Grovforkvalitet Agronomi 2011 Bodø 20-21.oktober 2011 Marit Dyrhaug, landbruksrådgiver
Hovedmål? Høgest mulig andel egenprodusert grovfor i foringa Delmål? God grovforkvalitet på gården for å oppnå høgest mulig grovforopptak Rett grovforkvalitet på gården for å gi best mulig utnyttelse av gårdens ressurser
Høgest mulig andel egenprodusert grovfor i foringa Motivasjon til innsats til å arbeide mot målet? Må dokumentere gevinst: Økonomi for bonden? Økt sjølforsyningsgrad? Globalt rettferdig? Sunnere mat? Legitimitet for norsk landbruk / nordnorsk landbruk?
God/rett grovforkvalitet på gården for å oppnå høgest mulig grovforopptak god utnyttelse av gårdens ressurser Motivasjon tiltaka for bedre grovforkvalitet må bedre økonomien på gården gi årsikre totalavlinger fungere i regnvåte år ikke for arbeidskrevende ikke kreve nye, dyre mekaniseringslinjer
Rett grovforkvalitet på gården Kvalitetsparametre FEm Fiberinnhold (NDF og INDF) Fordøyelighet ( OMD) Sukker Råproteininnhold (%) Gjæringskvalitet (Smakelighet, Sukker, Fem, Proteininnhold, Lagringsstabilitet) Mineralinnhold (S, K/Mg+Ca, P, Cu, Se, Co
Rett grovforkvalitet på gården - tiltak Tiltak Driftsopplegg i eng - høstetider - tidligere slått Valg av arter og sorter Ensileringsmetoder Gjødslingsstrategier
Rett grovforkvalitet på gården Høstetider og driftsopplegg i enga Påstand: Høstetidspunktet mest effektive metode for å påvirke fordøyelighet og proteininnhold Ulemper ved tidlig slått / hyppig slått Lågere totalavlinger? Større risiko hva hvis 2./3.slått ikke slår til? Større fare for overvintringsskader? Flere kjøringer mer pakkings- og kjøreskader? Flere kjøringer større arbeidsforbruk, flere traktortimer? Fordeler ved tidlig slått / hyppig slått i eng Flere Fem/rundball reduserte pakkekostnader? Lågere avling raskere og jevnere fortørking? Mindre storvokste ugras (høymole) - mindre svinn? Oppnå god kvalitet i en tradisjonell, flerårig vekst
Høstetider, tidligere slått - Strategier Tidlig slått tiltak for å redusere ulempene: Tilpassa frøblandinger, større andel bladgras som tåler kutting Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Høg stubbehøgde (gjenvekst, overvintring, bæreevne) Differensert slåttetid tidlig slått der det tåles best Mineraljord med god bæreevne Eldre (> 2 år) eng med etablert plantedekke Eng der rødkløveren har gått ut (> 2 år)
Rett grovforkvalitet på gården Arter og sorter, frøblandinger Grasarter Bladgras engsvingel, engrapp, flerårig raigras, hundegras, rødsvingel Strågras timotei, bladfaks Liten kvalitetsforskjell mellom sortene, arter og vekstrytme viktigere Engbelgvekster Rødkløver, luserne, kvitkløver Grønnforvekster Westerwoldsk raigras, italiensk raigras, korngrønnfor, Åkerbønner, erter, vikker Fôrraps, grønnfornepe
Arter og sorter Strategier for framtida Planlagt frøinnkjøp i god tid Arter, sorter og blandinger tilpassa jordart og planlagt drift av skiftet Mer bruk av andre bladgras enn engsvingel i blandingene Engrapp kjøresterk, proteinrik, vintersterk, også egna til beite Flerårig raigras greier seg bra i blandinger mindre ugras - sortsutvikling Hundegras? - sortsutvikling Mer bruk av engbelgvekster proteinrikt billig gjødsling jordløsner Rødkløver fin kløvereng i 1-2-3 år? - sortsutvikling Luserne? greier seg meget godt på kalksandjorda på Helgeland Kvitkløver fått gode sorter etter hvert
Engrapp Knut og Engsvingel Norild
Grønnforvekster Strategier for framtida 1 Åkervekster - stiller større krav til drenering og klima - gir økt fare for erosjon - gir større maskinkostnader til jordarbeiding + kan gi større avlinger i såingsåret enn gjenlegg + gir mulighet til overflateforming av uslette arealer + viktig i økologisk landbruk for resirkulering av næring / vekstskifte Grønforvekster - vil ikke bli en viktig bidragsyter til høgkvalitetsfôr i Nord-Norge? Grønforvekster har sin fremste misjon som erstatning der enga er mislykka?
Grønnforvekster Strategier for framtida 2 Grønnforblanding avlingssikker i nord bygg/havre + raigras westerwoldsk og/eller italiensk + vikker Grønnforblanding som burde prøves ut i nord? høsthvete + kvitkløver? Grønnforblanding som proteinkilde i nord? åkerbønne + erter + vikker + bygg + italiensk raigras???
Rett grovforkvalitet på gården Konservering Utfordringer usikker fortørking ikke systematiske tiltak for å sikre god fortørking mange brukere sparer på mengde ensileringsmiddel høgt proteininnhold øker behovet for ensileringsmiddel pga høgere bufferevne mange brukere tar ikke foranalyser av næringsinnhold og gjæringskvalitet vi utnytter ikke datamaterialet som ligger i foranalysene til FoU Påstand: Høg kvalitet i råvaren (engavlinga) utnyttes ikke i fôringa og produksjonen, pga underoptimal konservering og forplanlegging. Økt satsing på produksjon av kvalitetsgras må følges opp av økt satsing på optimal konservering og forplanlegging
Rett grovforkvalitet på gården Gjødsling Gjødslingstidspunkt klimaendringer. Tidligere vårgjødsling Lengre vekstsesong jevnere fordeling av gjødsla gjennom sesongen? Tidligere1.slått, flere slåtter redusert vårgjødsling, jevnere fordeling Å lykkes med kløver er først og fremst et resultat av gjødslingsstrategi Gjødselpriser og gjødseltyper. For mye fokus på kg Nitrogen for lite S Tiltak Rådgiving og holdningsendring FoU gjødseltyper og mineralinnhold fordeling av gjødsla tilpassa endra høstetider og utvida vekstsesong
Rett grovforkvalitet på gården (Åshild Randby) SURFOR, apetittforing Etter Åshild Randby, Kvithamardagene 2001 Økning Sum Utgangspunkt Graseng, seint høstetidspunkt, direktehøsta, dårlig vær, silo, ikke ensileringsmiddel Forventa tilvekst, gr/dag 150 g/dag Elstra Tiltak 1 + Kløvereng + 200 g/dag 350 g/dag 2 + Tidlig høstetidspunkt + 300 g/dag 650 g/dag 3 + Ensileringsmiddel, normal (150 g/dag i ball, 300 g/dag i silo) + 200 g/dag 850 g/dag 4 + Dobbel dose ensileringsmiddel + 150 g/dag 1000 g/dag 5 + Rundballensilering i stedet for silo (mer sukker, mindre pressaft) + 100 g/dag 1100 g/dag 6 + Godt vær under høsting + 100 g/dag 1200 g/dag
Grovforstrategi på enkeltbruk Hva som er RETT kvalitet og driftsopplegg vil variere fra bruk til bruk, og fra skifte til skifte. Type produksjon type dyr Ressurstilgang arealgrunnlag Jordkvalitet Arrondering Arbeidskapasitet Mekanisering Individuell rådgiving må til!
Motivasjon - Rådgivingsmetodikk Endra sammensetning i engfrøblandingene Tidligere slått - økt andel av avlinga i 2. og 3.slått Økt tilsetting av ensileringsmiddel Endra gjødslingspraksis redusert vårgjødsling, flere overgjødslinger Er enkle, ukompliserte, velkjente, lettforståelige tiltak! men IKKE enkelt å få gårdbrukerene til å legge om praksis! Utfordring: Tradisjon for full satsing på stor 1.slått for å redusere risiko Endring av praksis krever: Dokumentasjon på sikre avlinger Markedsføring som nyhet? Takk for oppmerksomheten