PRESENTASJON AV: INTERESSEBASERT KROPPSØVING
Interessebasert kroppsøving Har som mål å fremme bevegelsesglede for alle Ønsker å gi elever gode opplevelser med fysisk aktivitet og kroppsøving Tar utgangpunkt i at vi mennesker har ulike interesser for fysisk aktivitet Tar utgangspunkt i at elever selv skal få velge hvilken variant av kroppsøvingsfaget de ønsker å ha Har fokus på hvordan læreren må tilrettelegge undervisning for å skape bevegelsesglede for alle Å skape kontekster som inspirerer elevene til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil Birgitte Husebye og Steffen Tangen
«The self determination theory» Deci & Ryan 1985 Behov for - Selvbestemmelse/autonomi - Sosial tilhørighet - Opplevd kompetanse INDRE MOTIVATION Glede, flow, interesse, egenverdi INTEGRERT Tett knyttet til indre motivasjon, men er ytre styrt - nytteverdi IDENTIFISERT Handler fordi du ser fordelen med aktiviteten, uavhengig av glede INTROJEKTIV Utfører forventet atferd for å unngå ubehag YTRE REGULERT Ytre belønning, unngå straff AMOTIVASJON Fraværende motivasjon, ser ingen mening i aktiviteten
Hva er interessbasert kroppsøving? Elevene får mulighet til å velge mellom bevegelseglede og idrettsglede
BEVEGELSESGLEDE Fokus på fysisk aktivitet og lek, hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på å ha det gøy med fysisk aktivitet. Her vil du møte mange nye og annerledes aktiviteter og spillvarianter, men også noen tradisjonelle idretter. Du vil lære om hvordan du kan ta ansvar for egen trening og helse, og få erfaring med ulike treningsmetoder og varianter. Undervisningen vil bli lagt opp med tanke på mye variasjon mellom de ulike aktivitetene. Har du lyst til å prøve ut alternative aktiviteter, og ønsker å lære om hvordan du kan ha glede av å være fysisk aktiv, kan dette være en variant for deg IDRETTSLGEDE Fokus på fysisk aktivitet og idrett hvor treningsmetoder og aktiviteter blir lagt opp med tanke på idrettslig utvikling. Her vil du møte mange tradisjonelle lagidretter og individuelle idretter, men også nye aktiviteter. Du vil lære om treningsmetoder som kan gi deg idrettslig utvikling. Undervisningen vil ofte bli lagt opp som små emnekurs innen de ulike idrettene/aktivitetene Er du glad i tradisjonelle idretter og ønsker å lære om hvordan du kan trene og utvikle deg innen idrett, kan dette være en variant for deg
Elevsitater; Opplevelse av autonomi BEVEGELSESGLEDE «Det syns jeg er veldig bra, det er jo litt forskjellig, bevegelsesglede er jo litt mer for de som kanskje vil gjøre litt forskjellig, som ikke er så veldig teknisk da, at du kanskje bare har det litt mer for gøy holdt jeg på å si, jeg føler i hvert fall at de som ikke tar idrett så alvorlig har tatt bevegelsesglede, så de som tar idrett får kanskje utviklet seg mere, hvis de liker sport og sånn» IDRETTSGLEDE «Jeg synes alle burde ha den muligheten til å få velge, fordi det er ikke alle som liker mye idrett, og de kan ta bevegelsesglede, mens de som føler de kan prestere mye kan ta idrett. Jeg liker å vise meg frem og vil ha det seriøst»
Elevsitater; Opplevelse av kompetanse av betydning BEVEGELSESGLEDE «Først så var jeg helt innstilt på å ta den mest idrettslige linja, for nå tenkte jeg at jeg skulle bli mer sporty, men så tenkte jeg at hvis jeg ikke føler at jeg ikke mestrer det, så er det ikke noe gøy, og da er heller ikke dette noe jeg kan mestre og ha det gøy i. Og da blir jeg mer motivert da» IDRETTSGLEDE «Jeg liker det her bedre, sånn at vi har samme gren over en periode jeg vil vite hvor mye jeg hadde forbedret meg, det kan vi lissom ikke med forskjellig hver gang»
Elevsitater; Opplevelse av sosial tilhørighet Bevegelsesglede «Du er ikke redd for å løpe og kanskje misse ballen eller no sånt. Sånn var det før, du torde ikke fordi du trodde at folk kom til å le nesten» Idrettsglede «Jeg syns det er veldig bra fordi, det er jo selvfølgelig noen som bara vil leke og noen som vil ta det litt mer seriøst Jeg vil gjerne ta det veldig seriøst da og da syns jeg det er bra»
Elevsitater; Glede «Det har jo gjort at jeg gleder meg til gymtimen da, jeg har jo begynt å trene litt mer hjemme og for jeg har jo lyst til å komme meg opp i helse og sånn, så det er veldig positivt» «nå prøver jeg virkelig, selv om jeg ikke er noe flink i det ene eller det andre, men jeg gjør så godt jeg kan. Og det har jo gitt bra karakterer det. Så jeg føler det at selv om du ikke er en sporty jente/idrettsjente så kan du få bra karakterer selv om. Det er kult» «Mamma fikk sjokk, det var ikke noe hun kunne sett for seg at jeg skulle fått 5 i gym, de blir jo stolte av meg da. Da blir jeg glad. Trenger at noen er stolte av meg»
Resultater oppsummert: Mer glede og trivsel i faget Mer interessant og meningsfullt Økt fysisk aktivitetsnivå på fritiden Økt tro på egen kompetanse (egenverdi) => økt deltagelse => bedre læringsutbytte => helseeffekt (nytteverdi) Mindre fravær i kroppsøvingstimen Færre med karakter 1 og IV Birgitte Husebye og Steffen Tangen
Momenter av betydning for modellen Organisere valget Parallellegge timeplan Lærerressurs Gode overganger Følelse av kompetanse Læreplantolkning Utviklingsblokk - egenutvikling Følelsen av medbestemmelse Sosial tilhørighet Trygt og aksepterende Å bli sett Laginndeling Relasjonsbygging Birgitte Husebye og Steffen Tangen
Arbeidsprosessen 2 arbeidsseminarer i året Alltid en praktisk økt Prosjektgjennomføring Didaktiske tema som diskuteres Tolkning av læreplanen Hva skal eleven kunne? Progresjon av kompetanse Aktivitetsinnhold Fordeling av tid på hovedområder Vurdering 4 kompetanser Undervisningsplanlegging Elevmedvirkning Birgitte Husebye og Steffen Tangen
Progresjon i kompetansemål - Hva forteller denne progresjonen om hva eleven skal kunne underveis? VG3: Vise kunnskapar og ulike ferdigheiter i idrett, dans og andre rørsleaktivitetar gjennom funksjonell deltaking i aktivitet, trening og spel VG2: Praktisere treningsmetodar for å forbetre ferdigheiter i individuelle idrettar, dans og alternative rørsleaktivitetar VG1: Gjøre funksjonell bruk av ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter. 10. Trinn: Trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar 7. Trinn: Bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar
Aktivitetsinnhold praktiske økter Birgitte Husebye og Steffen Tangen
Fra vurderingsveiledningen Kompetanser elever skal nå: Bevegelses kompetanse Innsats Relasjonell kompetanse Kognitiv kompetanse Faguttrykk fra vurderingsveiledningen: Kroppslig læring Selvledelse og gjennomføring Samarbeid og fair play Kompetanse og forståelse Uttrykk som kan brukes i samtale med eleven: Mestring/ Ferdigheter Innsats Samarbeid og fair play Kunnskap Beskrivelse av kompetansene: Ulike mål som skal nås i timen: Eleven gjør funksjonell bruk av ferdigheter knyttet til: Eleven løser faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp Eleven bruker egen kompetanse til å gjøre andre gode Eleven har kunnskap om aktivitet, trening og helse. Mestringsmål: Innsatsmål: Holdningsmål: Kunnskapsmål:
Tid for en praktisk økt i sal Birgitte Husebye og Steffen Tangen
Fremgangsmåte i undervisningsplanleggingen Velg et hovedområde Velg et/flere kompetansemål Lag en utviklingsblokk Tips: Start med å formulere endelige mål for temaet det jobbes med Lag et egenutviklingsskjema (skal brukes første og økt) Lag øktplaner Birgitte Husebye og Steffen Tangen
REPAC studien The relevance of physical activity contexts in the every-day life of adolescents Birgitte Husebye og Steffen Tangen