Vedlegg C Bakgrunn/utdypinger av rådmannens salderinger Vedlegg til Økonomiplan 2011-2014 Balsfjord kommune Innhold/bakgrunn: I forbindelse med arbeidet i prosjekt økonomisk omstilling ble det til formannskapsmøte 9.6.2010 (f-sak 10/98) utarbeidet en rekke forslag til tiltak som formannskapet skulle velge fra for videre utredninger. De tiltak/utredninger som da ble valgt ble fremlagt til kommunestyremøtet 28.10.2010, jfr arbeidsheftet "helhetlig økonomisk omstilling-tredje økonomisamling 28.oktober 2010", og er derigjennom dokurnentert. Som ledd i budsjettprosess /salderinger har imidlertid rådmannen vurdert nærmere en rekke av de andre tiltakene fra det materialet som var utarbeidet til formannskapet 9.6.2010. De tiltakene som rådmannen har valgt å legge inn i budsjettet fremgår av kapittel 10 i økonomiplan, dög uten nærmere beskrivelser. Med vedlegg C fremlegges derfor utredninger/ beskrivelser av disse. 15.11.2010
Følgende tiltak er baket inn i rådmannens budsjettforslag slik: a) Skolefruktordningen/skolefrukt lovpålagt (2008) b) Økt kosttrekk for personale på institusjon C) Helsestasjon i Nordkjosbotn/Tromsø kommunes kjøp d) Leie ut mannskap og utstyr fra brann/redning e) Salg av regnskapstjenester - PPT, friluftsråd med mer f) Påslag på startlånsrente - 0,25% g) Langtidskontr., funksjonskontr., veivedlikehold (2008) h) Innføre fakturagebyr der det er mulig i) Ett legekontor i kommunen (2008) Sum 2
Overskrift Skolefruktordningen Problemstillin av rensin Problemstillingen er forstått slik at det er kostnadsbildet for skolefrukt på de skoler som ikker er omfattet av lov eller forskrift som skal utredes. Sakso 1 snin er Ordningen med skolefrukt er regulert av opplæringsloven og i 13-5 heter det "Skoleeigaren skal gi elevane gratis frukt og grønsaker. Departementet kan gi nærmare forskrifter om ansvaret for ordninga og omfanget av plikta." I forskrift til opplæringsloven er kommunens ansvar nærmere beskrevet, 18-1 "Kommunen skal kvar skoledag gi alle elevar ved ungdomsskolar og kombinerte skolar gratis frukt og grønsaker". I Balsfjord kommune er det således bare Malangseidet skole som etter forskriften ikke omfattes av skolefruktordningen. Ved innføring av ordningen vedtok kommunestyret at ordningen skulle omfatte alle grunnskolene i kommunen (k-sak 07/79). I økonomiplan 2009-2011 ble budsj ettet til Malangseidet styret med 16.000 kr (helårseffekt) som følge av dette. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000kr) 2011 2012 2013 Besparelse/ 16 16 16 inntektsøknin 16 2014 Vurdering Hentet fra k-sak 07/79: "Å gi barn og unge gode kostholdsvaner er en viktig målsetning i grunnopplæringen i skolen. Dagens kostholdsutvikling har dessverre vist at elever i stadig mindre grad har med seg niste hjemmefra og at andelen frukt og grønt i kostholdet ikke ligger på det nivået kostholds eksperter hevder det bør ligge. Ordningen med frukt og grønt er et tiltak for å forsøke å snu denne trenden, og en tro på at det er viktig med tidlig innsats for å sikre gode kostholdsvaner senere i livet". Konklus'on/evt o summerin Skolefruktordningen på Malangseidet skole er ikke omfattet av lov eller forskrift. Stopp i ordningen ved skolen vil gi en besparelse på kr 16.000 fra og med 2011.
. Økt kosttrekk for personale på instiusjon Problemstillin av rensin Kosttrekket gjennomføres i dag både på institusjoner og i barnehager Sakso I snin er Dagen ordninger er slik at det trekkes over lønn en gitt sum pr måned. Totalt trekkes det ca 19' pr mnd fordelt på de forskjellige barnehagene, Malangstun og Balsfjord bo og servicesenter (BBS) Trekket i 100 % stilling i barnehagene utgjør kr 281 pr mnd. Trekket i 100 % stilling på BBS utgjør kr 150 pr mnd Trekket i 100 % stilling på Malangstun utgjør kr 195 pr mnd I noen barnehager får de ansatte kaffe/te i prisen, men andre har egen innsamling på dette. Det er forskjellig oppfatning om trekket dekker alt de voksne spiser. Det er en barnehage som ikke har kosttrekk, men sender inn liste to ganger i året på de som skal trekkes. Fra barnehagen sitt ståsted synes de det er viktig at de ansatte spise sammen med barna og når det kjøres spesielle tema for eksempel "fiskesprell" må alle spise pålegg av fisk. Dersom ansatte skal spise sin matpakke vil de ikke kunne si at de må ha fiskepålegg. Ut i fra et pedagogisk syn vil barnehagene forsette med kosttrekket. Barnehagen som ikke hadde fast trekk opplevde ikke at det er problematisk at de ansatte tar sin matpakke og spise sammen med barna. De håndterer kaffepenger utenom. Det er diskutert en løsning om de ansatte kan betaler direkte til arbeidsplassen et beløp pr måned. Fordelen med det er at barnehagen har noen penger til å kjøpe småting. Ulempen er at barnehagen oppbevarer kontakter. Skulle en slik løsning bli aktuelt må styrer føre et skyggeregnskap og kontankter oppbevares på en forsvarlig måte. Det kan også settes maxbeløp for hvor mye kontanter det er lov å oppbevare. Overskuddspenger settes inn på foliekonto til kommunen og inntektsføres hver barnehage. Dette kan være i strid med bokføringsloven som kommunene blir underlagt fra 01.01.11 På BBS er det konkludert at det vil føre til svin dersom trekket forsvinner. Ansatte vil drikke kaffe/te og har de glemmt matpakken vil de ta seg mat. Det er dårlig med kantinetilbud og de kan ikke dra på butikken å handle seg mat. De er gått vekk fra ansatte skal i terapautisk målsettning sitte til bords med beboerne under frokost og kveldsmat. Tiden strekker ikke til og det er ikke alltid like apetittelig å spise sammen med beboerne. Ressursbruk på økonomikontoret er ikke tatt med når prisene er satt. Kosttrekket er tidkrevene å justere på ansatte som går opp og ned i stillinger. For de som er stabil er det ikke mye arbeid så prisen er likt på alle. Noen forventer at trekket skal stoppes i feriemåned, eller når man er sykemeldt, uansett lengde slike stopp er tidkrevende og lite rasjonelt.
Det anbefales at kosttrekket økes til kr 3300 pr år i 100 % stilling for BBS og Malangstun og til kr 3520 for barnehagenen. Trekkes fordeles over 12 måneder. Årsaken til at barnehagene har et litt høyere trekk er at de også serverer varm mat. Ved sykemelding utover 1 måned kan kosttrekket stoppes. Den ansatte selv må i så høve gi melding til sin nærmeste leder som igjen informere lønningskontoret. Her må leder huske å gi melding når den ansatte er tilbake i jobb. Trekket vil da begynne å løpe igjen fra neste måned uavhenging når den ansatte var tilbake i sin stilling. For å forenkle arbeider på lønningskontoret foreslås det at kosttrekket legges inn etter følgende matriser: Trekk kost og drikke for BBS og Malangstun Stillings- trekkbeløp størrelse I % mnd r år r time uke Trekk ved kun drikke å BBS og Malangstun Trekk ved kun drikke Kosttrekk ved vikartimer skal være1,80 pr time uvhengig om det er natt eller dag/kveldsarbeid. Det sjekket ut om MinVakt kan håndter kosttrekk på vikartimer for BBS og Malangstun. Dersom det ikke lar seg gjøre må kosttrekk meldes inn skriftlig til lønningskontoret. Da manuelle timelister avvikles for omsorgssektoren må det utarbeides egen mal for trekk på vikaransatte dersom ikke MinVakt får til en løsning. For barnehager vil trekket fortsatt være en del av timelisten. Trekk kost og drikke i barnehage
Konklus 'on/evt o summerin Kosttrekket videreføres før å unngå svinn Kosttrekket trekkes over 12 måneder Kosttrekket gjennomføres etter overstående matrikler Kosttrekket kan stoppes ved sykefravær. Den ansatte selv må informere sin næremeste leder som varsler lønningskontoret. Når den ansatte er tilbake i sin stilling må leder melde i fra. Lønnstrekket vil igjen løpe fra neste hele måned. Det må komme klart frem hvem som skal ha kosttrekk ved ansettels både fast ansettelse og midlertidig ansettelse. På BBS og Malangstun kan det føre til økte inntekter, men samtidig kan man oppleve at ansatte velger seg vekk fra kosttrekket i sin helhet.
Utredning effektivisering av helsestasjonstjenesten 9 Saksopplysninger: Balsfjord kommune har pt tilbud om helsestasjon på følgende steder; Laksvatn, Nordkjosbotn, Storstehmes, Meistervik. Helsestasjonsvirksomhet innbefatter et tilbud om svangerskapsomsorg, oppfølging av spe- og småbarnsfamilier. I tillegg skolehelsetjenesten og smittevemsarbeid. Helsesøstrene har ansvar for geografiske områder og reiser ut til helsestasjonslokaler, jordmor er lokalisert til Storsteinnes sine lokaler. Fagtjenesten har 3 stillinger for helsesøster, halv stilling for jordmor og to deltidsstillinger for assistent totalt 65 %. Kommunen har helsestasjon i leide lokaler i Nordkjosbotn, de andre helsestasjonene i lokaler som eies av kommunen.. For siste regnskapsår var utgiftene til husleie, brøyting og strøm 63 000. En tilnærming for å vurdere effektivisering av tjenesten er å se på antall lokaliteter der tjenesten gis. Ved reduksjon at antall helsestasjoner i kommunen er Nordkjosbotn det stedet som vurderes, dette sett i forhold til geografisk beliggenhet, tilgjengelighet og antall barn født de siste 5 årene. Økonomi vektlegges også. SSB's befolkningsfremskrivningen viser en jevn økning frem mot 2023 til 377 i aldersgruppen 0 5 år uten at en kan si noe i fht de forskjellige geografiske områder i kommunen. I økonomiplanarbeidet for 2010 ble det i tildelingskriteriene lagt til grunne 334 antall barn i aldersgruppen 0 5 år. Dette viser en variasjon i fht antall fødte i kommunen og det reelle tallet som tildelingskriteriene tar utgangspunkt i. Fødselstall gir dog et bilde av antall barn som mottar tjenester i de ulike geografiske områder. I tillegg foreligger en samarbeidsavtale med Tromsø kommune hvor både førskolebarn og skolebarn mottar helsesøstertjenester i Malangsregion. I 2009 mottok 12 førskolebarn helsestasjonstjenester og 40 skolebarn mottok skolehelsetjenester. Balsfjord kommune kjøper sammenlignbar tjeneste fra Målselv kommune for elever som går på skole i Målselv og for førskolebarn som bruker helsestasjonen i Målselv, samt at gravide benytter jordrnortjenesten. Gjelder for Takvatn og Tamokdalen. I 2009 var det 3 førskolebarn og 16 skolebarn, 1 som benyttet seg av jordmortjenesten. Tromsø kommune er forespurt når det er planlagt endringer i fht deres kjøp av tjenester, har ikke fått endelig avklaring, men muntlig forespeilet høsten 2011. Vurderinger: På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon vurderes det som faglig forsvarlig å se på antall helsestasjoner i kommunen. Med de geogafiske avstander vil det være mulig å endre på dagens struktur. Ved å opprettholde Laksvatn vil befolkningen i dette distriktet beholde tilbudet, dette er basert på en vurdering av lokaliteter i kommunens lokaler og avstand som andre moment. Helsestasjonsvirksomhet skal være et lavterskel tilbud og lett tilgjengelig for brukere av tjenesten. Tilbudet ble for lang tid tilbake lokalisert på flere steder i kommunen. 299
Dette er ut fra et fagligståsted forståelig sett i fht kommunikasjon, tilgjengelighet og familiestruktur i tidligere tider. Med dagens strukturer vurderes dette annerledes. Familiene er mer mobile og dermed mulighet for å oppsøke helsestasjon som ligger lengre unna eget bosted. I drøftinger med fagavdelingene har fokus på kvalitet vært belyst og tilgang på fagfolk i tjenesten er et vesentlig argument for at en skal kunne opprettholde kvaliteten. Ved å legge ned helsestasjonsvirksomhet i Nordkjosbotn vil besparelsene beløpe seg til i underkant av 70 000 ut fra budsjettering i 2010. På bakgrunn av dagens leiekontrakter vil dette tiltaket først kunne gi besparelser fra 2012. Leiekontrakten må sies opp innen 1. juli dersom leieforholdet skal opphøre fra årsskiftet. Dette er også viktig å vurdere i fht Tromsø kommune og deres opphør av kjøp av våre tjenester. For siste regnskapsår (2009) betalte Tromsø 80 000, men budsjettert inntekt i 2010 er satt til 60 000. Antall førskolebarn fra Tromsø kommune utgjorde i 2009 3,4 prosent av førskolebarna som mottok helsesøstertjeneste, for skolebarn var 5 % tilhørende i Tromsø kommune. Antallet for inneværende år er sammenlignbar. En reduksjon av antall barn og unge gir ikke grunnlag å redusere antall fagstillinger. Dette på bakgrunn av de utfordringer og krav som stilles til samarbeid mellom ulike samarbeidsparter i kommunen og spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformens fokus på forebyggende helsearbeid er et tiltak som må iverksettes hos barn dersom en i fremtiden skal nå de mål som ligger i reformen. I og med at Balsfjord kommune fortsatt har et samarbeid med Målselv for skoletilbud vurderes det riktig å videreføre samarbeidet for skolehelsetjenesten. Dagens avtale bygger på tre elementer (jordmor, førskolebarn og skolehelsetjenesten) og må reforhandles før en kan gi et innsparingsmål. For 2010 er utgiftene budsjettert med 60 000. Det er nærliggende å vurdere reduksjon i assistent / merkantil funksjon. Med endringer og krav i forhold til merkantile oppgaver som skal ivaretas vurderes det at 50 stilling er et minimum. Det medfører en mulig reduksjon på 15 % sett i forhold til dagens nivå og en besparelse på kr 61 500. Reduserte utgifter / besparelse kr. 70 000 Reduksjon assistent stilling kr. 61 500 Redusert inntekt kr 60 000 Netto besparelsen blir kr 71 500 Med det som bakgrunn foreslår rådmannen at 1. Helsestasjonstilbudet i Nordkjosbotn legges ned og at tilbudet gis fortrinnsvis på Storsteinnes alternativt Laksvatn. 2. Assistent / merkantilfunksjon reduseres til 50 % stilling 3. Samarbeidsavtalen med Målselv reforhandles og Balsfjord kommune viderefører kun kjøp av skolehelsetjenester., \ ()
Vedlegg nr 2 til mail om bestilling av utredninger datert 28.6.2010- retningsgivende mal For å få en noenlunde lik og dermed enkelt tilgjengelig for formannskap/kommunestyre, taes det utgangspunkt i en retnin s ivende mal for utredningene. Overskrift Nr 30 Utleie av mannskap og utstyr fra brann og redning Nr 31 Kontroll av håndslokkere og brannslanger Problemstillin av rensin Utredning nr 30 Leie ut mannskap til rengjøring av p plasser, Rvr oppdrag( oversvømmelse etc. Slokkekurs etc. Utredning nr 31 Kontroll av håndlokkere og brannslanger til kommunale særskilte objekter(sloler,barnehager, instutisjoner, private bolighus og private særskilte objekter, som for eksempel industri. Sakso 1 snin er Konsekvenser for enhetene er merutgift. Noe som dekkes av bygg for dette går under inventar. Kontroll av håndslokkere er allerede iverksatt. og vil gjennomføres gjennom hele året.som er en påkrevd årskontroll. Når det gjelder utleie av mannskap vil dette variere.fra år til ut fra behov. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000 kr) 2011 2012 2013 Besparelse/ 30 30 30 inntektsøkning 30 2014
Salg av regnskapstjenester Problemstillin av rensin Kommunen føre regnskap for Isbrytertjenesten, PPT, Ishavskysten friluftsråd, kirkelig fellesråd, overformynderiet og Midttun boligstiftelse. Ingen betaler noe til kommunen for denne tjenesten med unntak av Isbrytertjenesten. Sakso 1 snin er Det er meget vanskelig å vurdere hva det går av tid til disse regnskapene. Regnskapet til PPT og friluftsrådet er den del av kommuneregnskapet da kommunen er vertskommune, men skal ikke påvirke resultatet til kommunen. Dvs alle føringer på disse ansvarene må holdes utenom obligatoriske regnskaps- og budsjettskjemaer, samtidig er de en del av momskompensajonsoppgavene hver termin. De andre regnskapene er egen regnskap i sin helhet. Isbrytertjenesten betaler kr 10000 pr år. Har sjekket med lokal regnskapskontor og de opplyste at det var vanskelig å anslå hvor mye for eksempel regnskapet Midtun ville koste da det var avhenging av hvordan bilagene kom, om det var reskotroføring, momsoppgaver osv. Men de ville anslå kr 8000 + mva ville det nok ligge på. Regnskapet til Midtun er et lite oversiktlig regnskap, vi anslår at det går med 3 dagsverk og da snakker vi om en kostnad på kr 6000. Både PPT og friluftsrådet er et mer komplisert regnskap, men samtidig en del av kommunen sitt. Ser man på antall bilag og legger til grunn at et bilag koster kr 50, med unntak for lønnsslipp som settes til kr 90 vil kostnadene bli for PPT kr 16000 og for friluftsrådet kr 8000. Erfaringsvis bruker vi mye mer tid på bilag fra friluftsrådet enn på PPT så det vil være naturlig å ha en høyere enhetspris der. Legger vi kr 100 til grunn vil kostnaden øke til kr 13000. I tillegg til disse kostnadene har vi ikke beregnet ressursbruk på å påse at disse enhetene ikke er med i obligatoriske regnskap- og budsjettskjemaer. Overformynderiet er et lite regnskap, men det skal reskontroføres og det kreves saldobekreftelser fra bankene, legger man til grunn 3 dagsverk vil prisen ble kr 6000. For kirkelig fellesråd skal det kun synligjøres både i kirkeregnskapet og i kommuneregnskapet verdien av tjenesteytingen. Det vil aldri være snakk om pengeoverføringer. Det er forskjellig prakisis rundt i kommunenen om inntekten føres på hver enhet eller om alt føres på samme enhet som tilskuddet til kirken føres fra. Velger og ikke ta med kirkelig fellesråd videre i vurderingen. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 Besparelse/ 40 000 40 000 40 000 40 000 inntektsøkning Vurdering Det er vanskelig å sette en korrekt pris på sideregnskapene da det er variansjon på hvor mye arbeid det er med hver. Skal enheten ta betaling for å føre regnskapet vil det bli en kostnad på en annen enhet eller at kommunens andel til PPT og friluftsrådet må økes.
Konklus'on/evt o summerin Ved å innføre betaling av regnskapsføring av andre regnskap kan enheten øke inntekten med kr 40 000.
Nr 34 Påslag på startlånsrente på 0,25% Sakso 1 snin er I henhold til Husbanken sitt reglement har kommunen anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng på Startlån til dekning av administrative kostnader For et lån på kr 250 000 vil et rentepåslag på 0,25% utgjøre kr 52 i økte rentekostnader pr måned. På årsbasis utgjør dette kr 625. Et lån på kr 500 000 vil få en økt rentekostnad pr måned på kr 104, totalt kr 1250 pr år. Kommunen betaler i dag kr 200 + mva til Lindorff administrasjonsgebyr pr lån. I tillegg bruker kommunen ressurser på tildeling av startlån, bokføring av utbetalinger og oppfølgning av innbetalinger gjennom året. I dag har vi 135 lån som som administreres av Lindorff. Pr juli 2010 var den totale utlånsmasse kr 24 mill med utgangspunkt i dette vil en renteøkning på 0,25% utgjøre en økt renteinntekt på kr 60 000. Anslår en liten økning i perioden med begrunnelse at størrelsen på nye startlån er høyere enn tidligere. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 Besparelse/ 60 000 65 000 70 000 75 000 inntektsøkning Vurdering (red anm: vurderinger av økonomi, konsekvenser(for innbyggere/brukere/klienter og ansatte, mulig effektueringstidspunkt, evt om iverksetting krever egen prosedyre (høring/offettersyn/involvering) Kan evt slåes sammen med "saksopplysninger') Konklus'on/evt o summerin (red anm: Kort oppsummering/konklusjon dersom dette ikke fremkommer enkelt tilgjengelig ovenfor.
Langtidskontr., funksjonskontr., vegvedlikehold Problemstillin av rensin Balsfjord kommune har siden 2008 hatt todelte kontrakter på vegvedlikehold. En kontrakt for sommervedlikehold og en kontrakt for vintervedlikehold. Sommervedlikehold har vært utlyst årlig jfr. reglene i forskrift om offentlige anskaffelser. Vintervedlikeholdskontraktene har vært utlyst med en tidshorisont på 4 år og har vært tildelt 21 kontraktører på de ulike rodene. Administrativ behandling av 21 kontraktører for å oppnå enhetlig standard på vegene er derfor ei stor utfordring. Sakso I snin er Balsfjord kommune har 104 km kommunale veger inkl Gang- og sykkelveger som skal driftes og vedlikeholdes. I flg dagens kontrakter skal arbeidet gjøres ut fra vedtatt kommunal vedlikeholdsstandard. Dagens standard er mangelfull og mange forhold blir ikke identifisert. Det bør dessuten settes strenge krav til utstyr i framtidig konkurransegrunnlag. Balsfjord kommune bør strebe etter å ha en mer presis vedlikeholdsstandard slik at problemstillinger blir likt oppfattet blant kontraktspartene. Dette medfører merkostnader for kommunen som byggherre når forholdene avdekkes. Det må legges opp til å benytte en redusert vedlikeholdsstandard som også gjelder for fylkesvegene (Håndbok 111 utgitt av Statens vegvesen). På denne måten vil det også være i entreprenørens interesse at alle endringer/skader på vegnettet blir identifisert og utbedret umiddelbart når dette avdekkes. Framtidig kontraktsform bør omfatte både sommer- og vintervedlikehold. Dette medfører at faktura mengden vil gå ned. I tillegg vil en oppnå samme standard på vegene med kun en kontraktspart. Langtidskontrakt (inntil 4 år) med entreprenører for vegvedlikehold har flere innfallsvinkler Det kan være kontrakter som går for spesifikke roder (samleveger ekskl. atkomstveger i boligfelt) eller det kan være en kontrakt med en enkelt entreprenør som leier inn underentreprenører (type totalentreprise) for drift og vedlikehold av alle kommunale veger med spesifiserte oppgaver over vegobj ekter. I utgangspunktet er langtidskontrakt å foretrekke. Slike kontrakter skal da justeres etter prisindeks utgitt av SSB. Dette gir da en forutsigbarhet for både byggherre og entreprenør i forhold til prisutviklingen i samfunnet. Funksjonskontrakter er en kontraktstype hvor arbeidet gjøres, der annet ikke er beskrevet særskilt, opp med rundsum for funksjonsspesifiserte oppgaver, iht. mengder og enhetspriser for mengdebaserte oppgaver og som regningsarbeid iht. timepriser for mannskap og maskiner. Entreprenør garanterer mao for en på forhånd definert funksjon av vegnettet. Det settes krav til dokumentasjon av vegnettets nåsituasjon. Normalt ikke endring av standard på vegnettet etter funksjonstiden. Etterslep skal dermed ikke eskalere vesentlig og behov for ekstratildelinger for å ta inn etterslep som følge av driftsforhold i kontraktsperioden, vil ikke være tilstede.
Funksjonskontrakt er en kontraktstype som også gir forsterket kontraktsstyring: Fra reaktiv kontroll i ettertid til proaktiv styring i nåtid Bransjen har hevdet: Mangler en enhetlig utforming og gjennomføring av vedlikeholdskontrakter i Norge Oppdraget omfatter i hovedsak rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Oppdraget omfatter også inspeksjon og registrering, planlegging av virksomheten, beredskap mht. vinterdrift og generell trafikkavvikling, dokumentasjon, rapportering til byggherren, informasjon til publikum og håndtering av andre oppgaver som er nødvendige for drift og vedlikehold av vegnettet. Ved behov kan det stilles krav i kontrakt at entreprenør også skal ivareta "handling" av telefonhenvendelser vedr. vegvedlikeholdet. Brukere vil merke at drift- og vedlikehold av de kommunale vegene vil være noenlunde lik ut fra de lokale forutsetninger om det er grus- eller asfaltertveg. Risiko vil med denne kontraktsform fordeles både til entreprenør og til byggherre. Det er viktig å merke at asfaltering og særskilt vedlikeholdstiltak for å gi vegnettet en oppgradering må inn i investeringsprogram og inngår ikke i funksjonskontrakt. Tiltaket kan effektueres i løpet av 2011 Da ens kontraktsforhold (framskrevet) (1000kr) 2011 2012 2013 2014 Fakturabeh 96 000 96 000 96 000 96 000 Sommervedlikehold 750 000 750 000 750 000 750 000 Vintervedlikehold 4 600 000 4 600 000 4 600 000 4 600 000 ekskl. justering av risindeks fra SSB Estimert ikke 600 000 800 000 1 000 000 1 000 000 identifiserte forhold (etterslep) 6 046 000 6 246 000 6 446 000 6 446 000
Ved funksjonskontrakt etter en redusert standard for vedlikehold av fylkeskommunale veger jfr Hb 111. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 Fakturabeh 96 000 4 800 4 800 4 800 Estimert 5 350 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 ck- Z-ontraktsforpliktelse ekskl. justering av prisindeks fra SSB (vinter/sommer) Ikke identifiserte 600 000 0 0 0 forhold (etterslep) 6 004 800 6 004 800 6 004 800 Besparelse/ 6 046 000-241 200-441 200-441 200 inntektsøkning Vurdering Over tid, vil de økonomiske konsekvensene med dagens kontraktsforhold være at etterslep stadig vil akkumuleres opp i forhold til dagens tilstand. Med annen kontraktsform vil entreprenør måtte garantere at etterslep innen drift- og vedlikehold ikke øker vesentlig. Slitasje på asfaltdekker og annet behov som følge av trafikkutvikling vil fortsatt måtte dekkes av investeringsprogrammet. Det kan være lokale deformasjoner i vegdekke, utbedringer av broer til å tåle bruksklassifiseringen, sikring av skråninger, sikring mot utglidninger som følge av belastninger. Funksjonskontrakt vil sikre at etterslep innenfor vedlikehold ikke blir vesentlig større i utførelsestiden enn ved kontraktsdato. Det må legges opp til at funksjonskontraktene utlyses på samme tidspunkt som SVV legger sin "Balsfjord kontrakt" for ut ny konkurranse. Dette vil bidra til at den samlede kontraktmengde vil bli mer interessant for entreprenørmarkedet. Dette betinger et samarbeid i med hensyn til innhold og detaljeringsgrad for kommunale veger kontra fylkesveger. På sikt vil Balsfjord kommune kunne tjene inn på å ha en kontraktspart å forholde seg til samt den fordel å få en jevn standard på de kommunale vegene. Konklus'on/evt o summerin Funks'onskontrakt. Administrasjonen vil iverksette samarbeid med kontraktsansvarlig i Statens vegvesen for felles utlysning av kontraktene på drift- og vedlikehold av kommunale-, riks- og fylkesveger. Samtidig vil det bli behov for avgrensing av objekter som skal ivaretas. Dette må påbegynnes ila 2011.
Innføre fakturawgebyr der det er mulig Sakso 1 snin er Innfører fakturagebyr der det er lov. Kan ikke innføres på kommunale avgifter da kommunale avgifter ikke er noe man selv kan velge. Dette er en påtvungen avgift. På gebyrer som er til selvkost må fakturagebyret innbakes i gebyrkostnaden. Starter kommunen med å tilby e-faktura til kundene er det naturlig at de som velger e-faktura ikke blir belastet for fakturagebyr. Selv om man benytter avtalegiro vil man bli belastet fakturagebyr så lenge kommunen varsler selv. Varsle selv innebærer at kommunen sender ut fakturaen som vise hva som vil bli trekt. Vi har tidligere benyttet muligheten til å varsle gjennom banken. Det resultetet i at kunden måtte ringe til oss for å få vite hvordan utregningen var. Vi opplevde dette ikke som god service overfor kundene og mener at fakturaen må sendes ut til kunden. Noen kommune velger å holde pleie og omsorg kunder utenom fakturagebyr. Ved innføring av fakturagebyr må kundene informeres skiftlig om at fakturagebyret innføres og størrelsen på gebyret. For nye avtaler som inngås må det stå at kommunen har innført fakturagebyr. Oversikten viser hva vi kunne fått i inntekt med bakgrunn av antall faktura 2009 avtaletype antall kr 35 i kr 30 I kr 25 Konklus'on/evt o summerin Innføring av fakturagebyr på kr 30 på alle områder uttak pleie og omsorg vil føre til en merinntekt på kr 244 230.
Samlokaliserin av le et'enesten Problemstillin av rensin Det ble høsten 2009 utredet samlokalisering av legekontorene i kommunen. Denne ble ikke realitetsbehandlet, men overført til økonomisk omstillingsprosjekt. I dette fremlegget vurderes et nytt fremmet tiltak på denne sak selv om dette ikke er blant de tiltak som er prioritert fra formannskapet. Sakso 1 snin er Legetjenesten tilbys i dag ved to lokaliteter i kommunen, fagavdelingen for legetjenesten har anbefalt en samlokalisering basert på ulike momenter (jmf tidligere utredning). Det er ikke kommet frem nye faglige momenter siden forrige utredning, men et mer tilrettelagt og tilpasset tilbud fra legetjenesten med fokus på samhandling og kompetanse er viktige momenter. Legene har stort fokus på samlokalisering og resursutnyttelse, dette for å sikre stabil legedekning og beholde legene i kommunen. I dag er legedekningen stabilisert. I saksutredningen som foreligger forutsettes en reduksjon på driftsutgifter med 330 000 på års effekt. Det er avdekket store mangler og renoveringsbehov ved lokalene til legetjenesten på Storsteinnes. Dette forhold på gulvbelegg, maling, vurdering av ventilasjon, tilgjengelighet for funksjonshemmede, sikkerhet for ansatte på vakt. Forhold som omhandles i investeringstiltak fra byggforvaltningen. (herunder økonomi; merk:tall for 2011,2012,2013,2014) (1000 kr) 2011 2012 2013 2014 Besparelse/ 0 330 000 330 000 330 000 inntektsøkning Vurdering Det foreligger en detaljert utredning på samlokalisering av legetjenesten. Rådmannen vurderer at denne tas som et utgangspunkt for å få en avklaring om kontorene skal samlokaliseres. Videre vurderes det slik at en renovering av lokalene på Storsteinnes vil gi økte inntekter i form av husleie som vil gi økte inntekter og påvirke netto driftskostnader. Det vil være avgjørende å få en avklaring på lokalisering før en inngår videre avtaler om renovering / innhenter tilbud. Rådmannen finner det nødvendig med omfattende renovering av lokalene for å oppnå tilrettelagte lokaler i tråd med de krav som stilles i dag. Det kan bl.a. nevnes hygieniske forhold som er kritisk med ødelagte gulvflater. Rådmannen vurderer at i forbindelse med samhandlingsreformen så vil det også bli behov for endring av tjenestetilbud, dette påvirker legetjenesten og stabilitet vil være avgjørende for å yte tjenestetilbud.
Konklus'on/evt o summerin Rådmannen mener at den utredningen som foreligger danner et grunnlag for å få avklart om samlokalisering er mulig å gjennomføre. Føringen fra legetjenesten er samlokalisering noe som også er rådmannens anbefaling.