Etisk refleksjon metoder og verktøy. Gry Caroline Aarnes, KS



Like dokumenter
ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Et etisk blikk på velferdsteknologi. Pernille Næss, rådgiver KS

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6.

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

ETIKK OG VELFERDSTEKNOLOGI

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Rådet for sykepleieetikk

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Rogaland (USHT): Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi

ETIKK OG BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI. Ida Wulff Jensen Ergoterapeut med mastergrad i folkehelsevitenskap

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etiske retningslinjer i Sandnes kommune Se s. 24 i Årsplanleggeren

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Jeg vil helst bo hjemme

Veileder for refleksjonskort

LUKE 1 den 1.desember 2010

Etikk, åpenhet og dialog hvordan skape tillit? «Saman om ein betre kommune», nettverk - omdømme

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

Høringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

«TORBJØRN» Refleksjonsverktøy

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Etiske retningslinjer for MOVAR.

ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I

Mellom selvbestemmelse og tvang - insisterende praksis i tjenester til utviklingshemmede. Thomas Owren og Sølvi Linde

Hva er kommunikasjon?

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Risør Frisklivssentral

Tom Eide, Bjørg Landmark og Thor Martinsen. Refleksjonshåndboka. for etisk lederskap i helse- og omsorgstjenestene

Hvordan møte kritikk?

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

REHABILITERING- HVERDAGSREHABILITERING- VELFERDSTEKNOLOGI. Hvilken rolle skal Fosen Helse ha i satsingen framover?

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

tips og hjelp til å komme i gang med etisk refleksjon

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Vedrørende rundskriv for vurdering av par ved assistert befruktning

Hverdagsrehabilitering i Arendal kommune

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

arbeidshefte om bruk av velferdsteknologi i helsetjenestene Med case fra praksisfeltet

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Innspill til Barnevernslovutvalgets arbeid fra Organisasjonen for barnevernsforeldre

Velferdsteknologi og digitalisering i Helse,- sosial og omsorg

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Mål og midler i kommunens arbeid med demenspasienter demensteam som motor i kommunalt demensarbeid

Hospitalet Betanien. I tjeneste for mennesker. Informasjon for pasienter og deres pårørende om sykehjemmet på Hospitalet Betanien

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Overinvolvert Pårørende. Underinvolvert

Etiske aspekter ved bruk av velferdsteknologi

Etiske retningslinjer for Universitetet i Agder.

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

REFERAT Fornyingsutvalget Dato

Brukermedvirkning - sentrale føringer og aktuelle problemstillinger. rådgiver Unni Aker Avdeling for psykisk helse

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Helse og omsorg. Sosialistisk Venstreparti

NIDAROSKONGRESSEN 2013

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

konferansen få høre mer om de konkrete sidene ved dette, men jeg vil oppsummere hovedpoenget med følgende tre ord: SMÅTT ER GODT.

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Lave stemmer skal også høres

Hilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: KFU Sandefjord

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Kulturforskjeller i sårbare situasjoner. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold

Carina Jørgensen Rådgiver for brukererfaring- og involvering Søndre Vestfold DPS

Brukermedvirkning sett fra fylkesmannen

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

Samvær. med egne. barn. under soning

Velkommen til Gjerpen sykehjem og bokollektiv

Foreldrerepresentanter mener at diskusjoner som var under siste møtet ikke ble belyst godt nok, Anna Ingeborg skal se på det.

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/4314. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Etikk og omsorgsteknologi

Transkript:

Etisk refleksjon metoder og verktøy Gry Caroline Aarnes, KS

I dag skal vi utfordre noe av det vi tar for gitt og reflektere over egen praksis. Foto: Lars Bulterud / Jenny Synnøve Kringsjå Bulterud

«Eldrebølgen»

Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget moralske kompass ikke gir tilstrekkelig svar

Verdier Verdier kan være: kvaliteter ved relasjoner aktiviteter, ting, personer normer, regler, lover

Verdier utgjør kjernen i en organisasjonskultur Verdier Kommer til uttrykk i handlingene våre Åpne verdier De verdiene vi åpnet vedkjenner oss, for eksempel livet har en uendelig verdi og derfor er drap ikke tillat Skjulte verdier De verdiene vi kjenner at vi har, men vi vil ikke åpent erkjenne dem. For eksempel at vi streber mot egen karriere mens vi påstår vi gjør arbeid primært for avdelingen

Hvorfor er etisk kompetanse viktig? Hvilke verdier er vi forpliktet av i vårt daglige virke? Rettferdige tjenester vs. prioriteringer Brukernes autonomi vs. tvang eller paternalisme Ivaretagelse av brukernes verdighet, integritet vs. rutiner og travelhet Brukermedvirkning vs. faglige vurderinger Faglig forsvarlighet vs. lojalitet til vedtatte økonomiske rammer Bruk av frivillige vs. ansatte i kommunehelsetjenesten Velferdsteknologi effektivt og økonomisk eller realisering av brukerens verdier

Noen etiske utfordringer ved bruk av velferdsteknologi: Utsatte verdier: Autonomi, integritet, verdighet, konfidensialitet (rett til privatliv) Kan velferdsteknologien gi mindre tid til menneskelig kontakt og relasjoner? Teknologien kan gi nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende (nye roller) Fremme av instrumentell rasjonalitet på bekostning av omsorgsrasjonalitet (med fokus på lidelse, fortvilelse, plage, håp og mestring) Har alle brukere lik tilgang til velferdsteknologien? Rettferdighet - lik tilgang til tjenester Kilde: Hofmann 2010: Etiske utfordringer med velferdsteknologi

Verdi-identifisering - hvilke verdier står på spill i denne situasjonen og for hvem? Connie er 20 år. Hun har Downs syndrom med en moderat utviklingshemming. Hun kommer lett i kontakt med nye mennesker. Connie jobber i kantina på et lokalt sysselsettingssenter. Foreldrene har innredet en egen leilighet til henne i deres hus, slik at hun skal få bo for seg selv. De jobber for at hun skal få kjøpe seg egen leilighet eller få tildelt en kommunal bolig. Kommunen har innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) 5 timer i døgnet. Mor og far er bekymret for at Connie skal gå ut om kvelden og natten for å gå på besøk til kjente og mer ukjente uten at de har kontroll på hvem dette er. Hentet fra arbeidsheftet «Våke» et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell utarbeidet av Høgskolen i Molde og Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal

Ønsket er «Våke» skal være en hjelp til å reflektere over disse spørsmålene: Hvilke muligheter gir teknologien? Hva er lov, og hva er ikke lov? Hva er inngripende? Hva er tvang? Heftet ble utarbeidet av Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal i samarbeid med Høgskolen i Molde, samt med juridisk rådgiving og kvalitetssikring fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Etisk bevissthet er sentralt! Velferdsteknologi er et virkemiddel ikke et mål i seg selv - og skal gi økt mulighet for å leve selvstendige, trygge, sosiale liv også etter at behovet for omsorgstjenester melder seg.

Etiske dilemma og etiske utfordringer Etiske utfordringer: Noe som uroer oss, som ikke er slik det bør være; i behandling av pasienter / brukere, samarbeidsrelasjoner, ledelse, etc Hva skal jeg gjøre? Dilemma: En valgsituasjon hvor vi uansett hva vi velger ikke greier å verne de verdiene vi har, eller er forpliktet av. En situasjon hvor det finnes gode moralske innvendinger mot ethvert handlingsalternativ Hva skal jeg velge?

Eksempel ved bruk av GPS: Hva skal vi ta størst hensyn til / hva er viktigst å verne om? At GPSen overvåker brukeren og innskrenker personens handlingsrom slik at den individuelle friheten innskrenkes? Fare for at bruker kan føle seg overvåket og at personvernet krenkes (f.eks. dersom dataene som samles inn misbrukes og benyttes til å kontrollere brukers alle bevegelser). Taler for at GPS IKKE tas i bruk. At GPSen gir brukeren økt bevegelsesfrihet, økt trygghetsfølelses for både bruker og pårørende /hjelpere? Økt kontroll over eget liv = økt livskvalitet. Taler for at GPS TAS i bruk.

Summegruppe Hvilke etiske dilemma / utfordringer opplever jeg på egen arbeidsplass?

ETISK REFLEKSJON

Systematisk utforsking av en sak Etisk refleksjon Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver Identifisere en verdikonflikt. Hvilke hensyn veier tyngst? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste, gitt de rådende omstendigheter? Bidrar til faglig og etisk skjønn fremfor synsing!

Etisk kompetanse Persepsjon: Evnen til å oppdage etiske utfordringer Refleksjon: Å kunne overveie sakens forskjellige sider, egen tilnærming og mulige handlingsalternativer Aksjon: Å kunne omsette ønsket praksis i handling

Hvordan lede en etisk refleksjonsgruppe? Sørge for at alle får slippe til med sine, tanker erfaringer og vurderinger, og at ingen overkjører andre med sine sterke meninger. Uten åpenhet og undring ingen etisk refleksjon. Ta ansvar for at refleksjonen ikke «sporer av» Sørge for fremdrift i refleksjonen og at man overholder tiden. Tørre å stille spørsmål uten selv å ha svarene Bruk ord og uttrykk som problemeier/ gruppemedlemmene bruker selv og kjenner seg igjen i ( Aadland og Eide 2012)

MODELL FOR ETISK REFLEKSJON Basert på Etikkhåndboka: Eide og Aadland 2008 Trinn 1 TEMA / SITUASJON Trinn 2 BERØRTE PARTER Trinn 3 AKTUELLE VERDIER/PRINSIPPER Trinn 4 HVA ER DET ETISKE DILEMMA? Velg en situasjon som er aktuell for en eller flere av deltagerne. Beskriv situasjonen/problemet. Prøv å snevre det inn til et etisk problem/utfordring Hvem er de berørte parter? Hva er deres syn? Hvilke juridiske føringer og etiske prinsipper / verdier er aktuelle i situasjonen? Foreligger det en verdikonflikt? Hva består det etiske dilemma i? Hvilke verdier kommer i konflikt og hvordan? Trinn 5 HANDLINGSALTERNATIVER Trinn 6 KONSEKVENSER Trinn 7 HVA BØR GJØRES OG HVORFOR? Trinn 8 OPPFØLGING Hvilke handlingsalternativer kan tenkes? Hvilke konsekvenser kan forventes for hvert alternativ? Hvilke primære hensyn må tas? Hva slags organisasjon blir vi, og hva slags person blir jeg hvis vi velger dette? Alt tatt i betraktning: Hva bør gjøres? Begrunn valget. Hvordan bør saken gjennomføres og følges opp? Bør noe gjøres for å redusere evt. skadevirkninger? 21

Gruppearbeide Velg et etisk dilemma / utfordring og bruk den etiske refleksjonsmodellen til å belyse dette.

www.ks.no/etikk-kommune

Litteraturhenvisninger: Eide, T. og Aadland, E. (2012) Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi- Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (2013-2030). Oslo. Tilgjengelig fra http://www.helsedir.no Helse- og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11. Oslo. Tilgjengelig fra http://www.regjeringen.no

Litteraturhenvisninger: Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen- Rett behandling- på rett sted- til rett tid (2008-2009). Oslo. Tilgjengelig fra www.regjeringen.no Hofmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Kunnskapssenteret. Tilgjengelig fra http://www.kunnskapssenteret.no

Litteraturhenvisninger: Robotselen Paro kjenner igjen Sverre. Tilgjengelig fra http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/vestf old/1.7769505 SINTEF (2013) Trygge spor GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens. Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Tilgjengelig fra http://www.sintef.no

Verdi-identifisering - hvilke verdier står på spill for Sivert, Anna og de ansatte? Sivert har en demenssykdom. Han er gift med Anna. Anna skal på besøk til søsteren i to uker og Sivert har fått plass på korttidsavdelingen på sykehjemmet. Sivert er veldig utilpass og snakker hele tiden om at han vil hjem. Han har flere ganger gått ut av avdelingen, men har blitt funnet ganske raskt. Personalet er bekymret for hva som kan skje. Hentet fra «Våke» et refleksjonshefte om velferdsteknologi, juss og etikk for helsepersonell utarbeidet av Høgskolen i Molde og Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal