«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

Like dokumenter
Fire myter - og en mulig sandhed om

Når tall går i ball og bare blir tull

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Mestring av tall. Konference om talblindhet/dyskalkuli, Hotel Nyborg Strand, Torsdag 3. juni Olav Lunde

MATEMATIKK. September

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

Språk og kommunikasjon

Fra matematikkvansker til matematikkmestring. Hvordan skal vi undervise for å forebygge og hjelpe elever som ikke mestrer matematikken?

Misoppfatninger knyttet til tall

Årsplan i matematikk - 1. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Gjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Matematikkundervisningens to dimensjoner

Prøveplan 1. trinn TVEITA skole

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

ÅRSPLAN Laudal skole

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

ADDISJON FRA A TIL Å

Kartlegging av tallforståelse trinn

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Mal for vurderingsbidrag

Undervisningsperspektivet

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Telle med 0,3 fra 0,3

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Mal for vurderingsbidrag

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Øyvind Frantzen, lærer ved Midtun skole. Astrid Seljeflot, spesialist i PP-rådgiving, PPS Sør.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan matematikk 2. trinn 2011/2012

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Begynneropplæringen i matematikk trinn Dagsoversikt. Tallfølelse

Kortryllekunst og matematikk.

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Matematikk i 1. klasse

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014

2.3 Delelighetsregler

Årsplan «Matematikk»

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen


Mona Røsseland Richard Skemp

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

Program for 1.februar 2019

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

ÅRSPLAN Laudal skole

Årsplan «Matematikk»

Meningsfylt matematikk

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Program for 1.februar 2019

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Ja, vi kan forebygge matematikkvansker!

Eksempel på barns (og voksnes) matematikkspråk: Hvor mange år er du Henrik?

Halvårsplan våren Læreverk: Multi. informasjon

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Bærum som realfagskommune Styrermøte

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

Mal for vurderingsbidrag

Dagen i dag Kl Erfaringsdeling - Tallvenner utvidet

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO

NUMICON-intensivopplæring I utarbeidet av Tone Dalvang og Gjermund Torkildsen, Statped sørøst

ÅRSPLAN Laudal skole

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje. tallstørrelser. ener og tiere veksle doble og halvere

Transkript:

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1

eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt på to 4???? Odense 7. mai 2013 2

Hva er størst? 8 5 Odense 7. mai 2013 3

Hvorfor fungerer ikke læringen i matematikk OK for alle elevene? Odense 7. mai 2013 4

www.forskning.no Ca. 60 % av risikoelever i midten av 2. klasse, mestrer ikke n+1 og 1+n. Samme bilde ved slutten av 2. klasse. Odense 7. mai 2013 5

Kan vi finne kjennetegn på mulige matematikkvansker tidlig? Nyere forskning finner at det å lese tall, tallkonstans ( Piaget ), forståelse og bruk av en-sifrede tall, og mental addisjon av en-sifrede tall skilte meget godt, og at 60-80% av førskolebarna som senere utviklet matematikk-vansker, kunne finnes ved hjelp av så enkle tester i førskolealder / ved skolestart. Mazzocco & Thompson: (2005); Morgan et.al., (2009) Odense 7. mai 2013 6

Matematikken har fire sider: Sammen danner de tallforståelsen Problemet er ikke å få så mye ny kunnskap. Problemet er ofte å få organisert og brukt det en allerede vet! Odense 7. mai 2013 7

Odense 7. mai 2013 8

REGNING Starter med telling Odense 7. mai 2013 9

Odense 7. mai 2013 www.forskning.no 10

Tall/regne Telling Først telling så enkel aritmetikk og problemløsning Odense 7. mai 2013 11

SPRÅKFERDIGHET Matematikk er språk, og kanskje et språkfag Når vi ser eller hører noe, danner det seg forestillinger inni hodet vårt, også matematiske forestillinger. Men av og til er de feil På teppet ligger en katt En katt ligger på teppet a+b=c b+a =c a-b=c b-a=c ab = ba 37 = 73 Rekkefølge kan bety mye for forståelsen både i norsk og i matematikk!!! Odense 7. mai 2013 12

Matematikk SPRÅKFERDIGHET Rekkefølgeoppfatningen er knyttet til relasjonsbegrepene, f. eks. først/sist/i midten Rekkefølgeoppfatningen har også noe med det å kunne planlegge en aktivitet og kunne løse et problem. Vi må da tenke i rekkefølge av aktiviteter - kommunisere. Odense 7. mai 2013 13

Odense 7. mai 2013 14

TENKING Matematik er att tänka! (Olof Magne) Odense 7. mai 2013 15

Begreper for å forstå Relasjonsbegrepene Sammenligne Strategier for åpen oppgave Tro på egen mestring Lage tegning på papir eller i hodet Odense 7. mai 2013 16

En liten oppgave og et stort problem. Knytte skolisser en liten undring: Kan det være at det er en del matematisk ferdighet og forståelse som ikke egner seg for språklig formidling? Taus kunnskap Odense 7. mai 2013 17

Når er noe lært? - Forstått - Gjengitt Brukt i nye situasjoner Det er når vi setter erfaringene sammen at vi forstår noe! - Og så bruker det Odense 7. mai 2013 18

Vi tolker alltid ut fra det vi vet fra før Det vi vet fra før er formet som begreper og begrepssystemer Erfaringene får barna fra lekesituasjoner og hverdagssituasjoner SITUASJONSFORSTÅELSE Odense 7. mai 2013 19

Nå skal vi lage en arbeidsmodell Vi bretter sidene sammen! Telling Odense 7. mai 2013 20

1. Vi kan bare se tre av sidene samtidig! Situasjonsforståelse (Kontekst) Tenking Regning Vi må snu og vende på det for å få alle aspektene med når vi skal forebygge! Språkferdighet Over tid må aktivitetene i barnehage og skole ha et innhold som omfatter alle disse fire sidene, ofte i kombinasjon. Odense 7. mai 2013 21

2. Vi får 6 kanter, hver kant består av ett par aktiviteter 1. Hverdagssituasjoner Erfaringer 2. Rekkefølge Telling 3. Begreper Ord og uttrykk 4. Taus kunnskap Kommunikasjon 5. Problemløsning Nye situasjoner 6. Lekesituasjoner Enkel aritmetikk Når vi har valgt innholdsfokus, kan vi velge aktiviteter ut fra kantene. - Hvordan er de knyttet sammen danner par? - Kan vi si at noe er uformelt og noe mer strukturert? Odense 7. mai 2013 22

Odense 7. mai 2013 23

Utbytte av undervisningen? (RTI) Primær vs. sekundær vanske? Undersøke undervisningen, spesielt de tiltak som er satt i gang tidligere Supplerer dynamisk kartlegging ved å fokusere prosessen fremfor resultat. Tiltakene må lages med tanke på elevens situasjon på skolen og hjemme (kombinere primær/sekundær. - One size ) (Swanson, et.al., 2009; Griffiths et.al., 2006; Grigorenko, 2009) Odense 7. mai 2013 24

Seljestad-prosjektet (Harstad) - et forsøk på å oppnå mestring ved hjelp av RTI med vekt på rask og presis igangsetting av tiltak. Resultatene fra prosjektet er publisert i kap. 20 i Wahl Andersen & Weng: «Håndbog om matematik i grundskolen. Læring, undervisning og vvejledning.» Dansk psykologisk forlag, 2013 og i norske Spesialpedagogikk nr. 5/2012, side 20ff Odense 7. mai 2013 25

«Det andre møtet» Et nytt og annerledes møte med matematikken. Opprettet grupper av elever med lave ferdigheter, ca 15% av elevene. Tilpasset opplegg innenfor skolens rammer, med enkle midler. Enkeltelever på spesialpedagogiske tiltak har egne opplegg. Odense 7. mai 2013 26

2. klasse. På 2. trinn var det 12 elever som ikke hadde alt rett på testen Alle Teller. Sju elever hadde feil på to oppgaver, mens fem hadde én feil. Ved retest var alle feilfri!!! 1. klasse: «Det første møtet» Med skolematematikken! Matematikk har de møtt i mange år tidligere Odense 7. mai 2013 27

Hva dreier det seg om???? 400-237 = xxx 399-236 = 163 Odense 7. mai 2013 28

Klasserommet Odense 7. mai 2013 29

Kalender Odense 7. mai 2013 30

Dato, år, mnd, uke, dager Konkretisering Ramsetelle Tierplass og enerplass Indianersangen norsk og engelsk Tiervennsang se, høre, gjøre,synge Partall og oddetall Odense 7. mai 2013 31

Tallsymbol og mengde Oddetall/partall Nettsider/bruk: Sang Interaktive oppgaver Odense 7. mai 2013 32

Sommerfuglene ble brukt for å se på symmetri. De arbeidet også med å doble og halvere og vite hvordan dette henger sammen med symmetri. (Mål 2. klasse) - Vi kan dele både epler og tallmengder symmetrisk «Hvordan kan vi finne det dobbelte / halvparten av et tall?» - Språket blir sentralt! Odense 7. mai 2013 33

Konkretisering mengde tiervenner Odense 7. mai 2013 34

Elevaktivitet i stedet for papir og blyant Odense 7. mai 2013 35

Observasjon oppmerksomhetstrening finne forskjeller / ulikheter Analyse av tekst- og talloppgaver Hva skjer hvorfor? Laget tegning Samtale - to og to / felles Logisk tenking Måtte begrunne og bruke riktige matematiske begreper Vygotskij ville have været ellevild over den metode, som fik alle eleverne i gang med at tale matematik. (Asta Godt, dansk masterstudent) Odense 7. mai 2013 Asta Godt har skrevet en artikkel om besøket i Norge, se «Liv i skolen», nr. 4/2012. 36

Odense 7. mai 2013 37

Hva var den sentral tenkingen? Vi la vekt på undervisningsmåte og på innholdet i undervisningen i langt større grad enn vanlig.

Avslutning: - Mulighetene er store! rask intervensjon, presise tiltak og forebygging kan redusere matematikkvansker med opptil 70% (!!!) Lyon, et.al., 2003 Lunde, 2008, a & b Lunde, 2009 Odense 7. mai 2013 39

da får vi Logo for Brynekonferansene om språk og matematikk. Odense 7. mai 2013 40