ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 postmottak.byggesak@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Byggmester Per O. Jørgensen Eliasmarken 2 C 5164 LAKSEVÅG Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato 201001819/8 EBYGG 5210 280510 KNNO AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 20 Bnr 149 Tiltakets adresse : Nordåsvannet Tiltakets art : Påbygg naust Tiltakshaver : KJELL OVE PAULSEN Saken gjelder: Det søkes om oppføring av et tilbygg til eksisterende naust. VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 19-2 gis ikke dispensasjon fra plankravet og byggeforbudet. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven i plan- og bygningslovens: plandel 11-6, jf. Kommuneplanens bestemmelser 1 og 28 avslås søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg til naust. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som "Byggeområde" hvor plankrav gjøres gjeldende. Videre ligger eiendommen innenfor Funksjonell strandsone, innenfor 25 metersbeltet med byggeforbud. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med plankravet og byggeforbudet. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 2008 19-2 kan gis dispensasjon fra
kommuneplanens arealdel. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 2008 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det må foretas konkret vurdering av de faktiske forhold i saken opp mot de hensyn som ivaretas av den bestemmelsen som det er aktuelt å dispensere fra samt lovens formålsbestemmelse, bl.a. universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. I tillegg må det foretas en interesseavveining der fordelene ved tiltaket blir vurdert opp mot ulempene. Foreligger det en klar overvekt av fordeler som taler for dispensasjon, samt hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, vil lovens krav være oppfylt og dispensasjon kan gis. Hovedhensynet bak plankravet er hensynet til å sikre en best mulig utbygging av området. Hovedhensynet bak byggeforbudet er å sikre tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten fra land og sjø, og begrense ytterligere nedbygging av strandsonen. For omsøkte tiltak vil tiltaket i sin helhet ligge innfor 25 metersbeltet innenfor funksjonell strandsone. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn byggeforbudet skal ivareta. Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Lovens krav er ikke oppfylt og dispensasjon etter pbl 2008 19-2 kan følgelig ikke gis. Med hjemmel i pbl 2008 19-2 gis ikke dispensasjon fra plankravet og byggeforbudet i kommuneplanens arealdel. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er ikke registrert noen merknader i saken. Uttale/krav fra andre myndigheter: Søknaden er oversendt Fylkesmannen i Hordaland for uttalelse. I en uttalelse av 29.04.2010 heter det: "Saka gjeld oppføring av tilbygg til eksisterande naust. Slik vi les saka gjeld tilbygget ei utviding av naustet mot sjøen, med ein altan oppå tilbygget. Tilbygget er allereie oppført. Naustet har eit bebygd areal på 52 m 2, høgda er 6.9 meter og naustet er i strid med regipnale retningslinjer når det gjeld storleik, høgde, etasjetal, altan og vindaugsflater. Etter vårt syn bryt bygningen vesentleg med utforminga av eit naust i tradisjonell tyding og vi meiner det er tilrettelagt for bruk av bygget på ein måte som ikkje er i samsvar med naustføremålet. Storleiken, vindaugene og altanen reduserer naustet si framtoning som uthus, og verkar såleis privatiserande i strandsona. Det framgår av saka at det vart gjeve byggeløyve til naustet i 1994, men at naustet grunna sjukfom hjå tiltakshavar er oppført i nyare tid. Vi minner om at byggeløyvet normalt fell bort etter 3 år, og at det har vore ei kraftig innskjerping i strandsonevernet sidan 1994. Fylkesmannen er svært kritisk til å opna opp for naustutbygging i sentrumsnære område som ikkje er avsett til dette føremålet. Det er eit kraftig press på areala kring Nordåsvannet og etter vårt syn bør både byggegrensa mot sjø og plankravet handhevast strengt i dette området. Vi minner også om at den funksjonelle strandsona av kommunen er definert som "området som står i direkte samspill med sjøen økologisk, topografisk og / eller bruksmessig". Side 2 av 5
Etter lova skal fordelane ved ein dispensasjon vera klårt større enn ulempene. Vi kan ikkje sjå at dette er tilfelle i denne saka. Etter vårt syn vil ein dispensasjon som omsøkt setja omsyna bak kommuneplanen vesentleg til sides. Fylkesmannen rår ifrå at det vert gjeve dispensasjon." Utforming/tilpasning: Etter plan- og bygningsloven 74 nr 2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Bestemmelsen har en viktig funksjon når det gjelder å sikre at det ved nyoppføringer og om/på- bygginger blir skapt byggverk som passer inn i forhold til omgivelsene og eksisterende bygningsmasse, slik at strøkets og/eller byggets helhetskarakter ikke blir ødelagt. Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det søkes om oppføring av et tilbygg til eksisterende naust. Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel vist som "Byggeområde" hvor plankrav gjøres gjeldende. Videre ligger eiendommen innenfor Funksjonell strandsone, innenfor 25 metersbeltet med byggeforbud. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 2008 19-2 kan gis dispensasjon fra plankravet og byggeforbudet i kommuneplanens arealdel. Det søkes om dispensasjon fra plankravet. Hovedhensynet bak plankravet er hensynet til å sikre en best mulig utbygging av området. Hovedhensynet bak byggeforbudet er å sikre tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten fra land og sjø, og begrense ytterligere nedbygging av strandsonen. For omsøkte tiltak vil tiltaket i sin helhet ligge innfor 25 metersbeltet innenfor funksjonell strandsone. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn byggeforbudet skal ivareta. Videre er tiltaket i strid med retningslinjer for bygging av naust, gitt i kommuneplanens arealdel. I punkt 28 heter det: Retningslinjer for bygging av naust Fortetting i eksisterende naustområder kan tillates der dette ikke er i konflikt med kulturhistoriske verdier, ikke er til hinder for ferdsel til og langs sjøen og ikke gir vesentlige terrenginngrep. Naust skal gis en hensiktsmessig plassering og utforming i forhold til omgivelsene, bl.a. med hensyn til byggemateriale, farge og dimensjon. Naust skal oppføres med saltak med vinkel mellom 35 og 45 grader. Naust skal ikke innredes til andre formål enn båtbruk og direkte tilknyttet virksomhet. Ved fortetting i naustområder kan hensynet til effektiv arealutnyttelse, kulturminnevern eller strandsonevern tilsi at større områder bør sees i sammenheng. Omsøkte naust har ingen tradisjonell utforming, verken i forhold til størrelsen eller i forhold til fasaden med vinduer og altan, og fagetaten er av den oppfatning at det er tilrettelagt for bruk av naustet på en måte som ikke samsvarer med naustformålet. Etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra vesentlig tilsidesatt. Lovens krav er ikke oppfylt og dispensasjon etter pbl 2008 19-2 kan følgelig ikke gis. Med hjemmel i pbl 2008 19-2 gis ikke dispensasjon fra plankravet og byggeforbudet i kommuneplanens arealdel. Side 3 av 5
Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer 201001819. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Kathrine Njåstad - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppekoordinator Kopi: KJELL OVE PAULSEN, ØVRE SÆDALSVEGEN 14 C, 5099 BERGEN Side 4 av 5
Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre - 3 - uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 5 av 5