Sak 10 Profesjonsetikk og utdanningspolitikk Profesjonsetikk og utdanningspolitikk henger uløselig sammen. Som profesjonelle yrkesutøvere må vi være bevisst den etiske rammen vi opererer innenfor og kunne håndtere de etiske dilemmaene vi daglig møter. Viktigheten av denne bevisstheten trer enda tydeligere frem når vår profesjon stadig oftere utfordres på våre mest grunnleggende verdier. For å styrke profesjonen og pedagogenes profesjonelle yrkesutøvelse må vi tydeliggjøre disse verdiene både innad i organisasjonen og utad i offentligheten. Vi må legge verdiene våre til grunn for utdanningspolitikken vi fører, og derigjennom påvirke betingelsene for vår yrkesutøving og utformingen av alle deler av utdanningsløpet. Sak 10.1 Profesjonsetikk Det profesjonelle verdigrunnlaget Verdiene våre er basert på et humanistisk menneskesyn. Vi legger til grunn et demokratisk samfunnssyn der velferdsstaten med offentlig fellesskole og rett til barnehageplass for alle, utgjør grunnpilaren. Profesjonen er forpliktet av internasjonale menneskerettigheter, barnekonvensjonen, formålet for barnehage og skole, rammeplanen og den generelle delen av læreplanen. Vi har et bredt samfunnsoppdrag med sterk vekt på demokratiforståelse og aktivt medborgerskap. Et oppdrag som må ivaretas gjennom tillit, frihet og ansvarlighet, og som vi kollektivt må handle i samsvar med. Vi bygger all vår pedagogiske virksomhet på dette samfunnsmandatet samt en rekke etiske kjerneverdier. Vi møter barn, unge og voksne med respekt og ydmykhet for ulikheter. Likeverd, menneskeverd, solidaritet, tanke- og religionsfrihet er sentrale verdier som kan trekkes frem. Profesjonsetisk plattform Det har vært et sterkt ønske i organisasjonen om å synliggjøre vårt felles etiske verdigrunnlag. Landsmøtet i 2009 gjorde følgende vedtak: Utdanningsforbundet vil forankre og synliggjøre våre verdier, rettigheter og plikter som førskolelærere, lærere eller ledere gjennom å utarbeide yrkes-etiske retningslinjer. Siden dette har sentralstyret vedtatt at det i stedet for retningslinjer skal utvikles en profesjonsetisk plattform. Utkast til profesjonsetisk plattform utarbeidet av sentralstyret følger vedlagt og årsmøtet bes om å komme med innspill til innholdet. Utdanningsforbundet Bergen mener at en slik plattform skal virke samlende for profesjonen, og tydeliggjøre at hele profesjonen deler noen grunnleggende verdier og holdninger. Plattformen skal: si noe om oss selv, hva vi er og vår forståelse av vår rolle og profesjon være et bidrag til å heve profesjonens etiske bevissthet og kompetanse være til støtte for profesjonsetiske refleksjoner og vurderinger bidra til en stadig bedre praksis i arbeidet med barn, unge og voksne bidra til å identifisere etiske problemstillinger kjennes og eies av profesjonsutøverne selv styrke samfunnets tillit til profesjonen være av begrenset omfang og i liten grad formuleres som retningslinjer
VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: 1. Med utgangspunkt i plattformen, å sikre en forankring og videreutvikling av arbeidet med profesjonsetikk 2. At det opprettes et sentralt profesjonsetisk råd 3. At det skapes tid og arena på den enkelte arbeidsplass for refleksjon rundt profesjonsetiske dilemma 4. At vår rett til å ivareta våre interesser som arbeidstakere er legitim for en fagforening. Dette må være tydelig i det profesjonsetiske dokumentet. Sak 10.2 Utdanningspolitikk Internasjonale trender Utdanningspolitikken i Norge preges av internasjonale trender. Internasjonale myndigheter og interesseorganisasjoner legger betydelige føringer og premisser for utdanningspolitikken når Norge slutter seg til internasjonale avtaler om utdanning. Ikke alt av internasjonale trender er negative for utdanningsløpet, men det er grunn til å være kritisk til en utvikling, der vi i mindre grad kan påvirke utdanningsløpet selv. Markedsøkonomisk tenkning i utdanningssektoren har bl.a. ført med seg en betydelig rasjonalisering, privatisering og byråkratisering. Den økonomiske innsatsen i offentlig sektor reduseres systematisk, og konsekvensen er større forskjeller mellom læresteder, usikre arbeids-forhold og høyere arbeidspress. Denne utviklingen må Utdanningsforbundet kjempe imot. Nasjonale standarder Kommuner og fylkeskommuner har et stort ansvar både for styring og innhold i de offentlige skoler og barnehager. Vi opplever derfor nå et dilemma mellom ønsket om like muligheter for alle, og ønsket om mest mulig lokal handlefrihet. Barnehagen og skolen er viktige institusjoner i velferds-staten. Økende ulikhet både mellom kommunene og innenfor de enkelte kommuner er i strid med prinsippene for likeverdige utdanningstilbud over hele landet. Det felles nasjonale ansvaret for å overføre kunnskap, ferdigheter, holdninger og erfaringer til nye generasjoner undergraves. Dette bildet blir ytterligere sammensatt innenfor barnehagesektoren med tanke på at store deler av sektoren drives i privat regi med vesentlige forskjeller mellom ideell drift og kommersiell drift. På tross av at det i ulike sammenhenger vil være nyttig med en grad av lokalt handlingsrom, ligger det i fagforeningenes klare interesse å arbeide aktivt for kollektive retter og nasjonale standarder. Disse må være på et nivå som sikrer god kvalitet. Lærertettheten i skolen på én lærer per 15 elever vil bidra til en slik sikring. På samme måte vil en bemanningsnorm i barnehagen på én voksen per tre små barn og én voksen per seks store barn med minimum 50 % pedagogtetthet kunne sikre et kvalitativt godt tilbud.
Kvalitet i utdanningen Lærer- og førskolelærerutdanningene Vi som pedagoger bidrar med noe av den viktigste kompetanse samfunnet trenger, og dette må gjenspeile seg i utdanningen. De ulike utdanningene må ha et høyt faglig nivå samtidig som studentene må få en tydelig bevissthet om innholdet og kompleksiteten i lærer- og førskolelærer-yrkene. Utdanningene må være rettet mot de oppgavene som vil møte de nyutdannede når de inntrer i arbeidslivet. Kommende førskolelærere og lærere må få muligheten til å utvikle evnen til et kritisk og reflektert blikk på egen praksis, og må kunne begrunne egne valg ut fra en både faglig og etisk vurdering. Utdanningsforbundet Bergen mener derfor at organisasjonen må bidra aktivt til at praksisopplæringen og profesjonsperspektivet i utdanningene styrkes, og at våre fremtidige profesjonsutdanninger legges på masternivå. Dette vil bidra til økt kvalitet og økt status. Etter- og videreutdanningstilbud Gjennom egen erfaring og gjennom omfattende forskning vet vi at læreren/førskolelæreren er den viktigste enkeltfaktor i forhold til kvalitet i en læringssituasjon og i et sosialt miljø. Som profesjons-utøvere er vi avhengig av en videreutvikling av det som skaper denne kvaliteten: faglig kunnskap, vurderingskompetanse og ledelses- og relasjonskompetanse. Dette bygger etableringen av etter- og videreutdanningstilbud for lærere og ledere opp om. Tilsvarende ordninger for førskolelærere vil kunne bidra til kvalitetsutvikling også i barnehagene. Mentorordninger Utviklingen av profesjonelle normer, holdninger og standarder vil være veiledende for læreren og førskolelæreren sin pedagogiske praksis gjennom hele yrkeskarrieren. Det kan derfor være av avgjørende betydning for tilknytningen til yrket hvordan en blir fulgt opp de første yrkesaktive årene. Regjeringen har innført mentorordninger for nyutdannede i både grunnskolen og barnehagen. Disse ordningene er avhengig av vilje og økonomi på den enkelte arbeidsplass og hos den enkelte leder. Dette har medført svært ulik praksis. Utdanningsforbundet må arbeide for at ordningene finansieres med friske midler og at det utarbeides felles nasjonale retningslinjer for å sikre likebe-handling. Likedan må Utdanningsforbundet Bergen arbeide for at mentorordningene lokalt, inkludert mentorordning for ledere, implementeres i tråd med intensjonene. Kvalitet i opplæringen Evidensbasert forskning brukes som alibi i myndighetenes og eiernes skole- og barnehageutvikling, men med et fragmentert og ensidig fokus på enkeltelementer. Troen på at vi må finne «den rette medisinen» i jakten på størst mulig «læringsutbytte», innsnevrer handlingsrommet til pedagoger og ledere, og svekker den helhetlige kvaliteten. Vi som pedagoger vet at det ikke finnes enkle svar. Det som virker ett sted, i én situasjon, på ett barn, én elev eller én gruppe, virker ikke nødvendigvis i en annen sammenheng. Det perspektivet må Utdanningsforbundet forfekte. Byråkratisering og dokumentasjon Som profesjonelle pedagoger og ledere er vi ansvarlige for den jobben vi gjør, og vi står ved det ansvaret (responsibility). Men økt byråkratisering, ubalanserte krav om dokumentasjon og instrumentell målstyring gjør oss i økende grad til marionetter for en regnskapstenking hentet fra næringslivet. Vi skal stilles til regnskap (accountability). Dette begrenser pedagogens didaktiske rom og profesjonelle skjønn. Det fratar oss autonomien og det profesjonelle ansvaret, og gjør lederne våre til regnskapsførere fremfor utviklingsrettede pedagogiske
ledere. Ikke minst er det et uttrykk for mistillit til at vi evner å utøve jobben vår kvalitativt godt nok. Utdanningsforbundet mener at byråkratisering ikke vil føre til bedre skoler og barnehager. Testing Førskolelærere og lærere vurderer hele tiden barn og unges læring og utvikling, og har gjort det til alle tider. Det kommer stadig pålegg om hvordan denne vurderingen skal gjennomføres. Noe av dette er både nødvendig og bra. Det ekstreme fokuset på internasjonale og nasjonale testresultater i skolen, er like fullt en stor trussel mot den profesjonelle og autonome lærer. Ikke bare retter det et ensidig fokus mot begrensede områder av opplæringen. Det fører også til at balansen gradvis forskyves fra et helhetlig dannelses- og læringsperspektiv mot prestasjonsorientert, instrumentell reproduksjon av kunnskap. Samtidig finnes det en innebygget korrumperingsfare, som kan gi seg utslag i for eksempel «teaching-to-test». I barnehagen tilbys ulike kartleggingsverktøy og metoder, som er ment å skulle kunne fortelle nøyaktig hvor det enkelte barn står på spesielle utviklingsområder og gi holdbar kunnskap om barns trivsel. Tidligere har man antatt at førskolelærerne i sitt samspill med barna og ut fra et profesjonelt skjønn har vært i stand til å vurdere trivsel og utvikling uten slike verktøy. Det er verdt å stille spørsmål ved det etiske i et slikt testregime. En kommer fort i en situasjon der det enkelte barn reduseres til et middel for å oppnå utenforliggende krav og målsetninger. Som stand og som organisasjon må vi stå imot dette. Vi må stå fast på det brede samfunnsmandatet vårt og ikke la læring bli redusert til et spørsmål om enkle målbare faktorer. Vi må motarbeide utviklingen som lar test, rangering og kontroll bli det vesentlige, og forfekte et helhetlig læringssyn. Vi må få frem viktigheten av en skole og en barnehage som anerkjenner elevens og barnets rett til medbestemmelse og individuell utvikling innenfor fellesskapets rammer, og der forståelse av likeverd og toleranse løftes frem som en fullverdig del av opplæringen. Vi må oppleve at vi har oppdragsgivernes og samfunnets tillit til å gjøre denne jobben. Teoretisering Den økte vektleggingen av ferdigheter og kunnskaper og dreiningen mot testing og kontroll, har medført en prioritering av de teoretiske sidene ved opplæringen. Dette har gått på bekostning av de praktisk-estetiske fagene og andre sentrale elementer ved det brede samfunnsoppdraget vi som pedagoger skal håndtere. Vi må stille oss kritisk til et høyt faglig og teoretisk trykk allerede fra barnehagenivå, og fremheve sammenhengen mellom denne teoretiseringen og frafallet i videre-gående skole. Som profesjonelle pedagoger og fagorganisasjon må vi kjempe for at forholdet mellom teori og praksis samt forholdet mellom fag og dannelse balanseres i tråd med samfunns-oppdraget vårt. Kun på den måten kan vi skape et grunnlag for barn og unge til mestring og håndtering av alle aspekter ved livet. VEDTAK: Årsmøtet i Utdanningsforbundet Bergen mener at Utdanningsforbundet skal arbeide for: 1. At Norge har styring over sin egen utdanningspolitikk. 2. Et utdanningssystem som er fundert på demokratiske likhetsverdier, og motarbeide et utdanningssystem bygget på markedsøkonomi og markedskrefter. 3. At alle skoler og barnehager har like muligheter til å gi et kvalitativt godt tilbud.
4. Nasjonale standarder for pedagog- og lærertetthet, bemanningsnorm i barnehagen, gruppestørrelser og ressurstildeling. 5. Profesjonsrettede og praksisnære lærer- og førskolelærerutdanninger på masternivå. 6. Innføring av et system for etter- og videreutdanning for førskolelærere, og for en videreutvikling av etter- og videreutdanningssystemet for lærere og ledere. 7. Å styrke og videreutvikle eksisterende mentorordninger for ledere og pedagoger, både lokalt og nasjonalt, og at ordningen finansieres med friske midler. 8. en helhetlig skole- og barnehagebasert kvalitetsutvikling utført av pedagoger i et profesjonelt fellesskap. 9. Å opprettholde og styrke metodefriheten og autonomien til pedagogene. 10. Å reversere byråkratiseringsprosessene og redusere kravene til dokumentasjon, både lokalt og nasjonalt. 11. At eksisterende tester ikke blir et mål i seg selv og et grunnlag for rangering, og for å redusere omfanget av tester og kartlegging i skoler og barnehager. 12. Å forsvare vår rett og plikt til å ivareta alle sider ved samfunnsmandatet vårt. Dette innebærer å bidra aktivt til å finne et balansert forhold mellom teori og praksis og mellom fag og dannelse i hele utdanningsløpet. 13. Utdanningsforbundet skal klargjøre overfor arbeidsgiver hvilket ansvar de har for å rekruttere de beste. (Punktene er satt opp i uprioritert rekkefølge)