Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - Innspill til ny drikkevannsforskrift Gunnbjørg Kindem
DSBs innretning på sitt høringssvar Drikkevann er en kritisk samfunnsfunksjon som er vesentlig å sikre Klarere koblinger til kommunens samfunnssikkerhetsarbeid Viktig med klare ansvarsforhold som også må være gjeldene ved kriser og katastrofer i fred og ved krig Ansvarsprinsippet
Kobling til kommunens samfunnssikkerhetsarbeidet I forskriftsutkastet lener seg på kommunens rolle som lokal helsemyndighet Drikkevannsforskriften kunne hatt en tettere til kobling til kommunens øvrige samfunnssikkerhetsarbeid, som f.eks. lokal planmyndighet lokal samfunnssikkerhetsmyndighet Kommunen er ofte vannverkseier
Endringer 28 kommunens plikter For å fremheve drikkevannsforsyningens ytterligere, har vi forslått vi nytt ledd i 28 Kommunen skal i samsvar med sitt ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap påse at forsyning av drikkevann vurderes og følges opp gjennom krav til kommunal beredskapsplikt gitt i sivilbeskyttelsesloven 14 og 15, og i hensynet til samfunnssikkerhet gitt i plan- og bygningsloven 3-1 h og 4-3
Forholdet til kommunal beredskapsplikt - helhetlig ROS Drikkevann representerer en kritisk samfunnsfunksjon som er viktig å ta hensyn til: Arbeidet med å få oversikt og kunnskap om uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, og hvordan disse hendelser påvirker kommunen Kunnskap om vannforsyningens avhengighet av andre samfunnsfunksjoner Klarer drikkevannssystemene å levere ved langvarig strømstans? Kunnskap hvordan forstyrrelser/svikter i drikkevannsforsyningen kan påvirke befolkningen og andre samfunnsfunksjoner Hvilke kritiske samfunnsfunksjoner er avhengig av forsyninger av drikkevann for å opprettholde sine tjenester» Hvordan vil en svikt i drikkevannsforsyningen påvirke andre funksjoner i kommunen, for eksempel helse og omsorgstjenester? Kartlegge behov for egenberedskap i befolkningen, i kommunens kritiske tjenester, men også som pådriver overfor vannverk og andre aktører
Forholdet til kommunal beredskapsplikt - overordnet beredskapsplan På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen utarbeide en overordet beredskapsplan som er samordnet med annen beredskap i kommunen Det innebærer også en samordning av beredskapsplan som er vist til i 21 Overordnet beredskapsplan skal være øvet en mulig kobling til 11 Overordnet beredskapsplan legger til rette for samarbeid mellom om kommunen, vannverkseiere og andre samfunnssikkerhetsaktører i å Håndtere uønskede hendelser Være forberedt på å håndtere mulige svikter og gjensidige avhengigheter Styrket egenberedskap for drikkevann for befolkningen, kommunen og kritiske samfunnsfunksjoner
Følgehendelser av alvorlige naturhendelser
Drikkevannssikkerhet i samfunnsplanleggingen Positivt at drikkevannssikkerhet kobles til planlegging etter planog bygningsloven Drikkevannshensynets kobling til folkehelse er ivaretatt i forskriftsutkastet Om sikkerhet for drikkevannsforsyning, også kobles til samfunnssikkerhet (pbl. 3-1 h) tydeliggjøres forventinger om drikkevann som en kritisk samfunnsfunksjon, som skal vurderes i analyser av risiko og sårbarhet i planområder der det er aktuelt (ref. pbl. 4-3) Viktig grunnlagsdokumentasjon for en slik analyse er farekartlegging og farehåndtering i forskriftsutkastet 9 Der beskyttelsestiltak 14 handler om disponering av areal bør dette også er fremkomme. Funn fra ROS, som f.eks. utfordrer bør drikkevannsforsyning følges opp i planer for utbygging
Plangodkjenning og beskyttelsestiltak - og drikkevannshensyn Forskriftsutkastet er litt uklart - og vi har ikke løsningen, men det er noe med forholdet til. - Vannverkseiers søker - og drifter i tråd med regelverk og plan for vannforsyningssystemet - Mattilsynet som godkjenner av plan for vannforsyningssystemet - Om Mattilsynet forutsetter beskyttelsestiltak, hvordan følges dette opp? - Behovet for beskyttelsestiltak - Risikoreduksjon, restriksjoner og forbud i planer etter plan og bygningsloven - Kommunen som myndighet,.med de sterkeste virkemidlene for å følge opp hensynet til drikkevannssikkerhet. - Kommunen skal også ta andre hensyn og noen ganger kan disse komme i konflikt.. - Hva veier da tyngst?
Ansvar for forsyning av drikkevann ved kriser og katastrofer i fredstid og i krig 19 forskriften «vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære ledningsnettet» I 19 (kommentarene): «kommunene har det primære ansvaret for å sikre at kommunens innbyggere har tilgang på vann til drikke og personlig hygiene ved kriser og katastrofer i fredstid eller ved krig» I 21(kommentarene) «vannverkseieren skal være forberedt på at det kan oppstå kriser eller katastrofer i fredstid, eller ved krig. Det å ha et velfungerende vannforsyningssystem er essensielt i en hver situasjon, og vannverkseieren må ha planer som setter vannforsyningssystemet i stand til å levere drikkevann også i slike uforutsette situasjoner»
DSBs kommentarer: ansvar Behov for å rydde: hvem har ansvaret i slike særskilte situasjoner: kommunen eller vannverkseieren? DSB etterlyser forankringen av kravet til kommunen Kan det være en etterlatenskap fra sivilforsvarsloven som ble endret i 2011? Ansvarsprinsippet bør gjelde: Det ordinære ansvaret videreføres ved uønskede hendelser i fred og i krig
Tydeliggjøre krav til sikkerhet og beredskap Positivt med krav til kompetanse og opplæring ( 11) Samtidig omfatter ikke kravene til kompetanse og opplæring leveringssikkerhet ( 19) og beredskap ( 21), og har foreslått å endre forskriftsteksten Vi mener at krav til øvelser ( 21) også er virkemidler for å sikre kompetanse og opplæring, og at kravene i 11 må sees i sammenheng med dette.
Spørsmål? gunnbjorg.kindem@dsb.no