Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Transkript

1 Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

2 Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd og IT Ukentlig møter i oppstartfasen og videre annenhver uke. Ledet av kommunalsjef Samarbeid med SINTEF

3 MÅLSETTING Målet med piloteringen har vært å lære og skaffe kunnskap gjennom praktisk bruk av lokaliseringsteknologi som en del av tjenesten. Videre prøve ut teknologiske løsninger og vurdere om disse møter tjenesten og brukernes behov og om det kan bidra til effektivisering av arbeidsprosesser.

4 Kunnskapsbygging i prosjektgruppa Innhentete kunnskap om brukererfaringer med ulike teknologiløsninger Etablere kunnskap om brukerkartlegging og få erfaring med kartleggingsverktøy Beskrive og anskaffe teknologiløsning for pilot Test ut og prøve løsningenes funksjonalitet gjennom ulike scenario lokalt i Skien, i Norge og i utlandet Gjennomføre risikoanalyse og teste ut teknologi i kontrollerte omgivelser (Klyvetunet) Vurdere og diskutere etiske og juridiske problemstillinger Involvere og lære opp medarbeidere for pilotering hos brukere Definere tjenesteforløp for pilot (inkl. mottak av alarmer) Lage strategi for rekruttering av brukere Evaluering og justering av pilot basert på erfaringer underveis

5 Safemate og Safecall Safemate safecall

6 Rekruttering av brukere Målgruppe for pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) er hjemmeboende brukere som har: Kognitiv svikt, demens og/eller orienteringssvikt Hjemmetjenester eller praktisk bistand, har kontakt med eller mottar tjenester fra demensteamet eller innsatsteam i kommunen eller deltar på dagsenter.

7 Kunnskaps-og datasamling Kvalitativ metoder- for å få en dypere forståelse av situasjonen både for brukere, pårørende, ansatte pleie- og omsorgstjenesten, samt aktører som leverer produkter og tjenester Individuelle intervju og samtaler, workshop/arbeidsmøter, spørreskjema og erfaringsutveksling med ansatte.

8 Tabell 2: Oversikt over metoder for datainnsamling og beskrivelse av informanter og ressurspersoner Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Individuelle intervju/samtale for kartlegging av behov Individuelle intervju / samtale for å følge opp evaluere tiltaket For hver ny bruker 16 brukere For hver bruker Daglig oppfølging av buker første uke, så etter to uker og 3 måneder, og ved avslutning. Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker om behov for lokalisering og tilpassing av tjenesten. Bruker og pårørende sammen med helsepersonell fra kommunens demensteam. Samtale med pårørende/ bruker for å evaluere og justere tiltaket. Egen evaluering når tiltaket avsluttes. Oppfølging er beskrevet og dokumentert i interne prosessbeskrivelser.

9 Datainnsamling fortsetter Type datainnsamling Hvor ofte Deltakere Dokumentasjon effektstudie (vedlegg B) Prosjektmøter Oppsummert erfaringer fra brukere (12) i januar 2014 Ukentlig møter i begynnelsen, og så annen hver uke. Prosjektgruppa med veiledning fra forsker på SINTEF Erfaringsutveksling i prosjektgruppen. Erfaringer og tilbakemeldinger diskuteres. Informasjonsmøter 2 ganger ved oppstart Ansatte i Skien kommune, ansatte ved Klyvetunet og forskere fra SINTEF

10 LOVVERK OG PERSONVERN Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Samtykkekompetanse Overføring og lagring av personopplysninger

11 Organisering av tiltaket- kartlegge behov, iverksette tiltak og evaluere tiltak Identifisere brukere Kartlegge behov Iverksette og evaluer tiltak

12 Igangsetting av GPS tiltak Beskrivelse av fremgangsmåter: Skjer ved at demensteamet sender mail til prosjektgruppa og melder behov for GPS. GPS-enhet leveres til demensteamets kontor. Demensteamet lager tiltaksplan i COSDOC. Tiltaksplanen sikrer at individuelle rutiner for lading, plassering av GPS- enhet, og avtaler for lokalisering, varsling og henting dokumenteres i brukers pasientjournal. GPS- enheten leveres til hjemmetjenesten eller bruker for oppstart av tiltaket. Gjennomgang av tiltaksplan med hjemmetjenesten/pårørende og bruker.

13 Alarmmottak ved pilotering Prosjektgruppen har etablert et alarmmottak for pilotprosjektet hvor prosjektgruppen tar imot eventuelle alarmer og varsler fra bruker og varsel om lavt batterinivå. Prosjektgruppen har også hatt i oppgave å lokalisere bruker i henhold til prosedyrer som er etablert og dokumentert i tiltaksplan og etter forespørsel fra pårørende. Dette har vært gjort for å sikre god kunnskapsbygging og å innhente erfaring fra et komplekst felt som kan brukes i det videre arbeidet med videre organisering og utvikling.

14 Evaluering Forslag til hyppighet fra «Arbeidsmetode/prosessbeskrivelse» Evaluering gjøres med bakgrunn i opplysninger i COSDOC. Styrker, svakheter og utfordringer: GPS-tiltaket ses i sammenheng med andre tiltak. Sikrer en helhetlig tilnærming. Utviklingsarbeid er igangsatt på følgende områder: Skriftlige rutiner og dokumentasjon fra mottaksapparatet. Rutiner for hvem gjør hva ved flytting fra eget bosted til institusjon, når bruker mister GPS- enheten, når behov for GPS tiltak opphører og tjenesten avsluttes. Rutiner for hvor lang svartid kommunen har fra utløst alarm til tilbakemelding på mottatt alarm.

15

16 Resultatet så langt 1 bidro til å opprettholde fysisk aktivitet 1 unngikk 4a evt. Økt bemanning 1 ga trygghet og mulighet for fortsatt å kunne gå sine vante turer 1 trygghet for pårørende og ga mulighet for å kunne stå i arbeid. GPS ga mulighet til å kunne fortsette å besøke datter utenbys og slik opprettholde sosialt nettverk. 1 ga trygghet for pårørende i påvente av institusjon 2 utsatte institusjonsinnleggelse for ca.3-6 måneder. 1 ga mer forvirring og tiltaket ble avsluttet rask etter oppstart.