Tokke kommune og Vinje kommune E134 ÅMOT Reguleringsplan Planbeskrivelse

Statens vegvesen - Region Sør Tokke kommune og Vinje kommune E134 ÅMOT Reguleringsplan Planbeskrivelse Vedtatt 10. mai 2012

INNHOLD 1 BAKGRUNN 2 2 EKSISTERENDE FORHOLD 2 2.1 LOKALISERING 2 2.2 TRAFIKKFORHOLD 3 2.2.1 VEGSTANDARD 3 2.2.2 MYKE TRAFIKANTER 3 2.2.3 KOLLEKTIVTRAFIKK 3 2.2.4 RASTEPLASSER 4 2.2.5 ULYKKER 4 2.3 LANDSKAP, NATUR OG RESSURSGRUNNLAG 4 2.3.1 ELG 5 2.3.2 SKREDFARE 5 2.3.3 VERNEINTERESSER 5 2.3.4 KRAFTLEDNINGER 5 3 PLANSTATUS 6 3.1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL 6 3.2 KOMMUNEDELPLAN 7 3.3 REGULERINGSPLAN 8 4 MEDVIRKNING 9 4.1 LISTE OVER KUNNGJØRINGSINNSPILL 9 4.2 SAMMENDRAG AV, OG KOMMENTAR TIL KUNNGJØRINGSINNSPILL 10 4.3 INFORMASJONSMØTE 28.09.2009 12 4.4 FORPROSJEKT 12 4.5 INFORMASJONSMØTE 24.03.2011 12 4.6 OFFENTLIG ETTERSYN 13 4.7 LISTE OVER INNKOMNE MERKNADER 13 4.8 INNKOMNE MERKNADER MED STATENS VEGVESEN SINE KOMMENTARER 14 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 17 5.1 PLANOMRÅDET 17 5.2 AREALFORMÅL 18 5.3 VEGUTFORMING 19 6 VURDERINGER OG KONSEKVENSER 22 6.1 OVERORDNEDE PLANER OG MÅL 22 6.2 STØY 22 6.3 RISIKO OG SÅRBARHET 23 6.4 VILT 23 6.5 GRUNNFORHOLD 23 6.6 JORD OG SKOGBRUK 23 6.7 KRAFTLEDNINGER 24 6.8 TILTAK FOR GÅENDE OG SYKLENDE 24 6.9 UNIVERSELL UTFORMING 24 6.10 LANDSKAP, NATUR OG RESSURSGRUNNLAGET 24 6.11 VERNEINTERESSER 24

6.12 JURIDISKE FORHOLD 25 1 BAKGRUNN Tiltaksområdet strekker seg over to kommuner: Tokke kommune i sør og Vinje kommune i nord. Vegen er en del av stamvegnettet rute 5a, men standarden er langt under normale krav til denne type anlegg. Prosjektet er spilt inn som et prioritert tiltak i Nasjonal transportplan (NTP) 2010 2019. Strekningen er ikke spesielt nevnt i NTP, men i kapittel 10 Investeringsprogram 2010 2019 står det i underpunkt 10.1.1 Utbygging og utbedring av lavtrafikkerte veger: For å bedre forholdene blant annet for næringslivets transporter legger regjeringen opp til å eliminere de verste flaskehalsene. Regjeringen vil prioritere strekninger der vegen er smal og svingete og ikke tilfredsstiller kravene til gul midtstripe. Disse vegene vil normalt bli utbedret til 8,5 meter bredde. Med regjeringens forslag til prioriteringer i de ulike korridorene, vil det være mulig å foreta utbedringer/utbygginger på store deler av E134 i Buskerud, Telemark, Hordaland og Rogaland. Tiltaket omfatter i hovedtrekk utbedring av eksisterende veg. Målet er en bedre og sikrere trafikkavvikling. Siktforhold, kurvatur, sideareal og vegens bæreevne skal forbedres. Finn.no, manipulert 2 EKSISTERENDE FORHOLD 2.1 Lokalisering Planområdet for E134 strekker seg fra Raudåi bru i Tokke kommune til Åmot, administrasjonssenteret i Vinje kommune. Strekningen er ca. 2,3 km lang. Maps.google.no 2

2.2 Trafikkforhold E134 har en årsdøgntrafikk på 2.400 kjøretøy per døgn på strekningen (Nasjonal Vegdatabank, NVDB). Tungtrafikkandelen (% av totaltrafikk på ruta) varierer fra 10 12 % i byområdene på øst og vestsiden av fjellet og 20 % over Haukelifjell (Nasjonal Transportplan 2014 2023, NTP). For næringslivet har ruta 5a en nasjonal betydning. Den er en viktig transport åre for gods mellom de søndre deler av Øst Norge og de søndre deler av Vestlandet nord for Stavanger. De generelle prognosetallene for Telemark (NTP 2010 2019) indikerer en trafikkøkning på 1,2 % pr år fram til 2015 og videre 0,9 % pr år fram mot 2019. Prognose for trafikkmengde i 2021 er anslått til ca. 2700 kjøretøy per døgn. Fartsgrensa på strekningen i Tokke kommune er 80 km/t, og reduseres til 60 km/t like før kommunegrensa. I Åmot sentrum er fartsgrensa 50 km/t. 2.2.1 Vegstandard I Vinje kommunes kommunedelplan for trafikksikring 2008 2011, er strekningen E134 Åmot Rogdeli nevnt som utbedringstiltak som er særdeles omfattende og ressurskrevende. Det er foreslått en omlegging av bakkene øst for Åmot. Videre beskrives strekningen mellom Seljord og Åmot i NTP 2014 2023 med at enkelte partier har dårlig kurvatur og bredde. Dagens vegstandard avviker stedvis vesentlig fra vegnormalstandarden, (håndbok 017). Vegen er smal med ingen, eller svært smal skulder. Vegen har stedvis en kurvatur som bør rettes ut. Eksempel på smal vegbredde og skulder og at sviktende skulder bør utbedres. 2.2.2 Myke trafikanter Vegen er ikke egnet for gående eller syklende. Det er ikke tilrettelagt fortau eller gang og sykkelveg langs E134 på den aktuelle strekningen. Det er heller ingen eller smal skulder å gå på. 2.2.3 Kollektivtrafikk Rute T 143 Dalen Åmot Rauland Rjukan fungerer som skolebuss på strekningen. På hverdager har Haukeliekspressen fem avganger hver vei. Det er ikke registrert holdeplasser på strekningen (NVDB). 3

2.2.4 Rasteplasser Det er ikke registrert rasteplasser langs strekningen. I Nasjonal Vegdatabank er det registrert stoppunkt like sør for Raudåi bru. Her er det en orienteringstavle. Åmot sentrum har mange muligheter. 2.2.5 Ulykker I NVDB er det registrert 5 ulykker i perioden fra 2000 2010 innenfor planområdet. 2 av ulykkene var i kategori alvorlig skadd, mens 3 av ulykkene var i kategori lettere skadd. 2 av ulykkene skjedde ved krysset Vinjevegen X kv.68 ved Haugen. I 1999 var det en dødsulykke (utforkjøring) på strekningen. Det er ingen spesiell ulykkestype som forekommer hyppigere enn andre. De fleste ulykkene skjedde i 60 sonen. 2.3 Landskap, natur og ressursgrunnlag Tiltaksområdet inngår i det som av Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging (NIJOS) er kategorisert som i landskapskategori 12, Dal og fjellbygder i Telemark og Aust Agder. Landskapstypen er preget av hyppige vekslinger og variasjon i landformer. I tiltaksområdet strekker E134 seg på østsiden av et dalføre med hovedakse sør nord. En rygg i vest forhindrer derimot inntrykket av det sør nordgående dalføre. Ved kommunegrensen møter E134 et dalføre retning øst vest der landskapet åpner seg og heller mot nord. E134 følger den østre dalsiden ned mot Åmot sentrum. Landskapsrom i tiltaksområdet (Finn.no). Terrenget i området er tidvis svært sidebratt ned mot dalføre i vest og løsmassene består av et lag morene i varierende tykkelse av stein/blokk over fjell. Bonitetskart, (skogoglandskap.no). Det er barskog og blandingsskog langs E134 og i åssidene. Skogen har hovedsakelig høg bonitet og er 41 80 år gammel. Det er fulldyrka jord ved Sudbø i Vinje kommune. Ved Rogdelitjønn er det myrområde (skogoglandskap.no). 4

2.3.1 Elg Det er i 2005 registrert vilttrekk for Elg langs E134 fra Bjønntjønn til Rogdelitjønn (NVDB). 2.3.2 Skredfare Det er ikke registrert ras eller skredfare i planområdet. 2.3.3 Verneinteresser Det er ikke dokumenterte kulturminner på strekningen, men Sekreteriat for registrering av faste kulturminner (SEFRAK) har registrert flere bygninger. Disse ligger på Haugen, Leirli og Sudbø, (eiendom 38/10, 38/7, 37/1/5, 38/12 og 37/2/1). 3 av disse er meldepliktig ved riving eller ombygging: et bolighus fra 1800 tallet, et lofthus for lagring av blant annet kjøtt og fisk, samt et våningshus. SEFRAK registrert bygninger. Rød trekant: meldepliktig ved riving eller ombygging, gul trekant: annen SEFRAK bygning. (miljøstatus.no). SEFRAK registrert våningshus fra 1800 tallet Det er ikke registrert verneområder ved planområdet. Øst for E134 er fuglearten Tårnseiler registrert. Denne er nær truet. Registreringen er ikke innenfor planområdet men lenger inn i skogen ved Skaret nordøst for Bøli. Det er undersøkt om det er foretatt miljøregistrering i skog for å avdekke viktige biologiske områder. På kartet over skogkartlegging på nettsiden til skog og landskap, er det ingen funn på noen av temaene. Det er foretatt en kartlegging av naturverdier i planområdet. Resultatene fra denne kartleggingen er beskrevet i rapporten Kartlegging av naturverdier langs E134 datert 10.08.2011. Det ble funnet gammelt beite/slåtteeng i gjengroingsfasen i lia nedenfor vegen i profil 2400. 2.3.4 Kraftledninger Statnetts høyspenningsanlegg krysser høyt over E134 ved km 1660 sør for Rogdelitjønn og ved km 2290 ved Haugen. Høyspenningsanlegget er i planen regulert som hensynssone; faresone. Det er foreslått at sonen etableres 10 m ut fra hver side fra senterlinjen. Det er eksisterende bygninger i nærheten av begge anleggene men det er ikke planlagt noen nye bygninger i, eller i nærheten av anlegget. 5

3 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel Tokke kommune I møte den 13.9.2005 vedtok Tokke kommunestyre kommuneplanens arealdel for perioden 2005 2017. E134 vises med rød strek. Områdene rundt er regulert til LNF område, med noe hus og hyttebebyggelse. Vinje kommune Vinje kommunes gjeldende arealdel til kommuneplanen 2003 2015 ble sist revidert 19.4.2009. Områder med gule prikker er LNFområde der spredt bolig og næringsbebyggelse er tillatt. Brune areal markerer nåværende hytte og fritidsboliger. 6

Revidert kommuneplan, Vinje kommune Revidert kommuneplan for Vinje kommune, arealdelen, ble vedtatt 01.09.2011. Rød stiplet linje i Vinje kommune viser fremtidig trase for E134. Lilla strek i plankartet er trasé for høyhastighetsbane. Områder med gule prikker er bosteder, mens blå prikker er næringsbygg. I kommuneplanen for Vinje kommune 2007 2019 står det at kommunen skal arbeide for å utvikle status og standard på riksog europaveger gjennom kommunen. Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 2011 2023 (vedtatt 01.09.2011) I politisk arbeid og planlegging skal ein sørgje for at E134 utviklar seg til å verte førstevalet for reisande mellom aust og vest både på grunn av reisetid og reisekomfort. 3.2 Kommunedelplan Kommunedelplan for Åmot ble vedtatt 29.6 1993. E134 er omkranset av LNF områder i sør. Et område nord for Haugsgrenda er ansett som verdifullt kulturlandskap, mens et område ved elva nord for E134 er verdifullt friluftsområde. I nord er områder regulert til industri, forretning og boliger. Stiplet linje øst/nord for E134 illustrerer gang og sykkelveg. Gang- og sykkelveg 7

3.3 Reguleringsplan Reguleringsplan for Åmot sentrum, 16.06.2011 I Vinje kommune, vest for planområdet, er det vedtatt gang og sykkelveg langs E134 og Åmotvegen i reguleringsplan for Åmot sentrum. Reguleringsplan for Åmot næringsområde, 14.5.2008 I Vinje kommune, vest for E134, er området regulert til industri og lager. Innkjøring til industriområdet er fra E134, sør for bensinstasjon. I sør er området regulert til område for jord og skogbruk. Planen ble sist revidert i 2008. Reguleringsplan for Rogdelig massetak, 28.11.1997 Steinbrudd / Steintipp ved Rogdeli i Tokke kommune er regulert (1997). Reguleringsplanen inneholder også skogbruk og verna skog. Innkjørsel til steinbruddet er fra E134. Når uttak av masser av avsluttet skal området tilbakeføres til skogbruk. 8

4 MEDVIRKNING Varsling av oppstart av reguleringsplanarbeid ble kunngjort i Varden, Telemarksavisa og Vest Telemark blad 02.09.2009. Grunneiere, naboer offentlige myndigheter og andre berørte ble samtidig varslet i brev datert 31.08.2009. 4.1 Liste over kunngjøringsinnspill Liste over kunngjøringsinnspill 1. Telemark fylkeskommune 28.09.2009 2. Fylkesmannen i Telemark 01.10.2009 3. NVE 25.09.2009 4. Telemark Bilruter AS 29.09.2009 5. Gisle Halvorsen 03.09.2009 6. Tor Strømme 04.09.2009 7. Stein Versto 07.09.2009 og 29.10.2009 8. Geir Olav Mandt 18.09.2009 9

4.2 Sammendrag av, og kommentar til kunngjøringsinnspill Merknadene er kommentert fortløpende i kursiv. 1 Telemark fylkeskommune (datert 28.09.2009) Langs E134 er det flere registrerte kulturminner langs vegen og sannsynligvis kan det ligge flere uregistrerte kulturminner ved vegen. Telemark Fylkeskommune ønsker derfor å foreta en registrering i planområdet før det gis endelig uttale til planen. Kommentar: Arkeologiske registreringer ble utført i september 2010. Overflateregistreringer foregikk over to dager. Etter befaring av planlagt område for sjakting ble sjaktingen innstilt på grunn av terrengets art, bestående av myrlendt terreng og berggrunn. Det ble ikke registrert kulturminner innenfor planområdet. 2 Fylkesmannen i Telemark (datert 01.10.2009) I planprosessen skal det tas hensyn til landbruk, biologisk mangfold, forurensing, samfunnssikkerhet og barn og unge sine interesser. Kommentar: Vi har foretatt kartlegging av naturverdier i planområdet. Det er foretatt feltregistrering langs E134 på strekningen Rogdeli Åmot. Registreringene ble utført i juli 2011. På strekningen er det en lokalitet med eldre kulturmark som har visse kvaliteter knyttet til biologisk mangfold. Her ble det funnet en del typiske planter knyttet til gammel kulturmark. Området forøvrig består for det meste av ordinære barskogtyper, ung løvskog og produksjonsskog. Floraen langs vegtraseen synes triviell. Vi har i størst mulig grad tatt hensyn til landbruk. Tiltaket er utbedring av eksisterende veg, og beslaglegger derfor lite nytt areal. Det ventes dermed ingen negative konsekvenser for jord og skogbruksnæringen. Strekningen får bedre standard, noe som reduserer faren for akuttutslipp som følge av trailervelt. Det er utarbeidet en Risiko og sårbarhetsanalyse for strekningen. Vi foreslår å etablere separat gang og sykkelveg fra Åmot og opp til Plassane, samt utvidet skulder på begge sider av vegen videre fram til forbi bebyggelsen etter Rogdelitjønn. 3 NVE (datert 25.09.2009) Alle vann og vassdrag i området skal merkes tydelig på plankartet og reguleres til Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jf 11 7 nr 6. NVE anbefaler å legge vegbanen i minst mulig direkte berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. I planen bør det vurderes behov for tiltak for å hindre at løsmasse transporteres ut i vassdraget med vegarbeidet. Ved kryssing av vassdrag anbefales det å unngå å bruke rør og kulvert. Der det er kraftledninger som krysser vegen skal de reguleres som teknisk infrastruktur, med unntak av kraftledninger i sentral og regionalnettet som vises med hensynssone. Vurdering av skredfaren og eventuelle risikoreduserende tiltak av vegen bør omtales i planarbeidet. Kommentar: Statnett har et høyspenningsanlegg sør for Rogdelitjønn. Denne vil ikke berøres av tiltaket. Det er også et høyspenningsanlegg som krysser E134 øst for Haugsjuvet bru. Det må sannsynligvis gjøres tiltak på dette spennet for å sikre tilstrekkelig fri høyde over vegen. Det bør etableres rekkverk forbi høyspentmasten som står nede i skråningen vest for brua. Det er utarbeidet en Risiko og sårbarhetsanalyse for strekningen. Denne konkluderer med at planområdets generelle sårbarhet fremstår som liten for et bredt spekter av uønskede hendelser. Det er gjennom sårbarhetsvurderingen ikke vurdert noen faretema med forhøyet sårbarhet. Det er gjennom den innledende farekartleggingen og sårbarhetsvurderingen heller ikke identifisert spesielle tiltak som må legges til grunn i planbestemmelsene. For hendelser knyttet til mulige private drikkevannskilder i planområdet er grunnlaget for vurderingen såpass usikker at det anbefales at det gjennomføres ytterligere kartlegging av disse i neste planfase. 10

4 Telemark Bilruter AS (datert 29.09.2009) Det må bygges en snuplass for buss ved Langård ved kommunegrensa mellom Vinje og Tokke slik at busselskapet kan snu og sette skolebarn av ved avkjørselen til Plassane. Forutsettes at det blir bygd gang og sykkelveg på strekningen. Kommentar: Vi foreslår å etablere separat gang og sykkelveg fra Åmot og opp til Plassane, samt utvidet skulder på begge sider av vegen videre fram til forbi bebyggelsen etter Rogdelitjønn. Vi har ikke forslått etablering av snuplass for buss. 5 Gisle Halvorsen, Gnr/bnr 43/26 (datert 03.09.2009) Avkjørselen til eiendommen Rogdeli er bratt opp til E134. Avkjørselen må tilpasses ny veg slik at avkjørselen opprettholder den standarden den har i dag. Ber om at det vurderes løsninger som kan redusere støy. Ber om at 60 sonen fra Åmot utvides til etter avkjørselen. Kommentar: For å få til bedre stigningsforhold i avkjørselen, foreslår vi å flytte avkjørselen 60 70 meter nærmere Åmot. Det er utarbeidet støyrapport for strekningen, og eventuelle tiltak vurderes ut fra resultatene fra denne. Reguleringsplanen har ikke lagt opp til at dagens fartsgrense endres. 6 Tor Strømme, gnr/bnr 37/17 (datert 04.09.2009) Påpeker at strekningen har 4 stygge avkjørsler, herav den kommunale vegen til Plassane boligfelt. Sistnevnte avkjørsel ligger også på en bakketopp og har svært liten plass for busstopp (skolebuss). Tunge kjøretøy har problemer med å komme opp bakken opp fra Åmot på vinterstid. Svært farlig å ferdes som fotgjenger og syklist på denne strekningen. Skolebarn får i dag busskyss den korte strekningen pga farlig skoleveg. I tillegg til å planlegge gang og sykkelveg fra Åmot og opp til Plassane må man også se på tiltak for gående og syklende videre østover. Kommentar: Alle avkjørsler på strekningen blir vurdert i forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen. Avkjørselen til Plassane er spesielt viktig å utforme skikkelig. Det er ikke så lett å få gjort noe med stigningsforholdene for denne bakken. Men breddeutvidelse, sammen med utretting av kurver og utjevning av vertikalkurvatur vil øke framkommeligheten for tunge kjøretøy. Vi foreslår separat gang og sykkelveg fra Åmot og opp til Plassane, videre foreslår vi å bruke eksisterende bru for gående og syklende, samt utvidet skulder videre fram til forbi bebyggelsen ved profil 1600 (forbi Rogdelitjønn). 7 Stein Versto, Gnr/bnr 37/2 (datert 07.09.2009 og 29.10.2009) Ønsker at vegen utvides vestover slik at ny veg kommer lengre vekk fra eiendommen Sudbø. Ønsker å bevare trerekke som står langsmed E134. Ønsker at fartsgrensen på 60 km/t opprettholdes etter at vegen blir utbedret. Ønsker gang og sykkelveg fra Leirli til Åmot. Kommentar: Vi fyller ut på motsatt side av eiendommen i kurve rett før eiendommen, så går vi noe inn på eiendommen før vi retter opp neste kurve med ny bru. Dersom vi skulle gått ytterligere ut i lia for å unngå inngrep på eiendommen Sudbø, ville brua måtte bli betydelig lenger. Reguleringsplanen har ikke lagt opp til at dagens fartsgrense endres. Vi foreslår å etablere separat gang og sykkelveg fra Åmot og opp til Plassane, samt utvidet skulder videre fram til forbi bebyggelsen etter Rogdelitjønn. 8 Geir Olav Mandt for Åse Mandt, Gnr/bnr 38/10 (datert 18.09.2009) Ønsker at utvidelsen av E134 skjer mot øst og på motsatt side av bygningene på Leirli. Forutsetter av det iverksettes tiltak i forhold til eventuelt økt støynivå. Forutsetter av avkjørsel til eiendommen opprettholdes slik som i dag. 11

Kommentar: Utvidelsen skjer mot øst, på motsatt side av eiendommen og avkjørselen opprettholdes som i dag. Det er utarbeidet støyrapport for strekningen, og eventuelle tiltak vurderes ut fra resultatene fra denne. 4.3 Informasjonsmøte 28.09.2009 Sammen med Vinje kommune arrangerte Statens vegvesen Region sør åpent informasjonsmøte i Åmot 28. september 2009 i forbindelse med at det var varslet oppstart av reguleringsplanarbeid på E134. Nesten 50 personer møtte opp. Til informasjonsmøtet var det lagt ei foreløpig linje som utgangspunkt for diskusjon. Folk ga uttrykk for at strekningen er trang og smal, har vanskelige avkjørsler og er nær bebyggelsen. Det er ofte kaotiske tilstander vinterstid på grunn av vogntog som har problemer med å komme opp bakken. Det oppleves som farlig å være fotgjenger eller syklist på denne strekningen, og skoleungene tar buss pga farlig skoleveg. Man var opptatt av tryggere skoleveg, at avkjørsler opprettholdes og forbedres, og at støytiltak iverksettes. Flertallet av de frammøtte ønsket et annet alternativ enn eksisterende trase. Forslaget gikk ut på å legge linja på sørsiden av eksisterende E134 mellom Raudå og Åmot (mellom eksisterende veg og sagbruket). Vegvesenet lovet å se på alternative løsninger. 4.4 Forprosjekt Etter informasjonsmøtet ble det utarbeidet et forprosjekt som inneholdt analyse av tre alternativer; utbedring av eksisterende veg, en omlegging nær eksisterende veg, og en lengre omlegging som tok hensyn til en eventuell omlegging av E134 sør for Vinjevatn. Statens vegvesen anbefalte en løsning for E134 der ny veg følger eksisterende veg fra Raudå bru og ned til Langård og videre i ny trase på sørsiden av eksisterende veg ned mot Åmot sentrum. Dette alternativet har samme start og endepunkt som alternativet som følger eksisterende veg, men vil gi bedre stigningsforhold i bakken ned mot Åmot enn det en ville fått ved utbedring av eksisterende veg. Eksisterende veg mellom Plassane og Åmot vil da fungere som lokalveg og gang og sykkelveg. Det anbefalte alternativet ble vurdert til å ha middels store terrenginngrep, mens alternativet med en større omlegging hadde svært dårlig terrengtilpassing med store skjæringer og fyllinger. Kostnadsmessig lå anbefalte alternativ noe over alternativet med utbedring langs eksisterende veg, mens kostnadene for den større omleggingen var betydelig høyere og samtidig mer uviss. Vinje kommune mente at alternativet vegvesenet anbefalte var i tråd med det som ble konkludert på informasjonsmøtet 28.09.2009, og ba om at videre planlegging ble basert på dette alternativet. 4.5 Informasjonsmøte 24.03.2011 I forbindelse med videre utarbeidelse av reguleringsplan for det anbefalte alternativet ble det høsten 2010 foretatt geologiske undersøkelser langs den nye linja. Geologene konkluderte med å fraråde å gå videre med planlegging langs denne linja. Vi inviterte derfor til et nytt informasjonsmøte for å orientere om situasjonen. Vi fikk tilbakemeldinger på møtet og fra Vinje kommune om at alternativet langs eksisterende E134 er det som er mest realistisk å få gjennomført i denne omgang. Vi fortsatte derfor arbeidet med optimalisering og regulering av et alternativ som ligger i dagens trase. 12

4.6 Offentlig ettersyn Forslag til reguleringsplan lå ute til offentlig ettersyn i perioden 22. november 2011 til 9. januar 2012. Annonse om offentlig ettersyn ble kunngjort i avisene Varden, Telemarksavisa og Vest Telemark Blad 22. november 2011. Grunneiere, offentlige myndigheter og andre berørte fikk oversendt reguleringsplanen i brev datert 17. november 2011. 4.7 Liste over innkomne merknader Det kom inn 8 merknader til planforslaget. Innkomne merknader følger som eget vedlegg. 1. Telemark fylkeskommune 06.01.2012 2. Fylkesmannen i Telemark 13.01.2012 og 03.02.2012 3. Telemark Bilruter 06.01.2012 4. Tor Tjønn 31.11.2011 5. Alexander Stettin 05.12.2011 6. Håvard Brattland og Helge Rorgersen 03.01.2012 7. Tor Strømme 05.01.2012 8. Stein Versto 09.01.2012 13

4.8 Innkomne merknader med Statens vegvesen sine kommentarer Kommentarene er kommentert fortløpende i kursiv. 1 Telemark fylkeskommune (datert 06.01.2012) Planforslaget er i tråd med de innspill som ble gitt i tidlig planfase. Fylkeskommunen har ingen nye merknader til planforslaget. Vegvesenets kommentar: Vi tar merknaden til etterretning. 2 Fylkesmannen i Telemark (datert 13.01.2012 og 03.02.2012) Fylkesmannen mener generelt at vegvesenet må se dette prosjektet i sammenheng med en eventuell framtidig veg på sørsiden av Vinjevatn. Fylkesmannen peker på at det må tas hensyn til landbrukets behov for driftsavkjørsler, spesielt for tyngre kjøretøy som tømmerbiler. De ber også om at det vurderes tiltak for å unngå kollisjoner med kryssende vilt i vegbanen. Fylkesmannen hadde innsigelse til planen i forhold til biologisk mangfold. Det som i rapporten om kartlegging av naturverdier langs E134 er registrert som gammel kulturmark, kan være kategorisert som slåtteeng, en naturtype som har B verdi etter DN håndbok 13 1999. En del av dette området var i reguleringsplanen regulert som midlertidig anleggsområde. Fylkesmannen foreslår at vi endrer planens avgrensning slik at anleggsområdet ikke går inn i kulturmarka. Vegvesenets kommentar: Vi har i hele planprosessen vært klar over ønsket om en framtidig E134 på sørsiden av Vinjevatn. Dette har derfor vært en del av totalvurderingen i planleggingen av dette tiltaket. Vi har i planforslaget tatt hensyn til landbrukets behov for driftsavkjørsler. Tiltaket vil sannsynligvis redusere faren for viltpåkjørsler. Økt vegbredde, sammen med bedre kurvatur og siktforhold, fører til at det blir lettere å oppdage vilt i kjørebanen tidsnok til å unngå kollisjon. Vi tar merknaden om biologisk mangfold til etterretning, og har redusert anleggsbeltet og planens avgrensning slik Fylkesmannen ber om. Tiltaket vil da ikke komme i konflikt med kulturmarka. Fylkesmannen har i brev datert 03.02.2012 frafalt innsigelsen. 3 Telemark Bilruter AS (datert 06.01.2012) Telemark Bilruter har skoletransporten på denne strekningen. Dette skjer med stor buss, og det må kjøres ekstra for å snu. Telemark Bilruter ønsker at det etableres en snuplass etter den siste avkjørselen, ca profil 1600. Vegvesenets kommentar: Vi vil ikke foreslå å etablere snuplass for buss slik Telemark Bilruter foreslår som en del av reguleringsplanen. Inngrepet vil bli stort, siden det er snakk om stor buss, 12 15 m lang. Et slikt tiltak og spørsmålet om behovet, bør tas opp uavhengig av denne reguleringsplanen. 4 Tor Tjønn, gnr/bnr 37/23,30 (datert 31.11.2011) Merknadene går på opplysninger om eiendomsforhold. Vegvesenets kommentar: Vi tar merknaden til etterretning, og har rettet opp planmaterialet i henhold til dette. 14

5 Alexander Stettin (datert 05.12.2011) Er positiv til tiltaket. Mener at gjerde eller mur mellom fortau og forretningsområdet må nedfelles i reguleringsbestemmelsene. Mener det bør etableres et krysningspunkt 5 meter fra vegkant som koordineres med gs veg mellom vestsida av Steinmerre og fram til gamlebrua. Spør om det muligens er bedre å legge gang og sykkelvegen et nivå høyere enn kjørebanen. Vegvesenets kommentar: Hva som er mest hensiktsmessig tiltak for å sikre de gående og syklende på fortauet vil bli løst og detaljert i byggeplanfasen. Vi vil knytte det nye fortauet til eksisterende gang og sykkelveg ved brua. Vi har underveis i planarbeidet vurdert å legge gang og sykkelvegen på et høyere nivå enn kjørebanen. Den løsningen vi foreslår vil kreve mindre areal, og vi får muligheten til å benytte gang og sykkelvegen i forbindelse med trafikkavvikling i anleggsperioden. 6 Håvard Brattland og Helge Rorgermoen, gnr/bnr 37/16 og 37/35 (datert 03.01.2012) Kan ikke godta planløsningen fordi det blir umulig å drive forretningsdrift i bygga dersom foreslåtte tiltak blir realisert. Mener plassen som blir tilbake til kundeparkering og varelevering blir ubrukelig. Snørydding blir mer kronglete og kostbar. Mener eiendommene mister verdi. Vegvesenets kommentar: Vi ser problemene som oppstår i forhold til parkering. Arealet er ikke stort nok til å få til de ønskede løsningene både for gang og sykkeltrafikk og for parkering og varelevering. Vi har valgt fortausløsning forbi forretningene for å ta minst mulig areal. Selv om vi ser konflikten i forhold til de ulike interessene, velger Statens vegvesen å prioritere en løsning for gående og syklende slik at det etableres et gjennomgående tilbud for denne trafikkantgruppen ned til sentrum. 7 Tor Strømme (datert 05.01.2012) Er bekymret for trafikkfarlige avkjørsler mellom kommunegrensa og til kryss ned til Rogdeli. Ønsker en forbikjøringslomme/ventelomme i krysset opp til Plassane (når en kommer fra Åmot og skal svinge inn til Plassane). Vegvesenets kommentar: Vi har vurdert alle avkjørslene på strekningen. Der det er mulig, har vi enten utbedret, lagt om eller slått sammen. Alle avkjørsler er sjekket for sikt, og vil med ny linjeføring av E134 få tilfredsstillende siktforhold. Vi forstår ønsket om en forbikjøringslomme ved avkjørselen til Plassane. Vi vil ikke foreslå en slik løsning både fordi det er arealkrevende og fordi trafikkmengden på strekningen er lav. Vårt forslag bedrer situasjonen betraktelig i forhold til dagens situasjon, fordi ny kurvatur bedrer siktforholdene vesentlig. 8 Stein Versto, gnr/bnr 37/2 (datert 09.01.2012) Anmoder på det sterkeste om at man finner en annen løsning slik at den dyrka marka på Sudbø ikke blir berørt. Ber om at det blir brukt ressurser på å bygge ei lengre bru. Mener eksisterende avkjørsel er trafikkfarlig, og ønsker etablert ny avkjørsel til eiendommen ca 80 meter lengre øst. 15

Vegvesenets kommentar: Vi har mulighet til å justere linja noe, men det vil ikke få veldig stor effekt. Dersom vi skal endre på linja for å redusere inngrepet på eiendommen, vil det enten føre til en krappere kurvatur på brua og mer utfylling, eller en mye lengre bru. Dette vil i begge tilfeller føre til større inngrep og større kostnad. Det er dårlig sikt i eksisterende avkjørsel, spesielt i retning Åmot. Avkjørselen vil bli utbedret etter foreslått reguleringsplan ved at avkjørselen får bedre hjørneavrunding, og får siktforhold i henhold til vegnormalen. Avkjørselen blir bedre både stigningsmessig og siktmessig. Statens vegvesen har ingen innvendinger mot at det etableres en avkjørsel til eiendommen lenger øst, det er gode siktforhold i begge retninger. Det er imidlertid ikke noe som er nødvendig i forhold til utbedring av E134 og vi opprettholder vårt opprinnelige forslag. Tokke kommune (pr telefon 21.11.2011) Opplyser at det er et sentralt vilttrekk i området ved Rogdeli. Mener skilting er viktig. Vegvesenets kommentar: Vi har gjennomgått viltrapporter som er utført for Tokke og Vinje kommuner i 2011. Det er ikke registrert viltulykker med personskade i planområdet, selv om man årlig opplever viltpåkjørsler her. Etter en gjennomgang av strekningen er det i rapporten foreslått å opprettholde eksisterende skilting på strekningen, og forlenge den skilta strekningen noe. Utbedring av vegen til 8,5 meters bredde, bredere sideareal og utretting av horisontalkurvaturen vil føre til at siktforholdene blir betydelig bedret i forhold til dagens situasjon. Muligheten for å oppdage vilt i kjørebanen i tide for å unngå kollisjon vil derfor bli betydelig større enn i dag. 16

5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Målet med å utbedre vegen er: Å redusere antall ulykker på strekningen Å øke regulariteten for trafikken Å utbedre forholdene for myke trafikanter Å ta hensyn til naturmiljø og landskap 5.1 Planområdet Planområdet følger E134 fra Raudåi bru til Åmot sentrum (HP16 km 0,8 HP16 3,2). Tiltaket er del av en større bompengefinansiert utbedring av E134 mellom Seljord og Åmot. Utbedringen innebærer en breddeutvidelse av dagens veg og til dels ny kurvatur der hvor dagens kurvatur ikke er forenlig med Statens vegvesens krav til utbedring av veger. På den første kilometeren, etter Raudåi bru, følges dagens vegkurvatur. På denne strekningen vil utbedringen i hovedsak bestå av en breddeutvidelse av dagens veg. Eksisterende avkjørsler beholdes. Dagens linjeføring, fra utkjørselen fra Landegård (profil km 1870) ned mot Haugsjuvet bru (profil ca. km 2300), oppfyller ikke krav til utforming etter Statens vegvesens håndbok 017. Vegen må derfor legges noe om. Forslag til ny veg har utjevnet horisontalkurvatur og anlagt bredere skulder. Den utvida skulderen (1,5 m på begge sider) vil fungere som løsning for gående og syklende. Det er foreslått ny bru over Haugselva. Brua vil få et ca. 60 meter langt spenn og foreslåes bygget med et hovedspenn på ca. 25 meter og to sidespenn på ca.15 meter. Plassering av den nye brua gjør at brua kan bygges samtidig som trafikk går som normalt over dagens bru. Etter åpning er det ikke ønskelig å opprettholde trafikk på den gamle brua. Det er foreslått separat gang og sykkelveg langs E134 fra adkomstveg ved Haugen og mot Åmot sentrum. Gang og sykkelvegen er foreslått i dagens skjæring på østsiden av vegen. Utforming av gangog sykkelveg med skråningsutslag, fører til at anlegget vil komme betraktelig nærmere et hus på eiendom gbnr. 37/1, profil ca. km 2660. Huset foreslås innløst i reguleringsplanen og adkomsten stenges. Direkte etter brua over Haugselva er det foreslått å forskyve vegen vest for dagens trase, før den svinges tilbake til dagens trase i ca. profil km 2600. Foreslått trase innebærer at gbnr. 38/11 må innløses. Avkjørselen ved Haugen, profil ca. km 2400, er foreslått utbedret og utformet som et rettvinklet T kryss. Ved profil ca. 2900 går E134 inn i tettbebygd strøk i Åmot sentrum. Det er foreslått å stramme opp krysset, Vinjevegen X Sagvegen, for en mer oversiktlig trafikksituasjonen. Fra krysset Vinjevegen X Sagvegen er utbedring av dagens veg tenkt gjort innenfor dagens vegareal. Normalprofilet vil her være kun 7,5 meter bredt (to kjørefelt á 3 meter og 0,75 meter skulder). Ved utkjørselen, profil km 2920, går gang og sykkelvegen over til fortau. Fortauet skilles fysisk fra parkeringsareal ved forretninger med rekkverk. Det etableres kantstein mot kjørebanen. Kantstein skal senkes ved alle utkjørsler, for å sikre beboernes fremkommelighet med bil over fortau og gang og sykkelveg. (Viser til vedlegg: «Skisse av løsning i profil 2900 3100» for en illustrasjon av rekkverksløsninger). Det foreslås også å rydde opp i alle utkjørselsmulighetene på vestsiden av E134. Utkjørselen i profil ca. km 2980 foreslås stengt, og det store utkjørselsområdet ved bensinstasjonen, km 3015 3085, forslåes strammet inn til to definerte utkjørsler. Det skal etableres gjerde som hindrer inn og utkjøring. 17

5.2 Arealformål Bolig Arealformålet bolig videreføres fra kommunedelplan for Åmot, vedtatt 29.6 1993. Ved å bruke bolig som underliggende arealbrukskategori sikres det at dagens formål opprettholdes etter opphøring av anleggsperioden. Forretning Arealformålet forretning videreføres fra kommunedelplan for Åmot, vedtatt 29.6 1993. Ved å bruke forretning som underliggende arealbrukskategori sikres det at dagens formål opprettholdes etter opphøring av anleggsperioden. Industri/lager Arealformålet industri/lager videreføres fra reguleringsplan Del av Åmot næringsområde, revidert 14.5.2008. Ved å bruke industri/lager som underliggende arealbrukskategori, sikres det at dagens formål opprettholdes etter opphøring av anleggsperioden. Bensinstasjon Arealformålet bensinstasjon videreføres fra reguleringsplan Del av Åmot næringsområde, revidert 14.5.2008. Ved å bruke bensinstasjon som underliggende arealbrukskategori sikres det at dagens formål opprettholdes etter opphøring av anleggsperioden. Kjøreveg Arealformålet omfatter kjørefelt med nødvendige breddeutvidelser på E134, samt noen avkjørsler langs vegen. Skulder og rekkverksrom er medregnet i vegformålet. Vegen forflyttes noe i forhold til opprinnelig trasé for å oppnå tilfredsstillende vertikal og horisontalkurvatur. Fortau Arealformålet omfatter 3 m bredt fortau. Gang og sykkelveg Arealformålet omfatter kjørefelt med bredde 3,5 m. Skulder er medregnet i formålet gang og sykkelveg. Annen veggrunn tekniske anlegg Annen veggrunn teknisk innbefatter et område nord for bensinstasjon som videreføres fra reguleringsplan Del av Åmot næringsområde, revidert 14.5.2008. Ved å bruke annen veggrunn teknisk som underliggende arealbrukskategori, sikres det at dagens formål opprettholdes etter opphøring av anleggsperioden. Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn grønt innbefatter, grøft og skjæring/fylling. I tillegg er det lagt til ca. 1 3 meter for å ta høyde for eventuelle endringer som følge av grunnforhold eller feil i kartgrunnlaget. Hele vegvesenets eiendom reguleres, det som ikke reguleres til veg, blir annen veggrunn. Tilstøtende vegareal som for eksempel kan benyttes til rast og lignende er da regulert som annen veggrunn. Vegetasjonsskjerm Arealformålet vegetasjonsskjerm er brukt for å videreføre reguleringsplan, Del av Åmot næringsområde, revidert 14.5.2008. I reguleringsplanen for næringsområdet er arealformål, parkbelte i industristrøk brukt. Etter ny plan og bygningslov 2008 finnes ikke dette formål lenger, 18

vegetasjonsskjerm anses som nærliggende å bruke da man vil oppnå skjerming av bebyggelsen i nord og området ned mot elva fra industrien. Landbruks natur og fritidsformål samt reindrift (LNFR) Under anleggsområdene foreslås LNFR som arealbrukskategori. Hensynssone fareområde høyspenningsanlegg Det er lagt inn hensynssone med bredde 20 m der Statnetts høyspenningsanlegg krysser vegen, sør for Rogdelitjønn (ved profil 1660), og ved Haugen (profil 2290). Andre anlegg har ingen betydning for tiltaket. Hensikten med sonen er å fastsette hvilke areal som kan være utsatt for elektromagnetiske felt. I bestemmelsene forbys det oppføring av byggverk i denne faresonen. Midlertidig anleggsområde Det er avsatt et midlertidig anleggsbelte i en bredde på 10 m på hver side av vegen. Unntakene gjelder for eksempel der det finnes bebyggelse innenfor anleggsbredden. Som hovedregel er det lagt anleggsbelte opp til 2 meter fra husvegg. Ved opphøring av anleggsperioden skal arealet ryddes og tilbakeføres til opprinnelig formål og tilstand (underliggende arealbrukskategori). Byggegrense Det legges ikke inn byggegrense langs vegen i plankartet, ettersom det ikke er hensiktsmessig å regulere en så bred korridor. Det vil si at byggegrensa reguleres av Veglovens 29, 2. ledd. Lovens bestemmelse fastsetter byggegrensa 50 meter fra midtlinje, dersom ikke annet framgår av 3., 4. eller 5. ledd i 29. Det presiseres at byggegrensen gjelder for alle arealformål og at bygg derfor ikke kan settes opp innenfor byggegrensen. 5.3 Vegutforming Vegen skal i hovedsak utbedres langs eksisterende trasé med breddeutvidelse. Kravene til utbedringene er basert på at det er en stamveg med spredt bebyggelse, årsdøgntrafikk på ca. 2400 og fartsgrense på 60 80 km/t. Prognose for trafikkmengde i 2021 er anslått til ca. 2700 kjøretøy per døgn. Dermed dimensjoneres vegen etter dimensjoneringsklasse D2 i Håndbok 017. Der hvor dagens veg ikke tilfredsstiller krav til kurvatur for utbedring av eksisterende, vil vegen være nødt til å benytte arealer utover dagens vegareal for å få til en akseptabel linjeføring. Dette er dimensjoneringsforutsetningene: Standardklasse: D2 Vegbredde 2x3,25 m Skulderbredde 1 m Min. hor. radius 150 m (300 m er benyttet i planen) Min. kotoideparameter Se vegklasse H2 (tabell C13 HB 017) Overhøyde Se vegklasse H2 (tabell C13 HB 017) Min. vert. radius høybrekk Tilpasses eksisterende veg (H2 = 2000) Min. vert. radius lavbrekk Tilpasses eksisterende veg (H2 = 1600) Stigning Tilpasses eksisterende veg (H2 = 8 %) Min. stoppsiktkrav kurvatur 100 m (Se vegklasse H2 (tabell C13 HB 017) for radier større enn R h min ) Fylling Helling: 1:2 Jordskjæring Helling: 1:2 Fjellskjæring Helling: 5:1 19