen: En GIS-basert oversikt NIBR (2010) Bolig- og befolkningsutvikling i delbydel Linderud 10
Nordvik, V. 2004. Local Moving Activity among Norwegian Households. European Journal of Housing Policy 4 (1) ss 1-17. Oslo kommune/ Akershus fylkeskomme (2009) Befolkningsfremskrivning Sekne, Ivar. 1996. den som kommer aller sist - Boligsegregasjon i Norden og den nye underklassen. Nordiske Kooperative og Allmännyttiga Bostadsföretags Organisation (NBO), Oslo 1996. Vassenden, B. (2007) Flerkulturelle forståelsesformer. En studie av majoritetsnordmenn i multietniske boligområder. Doktoravhandling i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. FAFO rapport om gratis kjernetid i barnehagen - kartlegging av et forsøk i fem bydeler i Oslo (PDF, 741 KB) 4.3 Bydelsspesifikke dokumenter 4.3.1 Bydel Alna Boligsosial handlingsplan, Bydel Alna 2009-2014 Psykiatriplan, Bydel Alna Ruspolitisk plan 2010-20123, Bydel Alna Bydel Alna, Strategisk plan 2009-2012 Bydel Alna, Budsjett 2011 Helhetlig resultatstyring, Bydel Alna BoKart boligsosialt prosjekt i Bydel Alna 2007-2009 Fra prosjektet Fra fengsel til bolig - kartlegging av arbeid og utfordringer knyttet til boligfremskaffelse Oversikt over pågående boligprosjekter i Bydel Alna Oversikt over kommunale boliger i Bydel Alna NIBR-rapport Furuset Gransdalen stedsanalyse 4.3.2 Bydel Bjerke Budsjett 2011 Boligsosial handlingsplan 2009-2014 HANDLINGSPLAN FOR PSYKISK HELSEARBEID 2009 2010 (utdrag) Asplan Viak (2009) Årsaker til vekst i økonomisk sosialhjelp i Bydel Bjerke HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER 2010 2011 RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2010-2014 BYDEL BJERKES HANDLINGSPLAN FOR UNGE I EN VANSKELIG LIVSSITUASJON Et verktøy utarbeidet i Bydel Bjerke av barneverntjenesten, skolen, pedagogisk fagsenter, helsestasjon, Nav sosialtjenesten, ungdomsvirksomhetene og skolehelsetjenesten. Arbeidsnotat utarbeidet av Oslo kommune, utviklings og kompetanseetaten ved Avdeling for statistikk, analyse og datavirus Vedlegg til arbeidsnotatet KORT OM BYDEL BJERKE utarbeidet av Oslo kommune. Utviklings - og kompetanseetaten ved avdelingen for statistikk, analyse og datavirus TØI (2008) Sosial stedsanalyse av Veitvet Sletteløkka i Groruddalen UKE (2010) Kort om Bydel Bjerke UKE (2010) Flytting i Bydel Bjerke Blom, Svein (2004) Innvandreres bostedssegregasjon i Oslo i L. Østby (red): Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del I: Demografi,Notater 2004/65 Diakonhjemmet Høgskole (2010) Minoritetsetniske familiers boligsituasjon i Bydel Bjerke Bydel Grorud (2010) Innvandrere i Bydel Grorud NINA rapport 479 - Friluftsliv som hverdagsliv. Innvandrerkvinners bruk av utendørsområder i Groruddalen 11
(PDF, 526 KB) Ødegård, Guro (2010) Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. 4.3.3 Bydel Grorud Bydel Grorud boligsosial handlingsplan, 2008 Bydel Grorud, Budsjett 2011 Boligsosialt arbeid i Bydel Grorud, notat 2010 Bydel Grorud (2010) Innvandrere, levekår og integrering Strategisk plan for Bydel Grorud 2009-2012 4.3.4 Bydel Stovner Bydel Stovner, Strategiske plan, 2010-2013 Bydel Stovner, Budsjett 2010 Boligsosial handlingsprogram for Bydel Stovner, 2009-2014 Rusplan, Bydel Stovner Psykiatriplan, Bydel Stovner Oversikt over antall kommunale boliger i Bydel Stovner Oversikt over pågående boligsosiale prosjekter i Bydel Stovner 4.4 Husbankens litteraturliste 1. Kunnskaps- og kompetansestatus Dyb, Evelyn, Marit Kristine Helgesen og Katja Johannessen (2008) På vei til egen bolig. Evaluering av nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet 2005-2007. NIBR-rapport 2008:15 Dyb, Evelyn og Katja Johannessen (2009) Bostedsløse i Norge i 2008- en kartlegging. Norsk institutt for by- og regionsforskning. Rapport 2009:17 Fyhn, Anders B (2006) Fra kunnskapsoppbygging til mobilisering av ansvar. Underveisevaluering av Samarbeidsprosjektet - færre utkastelser. Fafo-rapport 553 Nørve, Siri og Arne Holm (2007) Bostedsløse i små og mellomstore kommuner: Strategier i arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet NIBR-rapport 2007:08 Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Programbeskrivelsen 2011 2017 boligsosialt utviklingsprogram, Kunnskaps- og læringsplanen for programmet. Møreforsknings rapport, følgeevaluering av programmet 2. Forankring og organisering av det boligsosiale arbeidet Bergrem, Randi, Marte Hanche- Dalseth og Susanne Moen Ouff (2010) Boligsosialt utviklingsprogram (BoSo) -forankring av arbeidet med handlingsplanen. Prosessnotat Møreforsk. Holm, Arne (2007) Den kommunale boligpolitikken som møteplass for ulike interesser. En studie av aktører, arenaer og innflytelse innenfor den kommunale boligpolitikken Oslo: Samarbeidsrapport NIBR/ SINTEF/ Byggforsk/ NOVA Langsether, Åsmund Torbjørn Hansen og Jardar Sørvoll (2008) Fragmentert og koordinert. Organisering av boligsosialt arbeid i norske kommuner. Oslo: NOVA-rapport 18/08 Rambøll (2008) Kartlegging blant norske kommuner om organisering av boligsosialt arbeid. 3. Bruk av (økonomiske) virkemidler Barlindhaug, Rolf og Kim Christian Astrup (2008) Samspillet mellom bostøtte, boligtilskudd og startlån NIBR-rapport 2008:13 Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning Barlindhaug, Rolf og Kim Christian Astrup (2009) Fra leie til eie - eller delt eierskap NIBR-notat 2009:115 Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, Econ Rapport 2008-096 Kommunale utleieboliger. Årsaker til lav vekst og forslag til tiltak som kan bidra tiløkt vekst Econ Rapport 2006-094 Startlånet Samfinansiering, forvaltning og oppfølging. Econ Rapport 2005-096. Kommunenes arbeid med startlånet. Forslag til forbedringer Holm, Arne, Kim Christian Astrup (2009) Utkastelser og tvangssalg. NIBR-rapport 2009:26. Oslo: Norsk institutt for byog regionforskning 10 Langsether, Åsmund (2005) Bolig med kommunens bistand. En studie av kommunal bistand til boligsøkende forå skaffe dem bolig i det private leiemarkedet. NOVA-rapport 17/2005 Ludvigsen, Kari og Svanaug Fjær (2007) Varig bolig framfor hospits. Rokkansenteret. Notat 1 2007. Stig Nesvik (2005) Tiltak overfor gjengangere. TOG. Kriminalomsorgen. Rapport nr 3/2005Ytrehus, Siri og Jon Anders Drøpping (2004) Den vanskelige fortsettelsen. En kartlegging av tjenester til tidligere bostedsløse. Fafo-rapport 465 5 Annet: Oppdatert litteraturliste oversendes interesserte leverandører etter henvendelse til programkoordinator i Oslo kommune. 12