5.6 Kommunalområde samfunn

5.6 Kommunalområde samfunn Tabellen viser endringer fra budsjett 2011 på virksomhetsnivå: (i 1000) Virksomhetsområde Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Boligkontor -2 050-4 100-6 150-8 200 Plan- og byggesak 325 650 650 650 Eiendom 2 909 6 179 6 245 6 245 Geodata og oppmåling 0-50 -50-50 Kommunalteknikk 1 900 1 900 1 900 1 900 Kultur og fritid -454-454 -604-604 Biblioteket 12 12 12 12 Kontra kulturskole -10-45 -50-55 Sum kommunalområde samfunn 2 632 4 092 1 953-102 I tillegg blir det gitt kompensasjon for lønnsoppgjør Kapasiteten ved boligkontoret må økes fra 2013 pga stor økning i antall boliger. Det samme gjelder for plan og byggesak pga økende saksmengde. Eiendom og kommunalteknikk får økte utgifter knyttet til drift og vedlikehold av nye bygningsareal, til nettleie og strømutgifter. Ny renovasjonsavtale innebærer høyere kostnader enn tidligere budsjettert. Generelt økte utgifter til snøbrøyting må beregnes, da brøytearealene har økt. Generelt vedlikehold av vei skal gjenopptas. Ansvar for enkelte flyttinger av forsikringer, husleieinntekter og forvaltning av prestebolig er foretatt innenfor kommunalområde samfunn. Boligkontoret Det har vært en stor økning i antall kommunale boliger og det er derfor et sterkt behov for å øke kapasiteten ved boligkontoret fra 2013. Boligforvalterne har i tillegg til flere boliger fått merarbeid med leietakere som ikke har boevne og ikke betaler husleien. Utgiftene til ny boligforvalter dekkes av husleieinntekter. Boligkontoret overtar dessuten ansvaret for presteboliger fra virksomhet eiendom fra 2012. Utgiftene dekkes av statsstøtte. Plan og byggesak På grunn av økende saksmengde innenfor arealplanlegging foreslår rådmannen å styrke kapasiteten ved plan og byggesakskontoret. Kommunen er i gang med omfattende reguleringsarbeider i egen regi. Disse fordrer betydelig ressursbruk og nært samarbeid med private aktører. For at kommunens totale planverk skal bygge opp under en felles ønsket utvikling, vil det tilrettelegges for samtidighet i ulike planarbeider, og at private deltar også økonomisk ved utredning og planlegging. Behandling av private planforslag skal skje godt innenfor de tidsfrister som plan- og bygningsloven angir. Selvkostbudsjettet for området forutsetter overholdelse av fristene/at man unngår gebyrtap. Gebyrinntektene er anslått ut fra dette, og det legges opp til økning i plangebyrene på 10 %. 44

Kommunalområde samfunn Eiendom Leieavtalene for brakkebarnehagene utløper i 2011, og leieforholdet avløses derfor av erverv av byggene, noe som på sikt vil gi en besparelse. Oppgradering av disse må påregnes. Kwh-prisen for nettleie og kraftprisen har økt. Med ny renovasjonsavtale må det legges til grunn en høyere kostnad til dette enn budsjettert. Skadeforsikring er overført fra eiendom til biblioteket fra 2011. Årlig husleieinntekt for Skihallen, for leieforholdet med Akershus fylkeskommune, er overført til eiendom fra kommunalteknikk fra 2011. Boligkontoret overtar forvaltningen av presteboligene fra 2012. I tråd med dette flyttes statstilskudd presteboliger og FDV-utgiftene fra eiendom sin ramme over til boligkontorets budsjettramme. Rådmannen anbefaler at drift av idrettsparkene (Siggerud, Langhus og Ski) overføres til idretten, dvs 1,15 mill. kroner og to plenklippere. Rådmannen anbefaler at de tre idrettsparkene deler på beløpet. Det blir Kultur og fritid som står for utbetalingen av tilskuddet til idretten. Dette vil føre til overtallighet på to personer på kommunalteknikk. Disse vil bli tilbudt annet arbeid i kommunen. Geodata og oppmåling De siste to år har man hatt en betydelig økning av gebyrsatsene, vesentlig mer enn konsumprisindeksen, det er derfor ikke forsvarlig å øke gebyrene ytterligere i 2012. Det forventes en mindre merinntekt på gebyrene i årene 2013 2015. Kommunalteknikk Barnehagenes uteområde, innenfor portene, skal brøytes for snø. Dette gjelder også ny parkeringsplass og fortau ved Vevelstadåsen skole. For sistnevnte må det også beregnes kostnader til feiing og annet vedlikehold. Det er planlagt rehabilitering av 18 km grusvei med asfalt. Dagens veibudsjett skal dessuten dekke annet vedlikehold av vei, som beskjæring av trær, grøfting av veier og rensing av sluk. Rådmannen ønsker blomster i sentrum og dette må det bevilges midler til. Nye bygg og anlegg gir økte FDV kostnader (forvaltning, drift, vedlikehold). Økte nettleie- og strømutgifter som følge av at leverandøren har satt opp prisene. Det utarbeides i disse dager en FDV-avtale mellom Ski kommune og Ski IL Alliansen, noe som medfører en økt bevilgning til kommunens andel av dette. Rådmannen legger opp til at det samlede nivået for kommunale gebyr innen selvkostområdene for vann, avløp, renovasjon og feiing holdes uendret i 2012. Det legges likevel opp til justering av gebyrsatsene, men slik at en gjennomsnittsabonnent i sum er beregnet å betale samme totalbeløp. Dette er nødvendige endringer for å justere størrelsen på selvkostfondene. I tillegg legges det opp til å etablere slam som eget selvkostområde da dette formelt ikke kan ses som en del av selvkostområdet for avløp. Det forslåtte investeringsnivået innenfor området innebærer at vann- og avløpsgebyrene i sum må påregnes å øke senere i handlingsplanperioden. Kultur og fritid Merutgifter i forbindelse med indeksregulering og økning av tilskuddene til Skiforeningen, Follo museum og Oslo omland friluftsråd. Det bør avsettes et årlig beløp til orgelfond for å bygge opp et større fond. Husleieinntekter Skihallen, fra Akershus fylkeskommune, er overført fra eiendom til kultur og fritid fra 2012. 45

Kommunalområde samfunn Kontra kulturskole For at kulturskolen skal bli et ressurssenter for skolene, korpsene og ungdomsmiljøet i Ski, vil det i årene som kommer bli enkelte justeringer i aktiviteten ved skolen. Både PPT, barnevern og skolesektoren vil ha behov for kulturskolens tjenester. Kulturskolen er dessuten i samtaler med diverse sponsorer for å se på mulighetene for å kunne gjennomføre prosjekter som ligger ut over rammen til den daglige driften, bla talentsatsing, konsertvirksomhet og seminarer. Investering i nytt utstyr gir grunnlag for økt utleie. På samme måte vil en oppjustering av prisen gi noe merinntekter. 46

5.7 Virksomhetsovergripende drift Kapitlet virksomhetsovergripende drift viser fellesutgifter og fellesinntekter som vedrører virksomhetene, men som ikke lar seg utfordele til virksomhetene når budsjettet behandles. Dette gjelder budsjettering av utgifter knyttet til lønnsoppgjør, premieavvik pensjon, årlig amortisering av premieavvik samt momskompensasjon knyttet til investeringer. I tillegg er Ski kommunes tilskudd til interkommunale virksomheter (IKS, 27 og 28b) budsjettert her. Budsjetterte midler til lønnsoppgjør blir fordelt virksomhetene når konsekvenser av tariffavtaler og lokale forhandlinger er sluttført og beregnet. Momskompensasjon knyttet til investeringsutgifter og premieavvik pensjon både regnskapsføres og budsjetteres på virksomhetsovergripende nivå. Utgifter til lønn og pensjon Prisjusteringen av de frie midlene fra staten bidrar til å finansiere kommunens lønns- og pensjonsvekst, og budsjettmessig legges regjeringens forutsetninger i statsbudsjettet til grunn. For 2012 legger statsbudsjettet opp til fire prosent lønnsvekst. Budsjett 2012 skal finansiere to komponenter. For det første skal helårseffekten av lønnsoppgjøret 2011 budsjetteres. Videre skal delårseffekten av lønnsoppgjøret 2012 finansieres. Det er budsjettert med rammeøkning på 39 mill. kroner for disse formålene. Helårseffekten av lønnsoppgjøret for 2011 vil bli fordelt til virksomhetene før detaljbudsjettering av vedtatt 2012-budsjett. (1 000 kr) 2012 2013 2014 2015 Lønn og pensjonsutgifter 39 026 39 026 39 026 39 026 Lønnsoppgjøret 2011 ble dyrere enn forutsatt, og sammen med økte utgifter til pensjon gjør det at rammeendringen til lønn- og pensjon er ca 10 mill. kroner høyere enn tilsvarende for 2011-budsjettet. Inkludert i rammeøkningen er det tatt høyde for økte utgifter til pensjon iht. pensjonsselskapenes beregninger. Satsene for arbeidsgivers pensjonsavsetninger er lagt til grunn som følger: 2011 2012 Vital, fellesordningen 15,5 % 18,66 % Kommunal Landspensjonskasse, sykepleierordningen 15,0 % 21,5 % Statens pensjonskasse, pedagogisk personale 10,5 % 11,24 % Momskompensasjon for investeringsutgifter Regjeringen har fastsatt at merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer skal disponeres i investeringsregnskapet i stedet for i driftsregnskapet som i dag. I forskrift er det lagt opp til at endringene i disponering av momskompensasjonen starter i 2010. Dette året skal minimum 20 % av momskompensasjonen overføres til investeringsregnskapet for å finansiere investeringer. Dette er budsjettert som en egen overføring til investeringsbudsjettet i hovedoversikt drift. For 2011 var det 40 %, og i 2012 er det 60 % av denne 47

Virksomhetsovergripende drift kompensasjonen som skal overføres til investeringsregnskapet. Fra 2014 skal all momskompensasjon fra investeringer føres i investeringsregnskapet. Budsjettert momskompensasjon på virksomhetsovergripende nivå gjelder momskompensasjon knyttet til investeringer. Som følge av høyt investeringsnivå de siste årene, har Ski kommune mottatt relativ høy momskompensasjon knyttet til investeringsutgifter sett i forhold til kommunens størrelse. Kommunens driftsutgiftsnivå har vært tilpasset denne driftsinntekten, noe som gir visse utfordringer. Tilskudd til interkommunale virksomheter Tilskuddene gjelder Interkommunale selskap (IKS) og Interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27. Tabellen viser endringer fra budsjett 2011: (i 1.000 kr) 2012 2013 2014 2015 Tilskudd til interkommunale virksomheter 3 529 2 775 2 278 4 143 Nedenfor spesifiseres kommunes forslag budsjetterte tilskudd til de enkelte interkommunale virksomheter sammenlignet med 2011. Budsjett for 2012 er i utgangspunktet basert på budsjetter vedtatt av respektive representantskap/styrer. (i 1 000 kr) Tilskudd til interkommunale selskap IKS: Budsjett 2011 Budsjett 2012 Tilskudd til Follo Kvalifiseringssenter IKS 6 645 6 879 Tilskudd til Follo Legevakt IKS 1 392 1 678 Tilskudd til Follo Krisesenter IKS 2 627 2 304 Tilskudd til Follo Incestsenter IKS 211 218 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen, IKS 17 152 18 299 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, feiing 1 883 1 883 Tilskudd til Nordre Follo brannvesen IKS, sivilforsvar 154 154 Tilskudd til Nordre Follo renseanlegg IKS 9 106 9 629 Tilskudd til Follo Ren IKS 22 469 23 780 Tilskudd til interkomm.samarbeid ihht. Kommunelovens 27: Tilskudd til Follo distriktsrevisjon 1 560 1 705 Tilskudd til Kemneren i Follo 3 967 4 074 Tilskudd til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat 200 241 Tilskudd til Follo Barnevernsvakt 649 700 Sum tilskudd interkommunale virksomheter 68 015 71 544 Tilskudd til Ski Pro AS 2 344 2 344 Tilskudd til Legevakt Aker 3 955 3 955 Sum tilskudd virksomhetsovergripende drift 74 314 77 843 48

Virksomhetsovergripende drift Endret budsjettramme knyttet til Follo Ren IKS, Nordre Follo brannvesen IKS - feiing og Nordre Follo renseanlegg IKS finansieres av økte gebyrinntekter på selvkostområdene. I tillegg til de ovennevnte virksomhetene deltar Ski kommune i flere samarbeidstiltak der det er inngått ulike avtaler. I disse tiltakene har vertskommunen det formelle ansvaret for virksomheten og den avgjørende myndigheten i saker som angår driften. Utgiftene knyttet til disse tiltakene ligger fortsatt innenfor de faglig ansvarlige virksomheters (i Ski kommune) ramme. Ett eksempel på dette er det administrative vertskommunesamarbeidet om Follo barne og ungdomsskole etter kommunelovens 28b. Kommunens tilskudd til Ski Pro og legevakt på Aker inngår i virksomhetsovergripende drift. 49

5.8 Kirkeformål Området omfatter kommunens driftstilskudd til Ski kirkelig fellesråd og lovbestemte bidrag til øvrige livssyns- og trossamfunn. Rådmannen foreslår å øke netto ramme for Ski kirkelige fellesråd for 2012 med kr 321.000 mill. Dette er i tråd med kirkevergens innstilling som behandles i arbeidsutvalget 10. november 2011 og senere i Ski kirkelige fellesråd sitt møte 24. november 2011. Driftstilskuddet ble ikke økt i 2011, og den foreslåtte økningen for 2012 dekker merutgifter etter lønnsoppgjøret 2011 og forventet økning i 2012. I tillegg søkes dekt utgifter til drift av lokalene for kirkevergekontoret. Da kontoret tidligere lå i kommunens lokaler ble dette dekket av kommunen. 50

5.9 Frie inntekter Ordinære skatteinntekter og rammetilskudd Økning i skatt og rammetilskudd anslås til 115 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2011. Veksten er særlig knyttet til innlemming av midler til Samhandlingsreformen, som for Ski kommune er anslått å utgjøre i overkant av 30 mill. kroner. I tillegg kompenseres kommunen for regjeringens anslåtte lønns- og prisvekst (kommunal deflator) fra 2011 til 2012 på 3,25 %. Dette utgjør vel 35 mill. kroner for Ski kommune. Disse midlene finansierer bl.a. budsjettert lønnsvekst. Et siste sentralt element er at det budsjettmessig tas hensyn til den kraftige befolkningsveksten kommunen hadde i 2010. Fordelingen av de frie inntektene mellom postene skatteinntekter og rammetilskudd er basert på regjeringens forslag til kommunalt skattøre for 2012. Regjeringen har som mål at skatteandelen av de frie inntektene skal holdes på 40 prosent, og den kommunale skattøren for personlige skattytere settes i forslaget til statsbudsjett til 11,6 %. Rådmannens forslag til skatteinntekter for 2012, er basert på 4,5 % vekst fra 2011. 1 Dette er i tråd med statsbudsjettets forutsetninger for skatteutviklingen i 2012. I tråd med statsbudsjettets premisser forskutteres det ikke videre vekst for årene 2013-2015. Budsjettert rammetilskudd for 2012-2015 er i tråd med statsbudsjettets forutsetninger og prognosemodell fra Kommunens Sentralforbund. Anslagene for skatt og rammetilskudd, og Ski kommunes andel av dette, bygger på fremskrivning av både kommunens og landets befolkningsvekst frem til 2015. (1 000 kr) 2011 2012 2013 2014 2015 Skatteinntekter -658 000-704 000-704 000-704 000-704 000 Rammetilskudd -474 000-543 000-546 000-548 000-550 000 Eiendomsskatt (netto) -25 000-60 000-75 000 Andre generelle statstilskudd -8 700-12 000-11 600-11 100-10 600 Sum -1 140 700-1 259 000-1 286 600-1 323 100-1 340 100 Eiendomsskatt Som følge av de store økonomiske utfordringene kommunen står ovenfor, foreslår rådmannen at det innføres eiendomsskatt i Ski kommune fra 2013. Denne inntekten vil gjøre det mulig å delfinansiere nødvendig kapasitetsøkning i kommunen, og håndtere de økende utgiftene til renter og avdrag i årene framover. I 2010 hadde 306 kommuner eiendomsskatt som inntektskilde 2. Av disse var det 168 som hadde eiendomsskat på boliger og fritidseiendommer. De siste årene har antall kommuner med eiendomsskatt økt med ca 10 i året. 1 Videre er det lagt til grunn at skatteinngangen for 2011 ender 6,5 % lavere enn i 2010. Nedgangen fra 2010 til 2011 skyldes nedjustering av det kommunale skattøret, som følge av regjeringens opplegg hvor skatteandelen av de frie inntektene ble redusert fra over 44 % i 2010 til 40 % i 2011. 2 Kilde: Kommunenes regnskapsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå 51

Frie inntekter Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune utskriver med hjemmel i lov om eigedomsskatt 3. Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på verker og bruk (industri) og på boliger. Den generelle skattesatsen utgjør 2 promille, og maksimum 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. Kommunestyret kan fastsette bunnfradrag for alle eiendommer som ikke blir brukt til næringsvirksomhet. Første året det blir innført eiendomsskatt kan ikke skattesatsen være over 2 promille. Senere kan ikke skatten i noe år økes med mer enn 2 promille. Det kan fastsettes en skattesats for boliger og fritidseiendommer og en annen for tomter, næringseiendommer og verker og bruk. Det er ikke adgang til å sette forskjellig skattesats for boliger og fritidseiendommer. Innføring av eiendomsskatt krever at det foretas en taksering av alle eiendommer i kommunen. Fristen for å avholde taksten ved første gangs utskriving av eiendomsskatt i kommuner er utgangen av juni i skatteåret. Rådmannen anslår at utgifter til taksering vil utgjøre rundt 5 mill. Rådmannen legger opp til en gradvis opptrapping av eiendomsskatt fra 2 promille i 2013 til 5 promille fra 2015. Størrelsen på inntekten knyttet til eiendomsskatt er beregnet ved å ta utgangspunkt i hvor store inntekter kommuner med lignede størrelse og struktur som Ski har i eiendomsskatt. Tabellen under viser anslåtte inntekter for perioden. I tallene forutsettes det et bunnfradrag i størrelsesorden kr 500.000. (1 000 kr) År 2012 2013 2014 2015 Skattesats - 2 promille 4 promille 5 promille Beløp - 25 000 60 000 75 000 For 2013 budsjetterer rådmannen et nettobeløp på 25 mill. kroner som inneholder forventet inntekt på 30 mill. kroner fratrukket anslåtte utgifter til taksering på 5 mill. kroner. Dersom kommunestyret vedtar å innføre eiendomsskatt fra 2013 vil det bli lagt fram en egen politisk sak med ytterligere informasjon om prosessen, valg av bunnfradrag mv. For en bolig med markedsverdi på 1,5 mill. kroner vil eiendomsskatt med laveste sats (2 promille) og bunnfradrag på kr 500 000 utgjøre kr 2 000 for et år. Husstanden vil få tilsendt to fakturaer i året, hver på kr 1 000 i dette tilfellet. Tilsvarende vil en bolig med markedsverdi på 3,5 mill. kroner få en årlig eiendomsskatt på kr 6 000 fordelt med 3 000 kr på hver faktura. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd består av rente- og avdragskompensasjon for investeringer ved reform 94, sykehjem og omsorgsboliger samt rentekompensasjon skoleanlegg og kirkebygg. Fra 2012 er det forutsatt at kommunen vil motta rentekompensasjon for deler av investeringen i Siggerund skole. De enkelte års beløp avhenger bl.a. av rentenivået, og det legges til grunn samme renteutvikling som kommunens øvrige lån. 3 Lov om eigedomsskatt 3 av juni 1975 nr, 29 (eigedomsskattelova) 52

5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp (VA) og boligkontor, samt renteinntekter og -utgifter på formidlingslån (etableringslån og startlån). Det vises til kapitlet om formidlingslån for budsjettering og omtale av avdrag for formidlingslån. Avdrag - ordinære lån Avdragsutgiftene gjelder kommunens løpende lån, eksklusiv formidlingslån, samt beregnet avdragsutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. (i 1.000 kr) År Avdragsutgifter Avdrags-inntekter Netto utgift R 2010 43 237-43 237 B 2011 46 947-46 947 Endring netto utgift fra B 2011 i prosent B 2012 55 303-55 303 17,8 % B 2013 67 034-67 034 42,8 % B 2014 82 824-82 824 76,4 % B 2015 87 894-87 894 87,2 % Ved avdragsberegning overholdes regelen om minimumsavdrag iht. kommunelovens 50 nr. 7a 1 om avdrag av lån. Det er lagt opp til nedbetaling av lån over 30 år. Låneporteføljen (ekskl. formidlingslån og boligkontorets lån) er per oktober 2011 på i underkant av 1,3 mrd. kroner og ventes å øke til bortimot 1,9 mrd. kroner i slutten av planperioden. Vann og avløp - selvfinansierende Innenfor VA skal gebyrinntektene dekke både kapitalkostnader og løpende drift. Dette fører til at budsjett og regnskap for VA-området viser en netto inntekt, jf budsjett til virksomhet kommunalteknikk. Nettoinntekten må sees i sammenheng med kapitalkostnadene i selvkostberegningene og finansutgiftene på overordnet nivå. Boligkontoret - selvfinansierende Boligkontorets andel av rente- og avdragsutgiftene utgjør hhv. 5,5 og 3,9 mill. kroner. Utgiftene budsjetteres og regnskapsføres på konto for rente- og avdragsutgifter, men finansieres av husleieinntekter som budsjetteres og bokføres på boligkontoret. 1 Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte: a. Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 53

Finansinntekter/-utgifter Kassekreditt Kassekredittrammen, på 200 mill. kroner, har ikke blitt benyttet de siste årene. Rådmannen anbefaler likevel å fornye denne for 2012. Renter - ordinære lån Renteutgiftene gjelder kommunens løpende lån, inkl. formidlingslån og boligkontorets lån. Dessuten anslag på renteutgift på budsjetterte ennå ikke opptatte lån i 2011, og av budsjetterte låneopptak i budsjett- og handlingsplanperioden. (i 1.000 kr) År Renteutgifter Renteinntekter Nettoutgift Endring netto utgift fra B 2011 i % R 2010 62 354-17 265 45 089 B 2011 70 227-21 500 48 727 B 2012 73 950-20 000 53 950 10,7 % B 2013 90 109-20 000 70 109 43,9 % B 2014 108 358-19 875 88 483 81,6 % B 2015 112 155-19 875 92 280 89,4 % Rådmannen legger til grunn at renten vil stige i perioden i forhold til dagens nivå og har valgt følgende rentesatser for den delen av låneporteføljen som har flytende rente for de enkelte år i budsjett- og handlingsplanperioden: 2012-2013: nom. rente 3,50 % 2014-2015: nom. rente 3,75 % Dette gjelder nye lån som tas opp, samt den del av porteføljen som i 2012-2015 ikke har avtale om fastrente. Omtrent halvparten av Ski kommunes låneportefølje 2 (51 %) har fastrenteavtaler per oktober 2011. Usikkerhet knyttet til renteutvikingen gjelder lån med flytende rente, på til sammen 817 mill. kroner i Kommunalbanken og i Husbanken, samt evt. nye lån som tas opp i desember 2011. Økning i renten med 1 prosentpoeng utgjør for Ski kommune mellom 10-12 mill. kroner. Det vil være behov for å ta opp et nytt lån i størrelsesorden 200-250 mill. kroner i år, og rådmannen vil vurdere å ta opp lånet med flytende rente. For avkastning på innskudd og plasseringer (driftslikviditet og overskuddslikviditet) har rådmannen lagt til grunn følgende rentesats for de enkelte år: 2012-2013: nom. rente 3,00 % 2014-2015: nom. rente 3,25 % Det er lagt til grunn en gjennomsnittslikviditet på 230 mill. kroner. 2 Ekskl. boligforvaltningens lån og formidlingslån (startlån, etableringslån) 54

Finansinntekter/-utgifter Renter - formidlingslån Kommunen tilbyr sine kunder den samme rentesats på sine utlån som kommunen selv har i Husbanken, med et tillegg på 0,25 p.p. på startlån. Merinntekten, stipulert til 1 mill. kroner, skal brukes til å dekke kommunens administrasjonskostnader i forbindelse med forvaltning av startlånsordningen. (i 1.000 kr) År Renteutgifter Renteinntekter Netto utgift R 2010 9 073-10 043-970 B 2011 11 000-12 000-1 000 Endring brutto utgift fra B 2011 i prosent B 2012 11 040-12 040-1 000 11,2 % B 2013 12 570-13 570-1 000 26,6 % B 2014 14 100-15 100-1 000 42,0 % B 2015 15 570-16 570-1 000 56,8 % Kommunen har en innlånsportefølje på 321 mill. kroner. I tillegg kommer låneopptaket i 2011 på 70 mill. kroner. Utlånsporteføljen er per oktober 2011 på 331 mill. kroner. Dagens rentesituasjon Det ventes en besparelse på finansutgifter i 2011. Årsaken til dette er lavere låneportefølje og lavere rente enn forutsatt i budsjettet for 2011. I budsjett 2011 ble det lagt til grunn at renten ville stige i løpet av 2011. Kommunens lån med p.t.-rente i Kommunalbanken har hittil i 2011 kun økt med 0,55 prosentenheter, likt som i 2010, mens lånene i Husbanken med flytende rente har gått ned med 0,03 prosentenheter. Gjennomsnittrenten på lån med flytende rente var per oktober 2,9 %, noe som er 1,6 prosentenheter lavere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet for 2011. Norges Bank vedtok på rentemøtet 19. oktober 2011 å holde styringsrenten uendret på 2,25 %. Utsiktene for verdensøkonomien er blitt vesentlig svakere i løpet av sommerhalvåret. Utviklingen ute og uroen i finansmarkedene påvirker også utsiktene her hjemme. Utviklingen i norsk økonomi er fortsatt god, men også her hjemme har produksjonen og etterspørselen etter varer og tjenester vært noe svakere enn ventet. Renten settes med sikte på at inflasjonen over tid skal være nær 2,5 prosent. I juni ble styringsrenten anslått å øke gjennom andre halvår i år, men lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute tilsier nå at renten holdes lav lenger. Det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten videre fremover. Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin analyse av konjunkturtendensene for Norge og utlandet: Den gjennomsnittlige utlånsrenten i bankene økte med 0,06 prosentpoeng til 4,67 prosent, mens innskuddsrenten økte med 0,07 prosentpoeng til 2,32 prosent i 2. kvartal 2011. Bankenes totale rentemargin falt således med 0,01 prosentpoeng til 2,35 prosentenheter. 55

Finansinntekter-/utgifter Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene og forholdet fast/flytende rente Diagrammet under viser at den største andelen av lånene (78 %) finansieres gjennom kommunekassen. Det er disse lånene som medfører at netto finansutgifter øker i perioden. Husleieinntekter fra de kommunale boligene finansierer 4 % av lånene, og rente- og avdragsinntektene fra videreutlånte husbanklån finansierer 18 % av lånene. Fordeling av lån mellom de ulike lånegruppene Formidlingslån, 18 % Kommunekassen, 78 % Lån finansiert av husleieinntekter, 4 % 78 % Diagrammet under viser forholdet mellom andel fast og flytende rente per oktober 2011. Fastrenteandelen ligger på 51 % og flytende rente på 49 %. Andel fast / flytende rente inkl Boligkontoret Flytende rente, 49 % Fast rente, 51 % 56

Finansinntekter-/utgifter Oversikt over Ski kommunes innlån og renteavtaler Låneinstitusjon R 01.10.2011 Rentebet. Husbanken -1 109 700 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Husbanken -384 371 Fast 2,0 % til 01.11.2012 Husbanken -227 400 Fast 2,7 % til 01.11.2014 Kommunalbanken -140 000 000 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -140 000 000 Fast 4,28 % til 22.12.2014 Kommunalbanken -110 392 121 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -360 000 000 Flytende 3,15 % Kommunalbanken -350 000 000 Fast 4,57 til 12.12.2011 Kommunalbanken -8 605 124 Flytende 3,15 % Husbanken -7 159 500 Flytende 2,8 %. Husbanken -811 237 Fast 5,0 % til 01.08.2012 Husbanken -3 350 539 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -2 273 490 Fast 2,7 % til 01.11.2014 Husbanken -313 332 Flytende 2,8 %. Husbanken -63 308 522 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -18 766 981 Fast 5,0 % til 01.07.2012 Husbanken -2 308 880 Fast 5,0 % til 01.07.2012 Husbanken -25 907 464 Fast 3,7 % til 01.12.2014 Husbanken -35 462 644 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Husbanken -14 928 895 Fast 3,7 % til 01.11.2014 Kommunekassen -1 285 310 200 Boligkontoret - Husbanken, 31 lån Lån finansiert av husleieinntekter -74 226 060-74 226 060 Kun fastrenteavtaler Husbanken -420 000 Flytende 2,8 %. Husbanken -43 197 894 Fast 5 % til 01.07.2012 Husbanken -28 313 993 Flytende 2,8 % Husbanken -14 156 994 Flytende 2,8 % Husbanken -57 624 082 Fast 2,9 % til 01.09.2012 Husbanken -9 604 011 Fast 2,9 % til 01.09.2012 Husbanken -58 669 228 Flytende 2,8 % Husbanken -19 427 022 Flytende 2,8 % Husbanken -69 619 141 Flytende 2,8 % Formidlingslån -301 032 365 LANGSIKTIG GJELD pr oktober 2011-1 660 568 625 1 Finansieres av kommunekassen og av gebyrer fra VA-området 2 Finansieres av husleieinntekter boligkontoret 3 Finansieres av Ski kommunes låntakere (startlån og etableringslån) 57

5.11 Avsetninger og bruk av fond Budsjettforslaget gir følgende avsetning til/bruk av fond i perioden: (i 1 000 kr) B 2011 B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 Avsetning til ubundne fond: Rente og avdragsfond 1 000 1 000 1 000 1 000 1000 Leasingfond 200 200 200 200 200 Orgelfond 150 150 Økonomiplanfond 5 783 5 416 2 398 2059 Sum avsatt til ubundne fond 1 200 7 133 6 766 3 598 3 259 Bruk av bundne fond: Fond Finstad skoleskrets -370-340 -245 Sum bruk av bundne fond -370-340 -245 0 0 NETTO AVSETNINGER 830 6 793 6 521 3 598 3 259 Rådmannen kommenterer spesielt følgende elementer i tabellen: Budsjettforslag for 2012 innebærer netto avsatt til fond i underkant av 6,8 mill. kroner. Rente- og avdragsfond Rådmannen foreslår å videreføre avsetninger til bufferfond for håndtering av svingninger i finansmarkedet. Fondet vil være på 7,7 mill kroner ved utgangen av 2011. Leasingfond Hjemmetjenester inngår 3 års-kontrakter for leie av leasingbiler til bruk i tjenesten. For å betale for skader på bilene, som ikke dekkes av forsikringen i kontraktsperioden, og eventuelle skader ved tilbakelevering av bilene etter utløpet av kontraktsperioden, er det behov for å sette av midler til å dekke disse utgiftene. Fondet vil være på kr 640 000 ved utgangen av 2011. Orgelfond Rådmannen foreslår å sette av kr 150 000 til å bygge opp et orgelfond. Midlene skal brukes til nytt orgel i Ski middelalderkirke. Økonomiplanfond Budsjettmessig overskudd i de enkelte årene er satt av til fond. Fond Finstad skolekrets Fondet består av innbetalt kompensasjon fra utbygger ved forsert boligbygging. Fondet skal dekke årlige renteutgifter på et lån knyttet til kapasitetsutvidelsen på Ski ungdomsskole i 2005. Fondet vil være tomt ved utgangen av 2013. 58

5.12 Hovedoversikt drift (i 1.000 kr) B11 B12 B13 B14 B15 1 Skatt på inntekt og formue 1) -658 000-704 000-704 000-704 000-704 000 2 Ordinært rammetilskudd -474 000-543 000-546 000-548 000-550 000 3 Skatt på eiendom -25 000-60 000-75 000 4 Andre direkte eller indirekte skatter 2) 5 Andre generelle statstilskudd 3) -8 700-12 200-11 600-11 100-10 600 6 Sum frie diponible inntekter -1 140 700-1 259 200-1 286 600-1 323 100-1 339 600 7 Renteinntekter og utbytte 4) -21 500-20 000-20 000-19 875-19 875 8 Renteutgifter, provisj. og andre finansutg. 70 227 73 950 90 109 108 358 112 155 9 Avdrag på lån 46 947 55 303 67 034 82 824 87 894 10 Netto finansinntekter/-utgifter 95 674 109 253 137 143 171 307 180 174 11 Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbr. 12 Til ubundne avsetninger 1 200 7 133 6 766 3 598 3 259 12b Til ubundne avsetninger - budsjm.overskudd 11 706 13 Til bundne avsetninger 5) 14 Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbr. 15 Bruk av ubundne avsetninger -5 261 16 Bruk av bundne avsetninger -370-340 -245-17 Netto avsetninger 7 275 6 793 6 521 3 598 3 259 18 Overført til investeringsbudsjettet 8 000 12 000 16 000 20 000 20 000 19 Til fordeling drift -1 029 751-1 131 154-1 126 936-1 128 195-1 136 167 20 Sum fordelt til drift 1 029 751 1 131 154 1 126 936 1 128 195 1 136 167 21 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 Notekrav iht. forskrift om årsbudsjett: 1) Det vises til kapittelet om Frie disponible inntekter 2) Ski kommune har ikke andre direkte eller indirekte skatter 3) Det vises til kapittelet om Frie disponible inntekter 4) Ski kommune har ikke eienandeler i kommunale selskaper, og venter dermed ikke utbytte fra slike 5) Det vises til kapitlet om Avsetninger 59

5.13 Fordeling drift (i 1.000 kr) B11 B12 B13 B14 B15 Til fordeling drift 1 029 751 1 131 154 1 126 936 1 128 195 1 136 167 DU Rådmannskontor 9 347 9 873-5 627-11 377-16 377 DI Rådmannskontor 0 0 0 0 0 NDU Rådmannskontor 9 347 9 873-5 627-11 377-16 377 DU Økonomi og personal 32 192 34 881 36 061 36 061 36 061 DI Økonomi og personal -12 520-14 460-14 660-14 660-14 660 NDU Økonomi og personal 19 672 20 421 21 401 21 401 21 401 DU Administrasjon og IKT* 39 915 45 370 45 600 45 600 45 600 DI Administrasjon og IKT* -6 872-7 392-7 392-7 392-7 392 NDU Administrasjon og IKT* 33 043 37 978 38 208 38 208 38 208 DU Politisk virksomhet 5 206 4 835 5 385 4 585 5 385 DI Politisk virksomhet 0 0 0 0 0 NDU Politisk virksomhet 5 206 4 835 5 385 4 585 5 385 DU Pedagogisk psykologisk tjeneste 7 711 8 182 7 923 7 923 7 923 DI Pedagogisk psykologisk tjeneste -280-280 -280-280 -280 NDU Pedagogisk psykologisk tjeneste 7 431 7 902 7 643 7 643 7 643 DU Ski skole 26 045 29 655 29 655 29 655 29 655 DI Ski skole -3 921-3 921-3 921-3 921-3 921 NDU Ski skole 22 124 25 734 25 734 25 734 25 734 DU Hebekk skole 20 290 20 290 20 290 20 290 20 290 DI Hebekk skole -3 551-3 551-3 551-3 551-3 551 NDU Hebekk skole 16 739 16 739 16 739 16 739 16 739 DU Finstad skole 19 234 19 234 19 234 19 234 19 234 DI Finstad skole -3 678-3 678-3 678-3 678-3 678 NDU Finstad skole 15 556 15 556 15 556 15 556 15 556 DU Langhus skole 24 443 24 443 24 443 24 443 24 443 DI Langhus skole -4 303-4 303-4 303-4 303-4 303 NDU Langhus skole 20 140 20 140 20 140 20 140 20 140 DU Vevelstadåsen skole 29 563 29 563 29 563 29 563 29 563 DI Vevelstadåsen skole -3 849-3 849-3 849-3 849-3 849 NDU Vevelstadåsen skole 25 714 25 714 25 714 25 714 25 714 DU Siggerud skole 25 396 25 396 25 396 25 396 25 396 DI Siggerud skole -3 649-3 649-3 649-3 649-3 649 NDU Siggerud skole 21 747 21 747 21 747 21 747 21 747 60

Fordeling drift DU Kråkstad skole 23 572 23 442 23 572 23 442 23 572 DI Kråkstad skole -2 221-2 221-2 221-2 221-2 221 NDU Kråkstad skole 21 351 21 221 21 351 21 221 21 351 DU Bøleråsen skole 28 449 28 449 28 449 28 449 28 449 DI Bøleråsen skole -5 628-5 628-5 628-5 628-5 628 NDU Bøleråsen skole 22 821 22 821 22 821 22 821 22 821 DU Ski ungdomsskole 35 530 35 980 35 430 34 780 34 780 DI Ski ungdomsskole -1 995-1 995-1 995-1 995-1 995 NDU Ski ungdomsskole 33 535 33 985 33 435 32 785 32 785 DU Haugjordet ungdomsskole 30 362 30 362 30 362 30 362 30 362 DI Haugjordet ungdomsskole -830-830 -830-830 -830 NDU Haugjordet ungdomsskole 29 532 29 532 29 532 29 532 29 532 DU Voksenopplæringen 10 666 10 696 10 706 10 606 10 656 DI Voksenopplæringen -3 515-3 515-3 515-3 515-3 515 NDU Voksenopplæringen 7 151 7 181 7 191 7 091 7 141 DU Follo barne- og ungdomsskole 24 937 24 937 24 937 24 937 24 937 DI Follo barne- og ungdomsskole -24 937-24 937-24 937-24 937-24 937 NDU Follo barne- og ungdomsskole 0 0 0 0 0 DU Barnehagesjef* 72 522 78 472 78 894 78 894 78 894 DI Barnehagesjef* -1 330-1 330-1 330-1 330-1 330 NDU Barnehagesjef* 71 192 77 142 77 564 77 564 77 564 DU Skoghus barnehage 8 725 8 725 8 725 8 725 8 725 DI Skoghus barnehage -2 280-2 280-2 280-2 280-2 280 NDU Skoghus barnehage 6 445 6 445 6 445 6 445 6 445 DU Siggerud barnehage 7 084 7 084 7 084 7 084 7 084 DI Siggerud barnehage -1 817-1 817-1 817-1 817-1 817 NDU Siggerud barnehage 5 267 5 267 5 267 5 267 5 267 DU Vestråt barnehage 9 012 9 012 9 012 9 012 9 012 DI Vestråt barnehage -2 290-2 290-2 290-2 290-2 290 NDU Vestråt barnehage 6 722 6 722 6 722 6 722 6 722 DU Øvre Hebekk barnehage 7 503 7 503 7 503 7 503 7 503 DI Øvre Hebekk barnehage -1 845-1 845-1 845-1 845-1 845 NDU Øvre Hebekk barnehage 5 658 5 658 5 658 5 658 5 658 DU Vevelstadåsen barnehage 5 684 5 684 5 684 5 684 5 684 DI Vevelstadåsen barnehage -1 405-1 405-1 405-1 405-1 405 NDU Vevelstadåsen barnehage 4 279 4 279 4 279 4 279 4 279 DU Tussestien barnehage 7 628 7 628 7 628 7 628 7 628 DI Tussestien barnehage -1 794-1 794-1 794-1 794-1 794 NDU Tussestien barnehage 5 834 5 834 5 834 5 834 5 834 61

Fordeling drift DU Kråkstad barnehage 11 823 11 823 11 823 11 823 11 823 DI Kråkstad barnehage -2 882-2 882-2 882-2 882-2 882 NDU Kråkstad barnehage 8 941 8 941 8 941 8 941 8 941 DU Nordre Finstad barnehage 10 151 10 151 10 151 10 151 10 151 DI Nordre Finstad barnehage -2 312-2 312-2 312-2 312-2 312 NDU Nordre Finstad barnehage 7 839 7 839 7 839 7 839 7 839 DU Bøleråsen barnehage 5 760 5 760 5 760 5 760 5 760 DI Bøleråsen barnehage -1 407-1 407-1 407-1 407-1 407 NDU Bøleråsen barnehage 4 353 4 353 4 353 4 353 4 353 DU Smedsrud barnehage 7 853 7 853 7 853 7 853 7 853 DI Smedsrud barnehage -1 791-1 791-1 791-1 791-1 791 NDU Smedsrud barnehage 6 062 6 062 6 062 6 062 6 062 DU Bjørkekroken barnehage 7 607 7 607 7 607 7 607 7 607 DI Bjørkekroken barnehage -1 786-1 786-1 786-1 786-1 786 NDU Bjørkekroken barnehage 5 821 5 821 5 821 5 821 5 821 DU Dynamitten barnehage 7 586 7 586 7 586 7 586 7 586 DI Dynamitten barnehage -1 797-1 797-1 797-1 797-1 797 NDU Dynamitten barnehage 5 789 5 789 5 789 5 789 5 789 DU Skoglia barnehage 7 503 7 503 7 503 7 503 7 503 DI Skoglia barnehage -1 791-1 791-1 791-1 791-1 791 NDU Skoglia barnehage 5 712 5 712 5 712 5 712 5 712 DU Gjedsø barnehage 3 122 3 122 3 122 3 122 3 122 DI Gjedsø barnehage -764-764 -764-764 -764 NDU Gjedsø barnehage 2 358 2 358 2 358 2 358 2 358 DU Kontra barnehage 5 928 4 600 4 600 4 600 4 600 DI Kontra barnehage -1 321-1 321-1 321-1 321-1 321 NDU Kontra barnehage 4 607 3 279 3 279 3 279 3 279 DU Trollskogen barnehage 8 997 8 997 8 997 8 997 8 997 DI Trollskogen barnehage -2 279-2 279-2 279-2 279-2 279 NDU Trollskogen barnehage 6 718 6 718 6 718 6 718 6 718 DU Siggerud gård barnehage 8 643 8 643 8 643 8 643 8 643 DI Siggerud gård barnehage -2 290-2 290-2 290-2 290-2 290 NDU Siggerud gård barnehage 6 353 6 353 6 353 6 353 6 353 DU Hakkebrakkeskogen barnehage 8 554 8 554 8 554 8 554 8 554 DI Hakkebrakkeskogen barnehage -2 130-2 130-2 130-2 130-2 130 NDU Hakkebrakkeskogen barnehage 6 424 6 424 6 424 6 424 6 424 DU Brakkebygrenda barnehage 7 269 7 269 7 269 7 269 7 269 DI Brakkebygrenda barnehage -1 832-1 832-1 832-1 832-1 832 NDU Brakkebygrenda barnehage 5 437 5 437 5 437 5 437 5 437 62

Fordeling drift DU Langhus barnehage 4 154 4 154 4 154 4 154 4 154 DI Langhus barnehage -1 330-1 330-1 330-1 330-1 330 NDU Langhus barnehage 2 824 2 824 2 824 2 824 2 824 DU Finstadtunet 30 162 31 922 37 622 69 872 69 522 DI Finstadtunet -1 191-1 191-1 191-1 191-1 191 NDU Finstadtunet 28 971 30 731 36 431 68 681 68 331 DU Langhus bo- og sercvicesenter 31 174 33 639 33 839 33 639 33 639 DI Langhus bo- og sercvicesenter -1 765-1 765-1 765-1 765-1 765 NDU Langhus bo- og sercvicesenter 29 409 31 874 32 074 31 874 31 874 DU Solborg bo- og aktiviseringssenter 82 209 84 869 81 169 62 469 79 969 DI Solborg bo- og aktiviseringssenter -5 137-5 137-5 137-5 137-5 137 NDU Solborg bo- og aktiviseringssenter 77 072 79 732 76 032 57 332 74 832 DU Kråkstadtunet 14 945 16 345 14 945 14 945 14 945 DI Kråkstadtunet -1 592-1 592-1 592-1 592-1 592 NDU Kråkstadtunet 13 353 14 753 13 353 13 353 13 353 DU Botjeneste 51 635 52 935 55 435 57 935 57 935 DI Botjeneste -19 027-19 027-19 027-19 027-19 027 NDU Botjeneste 32 608 33 908 36 408 38 908 38 908 DU Miiljøarb.tj 64 161 68 934 72 096 72 109 72 123 DI Miiljøarb.tj -12 091-12 091-12 091-12 091-12 091 NDU Miiljøarb.tj 52 070 56 843 60 005 60 018 60 032 DU Dagsenter 15 646 17 146 17 662 17 662 17 662 DI dagsenter -2 599-2 599-2 599-2 599-2 599 NDU Dagsenter 13 047 14 547 15 063 15 063 15 063 DU Hjemmetjenesten 48 229 47 979 47 979 47 829 47 829 DI Hjemmetjenesten -4 285-4 285-4 285-4 285-4 285 NDU Hjemmetjenesten 43 944 43 694 43 694 43 544 43 544 DU Helse 50 345 53 640 55 155 58 945 59 306 DI Helse -2 727-2 727-2 727-2 727-2 727 NDU Helse 47 618 50 913 52 428 56 218 56 579 DU NAV Ski kommune 66 457 66 457 66 457 66 457 66 457 DI NAV Ski kommune -28 427-28 427-28 427-28 427-28 427 NDU NAV Ski kommune 38 030 38 030 38 030 38 030 38 030 DU Barnevern 43 513 43 513 43 513 43 513 43 513 DI Barnevern -3 882-3 882-3 882-3 882-3 882 NDU Barnevern 39 631 39 631 39 631 39 631 39 631 DU Bestillerkontor 20 361 46 921 47 491 46 106 43 191 DI Bestillerkontor -22 264-22 264-22 264-22 264-22 264 NDU Bestillerkontor -1 903 24 657 25 227 23 842 20 927 63