Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala og utarbeiding av nye GAS skalaer 15.45 Oppsummering og avslutning 16.00 Slutt gruppe vår -10 29.09.10 1
Program intensivert habilitering gruppe vår -10 29.09.10 2
OM EGENLEDELSE og hva vi gjør for å fremme egenledelsesferdigheter gruppe vår -10 29.09.10 3
Dirigenten gruppe vår -10 29.09.10 4
EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. gruppe vår -10 29.09.10 5
Egenledelse Program intensivert habilitering Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte=initiering, stoppe=inhibisjon, fleksibilitet, selv-monitorering) gruppe vår -10 29.09.10 6
Hvorfor vi er opptatt av egenledelse Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader ofte kan ha eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende gruppe vår -10 29.09.10 7
Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe vår -10 29.09.10 8
Egenledelsesfunksjonene er: - Lokalisert i de frontale pannelappene, men har forbindelse til alle deler av hjernen - Sammensatte funksjoner som har sammenheng med: kognitive sansemessige motoriske språklige forhold gruppe vår -10 29.09.10 9
Utvikling av egenledelsesfunksjoner Oppmerksomhets-kontroll: spedbarnsalder Målrettet/problemløsende atferd: (Ylvisaker/Zelazo/Anderson) 1-åringer kan løse et problem (planlegging 3 skritt) 2-åringer kan observere og tilpasse sin målrettede atferd og prøve ut alternative strategier 3-åringer kan analysere problemet, men bruker noe vilkårlige strategier 5-åringer benytter mer egnede strategier 7-10 åringer bruker stadig bedret strategisk atferd og tenkning Selvregulerende atferd: (Kopp/Vaughn, Krakow) 9-12 mnd. oppfatter og reagerer på advarende signaler Impulskontroll utvikles gradvis i 2-års alder og videre 3-4 åringer kan regulere egen atferd gjennom ytre språkbruk 6-åringer kan bruke indre språk 9-12 åringer har god impulskontroll gruppe vår -10 29.09.10 10
Kartlegging av egenledelsesfunksjoner hos barn Systematiske observasjoner og vurdering i barnets naturlige omgivelser Dialogbasert intervju/samtale med foreldre og nære omsorgspersoner, ev. større barn Egenvurdering Skårings- eller ratingsskalaer (BRIEF) Tester gruppe vår -10 29.09.10 11
Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe Vår -10? Program intensivert habilitering Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne utnytte sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Hvordan være sammen med andre Kjenne sosiale regler Vente på tur Vise hensyn Være tålmodig Kunne stoppe seg selv og tilpasse seg rett atferd til rett tid Være robust og fleksibel: tåle forandringer i hverdagen gruppe vår -10 29.09.10 12
Tiltak for å fremme egenledelse, generelt Nærpersoner: Bevisstgjøring og generell tilrettelegging Direkte trening av spesifikke funksjoner Miljømessig tilrettelegging Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter gruppe vår -10 29.09.10 13
Stillasbygging Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan. 2008 Handler om å gi akkurat nok hjelp Være den gode hjelper Kontrollspørsmål: Ga jeg for mye hjelp? Ga jeg for lite hjelp? Barnet skal ikke oppleve mer enn 2-3 ganger uten suksess. Hvis barnet ikke klarer oppgaven etter 2 forsøk, må oppgaven endres. gruppe vår -10 29.09.10 14
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Initiering (starte) 5. Fleksibilitet 6. Inhibisjon (stoppe) 7. Selv-monitorering (overvåke) gruppe vår -10 29.09.10 15
1. Planlegging/problemløsing Generell tilrettelegging Legge til rette for at barnet er aktivt selv Støtte opp om barnets målrettede atferd stillasbygging Gi barnet problemløsende oppgaver Trekke barnet med i planleggingen og gjennomføringen av det som skjer rundt barnet Spesifikk trening Øve på å planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver og aktiviteter Den voksne sier eller demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på Trene på ulike leker som fremmer problemløsning Rollelek gruppe vår -10 29.09.10 16
2. Organisering Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon/oppmerksomhet (bl.a. miljøtilrettelegging) Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger gruppe vår -10 29.09.10 17
Eksempel på organisering av året gruppe vår -10 29.09.10 18
3. Arbeidshukommelse Generell tilrettelegging Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Spesifikk trening Øve på å huske f.eks. beskjeder ved hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler Lære memorerings-teknikker gruppe vår -10 29.09.10 19
3,14??? Japanske Akira Haraguchi (60) satte verdensrekord i 2006 da han listet opp de 100 000 første sifrene i Pi (3,14) etter hukommelsen. Det tok 16 timer å gjøre seg ferdig med hele tallrekken. Trenger du å øve deg? Her er de 1000 første desimalene: 3.14159265358979323846264338327950288419716939937510582 097494459230781640628620899862803482534211706798214808 651328230664709384460955058223172535940812848111745028 410270193852110555964462294895493038196442881097566593 446128475648233786783165271201909145648566923460348610 454326648213393607260249141273724587006606315588174881 520920962829254091715364367892590360011330530548820466 521384146951941511609433057270365759591953092186117381 932611793105118548074462379962749567351885752724891227 938183011949129833673362440656643086021394946395224737 190702179860943702770539217176293176752384674818467669 405132000568127145263560827785771342757789609173637178 721468440901224953430146549585371050792279689258923542 019956112129021960864034418159813629774771309960518707 211349999998372978049951059731732816096318595024459455 346908302642522308253344685035261931188171010003137838 752886587533208381420617177669147303598253490428755468 731159562863882353787593751957781857780532171226806613 00192787661119590921642019. Kristiansand 17.02.10 20
4. Initiering (starte) Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke igangsettere selv Multifunksjonshemmede: Øke initiativ bl.a. gjennom overfortolkning og å skape forventning (f.eks. ved bruk av musikk og sang) gruppe vår -10 29.09.10 21
Eksempel på initiering ( Å starte ) Trine er 4 år og fungerer på et tidlig utviklingstrinn. Hun er svært passiv og gir lite uttrykk annet enn smil og gråt. Hun ser ut til å like å huske. Førskolelæreren gir henne fart og hun smiler. Etter en stund, stopper læreren farten, sier Vil du mer? og venter. Trine blir urolig og spenner kroppen, blant annet løfter hun armene. Læreren tolker bevegelsene som iver og sier Ja, Trine vil mer! og setter umiddelbart i gang husken igjen. Dette gjentar seg mange ganger, og etter hvert kommer spenningen og armbevegelsene fortere og klarere. Trine ser ut til å ha oppfattet sammenhengen mellom hennes egne bevegelser og at den er med på å sette i gang den morsomme leken som er å huske. gruppe vår -10 29.09.10 22
5. Fleksibilitet Generell tilrettelegging Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger Spesifikk trening Øve bruk av avtalte signaler før overganger Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill gruppe vår -10 29.09.10 23
6. Inhibisjon (stoppe) Generell tilrettelegging Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Spesifikk trening Øve sosial samhandling i liten gruppe Trene impulshemming gjennom ulike leker Lære barnet teknikker med stimuluskontroll gruppe vår -10 29.09.10 24
Eksempel på inhibisjonstiltak gruppe vår -10 29.09.10 25
7. Selv-monitorering Generell tilrettelegging Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Spesifikk trening Observasjons- og hermetrening Trene på å kunne se noe fra en annens synspunkt Øve selvinnsikt gjennom rollespill/ dukketeater gruppe vår -10 29.09.10 26
Læring og samhandling Hvordan lærer barnet best? Hvordan må vi som voksne være for at barnet skal lære? gruppe vår -10 29.09.10 27
Program intensivert habilitering Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes gruppe vår -10 29.09.10 28
gruppe vår -10 29.09.10 29
Læring Voksne trenger for å lære: Barn trenger for å lære: gruppe vår -10 29.09.10 30
Program intensivert habilitering Hva skal til for at våre barn lærer? Er det noe annerledes? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) gruppe vår -10 29.09.10 31
Konklusjon Egenledelse bør være sentralt i en helhetsforståelse av alle barn. Dersom egenledelsesfunksjonene er de viktigste faktorer for barns generelle utvikling og suksess, bør all annen ferdighetstrening (språklig-, sosial- og motorisk) også omfatte egenledelse. gruppe vår -10 29.09.10 32