Migrasjon og helse i et helsefremmende perspektiv Foreleser: Leoul Mekonen, Studieleder RBUP Øst og Sør 08. Juni 2016 Drammen Sykehus
Å bo på asylmottak
Helsefremmende- og forebyggendearbeid Helsefremmende arbeid handler om å gi mennesker sterkere kontroll over forhold som påvirker egen helse og livskvalitet, og det forutsetter fokus både på individuelle og samfunnsmessige forhold. Forebyggende arbeid er tiltak som fører til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer, dødelighet og risikofaktorer. Mennesket skal involveres aktivt i å ta beslutninger om noe så viktig som sin egen helse (Empowerment)
Økende Behov for psykososialt arbeid Forekomsten av psykiske problemer er tre ganger så høy blant ikke-vestlige innvandrere. Barn og unge med innvandrerbakgrunn ser ut til å ha flere symptomer på angst og depresjon enn andre barn. * Innvandrere har flere psykosomatiske og psykiske helseproblemer Barn og unge med minoritetsbakgrunn er sårbare for marginalisering og utvikling av problematferd. Overrepresentasjon av minoritetsbarn i BV og overrepresentasjon blant drop-outs
Kan vi forstå fisken, uten å forstå akvariets miljø?
Risikofaktorer for utvikling av psykososiale problemer Migrasjon Akkulturasjon - endringer som skjer når en gruppe tilhørende en kultur møter en annen Levekår
Migrasjon og eksilrelaterte kriser Fortid preget av traumatiske hendelser Angst, skyldfølelse, uro, sorg Uvisshet: Streng asyl- og innvandringspolitikk (oppholdstillatelse, familiegjenforening, bosetting) Tap av sosialt nettverk og sosial status Å være fremmed sosial isolasjon Hjemlengsel, bekymring for andre familiemedlemmer hjemme og sorg Forsørgelsesbyrde til andre familiemedlemmer i hjemlandet Migrasjon fra kollektivistisk til individualistisk samfunn Ensomhet/sosialisolasjon
Tap av sosial status og identitet Jeg husker ikke hvem jeg var lenger Mine kunnskaper og erfaringer er ubrukelige Jeg føler meg som analfabet og udugelig Det er ingen som bekrefter meg på en positiv måte Jeg føler meg uønsket (etnisitet og hudfarge)
Å henge fast i fortiden 10
Akerselva område: Erafring fra oppsøkendearbeid
Tilpasningsvansker - Vansker med å forholde seg til krav fra omgivelsen hjemme, institusjon, skole, hjelpeapparater Unngå vanskelige oppgaver og søke tilhørighet med andre som mislykkes Aktiviteter som bryter med samfunnets normer og regler rus, kriminalitet
Erfaring fra oppsøkende arbeid på Uteseksjonen Minoritetsteam: oppsøker ungdommer i belastede miljøer i Oslo sentrum særlig i Akerselva område Vi så økende antall ungdommer med minoritetsbakgrunn som søker seg til belastede miljøer Ungdommer viser risikoatferd Arbeidsløse og bostedsløse (familiekonflikt) Dropper ut av skole/ Mye fravær De har liten eller ingen kontakt med voksne (EMA eller konflikt med familien) De er skeptiske til det offentlige hjelpeapparat NAV, BV, Politiet, UDI Det offentlige hjelpeapparat kunne ikke fange dem opp tidlig
Salutogenese: En paradigmeskift Patogenese: Fokus på risikofaktorer og rette opp feil, fjerne risikofaktorer og årsaker. Risikofaktorer predikerer negativ utvikling og outcome. Salutogenese: Fokus på styrke, ressurser og beskyttelsesfaktorer. Med salutogenese retter man oppmerksomheten mer mot faktorene som bidrar til at vi opprettholder god helse selv om vi utsettes for patogene faktorer. «Hva hjelper mennesker til å reise seg etter kriser, katastrofer og påkjenninger?»
Resiliens-faktorer i individet Medfødt robusthet Kognitiv kapasitet Lett temperament Nysgjerrighet Selvstendighet Sosiale ferdigheter Målrettethet : oppdrag fra foreldre Mestring: tro på egen mestringsevne Positivt selvbilde og følelse av egenverd Opplevelse av mening og sammenheng Religiøs tro/ spiritualitet: tro, optimisme, prososial atferd og venner, tilhørighet, Styrke SoC Kreativitet (medfødt og lært) Hobbyer, interesser
Rutter identifiserer 3 prosesser som medfører til resiliens 1. Beskyttelses faktorene må kunne bidra til utvikling av et positivt selvbilde 2. Beskyttelsesfaktorene må kunne redusere effekt av risiko faktorene 3. Beskyttelsesfaktorene må kunne avbryte negativ sirkel og åpne nye muligheter
Utvikling av positivt selvbilde
Sosialkompetanse og kulturkapital sosial kompetanse er individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Begrepet beskriver hvordan mennesker forholder seg til omgivelsenes forventninger, og hvordan de dekker sine sosiale behov og framstår som en ressurs for å mestre stress og problemer. Sosial kompetanse er ikke medfødt, men utvikles gjennom hele livet, gjennom lek og samhandling med andre mennesker. Sosial kompetanse må læres på lik linje med andre ferdigheter. Byggesteinene i den sosiale kompetansen består av flere elementer. Byggesteinene er blant annet empati, holdninger, samarbeidsferdigheter, selvinnsikt, selvkontroll, ansvarlighet, evne til konfliktløsning, lek, glede og humor.
Metoder/ Teoretisk forankring Empowerment Ressursorientert Brukermedvirkning Relasjonsbygging og dialog Rollemodellæring Ung til ung formidling
Takk!!! Takk for oppmerksomheten! Mobil: 97585703 leoul.mekonen@r-bup.no leoul.mekonen@gmail.com