SELVREGULERING I TIDLIGE ÅR HVORDAN KAN VI STIMULERE DEN? Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS Læringsmiljøsenteret.no
2 Ny gutt i barnehagen Chris André (4,5 år) har gått i barnehagen i ett år nå, og på en del områder virker det som at han har blitt godt kjent i den nye barnehagen. Mor har flyttet til området etter at hun gjorde det slutt med samboer for en tid siden. I barnehagen fungerer det best hvis Chris André får leke alene, eller får bestemme leken. Han syns det er vanskelig å tilpasse seg det voksne har planlagt, eller det andre barn har lyst til å leke. Hvis ting ikke går som han vil, kan han ofte gå inn i et raserianfall, og da er det vanskelig å nå inn til ham. Det er vondt for de voksne å se på, fordi det også virker som han er frustrert og lei seg når dette skjer. I den senere tid har førskolegruppa hatt Kardemomme by som tema, og de har lest bøker, tegnet, dramatisert og besøkt dyreparken. En dag kom barna selv på at de ville leke Kardemomme by. Chris André ville gjerne være løve, og alle så at han var klar for oppgaven! Problemet oppsto da løven raste ned tante Sofie akkurat mens hun skulle snakke med røverne, og det ble også vanskelig da Tobias i Tårnet ble fullstendig overkjørt av en brølende løve. Både hatt og skjegg og kikkert føk veggimellom. De andre barnas roller i leken forsvant liksom, og barna ble lei seg og frustrerte. De begynte å skrike at Chris André hadde ØDELAGT IGJEN og at han ikke fikk være med på leken.
Hva er selvregulering i tidlige år? Hvordan kan vi stimulere dette? 3
Hva er selvregulering? Egenledelse! Barns evner til å regulere og kontrollere egne handlinger, språk, tanker og følelser utgjør kjernen i selvregulering (Sørensen, Gotfredsen, Modahl og Lerdal, 2011) Selvregulering hjelper oss til å styre og justere tanker, følelser og handlinger for å nå våre mål og tilpasse oss sosialt (Berger, 2011) 4
Regulere og styre tanker, følelser, handlinger Følelser Tanker Handlinger 5
Enkelt sagt evnen til å tenke før man handler! (McCabe, Cunnington, & Brooks-Gunn, 2004) Viljestyrt atferd ikke impulsiv eller reflekspreget atferd 6
Ulike begreper Executive functions / selfregulation Brukes om hverandre i litteraturen! 7
Vygotsky om selvregulering.. De aller yngste barna bruker språk parallelt med leken (for eksempel «jeg koker kaffe») Eldre barn bruker det språket som en forløper for aktivitet. Senere blir språket internalisert, altså en del av vår selvregulering. Selvregulering = «indre stemme» = viljestyrt atferd = bevissthet 8
Nevropsykologisk forklaring(hjernens utvikling) Hjelper barnet å regulere.. Atferd Tanker Følelser Resulterer i Selvregulering Grunnleggende (eksekutive) funksjoner som utvikles i hjernen i tidlige år.. Oppmerksomhet Hukommelse Impulskontroll 9 Biologisk utvikling & miljøpåvirkning
10 Calkins & Williford, 2009, s. 173
11 Fra ytre regulering til indre regulering.. (McClelland & Tominey, 2015, s. 17)
12 Harvard Center on the Developoing child
De executive funksjoner ligger i prefrontalt område av hjernen.. 13 (Fra Essentials of Anatomy & Physiology, Grunnleggende anatomi og fysiologi, Seeley mfl., s. 210.)
14 Den tredelte hjernen
15
16
Håndmodellen for hjernens utvikling Dan Siegel: http://www.youtube.com/watch?v=liyasr5aeho Svanaug: http://www.youtube.com/watch?v=ftzscotfqio 17
Hva betyr selvregulering for tidlig læring? Knyttet til senere atferd og prestasjoner i skolen (von Suchodoletz, Trommsdorff, Heikamp, Wieber, & Gollwitzer, 2009) Knyttet til tidlig lesing, matteferdigheter og vokabular (McClelland et al., 2007) En studie viste at tidlig atferdsmessig selvregulering faktisk var viktigere enn intelligens i forhold til å forutsi senere prestasjoner på skolen (von Suchodoletz et al., 2009). 18
Langtidskonsekvenser av dårlig selvregulering I en ny studie som fulgte 1000 barn fra de ble født til de ble 32 år gamle kom det frem at nivå av selvkontroll i tidlig barndom er knyttet til fysisk helse, rusmisbruk, personlig økonomi, og kriminalitet i voksenlivet (Moffitt et al., 2011) Evnen til å vise oppmerksomhet i tidlige år viste seg å være knyttet til sannsynligheten for å fullføre college i et amerikansk utvalg (McClelland, Acock, Piccinin, Rhea, & Stallings, 2012). 19
Selvregulering - en viktig del av sosial kompetanse.. Selvregulering er nødvendig for lek, og trenes i lek Hjelper barnet å tilpasse atferden til felles spilleregler Hjelper barnet å hemme impulser I rollespill trenes selvregulering Barnet må være oppmerksom, huske regler og hemme uhensiktsmessige impulser 20
21
22 Tiltak: Hvordan fremme selvregulering hos barn?
Det er variasjoner i selvregulering hos barn.. Heldigvis kan vi påvirke barns selvregulering! En liten pilotstudie viste at aktiviteter kun to ganger i uka over 8 uker ga positiv effekt for barna mest svakest selvregulering (Tominey & McClelland, 2011, 2013) En større studie viste at aktiviteter kun to ganger i uka over 8 uker ga positiv effekt hos alle barn (Schmitt m.fl., 2015) 23
Selvregulering fremmes gjennom (McClelland & Tominey, 2015, s. 17) Rutiner og ritualer (ytre regulering) Voksne eller eldre rollemodeller Veiledning mot prososial og regulert atferd Selvreguleringsaktiviteter / leker hvor kompleksiteten øker over tid Mulighet til å trene på selvregulering i ulike kontekster (f.eks. gjennom fri lek) 24
Samlingsstund rutiner og ritualer Åpningsritualer Faste aktiviteter Turtaking Faste plasser Avslutnings-ritualer Hvordan stimulerer det selvregulering? 25
Rollemodeller og veiledning av barn Hvordan møter jeg barna? Hvordan samhandler jeg med barn og voksne? Hvordan reagerer jeg på stress? Hvordan kan jeg bidra med ko-regulering? Kan rutiner bidra som støttende ytre regulering? Hvordan kan vi jobbe med følelser i barnehagen? 26
27 Autoritative voksne
Å regulere følelser ved å sette navn på dem 28 Å gi navn til følelsene hjelper oss å forstå oss selv og andre Barnehagen hjelper barn å sette navn på følelser Når vi har ord på følelsene, blir de mindre truende Det er lettere å akseptere egne følelser og finne strategier for å regulere seg selv når vi erkjenner hva vi føler
Liv Gjems samtaler om følelser Fra boka Barns læring om språk og gjennom språk (s. 62) I analysene av studentenes transkripsjoner ble jeg oppmerksom på at samtaler om følelser nesten ikke forekom. Da jeg oppdaget dette, gikk jeg gjennom mitt eget materialet og fant det samme 2063 ytringer (eget materiale) «redd» en gang «glad» en gang 575 ytringer (Studentenes materiale) «glad» fire ganger 29
30 Barnebøker om følelser..
31 Følelseskort til bruk i barnesamtaler
Et glimt fra studien med barna http://laringsmiljosenteret.uis.no/category.php?categoryid=14219 32
Ko-regulering: Hvordan møter vi denne gutten? 33
Ko-regulering: Hvordan møter vi denne gutten? Og hvordan vil han møte andre? 34
Forslag i materiell: spill og leker Kongen befaler Rødt lys / grønt lys Danseleken Min hatt den har tre kanter Hermegåsa Memory Kims lek Mime følelser Hva stimulerer det? Øke kompleksiteten over tid 35
Hvordan gikk det med Chris André? De voksne i barnehagen har bestemt seg for å hjelpe og møte Chris André med mange forskjellige tiltak. De har merket at Chris André er veldig knyttet til en av de voksne i barnehagen som heter Morten, og barnehagen legger opp til at de to kan få være mye sammen. Morten er veldig glad i fotball, og det er Chris André også. Når Chris André får være sammen med Morten er det lettere for ham å være rolig og ta hensyn til andre. Morten viser naturlig varme og omsorg for Chris André, og han kan samtidig si i fra når det er nødvendig å korrigere ham. Han bruker naturlig ko-regulering; det betyr at han trøster Chris André og hjelper han å finne nye mestringsstrategier når han er frustrert. Barnehagen jobber også med å ha god rutiner for dagen. Dette hjelper Chris André og andre barn å regulere seg ved hjelp av ytre signaler. Chris André liker også godt mange av selvreguleringslekene som barnehagen har begynt å bruke, og han har blitt en reser på å gjenkjenne følelser J De voksne i barnehagen er glad for utviklingen hos Chris André og vet at han gleder seg til nye utfordringer på skolen. 36
Selvregulering veien til et godt liv! Takk for meg! Telefon: 5183 2934 ingunn.storksen@uis.no www.læringsmiljøsenteret.no www.uis.no/agderprosjektet 37