Forfall der årsak til fravær oppgis, meldes skriftlig så raskt som mulig til sekretariat@vfk.no Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling.

SAKSLISTE Fylkestinget innkalling til møte Dato: 14.02.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg. Møterom Oseberg Arkivsak: 201300621-1 Arkivkode: Gruppemøter starter kl. 0800. Vedlagt oversendes FTsak 1/13, 2/13, 4/13-5/13, 7/13-8/13 Møteprotokoll fra møtet 13.12.2012 Følgende saker ettersendes: FTsak 3/13 Interregional plan for intermodal godstransport - reviderte premisser FTsak 6/13 Høringsuttalelse om endringer i kommuneloven og offentleglova om bla innbyggerinitiativ FTsak Søknad om fritak fra politiske verv Forfall der årsak til fravær oppgis, meldes skriftlig så raskt som mulig til sekretariat@vfk.no Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Tønsberg, 22.01.2013 Med vennlig hilsen Per-Eivind Johansen fylkesordfører Eventuelle vedlegg til saken ligger på www.vfk.no. Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. Saker til behandling ligger på internett www.vfk.no. Fylkestingets møter kan følges live på Vestfold fylkeskommunes internettside www.vfk.no

SAKSLISTE Fylkestinget 14.02.2013 Side Saker til behandling 1/13 201102021-37 Regional plan for folkehelse: Evaluering og rapportering av handlingsprogram for 2012 3 2/13 201102021-38 Regional plan for folkehelse. Handlingsprogram 2013 13 3/13 201205800-9 Interregional plan for intermodal godstransport - reviderte premisser 16 4/13 201206247-20 Ambisjonserklæring for knutepunktutvikling i Vestfold 17 5/13 201206247-22 Heis i fjell - Holmestrand 22 6/13 201211627-2 Høringsuttalelse om endringer i kommuneloven og offentleglova om bla innbyggerinitiativ 29 7/13 201203089-15 Høring av verneplan for Færder nasjonalpark. 30 8/13 201200337-19 Steinerskolen i Vestfold- søknad om garanti 37 9/13 201211803-1 Melding. Tilstandsrapport for videregående opplæring 2012 39 Søknad om fritak fra politiske verv Referatsaker Eventuelt 2

Saker til behandling 1/13 Regional plan for folkehelse: Evaluering og rapportering av handlingsprogram for 2012 Arkivsak-dok. 201102021-37 Arkivkode. --- G10 Saksbehandler Anne Slåtten Saksgang Møtedato Saknr 1 Vestfold Eldreråd 30.01.2013 1/13 2 Vestfold fylkeskommunale råd for 01.02.2013 1/13 funksjonshemmede 3 Hovedutvalg for kultur og helse 04.02.2013 1/13 4 Fylkestinget 14.02.2013 1/13 Sammendrag Regional plan for folkehelse er en plan etter plan- og bygningsloven. Innsatsområder og strategier ligger fast i planperioden, og handlingsprogrammet revideres årlig. FT fattet følgende vedtak i sak 3/11: Årlig handlingsprogram med evaluering av sist års handlingsprogram skal legges frem til politisk behandling. Rådmannen legger nå fram en sak som går ut over evaluering av selve handlingsprogrammet for 2012. Fylkesrådmannens innstilling Rapportering og evaluering av Handlingsprogram 2012 tas til orientering Tønsberg, 16.01.2013 Egil Johansen fylkesrådmann Arild Moen direktør Vedlegg: 1. Tabell med rapportering på Handlingsprogram 2012 2. Årsrapport for folkehelse 2012 3

Eventuelle vedlegg til saken ligger på www.vfk.no. Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 4

Innledning: Regional plan for folkehelse er en plan etter plan- og bygningsloven. Innsatsområder og strategier ligger fast i planperioden, og handlingsprogrammet revideres årlig. FT fattet følgende vedtak i sak 3/11: Årlig handlingsprogram med evaluering av sist års handlingsprogram skal legges frem til politisk behandling. Rådmannen legger nå fram en sak som går ut over evaluering av selve handlingsprogrammet for 2012. Årsaken til dette er at Folkehelsearbeidet er et politikkområde i rask utvikling. Handlingsprogrammet for 2012 gjenspeiler derfor ikke fullt ut ansvar og oppgaver fylkeskommunen er pålagt i lov om folkehelsearbeid. Foreliggende sak omfatter derfor: 1. En redegjøring av oppgaver ansvar gitt i lov om folkehelsearbeid, gjeldende fra 1. januar 2012 og redegjøring for fylkeskommunens ansvar og oppgaver gitt i folkehelseloven. 2. Redegjøring for aktivitet på handlingsprogrammet for 2012. 3. Omtale og redegjøring av folkehelsearbeidet i partnerskap med kommuner og frivillige organisasjoner beskrevet i Årsrapport for folkehelsearbeid i Vestfold 2012 (utdeles i møte). Saksutredning: 1. Ny folkehelselov i 2012 ansvar og oppgaver Folkehelseloven, som gjelder fra 1.januar 2012 definerer folkehelsearbeid somsamfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt bidrar til en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helse. Med denne loven er folkehelsearbeidet endret fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende, og skal drives gjennom tiltak i mange sektorer i samfunnet. Loven tydeliggjør også ansvar og oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommuner. Tabellen under beskriver oppgaver og roller innen forvaltningsnivåene. Kommunene Ansvar for folkehelsearbeid er lagt til Rådmannen og kommunestyret. Folkehelse er et kommuneperspektiv ikke et helsetjeneperspektiv Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Folkehelseutfordringene skal drøftes i planstrategiarbeidet Mål og strategier for folkehelsearbeidet skal forankres politisk Kommunen må handle i forhold til de lokale utfordringene og skal benytte de virkemidler den har innen alle politikkområder og med de virkemidler kommunen har Kommunen oppfordres til å samarbeide med frivillig sektor i folkehelsearbeidet 5

Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet Samordnings- og veiledningsansvar overfor kommuner og fylkeskommuner Levere helsedata og helseoversikter til kommuner og fylkeskommuner Fylkesmannen Skal bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid på lokalt og regionalt nivå, bl.a. gjennom råd og veiledning til kommuner og fylkeskommuner Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens og fylkeskommunens oppfølging av kommunenes og fylkeskommunenes oppfyllelse av plikter pålagt Fylkeskommunen Ivareta folkehelsen innen egen virksomhet; i tjenesteyting, forvaltning, som regional utviklingsaktør Samordne folkehelsearbeidet i fylket og påta seg rollen som leder i folkehelsepartnerskapet Understøtte og bistå kommunen i deres folkehelsearbeid Ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene i fylket, gjøre relevante opplysninger tilgjengelig for kommunene, samt bidra overfor kommunene med veiledning og analysearbeid Fylkeskommunens ansvar og oppgaver i folkehelseloven er i hovedsak firedelt. Dette er oppgaver som Vestfold fylkeskommune varetar på følgende måter: Ivareta folkehelsen innen egen virksomhet; i tjenesteyting, forvaltning, som regional utviklingsaktør (folkehelseloven 20) Folkehelse skal ivaretas innen alle sektorer og alle politikkområder. Fylkesrådmannen har som et ledd i dette utarbeidet en samlet oversikt over Vestfold fylkeskommunes folkehelsearbeid og virkemidler innen alle sektorer. Rapporten ble lagt fram for Fylkestinget i sak 48/12. Fylkesrådmannen skal videre utarbeide styringsindikatorer for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen. Styringsindikatorene skal være grunnlag for tiltaksutvikling og evaluering. Samordne folkehelsearbeidet i fylket og påta seg rollen som leder i folkehelsepartnerskapet Regional plan for folkehelse er en regional plan etter plan- og bygningslovens bestemmelser om regional planlegging. En regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket. Hensikten med planen er å samordne folkehelsearbeidet i fylket. Gjennom årlige handlingsprogram beskriver fylkeskommunen hvordan den med sine virkemidler vil bidra til å gjennomføre strategiene og understøtter folkehelsearbeidet i regi av samarbeidsaktørene. Andre aktører må implementere mål og strategier i egne virksomheter og følge opp med lokale tiltak. Gjennom partnerskapsavtaler forplikter aktørene seg for å arbeide i henhold til mål og strategier i Regional plan folkehelse. 6

I 2012 har Tjøme, som den siste av vestfoldkommunene inngått avtale om partnerskap for folkehelse. Understøtter og bistå kommunene i deres folkehelsearbeid Regional plan folkehelse beskriver hvordan Vestfold fylkeskommune understøtter folkehelsearbeidet i fylket gjennom tilskudd, nettverk/kompetanse og gjennom partnerskapsbaserte prosjekter. - Nettverk og kompetanse: Vestfold fylkeskommune driver et utstrakt nettverks- og kompetansehevende arbeid rettet mot kommuner og frivillige regionale aktører innen flere felt. De viktigste nettverkene er: Folkehelsenettverket; som består av folkehelsekoordinatorer i kommunen, regionale aktører og regionale frivillige paraplyorganisasjoner. Nettverket har 3-4 årlige møter og utvikles i samarbeid med Fylkesmannen. Tema på årets møter har vært: Tverrsektorielt folkehelsearbeid partnerskapsavtaler, samarbeid mellom frivilligheten og offentlig sektor og Ungdomsundersøkelsen Ungdata. Dette følger opp punkt 9.2 i handlingsprogrammet. Trygge lokalsamfunnsnettverket; som består av kommuner som inngått avtale om å arbeide for å bli sertifisert som et Trygt lokalsamfunn. Nettverket har 3-4 årlige møter. (Les mer om Trygge lokalsamfunn i Årsrapporten). Dette følger opp punkt 5. i Handlingsprogrammet. Kantinenettverket i videregående skole Kantineansatte i videregående skole inviteres to ganger årlig til kompetansesamlinger for å dele erfaringer og få matfaglig inspirasjon. Kursene arrangeres i samarbeid mellom utdanningsavdelingen og avdeling for kultur og folkehelse.. I handlingsprogrammet er følgende strategi vektlagt: Tidlig intervensjon for å medvirke til økt fysisk aktivitet og valg av sunt kosthold. Dette følges opp av tiltak 1.4 i handlingsprogrammet. Kursene inngår også som et ledd i den enkelte skoles arbeid for å følge opp Fylkestingets vedtak fra 12.12.2006: alle kantinene i de videregående skolene skal utvikle et tilbud etter helsedirektoratets retningslinjer om et sunt og variert kosthold, og som er prismessig rimelig. Andre kurs og nettverk Fylkeskommunen støtter også opp under andre aktørers initiativ og tilbyr veiledning, rådgivning overfor kommuner/andre aktører i fylket og deltar med undervisning og foredrag på forespørsel eksempelvis fra frivillige organisasjoner. fylkeskommunen har også vært medarrangør til konferanser i regi av Helsedirektoratet, Fylkesmannen, KS m.fl. - Tilskudd: Vestfold fylkeskommune understøtter folkehelsearbeidet i kommunene tilskudd knyttet til avtalene om partnerskap for folkehelse. Fylkeskommunen er også tilskuddsforvalter for statlige midler. Dette gjelder følgende midler: Tilskudd til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. I 2012 tildelt 830 000,- over kapittel 719 post 73 i Statsbudsjettet (HKH har behandlet saken i møte 03.12.2012 7

sak 47/12). Formålet med ordningen er å fremme fysisk aktivitet blant fysisk inaktive. Utjevning av sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og helse skal være sentralt. Tilskudd til sjømatprosjektet Fiskesprell. For skoleåret 2011/2012 tildelt 150 000,- fra Helsedirektoratet og Norges Sjømatråd. Fiskesprellkurs tilbys til alle barnehager og skolefritidsordninger i Vestfold. Hensikten er å øke barn og unges inntak av fiskemat. - Partnerskapsprosjekter ( Se Årsrapport): Vestfold fylkeskommune har prioritert noen utvalgte satsinger: Pilotprosjektet Helsefremmende barnehage og skole i Nøtterøy kommune. Formålet er gjennom et helhetlig og systematisk folkehelsearbeid å fremme god helse, trivsel og mestring, for på sikt å øke gjennomføringen i videregående skole Aktiv Larvik skal mobilisere til økt fysisk aktivitet gjennom å tilby en gratis aktivitetskalender til inaktive målgrupper Trygge lokalsamfunn er den skade- og ulykkesforebyggende delen av folkehelsearbeidet, der kommunene arbeider systematisk med utgangspunkt i eget utfordringsbilde. Ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene i fylket, gjøre relevante opplysninger tilgjengelig for kommunene, samt bidra overfor kommunene med veiledning og analysearbeid Både fylkeskommunen og Staten har en rolle med å utarbeide helseoversikter, som skal ligge til grunn for det lokalt folkehelsearbeidet. Fylkeskommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ble tydeliggjort i forskrift til folkehelseloven (forskrift om oversikt over folkehelsen 1.juli 2012). De nye oppgavene fordrer statistikk og analysekompetanse innen folkehelsearbeid, og fylkeskommunen har derfor ansatt en person som fra 2013 skal arbeide spesielt med kravene i folkehelselovens 21. Folkehelseinstituttet har i 2012 lanserte to nye statistikkverktøy. Dette er Folkehelsebarometeret og Kommunehelsas statistikkbank. Vestfold fylkeskommune har bidratt til å gjøre verktøyene kjent for kommunene gjennom kurs og veiledninger, bl.a i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Kommunebarometeret har noen utvalgte indikatorer der fylket og kommuner blir sammenlignet med landsgjennomsnittet. Folkehelseinstituttet arbeider med å videreutvikle indikatorene. 8

Kommunebarometeret for Vestfold viser at vårt fylke skårer negativt på dårligere enn landsgjennomsnittet på flere av indikatorer. Tabellen under beskriver hvilke indikatorer dette gjelder, hvilke betydning indikatoren har for folkehelsen samt hvordan Vestfold fylke skårer sammenlignet med landsgjennomsnittet. Tabellen viser også to indikatorer der Vestfold skårer bedre enn landsgjennomsnittet. Funnene må tolkes med forsiktighet og ut fra lokal kunnskap. Indikator Indikatorens betydning Skår - relatert til landsgjennomsnittet Om befolkningen Andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet Forventet levealder for kvinner Med flere eldre i befolkningen vil tjenestebehovet øke. Dette vil legge press på velferdsordningene Tapte arbeidsår er samfunnsøkonomisk kostbart menneskelige tap Høyere enn landsgjennomsnittet Lavere enn landsgjennomsnittet Levekår Andelen personer i husholdninger med lav inntekt Arbeidsledighet Øker sårbarhet for fattigdom, isolasjon, mulighet for livsutfoldelse Øker sårbarhet for fattigdom og psykososial uhelse Høyere enn landsgjennomsnittet Høyere enn landsgjennomsnittet Uføretrygdede under 45 år Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold Høyere enn landsgjennomsnittet 9

Grunnskole som høyeste utdanning Barn av enslige forsørgere Miljø Sykehusinnleggelser grunnet skader og ulykker Skole Antall som fullfører videregående skole Levevaner Røyking - gravide (vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll) Helse og sykdom Færre muligheter på arbeidsmarkedet og øker sjanse for arbeidsløshet Gjennomsnittlig helse og livskvalitet er lavere hos personer med lav utdanning. Sannsynligheten for lav husholdningsinntekt er betydelig økt hos barn av enslige forsørgere Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv Frafall i skolen øker fare for dårlig fysisk, psykisk og sosial helse. Er også samfunnsøkonomisk kostbart Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Røyking hos gravide er også skadelig for barnet Høyere enn landsgjennomsnittet Høyere forekomst enn landsgjennomsnittet Færre personer legges inn på sykehus for personskader etter ulykker sammenlignet med resten av landet Færre fullfører i Vestfold Ser ut til å være et mindre problem enn ellers i landet Legemidler mot psykiske lidelser, Sier noe om psykisk sykdom, men kan også gjenspeile praksis og holdninger til medikamenter hos fastlegene Flere bruker legemidler som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet Hjerte- og karsykdom behandlet i sykehus Forekomsten av hjerte- og Mindre utbredt enn ellers i landet 10

KOLS og astma hos voksne, basert på bruk av legemidler (45-74 år) karsykdommer, KOLS, type 2- diabetes og røykerelaterte kreftsykdommer forteller noe om befolkningens tidligere levevaner. Mer utbredt enn ellers i landet Kommunebarometeret for Vestfold kan lastes ned fra: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=5670:0: 15,5341:1:0:0:::0:0 I tillegg til statistikk fra folkehelseinstituttet gir kunnskapsgrunnlaget for Regional planstrategi i Vestfold relevant folkehelseinformasjon, som vestfoldkommunene har benyttet i arbeidet med kommunale planstrategier. 2 Redegjøring for aktivitet beskrevet i handlingsprogrammet for 2012 (Vedlegg 1) Handlingsprogrammet som ble utarbeidet for 2012 tok utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for folkehelse. Kunnskapsgrunnlaget peker på tiltak med dokumentert effekt innen de 4 satsningsområdene i den regionale planen. Tabellen (vedlegg 2) viser gjennomføring av tiltakene og må sees i sammenheng med Årsrapporten for 2012 (Vedlegg 2). 3 Årsrapport for folkehelse 2012 (Vedlegg 2) Årsrapporten for folkehelsearbeid i 2012 viser aktiviteten av aktører i partnerskap for folkehelse. Rapporten beskriver tiltak som gjennom partnerskapsavtaler har utløst økonomisk støtte fra fylkeskommunen. Partnerskapsaktørene har dessuten lagt ned en betydelig innsats i form av arbeid og økonomiske midler. Rapporten gir også oversikt over regionale satsninger i samarbeid med blant andre Fylkesmannen, Statens vegvesen, frivillige organisasjoner og andre regionale aktører. Fylkesrådmannens bemerkninger: Folkehelsearbeidet er et fagfelt i rask utvikling. Lov om folkehelsearbeid ble gjort gjeldende fra 1.januar 2012 og Forskrift om oversikt over folkehelse ble gjeldende fra 1.juli 2012. Fylkeskommunen oppgaver er omfattende både når det gjelder å være folkehelseaktør i egen virksomhet, som pådriver og leder for folkehelsearbeidet i fylket og ved å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Fylkesrådmannen ser at forventningen til fylkeskommune er store, og at folkehelse vil bli ytterligere tydeliggjort og operasjonalisert det kommende året. Fylkesrådmannen mener også at Vestfold fylkeskommune er på god vei i arbeidet. 11

Lovverket beskriver at arbeidet skal drives gjennom tiltak i mange sektorer og på tvers av fagmiljø. Folkehelsearbeidet omfatter derfor ikke nødvendigvis nye tiltak, men å skape eierskap til forståelsen av at folkehelse er et perspektiv innen alle sektorer og oppgaveporteføljer. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at folkehelsearbeidet internt i Vestfold fylkeskommune har blitt tydeliggjort gjennom et tverrsektorielt arbeid som munnet ut i rapporten Folkehelsearbeid i Vestfold fylkeskommune. Gjennom arbeidet som er gjort i den tverrsektorielle arbeidsgruppa i fylkeskommunen i 2012 har ført til en øket forståelsen om folkehelse som perspektiv innen alle oppgaveporteføljer. Fylkesrådmannen vil i 2013 vil ha større fokus på de virkemidler fylkeskommunen har for å forebygge og å utjevne sosiale helseforskjeller innen alle sektorer. At fylkeskommunen selv er en tydelig folkehelseaktør vil være viktig for kommunen i deres arbeid. Fylkesrådmannen mener Regional plan folkehelse med tilhørende handlingsprogram har bidratt til å samordne, mobilisere og styrke innsatsen for folkehelse. Det vises til at flere av kommunene bruker Regional plan folkehelse og handlingsprogram som en innretning for sitt eget folkehelsearbeid. Fylkesrådmannen kan også melde om gode tilbakemeldinger fra kommunene som deltar i partnerskapet. Kommunene fremhever spesielt fylkeskommunens tilskudd, nettverksarbeid og kompetansehevende tiltak som viktig. Tilskuddene som fylkeskommunen gir til kommunene i forbindelse med partnerskapsavtalene er dessuten av stor betydning for det kommunale folkehelsearbeidet. Fylkesrådmannen vil særlig trekke fram Vestfold fylkeskommunes satsing på Trygge lokalsamfunn, det skade- og ulykkesforebyggende delen av folkehelsearbeidet. Arbeidet har pågått siden 2005 og er en signatursatsing for Vestfold. Kommunene arbeider systematisk og kunnskapsbasert med å forebygge skader og ulykker, et arbeid som er helt i tråd med samhandlingsreformen. Fylkeskommunen har her tatt et tydelig ansvar for å utvikle gode modeller til beste for vestfoldsamfunnet. Kommunenes planstrategier har vist at folkehelse er et tema som kommunene er svært opptatt av, og som nevnes som et satsingsområde. Det er en stor oppgave for fylkeskommunen å veilede kommunene i deres folkehelsearbeid. Veiledning, rådgivning og samarbeid skjer både gjennom folkehelsenettverket og gjennom andre nettverk/på andre arenaer. Kompetanseheving har derfor vært et sentralt tema i 2012. Med folkehelseforskriften ble fylkeskommunens oppgaver og ansvar for helseovervåknbing tydeliggjort. Kommunene har en klar forventning til fylkeskommunes helseoversikter, som er blitt tydeliggjort i folkehelseforskriften, gjeldende fra 1.juli 2012. Ansvaret som fylkeskommunen her er pålagt vil være en hovedoppgave i 2013. Fylkesrådmannen vil også utarbeide indikatorer for folkehelsearbeidet som fylkeskommunen selv har virkemidler for å kunne påvirke. Disse indikatorene skal inngå som en del av evalueringsgrunnlaget for folkehelsearbeidet, og i tråd med vedtaket i Fylkestingssak 12/12. De vil videre inngå i sammenheng med den helseoversikten som fylkeskommunen skal ha etter Forskrift om oversikt over folkehelse (gjeldende fra 1.juli 2012). Fylkesrådmannen vil minne om at den viktigste delen av folkehelsearbeidet skjer i kommunene og den totale innsatsen innen partnerskap for folkehelse omtales i Årsrapporten for 2011. Det er tredje gang Vestfold fylkeskommune tar initiativ til en slik årsrapport og fylkesrådmannen har fått tilbakemelding fra kommunene at dette er et viktig dokument for å synliggjøre arbeidet, skape engasjement og sette folkehelsearbeidet inn i en helhetlig sammenheng. Kommunene får eksemplarer til utdeling i sin kommune. Fylkesrådmannen har ingen ytterligere bemerkninger. 12

2/13 Regional plan for folkehelse. Handlingsprogram 2013 Arkivsak-dok. 201102021-38 Arkivkode. --- G10 Saksbehandler Anne Slåtten Saksgang Møtedato Saknr 1 Vestfold Eldreråd 30.01.2013 2/13 2 Vestfold fylkeskommunale råd for 01.02.2013 2/13 funksjonshemmede 3 Hovedutvalg for kultur og helse 04.02.2013 2/13 4 Fylkestinget 14.02.2013 2/13 Sammendrag Regional plan for folkehelse i Vestfold skal ha et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Hensikten med handlingsprogrammet er å sikre gjennomføringen av planen innen vedtatte innsatsområder og strategier. Fylkesrådmannen legger nå fram en sak med forslag til handlingsprogram for 2013. Fylkesrådmannens innstilling Regional plan for folkehelses handlingsprogram 2013 vedtas Tønsberg, 16.01.2013 Egil Johansen fylkesrådmann Arild Moen direktør Vedlegg: Handlingsprogram 2013 Eventuelle vedlegg til saken ligger på www.vfk.no. Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 13

Innledning: Regional plan for folkehelse i Vestfold er en plan etter plan og bygningsloven. Planen i forbindelse med Regional planstrategi (Fylkestingsak 59/12) vedtatt prolongert til 2016. Regionale planer skal ha et handlingsprogram som skal rulleres årlig. Hensikten med handlingsprogrammet er å sikre gjennomføringen av planen innen vedtatte innsatsområder og strategier. Fylkesrådmannen legger nå fram en sak med forslag til handlingsprogram for 2013. Saksutredning: Regional plan folkehelse har som formål å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. Det er definert fire prioriterte innsatsområder. Dette er: 1. Levevaner 2. Fysisk miljø 3. Psykososialt miljø 4. Partnerskap for folkehelse Under hvert av innsatsområdene er det utarbeidet strategier. Innsatsområder og strategier ligger fast i planperioden. Gjennom handlingsprogrammet tydeliggjør fylkeskommunen hvordan den innretter innsatsen i folkehelsearbeidet (i henhold til folkehelseloven 20,21): for å understøtte kommuner og frivillige organisasjoner i deres folkehelsearbeid for å fremme folkehelse innen oppgaver og med virkemidler som fylkeskommunen er tillagt gjennom regional utvikling, planlegging, forvaltning, tjenesteyting for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og bistå kommunene i deres arbeid Vestfold fylkeskommune er hovedansvarlig for gjennomføringen av handlingsprogrammet for 2013. Tiltak som er foreslått innen innsatsområdene levevaner, fysisk miljø og psykososialt miljø er systematisert under overskriftene Tilskudd, Kompetanse og Partnerskap. Tilskudd omfatter statlige og fylkeskommunale tilskuddsordninger. Kompetanse omfatter kurs, nettverksarbeid, veiledning etc. Partnerskap omfatter avtalefestede, partnerskapsbaserte og tidsavgrensede satsinger. Disse satsingene er beskrevet i egen faktabokser. Innsatsområdet Partnerskap for folkehelse omhandler å styrke gjennomføringskraften i folkehelsearbeidet. Organisering, ansvarsfordeling og roller er derfor et viktige faktorer for å realisere mål, strategier og tiltak i Regional plan for folkehelse. Vestfold fylkeskommune tar en ledende rolle i utviklingen av det kunnskapsbaserte og tverrsektorielle folkehelsearbeidet. I 2013 vil Vestfold fylkeskommune særlig vektlegge arbeid med å utvide kunnskapsgrunnlaget ved bl.a. å tilrettelegge for gjennomføring av Ungataundersøkelse i alle vestfoldkommunene. Dette er et initiativ som har utgangspunkt i partnerskapskonferansen i regi av Verdiskaping Vestfold. Tiltakene som er beskrevet under strategiene i dette handlingsprogrammet er finansiert av fylkeskommunale midler avsatt til folkearbeid. Årlige statlige tilskuddsmidler vil også være grunnlag for tiltak i handlingsprogrammet. I tillegg utgjør arbeidskraft og kompetanse en betydelig innsatsfaktor. 14

Andre planer og strategier, i tillegg til Regional plan folkehelse, har også betydning for folkehelsearbeidet i fylket. Eksempelvis gjelder dette: Strategisk kulturplan for Vestfold 2010-2014, Strategisk plan for videregående opplæring i Vestfold 2010-2014 (Fokus 5), Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, Handlingsplan for fylkesveinettet m. fl. Dette er planer med egne handlingsplaner og budsjettvedtak. Til sammen bidrar alle handlingsplanene gjensidig til å styrke hverandres innsatsområder. Kommunene har i folkehelseloven fått et tydeligere ansvar innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Innsatsen i kommuner, organisasjoner og samarbeidsaktører for øvrig er folkehelsearbeidet avhengig av egne prioriteringer og vedtak. Derfor beskriver ikke dette handlingsprogrammet spesifikke tiltak, utover tiltak som er avtalt i partnerskapsavtalene mellom Vestfold fylkeskommune og partnerskapsaktørene. Fylkesrådmannens bemerkninger: Regional plan for folkehelse ble vedtatt av Fylkestinget 15.03.2011. Vestfold var ett av de første fylkene som utarbeidet en regional plan på folkehelseområdet. Handlingsprogrammet for 2011 viste tiltak i regi av Vestfold fylkeskommune. Handlingsprogrammet for 2012 viste tiltak i regi av samtlige partnerskapsaktører. Dette har vist seg å være lite hensiktsmessig, da handlingsprogrammet ble lite konkret og operasjonalisert. Fylkesrådmannen har også fått tilbakemelding på at fylkeskommunens innsats med å samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket ble utydelig i handlingsprogrammet for 2012. På bakgrunn av dette legger Fylkesrådmannen nå fram et handlingsprogram for 2013 som i hovedsak viser innsats i regi av Vestfold fylkeskommune. Gjennom handlingsprogrammet beskriver fylkeskommunen hvordan den vil fremme, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Kommuner og andre partnerskapsaktører er synliggjort i handlingsprogrammet på områder der det er inngått avtale om konkrete prosjekter, eksempelvis Trygge lokalsamfunn. Fylkesrådmannen mener at dette er hensiktsmessig på nåværende tidspunkt og vil arbeide videre med å samordne folkehelsearbeidet og forplikte aktørene mot felles innsats. Folkehelsearbeidet er et område i rask utvikling. Fylkeskommunen fikk med folkehelseloven nye og krevende oppgaver, og disse ble konkretisert i forskrift om oversikt over folkehelsen (gjeldende fra 1. juli 2012). Regjeringen har varslet at den i løpet av våren 2013 vil legge fram en Stortingsmelding om folkehelse. Fylkesrådmannen har ingen ytterligere bemerkninger. 15

3/13 Interregional plan for intermodal godstransport - reviderte premisser Arkivsak-dok. 201205800-9 Arkivkode. 072 Saksbehandler Per Jørgen Olafsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 07.02.2013 8/13 2 Fylkestinget 14.02.2013 3/13 Saksdokument sendes i 2.gangs utsending 16

4/13 Ambisjonserklæring for knutepunktutvikling i Vestfold Arkivsak-dok. 201206247-20 Arkivkode. 027 --- &41 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 05.02.2013 6/13 2 Fylkestinget 14.02.2013 4/13 Sammendrag Denne ambisjonserklæring har til hensikt å sikre et godt samarbeid og en forpliktelse mellom partene som kan sørge for en god knutepunktutvikling i Vestfold. Med knutepunktene i denne sammenheng forstås tilknytningen til de nye jernbanestasjonene som vil bli etablert i fylket. Erklæringen er viktig for å synliggjøre et samarbeid som har til hensikt å øke nytten av de statlige investeringene og sikre en egeninnsats fra Vestfoldsamfunnet. Fylkesrådmannens innstilling Vestfold fylkeskommune slutter seg til ambisjonserklæringen for å sikre et godt samarbeid og en forpliktelse mellom partene som skal sørge for en god knutepunktutvikling i Vestfold. Tønsberg, 17.12.2012 Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Eventuelle vedlegg til saken ligger på www.vfk.no. Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 17

Innledning: I forslag til NTP (Nasjonal Transportplan) 2014 2023 har fylkeskommunene fått i oppgave å utpeke stamruter for kollektivtransport og viktige kollektivknutepunkter. I tillegg vil de få ansvar for å koordinere videre arbeid i knutepunktene. Vestfold fylkeskommune har derfor dette ansvaret. Ambisjonserklæringen er drøftet med ordførere og rådmenn i stasjonskommunene på en studietur til London høsten 2012 og i Plattform Vestfold. Saksutredning: Utvikling av byene og de store tettstedene er kilden til både økt attraktivitet/næringsutvikling, redusert bilbruk og redusert arealforbruk. Byomforming og økt fortetting i eksisterende by- og tettstedsområder er viktig for å oppnå flere av målene med byutvikling. Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har lansert 10 bud for norsk bypolitikk og satt ned et eget fagråd på temaet. Han sier at veksten i byene er en av de største miljøpolitiske utfordringene vi har. Kampen om arealene kommer til å bli enda hardere. Derfor må vi utforme en framtidsrettet bypolitikk. Vi må bygge høgt, smart og sunt. Folk trenger gode bosted samtidig som vi tar vare på marka og de grønne lungene, sier statsråden. Vestfold er i den unike situasjonen at jernbanen går gjennom de fleste byene i fylket og utgjør ryggraden i kollektivtransporten i fylket. Ved en utbygging av Vestfoldbanen har vi stor mulighet for å sette høy fokus på byutvikling. Kollektivtransporten kan ikke tilby dør-til-dør transport for alle, det må utvikles flere linjer som bindes sammen i knutepunkter. Dette vil gi flere reisemuligheter, hyppigere frekvens, mer synlig kollektivtilbud og gode overgangsmuligheter mellom ulike kollektivtilbud. Knutepunktene er helt avgjørende for at kundene skal få et best mulig tilbud (sømløst tilbud) og de som legger til rette for tilbudet kan utnytte transportressursene best mulig. Knutepunkter er ikke bare byttepunkter, men det er også viktige startpunkt og reisemål. En høy tetthet av boliger, arbeidsplasser og servicetilbud i nærhet av knutepunkter vil gi et godt grunnlag for kollektivtransporten. Liten ventetid og muligheter for å utnytte byttetiden er viktig for å redusere byttemotstanden mellom ulike kollektivtilbud. Oppsummert kan en si at en utvikling av stasjoner/knutepunkter er samfunnsbygging. I februar 2012 ble Konseptvalgutredningen for Intercity på Østlandet lagt frem fra Jernbaneverket. Dette som innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) som legges frem som stortingsmelding våren 2013. Jernbaneverket sier at det er mulig å planlegge og bygge IC i løpet av 10 13 år. Østlandssamarbeidet som er et samarbeid mellom de 8 fylkene på Østlandet har samlet seg om IC som det viktigste samferdselstiltaket i den nye NTP og krever at det skal stå ferdig i 2023. Det er stor oppmerksomhet på denne saken i media og hos de politiske partiene. Hvis vi får gjennomslag for en rask utbygging av IC så vil det bety flere nye jernbanestasjoner i Vestfold og i byene våre. NTP 2014 2023 skal behandles i Stortinget i vårsesjonen 2013. Det var et bredt partnerskap i Vestfold (Plattform Vestfold) som våren 2012 utarbeidet en felles høringsuttalelse til Konseptvalgutredningen for IC-strekningen Oslo-Skien. Gjennom Plattform Vestfold var det 50 deltakere fra kommuner, partene i arbeidslivet, lufthavn, havn, fylkesmann, statens vegvesen, jernbaneverket og NSB, som var samlet to dager i Åsgårdstrand for å bli enige om en felles høringsuttalelse. Denne lå til grunn for politisk behandling i kommuner og fylkeskommunen, før sommeren 2012. Samtlige høringsuttalelser sluttet seg til prinsippet om bynære stasjoner i Vestfold. 18

Denne ambisjonserklæringen er viktig for å koordinere felles innsats slik at vi kan få mer ut av de statlige investeringene som vil komme. Den er også viktig for å vise at vi lokalt og regionalt vil bidra med egeninnsats for å få en rask utbygging av Vestfoldbanen. Skal vi få til en god byutvikling i Vestfold er vi avhengig av å få en rask avklaring og forutsigbarhet i forhold til utbygging av jernbanen. Dette fordi den går igjennom de fleste av byene våre. En ambisjonserklæring viser at Vestfoldsamfunnet står sammen om en prioritering av Vestfoldbanen og at vi vil bidra for å realisere en rask planlegging og utbygging. Dette er viktige signaler til Stortinget som skal behandle denne saken. Ambisjonserklæringen er viktig for å klargjøre den enkeltes ansvar, tenke helhetlig, en forpliktelse om samarbeid og god koordinering fra en tidlig fase. På den måten vil en få større nytte av store investeringer. Jernbaneverket har nå satt i gang gjennomføringsplan som en forberedelse til vedtak om NTP våren 2013. Gjennomføringsplanen har fem elementer; det er prosjektplan, faseplaner, designbasis, planprosess og by-/knutepunktutvikling. Denne planen skal være ferdig i juni 2013 til NTP vedtaket foreligger. Det vil være et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner på teamene planprosess og by-/knutepunktutvikling. Det er nedsatt en samarbeidsgruppe med representanter fra hele IC og hvor fylkesordfører og ordfører i Larvik representerer Vestfoldbanen. Gjennom denne ambisjonserklæringen gir vi viktige innspill til dette arbeidet og ligger i forkant av arbeidet. Nedenfor gjengis hele ambisjonserklæringen: AMBISJONSERKLÆRING KNUTEPUNKTSUTVIKLING I VESTFOLD Hensikt Denne ambisjonserklæring har til hensikt å sikre et godt samarbeid og en forpliktelse mellom partene som sørger for en god knutepunktutvikling i Vestfold. Med knutepunktene i denne sammenheng forstås de nye jernbanestasjonene som vil bli etablert i fylket. Erklæringen er viktig for å synliggjøre et samarbeid for å øke nytten av de statlige investeringene og sikre en egeninnsats fra Vestfoldsamfunnet. Dette slik at det bidrar til en god samfunnsutvikling. Erklæringen er basert på at likeverdige og selvstendige partnere samarbeider, for felles mål. Partnerne er Jernbaneverket, Statens vegvesen, Region sør, Vestviken kollektivtrafikk, stasjonskommunene og Vestfold fylkeskommune. I forslag til NTP (Nasjonal Transportplan) 2014 2023 har fylkeskommunene fått i oppgave å utpeke stamruter for kollektivtransport og viktige kollektivknutepunkter. I tillegg vil de få ansvar for å koordinere videre arbeid i knutepunktene. Vestfold fylkeskommune har derfor dette ansvaret. Bakgrunn Utvikling av byene og de store tettstedene er kilden til både økt attraktivitet/næringsutvikling, redusert bilbruk og redusert arealforbruk. Byomforming og økt fortetting i eksisterende by- og tettstedsområder er viktig for å oppnå flere av målene med byutvikling. Knutepunktene bør fungere som en møteplass for mennesker og som en magnet for virksomheter og institusjoner. I forslag til NTP 2014 2023 sies det at kollektivtrafikken må gis en frekvens og kvalitet som gjør den konkurransedyktig med bilen. Da må knutepunkter utvikles til attraktive reisesentre der det er enkelt å bytte mellom ulike transportmidler, hele reisekjeden må bli universelt utformet og framkommeligheten i transportnettet for kollektivtrafikken må bedres. Det må etableres gode løsninger for sykkelparkering ved holdeplasser og knutepunkter. 19

Konseptvalgutredningen for IC strekningen Oslo Skien, forslag til Nasjonal Transportplan og regjeringens klimamelding, stortingsmeld nr. 21 (2011-2012) har høye ambisjoner for utbygging av IC på Østlandet. Hvis disse ambisjonene blir en realitet så betyr det at mange av byene/tettsteder i Vestfold i løpet av kort tid vil få nye stasjoner. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) har vært og er en stor og viktig prosess i Vestfold, hvor målet er at en vil forenkle arealplanleggingen, fremme bærekraftig vekst, ta vare på kulturmiljøer og naturen. Det er 14 kommuner, flere statlige virksomheter og fylkeskommunen som er i en prosess for å se om en kan ta felles grep i forvaltningen av de knappe verdifulle arealene i fylket. I forslaget til RPBA er Miljøvennlig transport en hovedlinje, hvor Vestfold har en unik situasjon med togstopp midt i de største byene og tettstedene. Vestfoldbanen har stor betydning for en funksjonell region og forbindelser ut av regionen. I forbindelse med utbyggingen av Vestfoldbanen har vi en unik mulighet i fylket til å utvikle gode knutepunkter for all kollektivtrafikk i byene i fylket. Dette bør ses i sammenheng med byutvikling. Vestfoldsamfunnet forventer en rask utbygging av Intercity på Østlandet og innen 2023. Dette forutsetter en forutsigbar finansiering og en effektiv planlegging. Vestfold skal bidra til at vi får raske og effektive planprosesser. Innhold Overordnede mål Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremme lokal og regional utvikling. IC-korridorene skal ha et miljøvennlig transportsystem av høy kvalitet som knytter bo- og arbeidsområdene godt sammen. Mål for knutepunktutvikling i Vestfold I byområdene skal veksten i persontransport tas av kollektivtransport, gåing og sykling Utvikling av knutepunktene skal bidra til å forsterke byutviklingen. Kommunenes arealplanlegging skal sikre arealer for en publikumsvennlig og funksjonell utvikling av kollektivknutepunkt. Nær knutepunktene skal besøks og arbeidsintensive virksomheter prioriteres. Det skal være en effektiv kobling mellom ulike reisemidler (sykkel, bil, buss og tog) Kollektivknutepunktene skal være universelt utformet Samarbeid Denne ambisjonserklæringen synliggjør et sterkt ønske om å samarbeide og få til de beste helhetlige løsninger for gode knutepunkter i Vestfold. Plattform Vestfold har det koordinerende ansvaret for knutepunktutviklingen i Vestfold og har ansvar for å følge opp denne ambisjonserklæringen. Statens Vegvesen og Vestviken Kollektivselskap blir en del av samarbeidsgruppen i saker som berører knutepunktutvikling. Vestfold fylkeskommune ivaretar sekretariatsansvaret for knutepunktsarbeidet. Følgende kriterier bør være oppfylt i arealplaner som omfatter eller er tilgrensende til kollektivknutepunktet: - Arealbruken skal sikre kobling mellom transportformer og tilgjengelighet, inkludert pendlerparkering for sykkel og bil. 20