Tips til SWOT-analyser Kvalitativ analyse. Erlend Krumsvik Rådgjevar, Sunnmøre Regionråd IKS



Like dokumenter
KOMMUNEREFORMA GJENNOMGANG AV INTENSJONSAVTALEN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2014/402 Løpenr.: 7279/2015

Kommunereform Hareid, Ulstein, Sande, Herøy og Vanylven SWOT-ANALYSE AV REFORMALTERNATIVET YTRE SØRE SUNNMØRE.

Kommunereform. Informasjonsmøter mars 2015

«Status kommunereforma Sunnmøre» Anders Riise, styreleiar

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Kommunestyret

-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.

Korleis kan det samarbeidast for eit best mogleg barnevern framover? Samarbeid mellom kommune og stat (BUFETAT)

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Relevante bakgrunnsdokumenter

Saman eller singel? Informasjonsmøte om kommunereformen: intensjonsavtalen, Giske aleine etter 2020, folkerøysting, framdriftsplan.

PROBLEMSTILLINGER TIL VIDERE POLITISK DEBATT

Aurland kommune Rådmannen

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereform i Sunnfjord, Gloppen og Hafs

Kommunereform. Ope møte i Volda

Regionkommune Sunnmøre

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

Utredning - Sammenslåing mellom Selbu og Tydal. Utredning i forbindelse med kommunereform

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Referat frå folkemøta:

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Regional utvikling er mangfoldig både som innsatsområde og kunnskapsbehov

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Utkast til intensjonsavtale

Intensjonsavtale. Ny kommune Balestrand og Høyanger. Dato: Balestrand og Høyanger kommune - Intensjonsavtale, dato

Ulike organisasjonsmodeller som er vurdert. Definisjon av tjenesteavtaler

Velkommen til folkemøte. Ja eller nei til en ny kommune?

Fylkesmannen har løyvd kr av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Vi mistet skolen vår: Gjemnes-skolen.

Hva mener næringslivet?

KOMMUNEREFORM. Sammenslåing av Drammen og Svelvik kommuner, og kommuner i Drammensregionen. Styringsgruppa

RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg kommunereform 9/ Halsa kommunestyre 51/

Kommunereform i Finnmark

Brannstudien. Fagforbundet - Brannkonferansen 3. april 2014 i Stavanger. Hans Kr. Madsen

Innspill fra folkemøtet 19.mars 2015

Regionkommune Sunnmøre - Sonderingsgruppa Dato/Sted Utsikten på Devoldfabrikken i Sula kommune, 7. januar 2016, kl 08:30 til 13:30

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Ny dispensasjonsbestemmelse

Under er kartutsnitt av temakart innenfor feltet risiko og sårbarhet.

Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal,

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Skulebruksplanen Uttale frå Sogn Regionråd

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

LØFT GJØVIKREGIONEN - REGIONALT SAMARBEID OM NÆRINGSUTVIKLING I GJØVIKREGIONEN.

Kommunedelplan for oppvekst

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune

Framtidens kommunestruktur

REFERAT Fornyingsutvalget Dato

Kommunereform og fylkesmansstruktur

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Trygg og framtidsretta

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Kommunestørrelse og demokrati: Lærdommer fra norsk og internasjonal forskning

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

Saksframlegg. Sakshandsamar: Plan Jostein Klette Avgjerslemynde: Arkivnr.: 14/1655 Klassering:

Framtidens kommunestruktur

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/ /2015 / 002 RÅD / SANGUD

Kommunereforma prosess og økonomi

Senior Engineering Strandebarm 5620 Tørvikbygd E-post: Tel.:

Kommunereformprosessen Innherred

Anbefaling kommunestruktur Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Molde 9. juni 2015

Skånland kommune. Hvorfor en ETS kommune er riktig for å møte framtiden.

Kommunereform Hareid, Ulstein, Sande, Herøy og Vanylven SWOT-ANALYSE AV REFORMALTERNATIVET YTRE SØRE SUNNMØRE.

Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap 052/ Time kommunestyre 041/

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Regnskap fra produsentsiden. Jan Terje Kaaby

Kommunikasjonsplan utredning kommunereform Holtålen, Os og Røros kommuner

Litt om kommunereform og sånt. Jan Erik Innvær

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 135/ Kommunestyret i Fræna 41/

Medvirkning i ny plan- og bygningslov

Ny kommune i Sogn Sogn kommune. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

EID KOMMUNE Møtebok. Arkiv: 024 Objekt:

Organisering av tenestene i Business Region Bergen

Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016

Østre Agder Verktøykasse

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd Formannskapet Kommunestyret

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

av ordførar Arne Vinje Vinje kommune Servicekonferansen, 29. oktober 2010

VINJE KOMMUNE MØTEBOK. Utval Stad Dato Kl. Rådet for eldre og funksjonshemma. Formannskapssalen :00 1/5

SØKNAD OM STØTTE TIL ÅRLEG UNGDOMSRÅDSKONFERANSE I HALLINGDAL

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Litt enklare å rekruttere større miljø kommunesenter noko nærare regionsenter. God kompetanse, noko større fagmiljø, mindre sårbar

-Fantastiske muligheter for næringsutvikling. -Har god vekst. -God omstillingsevne, kommune har god vekst. -Har eigne ressursar vi kan byggje på.

STRANDA KOMMUNE SAKSPAPIR

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Olav Ulleren, administrerende direktør, KS. Hva anbefaler KS? Arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering. Belønning

Prosjektplan for kommunereforma i Vest-Telemark

DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING


Transkript:

Tips til SWOT-analyser Kvalitativ analyse Erlend Krumsvik Rådgjevar, Sunnmøre Regionråd IKS

Du er instrumentet Planlegging Observasjon Seleksjon Koordinering Fortolkning Formidling Alle steg i prosessen medfører valg og beslutninger. Valg av perspektiver Valg av vinklinger Valg av analysemetoder «Valg» av fortolkning

Kognitiv kapasitet Som menneske har vi lav kapasitet til å handtere store mengder data Vi er ikke rasjonelle nok i sorteringen av omfattende informasjon i samlet behandling. Vi reduserer komplekst materiale til: Selektive eller forenklede figurer, former eller fremstillinger. Enkle konfigurasjoner Overdriver fremtredende funn Overser kjedelig innhold Dette er særskilt framtredande blant politikarar

Et fornuftig utgangspunkt Start analysearbeidet med å stille to sentrale spørsmål Hva har vi funnet? Hvordan henger denne informasjonen sammen? Deretter Hvorfor er det slik?

Komponenter av dataanalyse Data collection Data display Data reduction Conclusions: drawing/verifying (Miles and Huberman, 1994)

Generelle anbefalinger Gå frem systematisk Det er mange ulike måter å se gjennom et datagrunnlag på. Sekvensielt Les deler, les grupper, les cases, les alt Horisontalt gruppere kategorier, konstruksjoner, fragmentere cases Vertikalt gruppere logger av cases, fragmentere konstruksjoner Hensikten med å være systematisk er å stimulerer til en komplett analyse, avdekke alle mulige ledetråder, og minimere potensialet for selektiv bruk av datagrunnlaget. Loggfør arbeidet En god logg kan støtte vesentlig arbeidet med å sammenfatte, integrere data og fremvise eller dokumentere arbeidets progresjon. Det konserverer også konstruksjoner og slutninger.

Struktur og konklusjon Ørsta kommune i dag Styrker: STOR LOKALKUNNSKAP OG STERK IDENTITET Eit oversiktleg samfunn med korte geografiske avstandar. Sterk identitetskjensle og patriotkapital gir engasjement både politisk og elles. Stor lokalkunnskap er bra for eit sterkt demokrati og effektiv kommunal drift. Ørsta kommune er godt lokalisert med omsyn til kommunikasjonar som er ein føremon mtp samarbeid med andre kommunar. Ørsta kommune har god ressurstilgong og godt med areal og tilgjengelege tomter. Svakheiter: LITE UTVIKLINGSKRAFT Svak økonomi, svak næringsutvikling og lite tilflyting gir lite utviklingskraft og er trekt fram som ei svakheit ved Ørsta kommune i dag. Ørsta kommune er små i høve større byar/kommunar, t.d. Ålesund og Oslo. Dette, i kombinasjon med den nasjonale sentraliseringstrenden, gjer at Ørsta hamnar i bakleksa. Fagmiljøa i Ørsta er små og sårbare. Eit gjennomsiktig samfunn og politisk miljø er peika på som ei svakheit.

Struktur og konklusjon Reformalternativ: Ørsta-Volda Moglegheiter: REALISERE SAMDRIFTSFORDELAR OG TYNGDE I REGIONEN Større fagmiljø og aukakompetanse. Dette kan gje samdriftsfordelar og meir effektivitet i den kommunale drifta og tenestetilboda. Ein kan få betre moglegheiter for utvikling av næringsliv og arbeidsliv. I sum vil dette gje den nye kommunen meir tyngde i regionen. Trugslar: LOKALISERING AV KOMMUNESENTER? Ikkje semje om kvar kommunesenteret skal vere og om Volda vert prioritert for utvikling framføre Ørsta, og vica versa. Dagens utkantar vert enno meir utkantar, og dette vert sett på som ein trugsel. Identitetskjensla blant innbyggjarane kan verte svekka når den gamle kommunen opphøyrer, og dette kan vere ein trugsel i høve rekruttering til lokalpolitisk arbeid.

Hovudmåla for reformarbeidet Ørsta kommune i dag Styrker Svakheiter Ørsta-Volda Moglegheiter Trugslar Søre Sunnmøre Moglegheiter Trugslar Samfunnsutvikling/ samfunnsposisjon STOR LOKALKUNNSKAP OG STERK IDENTITET LITE UTVIKLINGSKRAFT REALISERE SAMDRIFTSFORDELAR TYNGDE I REGIONEN LOKALISERING AV KOMMUNESENTER? HEILSKAPLEG REGIONUTVIKLING STORE AVSTANDAR Tenesteprodusent og utøving av mynde NÆRLEIK TIL TENESTER OG STOR GRAD AV POLITISK MYNDIGHEITSUTØVING SÅRBARE FAGMILJØ OG VANSKAR MED REKRUTTERING MEIR KOMPETANSE OG VARIASJON I TENESTEYTINGA USEMJE OM VERDIFORDELING BETRE TENESTER REGIONALE KULTURFORSKJELLAR Demokrati og styringsform STERKT LOKALDEMOKRATI HABILITETSPROBLEM OG FOKUS PÅ SMÅSAKER MEIR OVERORDNA STRATEGISK POLITIKK FOGDERIKAMP OG NOMINASJONS- UTFORDRINGAR STYRINGSKOMPETAN SE OG STØRRE POLITISK TYNGDE TAUTREKKING MELLOM GAMLE KOMMUNAR Økonomi i den nye kommunen ØKONOMISK OVERSIKT OG STORE VERDIAR ØKONOMISK SÅRBARE OG LITE KRAFT TILSATSING INNSPARING OG FELLES LØFT FRYKT FOR Å DELE FELLES GODER KRAFT TIL SATSING USIKKER ØKONOMI

Identifisere utfordringar IDENTIFISERTE UTFORDRINGAR OG RÅD FOR VIDARE PROSESS Gjennom arbeidet med SWOT-analysen har ein identifisert nokre tydelege utfordringar som må/bør avklarast i den vidare prosessen. Verdiar og verdifordeling. Særleg er Ørsta kommune sin eigarpost i Tussa trekt fram. Før forhandlingar bør Ørsta kommune avklare på kva måte verdiar skal handterast/fordelast. Følelsar og identitet. Sterk tilhøyre til Ørsta som kommune fortrenger fakta og rasjonell tankegang. Vil kommunestyret ta omsyn til dette i forhandlingar, eller skal forhandlingar vere faktabaserte? Fogderikamp og nominasjonsutfording. Avstand mellom dei som styrer og innbyggjarar og næringsliv vert større ved kommunesamanslåing, samt at det kan vere kulturforskjellar. På kva måte kan ein demme opp for dette for å unngå uheldig prosess som ved førre kommunesamanslåing? Kommunestyret bør ha ei medviten haldning til dette både før og under forhandlingane. Distanse til tenester. Ein geografisk større kommune innebere for nokre større avstandar og lengre reisetid til kommunesenter og kommunale tenester. På kva måte sikre gode tenester til alle i den nye kommunen? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Lokalisering av stab/støttefunksjonar. Kvar skal stab/støttefunksjonar lokaliserast? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar. Kommunesenter. Kvar skal kommunesenteret vere og kva skal den nye kommunen heite? Denne utfordringa må drøftast gjennom forhandlingar.

Viktig samordning og felles mal på konklusjon 1. Samordne tekstanalysa til ein oppsummerande konklusjon [For kvar matrise] 2. Sette overskrift på den oppsummerande konklusjonen. 3. Identifisere relevante utfordringar for gode råd for vidare prosess. Eks: Kva for element må avklarast i forhandling med intensjonsavtalane? 4. Supplere med gruppens eigne tilleggsmoment.

Avklaringar 8. juni 2015 presentasjon til styringsgruppen og formannskapa. Presentasjonstid? (20-30 min) Tid til dialog/innspel med styringsgruppen? Tidsfrist for levering av gruppearbeid. Fredag 19. juni 2015, til erlend.krumsvik@sunnmoreregionrad.no