Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Like dokumenter
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

En forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Datainnsamlingen. Materialet til Audit er innhentet i perioden juli til oktober 2015

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i sykehjem

Livets siste dager. Plan for lindring i livets sluttfase, til bruk i hjemmesykepleie

Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Liverpool Care Pathway (LCP)- for HJEMMESYKEPLEIE

Liverpool Care Pathway (LCP)- for SYKEHUS

Omsorg i livets siste fase.

Når er pasienten døende?

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Lindrende behandling ved livets slutt


PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Lindrende behandling

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Årsaker Del Demens. Hva er demens?

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

LUKE 1 den 1.desember 2010

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

Til pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Mal for vurderingsbidrag

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

EKSEMPEL Side 1 18/05/2012

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

algoritmer Harriet Haukeland

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

MILDEHEIMEN SYKEHJEM

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Erfaring med LCP i Nedre Eiker kommune

Veiledende tiltaksplaner basert på ICNP

LCP fra legens ståsted

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Når er en pasient døende?

PRESENTASJON AV LCP PROSJEKTET I KRISTIANSAND

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Erfaringer fra prosjektet Aart Huurnink

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

FAGUTVIKLING / KVALITET

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

Kurs i Lindrende Behandling

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Depresjon ved demens årsaker og behandling

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

«Å ha en plan» Palliativt team Plan for den palliative pasienten. Åshild Fossmark kreftsykepleier, palliativt team UNN Tromsø

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

Behandling når livet nærmer seg slutten

Bipolar lidelse. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hvordan kan behandlingsplaner være til nytte den siste tiden av pasientens liv?

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Transkript:

Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Kurs på Gjøvik 19.11.2015 Karin Hammer Kreftkoordinator

Livets siste dager -en gjennomgang av ny plan Livets siste dager Del 1 Del 2 Del 3 Revurdering

3 deler av «Livets siste dager» 1. Første vurdering(ved inklusjon) 2. Fortløpende vurderinger 3. Ved dødsfallet-delmål etter dødsfallet

Når «Livets siste dager» settes i gang: Erstatter den all annen dokumentasjon og blir den eneste form for rapport som brukes (notat i EPJ) Dokumentasjon av medikamentforordning-og utlevering følger avdelingens vanlige retningslinjer Planen scannesinn i journalen etter dødsfallet

Del 1

Delmålvedførstevurdering Mål 1 Aktuell medikasjon er vurdert og ikke-essensielle medikamenter seponert Mål 2 Behovsmedikasjon til subkutan administrasjon er ordinert for følgende symptomer etter avdelingens prosedyrer 2.1 Smerter 2.2 Uro, agitasjon 2.3 Surkling i luftveiene 2.4 Kvalme og brekninger 2.5 Dyspne

Delmålvedførstevurdering Mål 3 Uhensiktsmessige tiltak er seponert Beslutningene bygger på grundig vurdering av alle aktuelle tiltak. 3.1 Blodprøver 3.2 Antibiotika 3.3 Væskebehandling 3.4 Ernæringsbehandling 3.5 Journalført at resuscitering ikke er aktuelt 3.6 Ev. andre tiltak seponert 3.7 Deaktivering av implantert defibrillator (ICD) Mål 3a Det er tatt en avgjørelse om å avslutte uhensiktsmessige pleietiltak Mål 3b Subkutan pumpe er satt i gang innen 4 timer etter at den ble forordnet av legen

Delmål ved første vurdering forts. (Mål 4-11) følgende er vurdert/gjort Innsikt og forståelse Språk Innsikt i pasientens tilstand pasient/pårørende Åndelige/eksistensielle behov pasient/pårørende Pårørende Hvordan ved endring Praktisk orientering Plan videre forklart, drøftet og forstått Primærhelsetjenesten Klar over tilstanden (dersom aktuelt)

Innsikt og forståelse Mål 4 Evne til å kommunisere på norsk er vurdert som adekvat hos: 4.1 Pasienten 4.2 De pårørende (familie eller andre) Mål 5 Innsikt i pasientens tilstand er vurdert: Klar over diagnosen 5a1 Pasienten 5a2 De pårørende Klar over at han/hun er døende 5b1 Pasienten 5b2 De pårørende

Åndelig omsorg Mål 6 Åndelige/eksistensielle behov er vurdert hos 6.1 Pasienten 6.2 De pårørende

Kommunikasjon Mål 7 Mål 8 Mål 9 Hvordan pårørende skal informeres ved forandring i pasientens tilstand Pårørende er gitt informasjon om syke-hjemmet/-huset Pasientens (fast)lege er klar over pasientens tilstand Mål 10 Plan for videre behandling og pleie er forklart for og drøftet med: 10.1 Pasienten 10.2 De pårørende Mål 11 De pårørende gir uttrykk for at de forstår hva som er planen videre

Del 2

Fortløpende vurderinger av pågående behandling og pleie Er målet oppnådd? Smerter, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, dyspne

Pasienten bør tilses jevnlig, hyppigheten vurderes individuelt. Vurderinger gjort til andre tidspunkt, beskrives fortløpende på siste side.

Velg ja/nei «Er målet oppnådd?» (= Har pasienten det bra?) Hvis svaret er nei, beskriv: Tiltak for å oppnå målet Effekt/resultat av tiltaket Gir rom for diskusjon og refleksjon av praksis

Fortløpende vurderinger av pågående Hver 4. time dokumentere: Munnstell behandling og pleie Hver 12.time dokumentere: Liggestilling Vannlating Medikamenter gitt korrekt i forhold til legens forordning Smertepumpe kontrollert (hvis pumpe aktuelt) Tarmfunksjon Forståelse/innsikt Åndelig omsorg Ivaretakelse av pårørende

Tilsyn så ofte den enkelte pasient har behov for det

Utdype/beskrive Rom for diskusjon og refleksjon av praksis

Utfyllende kommentarer Kan brukes av alle yrkesgrupper Her kan følgende utdypes: spesielle hendelser Informasjoner samtaler osv

Revurdering!!!

Bruk av planen skal vurderes fortløpende og alltid revurderes dersom: pasientens tilstand bedres (bevissthetsnivå, funksjonsnivå, perorale inntak, mobilitet vurderes å være forbedret) det uttrykkes tvil, bekymring eller uenighet knyttet til bruken av planen (fra pasient, pårørende eller helsepersonell) planen er brukt i inntil tre døgn

Del 3

Etter dødsfall (mål 12-19) Rutiner/prosedyrer rundt dødsfall; stell, verdisaker, båreandakt mm Ivaretakelse av etterlatte Ivaretakelse av personell Informasjon til samarbeidsparter Vi gjør mye som aldri dokumenteres

Livets siste dager Skal KUN brukes til døende pasienter; i de siste timer & dager Blir bare så god som den som bruker den Skal ikke brukes uten undervisning & opplæring Skaper mulighet for god kommunikasjon i teamet og med pasient & pårørende Verken fremskynder eller utsetter døden Utelukker ikke hydrering Fordrer at vi stopper opp; refleksjon-vurdering-evt. endring Hindrer ikke individualitet

You matter because you are you. You matter to the last moment of your life, and we will do all we can not only to help you die peacefully, but to live until you die. Cicely Saunders

Veien til suksess er alltid under konstruksjon «Når målet ikke er oppnådd» Refleksjon etter dødsfall Jevnlig repetisjon og ev. påbygning av undervisning