R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 419 Beiseforsøk mot svartskurv og sikader i potet Ragnhild Nærstad 1), Arne Hermansen 1), Arild Andersen 1), Erling Stubhaug 2), Tor J. Johansen 3) / ragnhild.naerstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. 3) Nordnorsk kompetansesenter Holt. Sammendrag Resultatene med hensyn på effekten mot svartskurv fra beiseforsøkene med tolklofosmetyl (Rizolex) og pencycuron (Prestige og Monceren) er litt sprikende. Det var ingen sikre gjennomgående forskjeller mellom svartskurvmidlenes virkning. I noen felt har beisingen ført til utsatt spiring, mens i andre felt har det ført til flere spirer. Angrepet av svartskurv på de underjordiske stenglene har blitt noe redusert ved beising. Det har blitt variable utslag på totalavlingen. I noen felt har beising ført til redusert avling, mens i andre felt har avlingen økt. I gjennomsnitt er det en tendens til avlingsøkning ved beising. I noen felt har beisingen påvirket størrelsesfordelingen i avlingen slik at andelen små knoller har økt. Resultatene med hensyn på potetsikade fra beiseforsøkene viser at det var en tendens til færre potetsikader tidlig i sesongen i ruter beiset med Prestige og mer potetsikader i ruter beiset med Rizolex enn i de ubehandlede kontrollrutene. Seinere i sesongen var det liten effekt av beisingen på sikadeangrepet. Innledning Svartskurv blir forårsaket av soppen Rhizoctonia solani (kjønnet stadium: Thanatephorus cucumeris) og er en vanlig sykdom på potet. Rhizoctonia solani er en jordboende sopp som finnes i alle områder det dyrkes potet. Smitten som blir overført med settepotetene har størst betydning for infeksjon ved spiring. Ytterligere beskrivelse av symptomer og skade forårsaket av svartskurv presenteres i andre foredragsartikler til dette møtet.
420 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Potetsikaden (Empoasca vitis) er en allsidig skadegjører som angriper en rekke plantearter. Voksne sikader flyr inn i potetåkeren i mai/juni. De tar til seg næring og legger egg i bladnerver og bladstilker. De første nymfene sees oftest i begynnelsen av juli. De voksne sikadene lever lenge og både nymfer og voksne stikker og suger på undersiden av bladene så lenge de oppholder seg i åkeren. Et giftstoff i sikadens spytt fører til at bladkantene visner og bøyer seg oppover. Symptomene sees særlig på de midtre og øvre delene av planten. Det finnes ulike fungicider som virker mot svartskurv som kan brukes til beising av settepotet, tolklofosmetyl i Rizolex, flutolanil i Moncut og pencycuron i Monceren (ikke godkjent i Norge) og Prestige (nylig godkjent). Prestige inneholder også et insekticid med virkning mot sikader, imidakloprid. Her presenteres resultater fra ulike feltforsøk hvor disse beisemidlene har vært med. Materiale og metoder Serie 1. Beiseforsøk mot svartskurv og sikade Prestige er et nytt beisemiddel med virkning mot svartskurv og sikader. Beising med Rizolex er tatt med for sammenligning av svartskurveffekten. Sprøyting med pyretroidet Sumi-Alpha er tatt med for sammenligning av virkningen på potetsikader. Tabell1. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv og sikade Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid Pr tonn eller daa 1 Kontroll vann 2 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 250 ml /tonn Før setting 3 Imidakloprid 106,7g + pencycuron 220g/kg Prestige 300 g/tonn Før setting 4 Imidakloprid 106,7g + pencycuron 220g/kg Prestige 600 g/tonn Før setting 5 Esfenvalerat 50g/l Sumi-Alpha 30 ml/daa Ca. 20/6 6 Esfenvalerat 50g/l Sumi-Alpha 3 X 30 ml/daa Ca. 20/6, 4/7, 18/7 Det ble lagt ut felt i Jeløy og omland forsøksring og i Vestfold forsøksring i 2000, 2001 og 2002. I 2000 og 2001 ble det også lagt ut felt på Planteforsk Holt med bare ledd 1 til 4, da det ikke er sikadeproblemer i Nord-Norge. Feltene ble anlagt med feltvertenes settemateriale. Feltforsøkene var blokkforsøk med tilfeldig rutefordeling og fire gjentak. Mengden voksne potetsikader ble registrert på gule limfeller plassert i rutene. Feltet i Vestfold forsøksring i 2000 ble ikke høstet på grunn av dårlige værforhold.
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 421 Serie 2. Beising mot svartskurv i tidligpotet (plast) Monceren er foreløpig ikke godkjent i Norge. Siden Rizolex er det eneste aktuelle midlet som er godkjent mot svartskurv i dag, er dette tatt med i forsøket til sammenlikning. Tabell 2. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv i tidligpotet Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid pr tonn eller daa 1 Kontroll ubeiset 2 Pencycuron 250g/l Monceren FS250 600 ml/tonn ved utsetting til groing 3 Pencycuron 250g/l Monceren FS250 600 ml/tonn like før setting 4 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 300 ml /tonn ved utsetting til groing 5 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 300 ml /tonn like før setting I 2004 ble det lagt ut felt i tidlig plast potet i Aust-Agder forsøksring, Vestfold forsøksring og Forsøksringen SørØst. Feltene ble anlagt som blokkforsøk med tre gjentak. Forsøkene ble gjennomført med settepoteter fra feltvert og som en antok hadde smitte, uten at det ble registrert mengde sklerotier på dem. Feltene ble anlagt på steder der en forventet stort angrep av svartskurv. Serie 3. Beising av settepoteter mot svartskurv etter behov Før setting ble beisebehovet vurdert ut fra en risikovurdering for angrep av svartskurv i potet som er utarbeidet i Danmark. Tabell 3. Behandlinger i beiseforsøk mot svartskurv etter behov Ledd Virksomt stoff Handelspreparat Handelspreparat Behandlingstid pr tonn eller daa 1 Kontroll -ubeiset 2 Tolklofosmetyl 500g/l Rizolex 50FW 250 ml /tonn Ved setting eller eller eller Flutolanil 400g/l Moncut 40 SC 125 ml/tonn Feltene ble anlagt med feltvertenes settemateriale. Feltforsøkene var parvise ruter av beiset og ubeisede settepoteter med åtte gjentak tilfeldig plassert i feltet. I 2002 ble det anlagt felt i Jeløy og omland forsøksring (med Rizolex) og i Solør og Odal forsøksring (med Moncut). I 2003 ble det anlagt felt i Vestfold forsøksring, i Jeløy og omland forsøksring, i Ottadalen forsøksring og i Stjørdal og omegn forsøksring. Settepotetene som ble brukt i forsøket i Stjørdal hadde minimalt med svartskurvsklerotier og de ble satt seint på grunn av været. Det ble ikke sendt inn prøver fra feltet og det kommenteres ikke videre her. I 2004 ble det anlagt felter i Vestfold forsøksring, i Solør og Odal forsøksring, i Ottadalen forsøksring, i Hedmark forsøksring og i Forsøksringen SørØst. I alle forsøkene i 2003 og 2004 ble det brukt Rizolex.
422 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Resultater og Diskusjon Serie 1. Beiseforsøk mot svartskurv og sikader Resultat med hensyn på svartskurv I svartskurvforsøkene på Planteforsk Holt førte beising til mindre angrep på underjordiske stengler og færre planter med soppbelegg på stenglene og færre knoller med overflatenekroser. Beising hadde derimot ingen sikker innvirkning på totalavlingen. Ved bruk av høyeste dose Prestige var det en tendens til seinere spiring og det ble signifikant høyere andel små knoller enn i de andre leddene. Tabell 4. Sammendrag av resultatene fra felt på Planteforsk Holt i 2000 og 2001 Ledd, spiring *Under- % Avling Vekt Vekt Vekt Tørr- % knoller % % Behand jordisk planter kg/daa % % 42- % stoff med overflate grønne -ling stengel med under 55 55- % overflate- med knoller angreps- sopp- 42 mm 70 nekroser svartskurv indeks belegg mm mm sklerotier på stengel 1 Kontroll 77,0 16,5 15,0 2912 42,4 52,0 5,6 23,5 8,1 0,0 1,2 b b a a b 2 Rizolex 75,1 2,9 0,9 2980 46,2 50,6 3,2 23,3 3,3 0,0 1,2 a a a a a 3 Prestige 75,8 0,9 0,9 2948 44,6 51,3 4,1 24,0 2,7 0,0 1,2 a a a a a 4 Prestige 63,0 2,8 0,0 2853 52,8 44,5 2,7 23,7 1,1 0,0 1,0 a a b b a P% 5,2 0,0 0,0 i.s. 1,1 2,3 5,6 i.s. 0,2 i.s. i.s. (LSD5%) (5,48) (5,32) (6,02) (5,15) (3,32) *Angrepet på underjordiske stengler er registrert etter en skala fra 0 til 3 der 0 betyr frisk, 1 betyr opp til 1/3 av underjordiske stengel angrepet, 2 betyr 1/3 2/3 av stengel angrepet og 3 betyr over 2/3 av stengel angrepet. Alle underjordiske stengler på 10 planter pr rute ble undersøkt i juni/juli. Indeks = ((Stengler i klasse 0 X 0) +(Stengler i klasse 1 X 1)+( stengler i klasse 2 X 2)+(Stenkler i klasse 3 X 3)) X 100/(Totalt antall stengler X 3) Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD5%). I feltet på Jeløy i 2000 ble det raskere spiring etter beising med Rizolex enn i de andre leddene. Det var samme tendensen i 2002, mens i feltet i Vestfold 2002 ble det dårligere spiring i leddet beiset med Rizolex. Samlet for svartskurv og sikadefeltene på Sør-Østlandet i 2000, 2001 og 2002 ble det ikke sikre utslag i spiringen etter beising med Rizolex eller Prestige. Samlet for alle feltene førte beising med Rizolex eller Prestige til signifikant lavere andel planter med soppbelegg på stenglene, men det ble ikke sikre utslag for beising på underjordiske stengelangrep. Det var ingen sikker effekt av beisingene på totalavling, men det ble en lavere andel store knoller i ledd beiset med Rizolex og full dose Prestige. Det ble mye overflatenekroser på knollene, men
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 423 ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. Det var generelt lite svartskurv-sklerotier på knollene og beisingen reduserte mengden til nesten null. Tabell 5. Sammendrag av resultatene av felt i Jeløy og omland forsøksring i 2000, 2001 og 2002 og i Vestfold forsøksring i 2001 og 2002 med hensyn på svartskurv og avling Ledd, spiring *Under- % Avling Vekt Vekt Vekt Tørr- % knoller % % Behand jordisk planter kg/daa % % 42- % stoff med overflate grønne -ling stengel med under 55 55- % overflate- med knoller angreps- sopp- 42 mm 70 nekroser svartskurv indeks belegg mm mm sklerotier på stengel 1 Kontroll 30,9 15,8 1,8 4937 14,5 52,6 31,8 24,4 29,6 0,2 3,3 b abc ab 2 Rizolex 35,0 13,9 0,0 5065 15,7 53,3 30,2 24,5 32,4 0,0 3,5 a c a 3 Prestige 33,1 12,9 0,0 4960 15,1 51,6 32,3 24,7 27,6 0,0 3,7 a abc a 4 Prestige 30,8 12,8 0,0 5149 15,0 53,4 30,9 24,8 29,2 0,0 2,2 a bc a 5 Sumi- 33,6 16,9 1,1 a 5151 13,9 50,3 34,7 24,5 25,6 0,3 5,9 Alpha b a b 6 Sumi- 30,3 15,5 1,4 5128 13,4 51,0 33,5 24,5 28,5 0,1 3,7 Alpha b ab a P% i.s. i.s. 0,2 i.s. i.s. i.s. 3,5 i.s. i.s. 0,2 i.s. (LSD5%) (1,18) (3,09) (0,18) *Angrepet på underjordiske stengler er registrert etter en skala fra 0 til 3 der 0 betyr frisk, 1 betyr opp til 1/3 av underjordiske stengel angrepet, 2 betyr 1/3 2/3 av stengel angrepet og 3 betyr over 2/3 av stengel angrepet. Alle underjordiske stengler på 10 planter pr rute ble undersøkt i juni/juli. Indeks = ((Stengler i klasse 0 X 0) +(Stengler i klasse 1 X 1)+( stengler i klasse 2 X 2)+(Stenkler i klasse 3 X 3)) X 100/(Totalt antall stengler X 3) Ledd med samme bokstav etter tallene er ikke signifikant forskjellige (LSD5%). Resultater med hensyn på potetsikader I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2000 var det mye sikader. Sprøyting med Sumi-Alpha og beising med Prestige reduserte sikadeangrepet. I feltet i Vestfold forsøksring i 2000 var det også en del sikader, men ingen klare forskjeller mellom behandlinger. I 2001 var det en del sikader i begge feltene, men ingen sikre forskjeller mellom behandlingene. I 2002 var det mye sikader tidlig på sesongen i begge felt. I feltet i Jeløy og omland forsøksring ble mesteparten av potetsikadepopulasjonen drept ved første sprøyting tidlig i juni og det var ingen klare forskjeller mellom behandlinger. I feltet i Vestfold forsøksring var det mye sikader utover sommeren, men ingen klare forskjeller mellom behandlinger. Samlet for alle feltene tidlig på sommeren var det en tendens til mer sikader i ledd beiset med Rizolex enn i kontroll og mindre sikader i ledd beiset med Prestige. På ettersommeren var det klart mindre sikader i ledd sprøytet tre ganger med Sumi-Alpha.
424 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 6. Sammendrag av sikaderegistreringer i juni og juli fra feltene i Jeløy og omland forsøksring og i Vestfold forsøksring i 2000, 2001 og 2002. (Beregningene er gjort på gjennomsnittsresultat fra hvert av feltene.) Ledd, Behandling Voksne potetsikader pr limfelle 1. 2. 3. 4. registrering registrering registrering registrering 1 Kontroll 76,2 18,4 15,5 13,4 b 2 Rizolex 85,2 21,4 16,8 15,5 b 3 Prestige 300g 62,0 16,4 15,2 13,2 b 4 Prestige 600g 69,6 18,8 11,9 14,2 b 5 Sumi-Alpha 1gang 73,9 18,5 15,4 14,2 b 6 Sumi-Alpha 3 ganger 73,8 18,8 9,6 9,2 a P% i.s. i.s. i.s. 2,5 (LSD5%) (3,91) Avlingsresultater relatert til både svartskurv og sikader Det var mye sikader i feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2000 og lite svartskurvskader og det ble best avlingsresultat etter sprøyting med Sumi- Alpha. I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2001 var det moderat med sikader og moderat med svartskurvskader og det ble best avlingsresultater etter beising med Rizolex. I feltet i Vestfold forsøksring i 2001 var det moderat med sikader og mye svartskurvskader. Her førte beising med Rizolex og lav Prestige dose til litt flere stengler pr plante og en større andel knoller i størrelsen 42 55 mm. I feltet i Jeløy og omland forsøksring i 2002 var det moderat med svartskurvskader og veldig mye sikader tidlig, men lite utover i sesongen og det ble ingen sikre utslag i avlingen av behandlingene. I feltet i Vestfold forsøksring i 2002 var det mye sikader og mye svartskurvskader og det var en tendens til større avling i leddene som var beiset med Prestige eller sprøytet med Sumi-Alpha tre ganger. I svartskurv og sikadefeltene på Sør-Østlandet i 2000, 2001 og 2002 ser resultatene av behandlingene ut til å være avhengig av om sikader eller svartskurv var av størst betydning i det enkelte felt. Dette var også forventet. Serie 2. Beising mot svartskurv i tidligpotet I beiseforsøket i Vestfold førte beising av settepotetene ved utsetting til forgroing til markant avlingsøkning, særlig ved bruk av Monceren. Beising ved utsetting til forgroing økte andelen knoller over 40 mm i forhold til beising ved setting og ubeiset kontroll. Sammenlagt for alle feltene var det imidlertid ingen sikre effekter av de forskjellige behandlingene. Dette er en videreføring av forsøkene fra 2003. I fjor fikk en positivt utslag for beising, og størst utslag for beising like før setting (Stubhaug, 2004).
R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 425 Tabell 7. Sammendrag av tre felt med beising mot svartskurv i tidligpotet i 2004 Forsøks- Spir Antall Angreps- % Antall Over Under totalt Tørrledd -ing stengler grad friskt knoller 40 40 kg/daa stoff med ris med mm mm % svart- svart- kg/daa kg/daa skurv skurv 1. Ubeiset 6,7 7,3 1,7 96 1 2130 514 2644 17,2 kontroll 2. Monceren 6,1 6,6 1,6 97 0,6 1807 513 2321 16,9 før forgroing 3. Monceren 6,8 5,5 1,4 96 0,6 1998 534 2532 17,4 før setting 4. Rizolex 6 7,5 1,7 97 1,3 2351 517 2868 17,3 før forgroing 5. Rizolex 5,7 7,0 1,8 96 0,2 2095 521 2616 17,0 før setting P% i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Serie 3. Beising av settepoteter mot svartskurv etter behov En risikovurderingsmodell for angrep av svartskurv i potet som er utviklet i Danmark ble brukt til å vurdere beisebehovet i forsøkene. I alle de ti forsøkene det presenteres data for her ble det vurdert å være behov for beising. Beisebehovet vurderes ut fra forgrøde, vekstskiftet, mengden sklerotier på knollene, sortens spirehastighet, lengen på groene ved setting, jordtype, gjødseltype, jordtemperatur, forventet vekstavlutning og tid fra vekstavslutning til opptak. Tabell 8. Sammendrag av 10 forsøk med beising etter behov i perioden 2002 til 2004 Ledd, Spiring % Avling Vekt % Vekt Vekt % Tørr- % knoller % % Behandling planter kg/daa under % 55-70 stoff med overflate grønne med 42 mm 42- mm % overflate med knoller sopp- 55 mm -nekrose svartskurv belegg sklerotier på stengel 1 Kontroll 23,5 0,5 3764 20,5 60,4 19,7 24,4 21,3 11,4 1,7 2 Rizolex 26,3 0,0 4035 19,7 61,1 20,5 24,3 18,0 10,1 1,7 (Moncut) P% 1,8 i.s. 0,0 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. Beisingen ført til sikker avlingsøkning i feltene i Rygge 2002, Solør 2002, Rygge 2003 og Hedmark 2004, mens det ble sikker avlingsreduksjon i feltet i Rygge 2004. I de andre feltene ble det ingen sikre avlingsutslag for beisingen. Samlet for alle beising etter behov forsøkene har beising av settepotetene
426 R. Nærstad et al. / Grønn kunnskap 9 (2) ført til litt raskere spiring og større avling, men det har ikke gitt noen sikre effekter på mengden svartskurvskader på knollene. Det var ingen sikker korrelasjon mellom den relative avlingseffekten av beising og hver av enkeltfaktorene i risikovurderingsmodellen eller summen av dem. Avsluttende diskusjon I disse forsøkene har det vært variabel avlingseffekt av beising mot svartskurv. I andre norske beiseforsøk har det samme vært tilfelle (Brøndum & Møllerhagen 1995, Johansen m.fl. 1998). Dette kan skyldes at beisemidlene ikke bare påvirker svartskurvsoppen, men også de andre mikroorganismene på settepotetene og i jorda. Beiseeffekten vil derfor blant annet avhenge av hvordan denne forandringen i konkurranseforholdet mellom mikroorganismene på settepoteten og i jorda påvirker potetens vekst. Forsøkene har ikke gitt oss svar på om når beisebehov er tilstede. Det er derfor behov for ytterligere studier vedrørende dette. Det er mulig at avlingsresultatene fra småruteforsøk med Rizolex kan ha blitt påvirket av potetsikader, da det ser ut til at potetsikadene foretrekker poteter beiset med Rizolex. Dette vil trolig ha mindre betydning ved beising av hele felt. I forsøk i Norge, Sverige og Danmark har beisemidlet Prestige hatt en effekt på sikadeangrepet tilsvarende 1-2 gangers sprøyting med et pyretroid (Andersen 2004). En vekselvis bruk av pyretroid og Prestige vil redusere sannsynligheten for utvikling av resistens hos sikadene mot insekticidene. Referanser Andersen, A. 2004. Resultater fra forsøk i 2000-2003 med potetsikade middelprøving og VIPS. Grønn kunskap 8(1): 357-360 Brøndum, J.J. & Møllerhagen, P.J. 1995. Dyrkingsteknikk Rizolexbeising av settepotet. Jord- og plantekultur 1995. 173-175. Johansen TJ, Tollefsen, R. & Hermansen, A. 1998. Svartskurv i potet forsøk med ulike jordtemperaturer, dyrkningstiltak og jordsmittenivåer. Planteforsk Rapport 23/98. ISBN 82-479-0106-4 Stubhaug, E. 2004. Beising mot svartskurv i tidligpotet under plast. Grønn kunskap.8(1): 363-365.