Høring av varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden.

Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50319/2010 2010/7806 K20 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/21 Komite for plan, næring og miljø 30.09.2010 10/76 Planutvalget 05.10.2010 10/119 Bystyret 28.10.2010 Høring av varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Sammendrag Saken omhandler høring av bystyrets varsel om forbud mot tiltak (tidligere het det bygge- og deleforbud) i Skjerstadfjorden. Saken beskriver konsekvenser ved et slikt forbud og forholdene ved å starte ny kommuneplanproses for sjøarealene i fjorden. Det er kommet inn 11 høringsuttalelser. Det anbefales at bystyret ikke vedtar vedtak om midlertidig forbud mot tiltak og det anbefales videre at de 3 kommunene som har arealer i Skjerstadfjorden søker å utarbeide en felles arealplan med grunnlag i vannforvaltningsplanen som skal utarbeides fram mot 2015. Utsnitt fra kommuneplankartet: Side 131

Saksopplysninger Det vises til vedtak i bystyret i sak PS 10/66 Miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden fattet følgende vedtak i møte 17.06. 2010: 1. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når det gjelder belastning på økosystemet. 2. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden. 3. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirke Skjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses. 4. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske og Saltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden. 5. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø, kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud. 6. Bodø kommune tar, eventuelt i samarbeid med Fauske og Saltdal eller gjennom Salten regionråd, initiativ til at Skjerstadfjorden blir med i det nasjonale forskningsprosjeket Kartlegging og verdisetting av marine naturtyper Denne saken er en oppsummering av høringen av varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden og status for oppfølging av punktene i bystyrets vedtak. Oppfølging pkt. 2 i vedtaket: Med bakgrunn i bystyrets vedtak i pkt. 2 og 4 ble det i brev av 02.07. 2010 sendt ut varsel til berørte parter, interessenter og offentlige organer om mulig vedtak av midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Det vises også til referatsak til planutvalget om høringen i møte 31.08. 2010. Det er i tillegg sendt ut et brev til Saltdal og Fauske kommuner med ekstra informasjon om saken. Utdrag fra høringsbrevet: Mulige konsekvenser av vedtak av midlertidig forbud mot tiltak: Vedtak etter plan- og bygningslovens (pbl) 13-1 vil føre til at anlegg og tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeid, ikke kan settes i gang før planarbeidet er endelig avklart. Som det går fram av bystyrets vedtak i pkt 3 og 4 betyr dette at det skal utarbeides en konsekvensanalyse for fjorden, og at det må startes en ny arealplanprosess for sjøarealene i Bodø kommune sin del av Skjerstadfjorden. Det må avklares med nabokommunene om det skal lages en felles arealplan for hele fjorden. Det midlertidige forbudet kan gjelde i 4 år inntil en ny kommuneplan for området er vedtatt. Forbudet innebærer slik vi forstår det, at det ikke kan settes ut nye anlegg i sjøen i denne perioden fram til enten ny plan er vedtatt, eller at forbudet oppheves. Det kan gis dispensasjon fra forbudet, jfr. pbl 13-2 og bystyrets vedtak pkt. 5. En ny kommuneplanprosess for området må bl.a. vurdere om områder som i dag er avsatt til akvakultur, skal tas ut av planen. Høringen: Høringen skal først og fremst avdekke hvilke konsekvenser et slikt vedtak vil innebære for bl.a næringsvirksomhet, friluftsliv og miljø. Bodø kommune ber om tilbakemeldinger på konsekvenser for de enkelte bedrifter som driver akvakultur i fjorden. Side 132

Videre ber vi særlig om Nordland fylkeskommunes og Fiskeridirektoratets vurdering av hvilke konsekvenser et slikt mulig forbud mot tiltak vil bety i forhold til gitte tillatelser og søknader til behandling. Dette gjelder bl.a.: Bedrifter som allerede er etablert i Bodø kommune sin del av fjorden. Om et slikt vedtak vil kunne ha virkning for allerede gitte tillatelser til lokalisering av akvakulturanlegg der anlegg ennå ikke er satt ut i fjorden. Konsekvenser for søknader som er til behandling. Høringsfristen var satt til 30.08.2010. Oppfølging pkt. 3 i vedtaket: Sintef er engasjert til å se på hva som bør inngå i en konsekvensutredning og kostnader ved gjennmføring. Denne leveransen er ikke klar på skrivetidspunktet for saken, men ettersendes eller legges fram i møtet i PNM-komiteen. Oppfølging pkt. 4 i vedtaket: Det er sendt brev til nabokommunene Fauske og Saltdal med informasjon om vedtaket og en generell invitasjon til felles møter om saken. Begge nabokommunene er positive til et samarbeid, men tar forbehold om å starte nye planprosesser nå. Fauske vedtar ny kommuneplan i november og Saltdal har ny plan fra 2009 og uttaler at det ikke er aktuelt med ny planprosess nå. Det er på skrivetidspunktet ikke avholdt møter i saken. Oppfølging pkt. 6 i vedtaket: Videre har vi fått informasjon fra Havforskningsinstituttet (HI) om prosjektet, jfr. brev av 21.07. 2010 (se trykt vedlegg). HI redegjør for prosjektet om kartlegging og verdisetting av marine naturtyper. Kartleggingen som gjennomføres i regi av nasjonalt program omfatter kun områder som er i kategoriene nasjonalt og regionalt viktig. Dersom kartleggingen også skal omfatte kategori lokalt viktige, må dette finansieres utenom programmet. HI uttaler at kategori lokalt viktig vil utgjøre over 50 % av de aktuelle arealene. Dette betyr at kommunen må bidra i finansieringen. Spesielt for Skjerstadfjorden sier HI at det kan være aktuelt å etablere et pilotprosjekt. HI uttaler at det vil forutsette at de lokale aktører (de 3 kommunene) og regionale aktører (fylkeskommunen og Fylkesmannen) også deltar med finansiering av aktiviteten. Framdriftsplan for programmets arbeid i Nordland skal fastsettes i løpet av høsten. Vanndirektivet: Nordland fylkeskommune har i brev datert 23.07. 2010 sendt ut orientering til kommunen om oppstart av prosessen med vanndirektivet for Skjerstadfjorden. Vanndirektivet innvirker på arbeidet med Skjerstadfjorden fordi hele vannstrengen skal kartlegges; fra fjell til kystvann. Kommunen må bidra med innsamling av data med frist 1.11.2010. Det faglige arbeidet skal gjennomføres i perioden 2010-2011. I perioden 2012-2014 skal det utarbeides tiltaksanalyser og sektorovergripende tiltaksprogrammer. Endelig frist for ferdigstilling er 31.12. 2015. Ansvarlige for gjennomføringen er fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkeskommunen har besluttet at Skjerstadfjorden vil være ett av områdene som blir prioritert ved oppstart av arbeidet. Dette i tråd med kommunens anmodning. Høringen. Det er kommet inn 11 uttalelser i høringen. Fylkesmannen i Nordland har ikke uttalt seg i saken. Det er foretatt en oppsummering av høringsuttalelsene og uttalelsene ligger også som trykt vedlegg i saken. Side 133

Vurderinger Kommentarer til høringsuttalelsene. Høringsuttalelsene har som ventet 2 innfallsvinkler i saken. Noen interesser er enige i bystyrets forslag om midlertidig forbud, mens andre er helt mot dette. Nabokommunene har et delt syn i saken. Saltdal kommune anmoder Bodø kommune om ikke å vedta forbud mot tiltak pga av de negative konsekvensene det vil kunne få for oppdrettsnæringa i Indre Salten. Fauske kommune uttaler at de ikke har innvendinger til at Bodø vedtar forbud for sin del av fjorden. De som støtter vedtaket om forbud mot tiltak, begrunner det med ønsker om en felles forvaltning av Skjerstadfjorden. De som er mot, er næringsaktører som frykter for at planlagt aktivitet ikke kan komme i gang. Dette gjelder særlig oppstart av driften av Salten Stamfisk. Nordland fylkeskommune har i sin uttalelse redegjort for hvordan de vil behandle søknader om tillatelser til akvakulturanlegg ved et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak. De konkluderer med at søknader som ligger til sluttbehandling i fylkeskommunen, blir behandlet etter ordinære behandlingsprosedyrer. Dette gjelder 4 søknader på 3 lokaliteter i Bodøs del av Skjerstadfjorden. Alle disse søknadene er behandlet kommunalt. Fylkeskommunen forutsetter at allerede gitte tillatelser ikke rammes av forbud mot tiltak. Videre vil fylkeskommunen behandle evt. søknader som kommer inn etter et mulig vedtak om forbud mot tiltak ut fra at planstatusen er endret. Fylkeskommunen oppfordrer kommunen om å utvise en lempelig praksis i forhold til eventuelle nye søknader fra eksisterende selskaper. Slik administrasjonen oppfatter uttalelsen fra Nordland fylkeskommune, vil et vedtak om forbud mot tiltak ikke få konsekvenser for de 4 søknadene som er inne til sluttbehandling. Administrasjonen vurderer det slik at det er få akvakulturområder igjen i Skjerstadfjorden. Noen områder egnet til blåskjell er ikke tatt i bruk. Det økonomiske potensialet for disse er lite og interessen ditto. En annen sannsynlighet er at gitte torsketillatelser søkes omdisponert til laks, og det innebærer i så fall maksimalt to gitte torskekonsesjoner. Slik utviklingen er, synes det som om at det om kort tid er helt slutt på torskeoppdrettet i Skjerstadfjorden. Side 134

Oppdrettssøknader i Skjerstadfjorden som er kommunalt behandlet, men ikke sluttbehandlet hos fylkeskommunen: Lokaliteten Kvalnesbukta to søknader 1) Salten Stamfisk AS, omsøkt 1580 tonn til laks 2) Johan Hernes, Slåttlia 4, omsøkt 10 dekar til blåskjell 3) Lokaliteten Eirvika Salten Stamfisk AS, omsøkt 780 tonn 4) Lokaliteten Storvika - Wenberg Fiskeoppdrett AS, omsøkt 3.120 tonn Oversikt over godkjente oppdrettslokaliteter i Skjerstadfjorden. De gule markeringene er torsk, de røde laks, lilla representerer settefisk, grønn er stamfisk og de blå er skjell. Kommunal behandling. 1. Salten Stamfisk, lokaliteten Kvalnesbukta for stamfiskproduksjon. Behandlet i Planutvalget 27.10.2009 med anbefaling at søknaden innvilges. 2. Johan Hernes, lokaliteten Kvalnesbukta for blåskjelloppdrett. Behandlet i Planutvalget 29.06.2010. vedtaket var at resultatet av en konsekvensanalyse bør foreligge før tildeling av konsesjon i Skjerstadfjorden. Kommunen skal tilrettelegge for lokal næringsutvikling med lokal tilhørighet. Planutvalget ønsket ikke etablering av stamfiskanlegg i Kvalnesbukta pga uheldig arealutnyttelse. 3. Salten Stamfisk, lokaliteten Eirvika for stamfiskproduksjon. Behandlet administrativ med anbefaling. Referatsak i Planutvalget 26.01.2010. 4. Wenberg Fiskeoppdrett, lokalitet for lakseoppdrett. Behandlet i Planutvalget 04.05.2010 med anbefaling om at søknaden innvilges. Side 135

Administrasjonen kan ikke se at det kan komme flere oppdrettstillatelser i Skjerstadfjorden enn det som er gjengitt over. Av 4 søknader som er inne til sluttbehandling, kan maks 3 søkere få innvilget søknaden. I tillegg kan det kan det komme 2 nye søknader om omgjøring fra torsk til laks. Konklusjon. Et vedtak om midlertidig forbud mot tiltak, vil ikke ha innvirkning for behandling av søknader til sluttbehandling. Det betyr at disse 4 søknadene går sin gang og kan bli innvilget. Kommunens mulige vedtak om midlertidig forbud mot tiltak antas å ha svært vil ha begrenset effekt i forhold til å stoppe etablering av nye omsøkte anlegg for laks eller skjell i fjorden. Ny kommuneplanprosess. Administrasjonen mener at det ikke er grunnlag for å starte en ny separat kommuneplanprosess for sjøarealene i Skjerstadfjorden bare vel ett år etter at planen ble vedtatt. Det ble gjennomført en omfattende prosess i forbindelse med rulleringen og vedtak av ny kommuneplan i juni 2009. Neste rullering av kommuneplanens arealdel bør være ferdigstilt til juni 2013. Prosessen i forkant av ny kommuneplan må startes opp i 2011. Som grunnlag for ny kommuneplanprosess, skal kommunen utarbeide kommunal planstrategi. Her vil forvaltningen av Skjerstadfjorden kunne bli et sentralt tema, og strategier for dette vedtas av bystyret som en føring for utarbeiding av ny kommuneplan. Det har vært et mål for kommunene i Nordland å sammenstille land- og havdelen av arealplanene i kommunene de senere år. Den sist vedtatte kommuneplanen for Bodø er den første der det har vært en felles prosess for hele kommunens areal. Videre var siste rullering også ekstra utfordrende da Skjerstad skulle integreres og tilpasses til en felles plan. Bystyret forutsatte i pkt 3 i vedtaket i juni at det skal utarbeides en konsekvensutredning som grunnlag for ny arealplan. En konsekvensutredning baseres i stor grad på kjente opplysninger og data. For Skjerstadfjorden ble det gjennom arbeidet med miljøoppfølgingsprogram klart at det er lite kjent kunnskap. Dette betyr at det i forkant av en konsekvensutredning må gjennomføres kartlegginger for å få fram kunnskap om fjorden. Kartlegginger i sjø omfatter fagområder som kommunen ikke har kompetanse til å utføre. På bakgrunn av dette, er Sintef leid inn for å utarbeide et forslag hva som bør og kan kartlegges og undersøkes. Sintef skal også beregne kostnader for dette. Rapporten fra Sintef skal være ferdig i uke 38 (ettersendes). Videre har også Havforskningsinstituttet redegjort for sitt kartleggingsprosjekt. Her skisseres det også at kommunen må bidra vesentlig i finansieringen av kartleggingsprosjektet. Nordland fylkeskommune har i juli sendt ut brev om oppstart av arbeidet med vanndirektivet i Skjerstadfjorden og om forventninger til kommunene i arbeidet med vannforvaltning etter vanndirektivet. Her forutsettes det også at kommunen bidrar med ressurser og innsamling av data. I hovedsak vil imidlertid dette arbeidet foregå uten direkte finansiering fra kommunene. Endelig rapport skal foreligge i 2015. Konklusjon om kommuneplanen. Kommuneplanarbeidet er tid- og ressurskrevende og ved hver rullering arbeides det aktivt med planen i ca. 2 år fra oppstart til vedtak. Når det gjelder sjøarealer så har kommunen myndighet til å fastsette arealbruk i hht plan- og bygningslovens bestemmelser. Innenfor forvaltning av sjøarealene og marin næringsaktivitet, har kommunen svært begrenset myndighet. Det gjelder særlover for forvaltning av fiskeriene, havbruksnæringen, villfiskbestander og miljølovgivning. Det er regionale Side 136

og statlige organer som er myndigheter her. En forvaltningsplan må derfor innordne seg etter dette lovverket der kommunen ikke har direkte myndighet. Administrasjonen er av den oppfatning at arbeidet med en vannforvaltningsplan etter vanndirektivet for Skjerstadfjorden vil kunne gi et godt nok grunnlag for forvaltning og arealbruk i fjorden. Staten vil også forhåpentligvis kunne bidra med datainnsamling i forbindelse med utarbeidelse av marin verneplan i Saltstraumen. Det er også mulig at Havforskningsinstituttet vil definere noen av områdene her som nasjonalt og regionalt viktig og derfor tar kostnadene med datainnsamling her. Mange av disse dataene vil foreligge ved utgangen av 2011 og kan inngå som en premiss ved rullering av kommuneplanen. Dersom det nå skal startes opp en ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning, må kommunen selv finansiere datainnsamling, jfr. notat fra Sintef. Saltdal og Fauske kommuner ønsker ikke å starte med en ny planprosess nå. Ved ordinær rullering av alle 3 kommunenes arealplaner, bør det være mulig å komme fram til en felles prosess for planlegging av Skjerstadfjorden. Dersom dette lykkes, kan det bli mulig å få en felles arealplanprosess for fjorden. Dette sammenfaller med ferdigstillelsen av vannforvaltningsplanen for fjorden i 2015. Næringsmessige konsekvenser ved innføring av midlertidig forbud mot tiltak. Den offentlige tilretteleggingen vil ofte være avgjørende for hvorvidt og hvor det etableres næringsvirksomhet. Arealdel skal være et styringsverktøy for kommunen og gir samtidig viktige signaler eksternt om hva som er ønskelig og mulig. Skjerstadfjorden er det området i Bodø med størst interesse for å etablere ny oppdrettsvirksomhet. Dette ut fra gode naturgitte forhold for sjømatproduksjon og de avklaringer som ligger i arealplanen. Planen er oppfattet som en forutsigbar ramme som har ligget til grunn for lokalitetssøknad med ytterligere miljøundersøkelser. Dersom et midlertidig forbud blir vedtatt, vil det skape usikkerhet om hvilke rammebetingelser som vil gjelde for oppdrettsnæringen i fjorden. Disse betingelsene vil da være annerledes inne i fjorden enn utenfor. For de etablerte oppdrettsbedriftene i Skjerstadfjorden vil de kunne få dårligere arealtilgang enn sine kollegaer. Dette gir mindre gunstige vilkår for de lokale bedriftene. Manglende areal vil innvirke på den planlagte næringsutviklingen. Havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden omfatter i dag 25 ansatte med en samlet omsetning over 140 mill kr. Resultatet var på ca 25 mill kr og dette kan igjen gi grunnlag for ytterligere satsing. Bedriftene har konkrete planer om utvidelse og ny virksomhet og har til sammen 3 av de 4 lokalitetssøknadene som venter på sluttbehandling. Generelt vil innføring av midlertidig forbud mot tiltak innebære en stopp i arealtilgangen. Konsekvensene vil være dårligere og mindre optimal lokalitetsstruktur med kortere avstand mellom lokalitetene og således økt press på de øvrige lokaliteter i Fauske og Saltdal kommune. Totalt sett for Skjerstadfjorden kan en således komme i en situasjon hvor Bodøs forbud ikke gi noen miljømessig gevinst så lenge forbudet opprettholdes. Oppdrettsbedriftenes ønsker om mer areal kommer ut fra en lagsiktig strategi om lokal satsing og fokus på en komplett verdikjede. Areal er en forutsetning for næringsutvikling. De største konsekvensene av et forbud vil ramme spesielt etableringen av stamfiskproduksjon. Kravene fra offentlige myndigheter til stamfisk er sterkere enn ved ordinære matfiskproduksjon og dette gir bl.a. økt arealbehov. Etablering av Salten Stamfisk og forberedelse av stamfiskholdet har pågått over flere år. Avlsmaterialet er nøye valgt ut med bakgrunn i en rekke faktorer og ut fra en lengre tidslinje. Å behandle levende materialet som fisk byr på andre utfordringer enn å produsere for eksempel spiker. Det er derfor ikke bare å stoppe en pågående prosess på dagen og restarte den uten konsekvenser. Manglende arealtilgang vil ifølge bedriften gi et betydelig økonomisk tap og i tillegg være et utviklingsmessig tilbakeslag og i ytterste konsekvens ta bort grunnlaget for bedriftens eksistens. Side 137

For det omsøkte blåskjellanlegget vil forbudet ha forsinket oppstart som konsekvens. Bedriften har i dag ingen virksomhet i fjorden. For fiskerne vil et midlertidig forbud kunne bety ingen nye oppdrettsanlegg. Dette vil igjen gi mer tilgjengelig areal og mindre konfliktpotensial. Fiskernes usikkerhet omkring oppdrettsnæringens konsekvenser for villfisken vil trolig reduseres, i alle fall midlertidig. Rolleavklaring blant offentlige instanser Behandling av oppdrettslokaliteter er kompleks og involverer mange instanser og sektorlovverk; som kommunen, Mattilsynet, Fylkesmannens miljøvernavdeling, Kystverket og fylkeskommunen. Saksbehandlingen er basert på en ansvars- og arbeidsdeling mellom disse etatene. På denne måten blir helhetlige hensyn ivaretatt. Kommunens rolle er i første omgang å avklare hvorvidt etableringen er mulig og ønsket. Dette avklares gjennom arealplanen. Kommunen foretar også en konkret arealavveining i forhold til andre interesser. Arealplanen er en overordnet plan og vil således ikke gi alle svar på f.eks spørsmål knyttet til miljø. Miljøhensyn blir vurdert av Fylkesmannens miljøvernavdeling ved hver enkelt oppdrettssøknad. Det må utarbeides en tilstandsrapport med en rekke miljøparametre på hver omsøkt lokalitet. Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å følge et oppfølgingsprogram med frekvens og omfang i tråd med Norsk Standard og grenseverdier for miljøkvalitet er satt av forurensningsmyndighetene. Konklusjon og anbefaling Vedtak av midlertidig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden i påvente av konsekvensutredning og ny kommuneplan kunne vært et sterkt verktøy for å få en tenkepause. Høringen av varselet viser imidlertid at et slikt vedtak ikke vil få vesentlig virkning i forhold til å kunne utsette vedtak/sluttbehandlingen av søknader om etablering av nye havbruksanlegg for laks eller skjell. Da et slikt vedtak om forbud vil ha svært begrenset effekt, anses det ikke riktig å starte opp en ny rullering av kommuneplanens arealdel for sjøarealene i Skjerstadfjorden. Dersom kommunen på egne vegne skal gjennomføre en konsekvensutredning, vil dette medføre at kommunen må finansiere grunnlaget for denne. Nabokommunene ønsker å delta i et samarbeid framover om forvaltning av fjorden, men ønsker ikke å delta i en ny planprosess nå. Det anbefales ikke å vedta midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden. Det anbefales å arbeide mot en felles arealplanprosess for Skjerstadfjorden når alle 3 kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. Denne planen kan være ferdigstilt innen 2015. Vannforvaltningsplanen for fjorden skal være ferdigstilt i 2015 og det anbefales at arbeidet med ny planprosess og arealplan bl.a. bygger på datagrunnlaget og anbefalingene i den kommende vannforvaltningsplanen. Forslag til innstilling 1. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden. 2. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning for sjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå. 3. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3 kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. Side 138

Vannforvaltningsplanen for fjorden skal være ferdigstilt i 2015 og bystyret anbefaler at arbeidet med ny felles arealplan bl.a. bygger på datagrunnlaget og anbefalingene i den. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 30.09.2010: Forslag Arild Nohr (AP) Siste setning i innstillingens pkt. 3 strykes. Nytt pkt. 4: Bystyret vedtar å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. Nytt pkt. 5: Finansiering av programmet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring av prosjektet samme år. Terje Cruickshank (V): Nytt pkt. 6: Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak 116/10 sålydende: Nordland fylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidige søknader i Skjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidige søknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterende aktører. I en femårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel i naturmangfoldslovens 8 og 9. Begrunnelsen vil være manglende kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk i fjorden. Potensielle søkere må også informeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet om torskeoppdrett i fjorden tas opp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger på området. Skulle det innen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i en eventuell klagesak, vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort. Jon A. Alstad (SP) 1. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når det gjelder belastning på økosystemet. 2. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden. 3. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirke Skjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses. 4. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske og Saltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden. 5. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø, kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud. Votering Alstads forslag falt mot 4 stemmer (3 FRP SP). Innstillingen minus siste setning i pkt. 3 ble tiltrådt mot 4 stemmer (3 FRP SP) Nohrs forslag og Cruickshanks forslag ble tiltrådt mot 3 stemmer (3 FRP) Komiteen for plan, næring og miljøs anbefaling: 4. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden. 5. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning for sjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå. Side 139

6. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3 kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. 7. Bystyret vedtar å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. 8. Finansiering av programmet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring av prosjektet samme år. 9. Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak 116/10 sålydende: Nordland fylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidige søknader i Skjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidige søknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterende aktører. I en femårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel i naturmangfoldslovens 8 og 9. Begrunnelsen vil være manglende kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk i fjorden. Potensielle søkere må også informeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet om torskeoppdrett i fjorden tas opp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger på området. Skulle det innen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i en eventuell klagesak, vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort. Planutvalgets behandling i møte den 05.10.2010: Komitè for plan, næring og miljøs anbefaling ble omdelt. Forslag: Odd Paulsen (FRP) og Else Marie Torp (KRF): 6. Med bakgrunn i Naturmangfoldsloven må hele Skjerstadfjorden vurderes samlet når det gjelder belastning på økosystemet. 7. Det nedlegges et midlertidig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden. 8. Det utarbeides en konsekvensanalyse hvor alle forhold som kan påvirke Skjerstadfjordens og Saltstraumens økosystem/miljø belyses. 9. Bodø kommune starter en ny planprosess for Skjerstadfjorden og inviterer Fauske og Saltdal kommuner til å delta, siden disse kommunene også grenser til fjorden. 10. For tiltak, der det vurderes at de ikke vil ha innvirkning på fjordens økosystem/miljø, kan det innvilges dispensasjon fra et midlertidig bygge- og deleforbud. Votering: FRP/KRFs forslag fikk to stemmer og falt. Innstillingen/PNM-komiteens anbefaling, pkt. 1, ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (FRP). Innstillingen/PNM-komiteens anbefaling, pkt. 2, ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRP og KRF). PNM-komitèens anbefaling, pkt. 3, ble tiltrådt enstemmig. PNM-komitèens anbefaling, pkt. 4, ble tiltrådt med 4 mot 1 stemme (FRP). PNM-komitèens anbefaling, pkt. 5, ble tiltrådt enstemmig. PNM-komitèens anbefaling, pkt. 6, ble tiltrådt med 3 mot 2 stemmer (FRP og H). Planutvalgets innstilling: 1. Bystyret vedtar ikke å innføre midlertidig forbud mot tiltak etter plan- og bygningslovens 13-1 for Bodøs del av Skjerstadfjorden. Side 140

2. Bystyret vedtar ikke å starte ny kommuneplanprosess med konsekvensutredning for sjøarealene i Bodøs del av Skjerstadfjorden nå. 3. Bystyret ber om at det inviteres til en prosess og et samarbeid med Fauske og Saltdal kommuner for å legge grunnlag for en felles arealplan for Skjerstadfjorden når alle 3 kommunene starter opp med ordinær rullering av kommuneplanens arealdel. 4. Bystyret vedtar å gjennomføre prosjektet miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden. 5. Finansiering av programmet søkes innarbeidet i budsjettet for 2011 for gjennomføring av prosjektet samme år. 6. Bodø kommune støtter oppunder fylkesrådets vedtak i sak 116/10 sålydende: Nordland fylkeskommune har ingen hjemmel til å kunne stoppe fremtidige søknader i Skjerstadfjorden, men bør utvise en restriktiv praksis i forhold til eventuelle fremtidige søknader om nyetableringer av torskeoppdrett. Dette for så vel nye- som eksisterende aktører. I en femårsperiode bør derfor slike søknader avslås med hjemmel i naturmangfoldslovens 8 og 9. Begrunnelsen vil være manglende kunnskap om interaksjonen mellom oppdrettet- og vill torsk i fjorden. Potensielle søkere må også informeres om denne praksisen. Etter 5 år kan spørsmålet om torskeoppdrett i fjorden tas opp til ny vurdering, sett i forhold til den kunnskap som da foreligger på området. Skulle det innen den tid vise seg at avslag gitt av fylkeskommune blir omgjort i en eventuell klagesak, vil grunnlaget for en videreføring av slik praksis likevel kunne falle bort. Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Annelise Bolland/Kari Henriksen Trykte vedlegg: 1 Oppsummering høringsuttalelser 2 Uttalelse - varsel om mulig forbud mot tiltak Skjerstadfjorden. Nordland fylkeskommune 3 Uttalelse til varsel om mulig forbud mot tiltak. Statens vegvesen 4 Høringssvar - varsel om mulig forbud mot tiltak Skjerstadfjorden. FHL 5 Høringsuttalelse til Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Fiskerne i Skjerstadfjorden 6 Skjerstadfjorden tilbakemelding. Saltdal kommune 7 Høringssvar. Edelfarm med flere. Side 141

8 Uttalelse fra FHL Nordnorsk Havbrukslag, Varsel om mulig forbud mot tiltak i skjerstadfjorden 9 Viser til brev - varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Nordland fylkes fiskarlag 10 Uttalelse ang. varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Fiskeridir. 11 Skjerstadfjorden- midlertidig bygge og deleforbud 12 Midlertidig byggeforbud. Johan Hernes 13 Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden høring. Fauske kommune Utrykte vedlegg: Bystyrets sak PS 10/66 Planuvalgets sak RS 10/25 Vedlegg til høringsuttalelse fra Fiskerne i Skjerstadfjorden Side 142

Varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden. Oppsummering av høring. Fauske kommune. Brev datert 22.07.2010. Fauske kommune er positiv til at Bodø Kommune vurderer å legge ned et midlertidig byggeog deleforbud for sin del av Skjerstadfjorden i påvente av ny arealplanprosess. Fauske kommune er inne i sluttfasen av rullering av kommunens arealplan og vedtak forventes av kommunestyret i november. Fiskerne i Skjerstadfjorden v/ Erling Johansen, Fauske. Brev datert 30.08.2010. Fiskerne i Skjerstadfjorden vil som en direkte berørt part i forvaltningen av fjorden støtte bystyrets vedtak i juni. Vedtaket er viktig for å sikre en god forvaltning av fjorden og en forvaltning som vil kunne ivareta deres interesser på en bedre måte enn i dag. Viser til at 15-20 fiskere fangster fra fjorden og at det er turistfiske og båtforeninger. Mener det er bra at Bodø inviterer nabokommuner til et samarbeid om ny planprosess. Fiskerne i Skjerstadfjorden har sammen med lakseoppdretterne tatt initiativ til en samordnet uttalelse om forvaltningen i fjorden. Ser positivt på vedtaket i Bodø bystyre i juni. (Det var 4 vedlegg til uttalelsen. Disse er ikke oppsummert her, men ligger som utrykt vedlegg til saken). Nordland fylkeskommune, brev datert 13.09. 2010. NFk forstår at et forbud kan være et egnet virkemiddel i tilfeller hvor det er behov for en tenkepause knyttet til kommunale planer. NFK har fått vurdert at tillatelser til akvakulturanlegg som er gitt eller blir gitt før et forbudsvedtak, blir ikke omfattet av forbudet. NFK ber om en lempelig praksis i forhold til nye søknader fra eksisterende selskaper. NFK opplyser at det foreligger 4 søknader på 3 lokaliteter til behandling. NFK opppsummerer at søknader på tre lokaliteter ligger til sluttbehandling. NFK tar sikte på å gjennomføre behandlingen etter ordinære behandlingsprosedyrer dersom søknader kommer til sluttbehandling før evt. vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud. Søknader som kommer inn til sluttbehandling etter et slik vedtak er fattet, vil ny planstatus legges til grunn for behandlingen. NFK viser til videre til en rekke regionale og statlige føringer for gjennomføring av ny planprosess. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, brev datert 30.08. 2010. FHL redegjør for driften av havbruk i fjorden og de miljømessige betingelser for drift. Det vises til søknader fra næringsaktørene i fjorden som har søkt om utvidelser av sin drift. Det vises spesielt til Salten Stamfisk sine 2 søknader og at et forbud vil får dramatiske konsekvenser for selskapet. FHL kan ikke akseptere at disse lokalitetene ikke kan tas i bruk før miljøoppfølgingsprogrammet er klart og ber derfor om at alle søknader som lå til behandling før vedtak i bystyret i juni 2010, behandles gjennom ordinære prosedyrer. Det vises til samlet høringssvar fra bedriftene i fjorden. Saltdal kommune v/ordfører, brev dat. 30.08.2010. Saltdal kommune har rullert sin arealplan inkludert kystsoneplanen i 2009 og det er ikke aktuelt å starte en ny planprosess. Saltdal kommune er positiv til å delta i utforming av et miljøoppfølgingsprogram, men minner om at Skjerstadfjorden er prioritert i 2010 i arbeidet Side 143 1

med vanndirektivet. Mener at gjennomføring av miljøoppfølgingsprogram i fjorden kan gjennomføres uten et midlertidig bygge- og deleforbud. Uttaler at konsekvensen av å nedlegge bygge- og deleforbud berører negativt rammevilkårene for næringsaktører i Saltdal og Fauske kommuner. Saltdal kommune tilrår at Bodø gjennomfører et miljøoppfølgingsprogram og at Saltdal er positiv til å delta i et slikt arbeid. Saltdal kommune anmoder Bodø kommune om å ikke legge ned midlertidig bygge- og delingsforbud i sin del av Skjerstadfjorden pga de negative konsekvenser for oppdrettsnæringa i Indre Salten. Fellesuttalelse fra Edelfarm AS, Wenberg Fiskeoppdrett AS, Salten Stamfisk AS, Salten Havbruk AS v/ Geir Wenberg, datert 30.08.2010. Uttalelsen er på 6 sider og her gjengis hovedpunktene. Høringssvaret gis samlet av de ovennevnte bedriftene. Det vises til at disse bedriftene representerer de næringsinteresser som blir berørt av forslaget og mener at det på denne bakgrunn må dette høringssvaret tillegges særlig vekt i den videre saksbehandlingen. De ber om møte med kommunen for å legge fram sitt syn i saken og også få presentere sine synspunkter direkte for Bodø bystyre. Det gis en beskrivelse av driften til de 4 firmaene. Havbruksbedriftene i Skjerstadfjorden representerer en betydelig næringsvirksomhet med 25 ansatte og en planlagt utvidelse i Salten Stamfisk med 10 ansatte. Omsetningen i 2009 var 140 millioner kr. Det redegjøres for havbruksnæringens miljøundersøkelser i fjorden og de stiller resultater fra egne undersøkelser til disposisjon for kommunen. De mener at all tilgjengelig dokumentasjon viser at miljøtilstanden i Skjerstadfjorden er svært god. Konsekvenser av et midlertidig forbud for bedriftene beskrives i kap 3 i uttalelsen. Et forbud mot tiltak vil kunne få dramatiske konsekvenser for havbruksbedriftene i fjorden dersom kommunen mener å skulle stanse de søknader som nå ligger til behandling hos fylkeskommunen. Dette gjelder særlig for Salten Stamfisk som har en drift som har et særlig behov for flere lokaliteter. De uttaler videre å det er viktig å framheve at oppdrettsnæringens aktivitet i fjorden ikke står foran noen utvidelse/økning som krever slike tiltak som kommunen foreslår. De mener at det i kommende år blir en nedbygging av produksjonen i og med at oppdrett av torsk fases ut. Det settes spørsmål om saksbehandlingen og påpeker at et ensidig bygge- og delingsforbud for Bodø kommune synes lite hensiktsmessig. De mener at kommunen ikke har grunnlag for å vedta et forbud uten at det foreligger nye opplysninger eller faglige indikasjoner og at et forbud ikke vil representere noen positiv miljøeffekt for Skjerstadfjorden. Det tas videre opp det rettslige grunnlaget for vedtaket i bystyret om ny planprosess og viser til at det ikke foreligger innsigelser eller sterke merknader fra verken fiskeri- eller miljøvernmyndigheter til områder avsatt til akvakultur i Skjerstadfjorden. Det vises til vedlagte uttalelse. Nordland fylkes fiskarlag v/steinar Jonassen, datert 27.08.2010. Nordland fylkes fiskarlag er enig i bystyrets vedtak i juni. Side 144 2

Viser til en uttalelse fra Høgskolen i 2007 som beskriver fjordens særegenhet. Viser til at oppdrett av torsk vil kunne bidra til sjanse for påvirkning av ville fiskestammer. Mener at en biomasseøkning i fjorden vil være en genetisk trussel mot villfiskbestander. Oppdrettsvirksomhet vil komme i konflikt med den tradisjonelle fiskerinæringen både i form av at oppdrettsanlegg arealmessig vil komme i konflikt med et yrkesmessig fiske samtidig som oppdrettsvirksomhet vil ligge relativt nært gyteområder. Johan Hernes, brev datert 30.08.2010. Påpeker at han har en søknad om konsesjon om blåskjelloppdrett til behandling. Et midlertidig forbud vil forsinke en oppstart av anlegget. Ser verdien av at man får på plass en bærekraftig kunnskapsbasert forvaltning av Skjerstadfjorden før nye anlegg etableres. Vil forhold seg til innføring av midlertidig forbud dersom dette anses som eneste mulighet for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av Skjerstadfjorden. Reindriftsforvaltningen i Nordland 25.08.2010. Saken berører ikke reindriftsinteresser og har ingen merknader. Statens vegvesen, brev dat. 06.09.2010. Har ingen merknader til saken. Fiskeridirektoratet Region Nordland, brev datert 27.08. 2010. Fiskeridirektoratet viser til at etter at forvaltningsreformen ble innført 01.01.2010 så er ansvarsområdet overført til fylkeskommunen. Side 145 3

Norcilmd FYLKESKOMMUNE Næring og regional utvikling Vår dato: 13.09.2010 Vår referanse: 10/25716 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 rc 75cG-lg Bodø kommune Postboks 319 8001 BODØ Høring - varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjærstadfjorden, med hjemmel i plan- og bygningslovens 13-1. Vi viser til brev datert 2.07.2010 hvor det varsles om midlertidig nedleggelse av bygge- og deleforbud i deler av Skjærstadf.jorden, med henvisning til bystyrets vedtak av 17.06.2010. Forbudet vil gjelde for arealet som er omfattet av kommunegrensene for Bodø kommune avgrenset mot plangrensene for kommunedelplan for Saltstraumen. Forbudets virkeområdet kan jf. Plan- og bygningsloven settes for inntil fire år. Kommunen ønsker å nedsette forbudet i påvente av utarbeidelse av konsekvensanalyse og ny arealplan for sjøarealet. Vi viser dessuten til vårt brev datert 5.05.2010 til Bodø kommune, hvor vi beskriver prosedyre for behandling av akvakultursøknader i Skjærstadfjorden. Det beklages at denne uttalelse kommer etter høringsfristen, den 30. august 2010, noe som skyldes stor pågang av arbeidsoppgaver. Konsekvenser for oppdrettsbedriftene i Skjærstadfjorden Nordland fylkeskommune forstår at nedleggelse av et midlertidig bygge- og deleforbud kan være et egnet virkemiddel i tilfeller hvor det er behov for en "tenkepause" knyttet til kommunale planer. Etter våre opplysninger er det i Bodø kommunes del av Skjærstadfjorden godkj ent to lokaliteter for produksjon av torsk, to tillatelser for produksjon av blåskjell, samt et anlegg for produksjon av settefisk av laks/ørret (landbasert). I tilegg er det i kommunene Fauske og Saltdal gitt to lokaliteter for produksjon av torsk, fem lokaliteter for laks/ørret og en for settefisk laks/ørret (landbasert). Nordland fylkeskommune har vært i kontakt med juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Nordland. Der har fylkeskommunen fått opplyst at tillatelser til akvakulturanlegg som er gitt, eller blir gitt, før et bygge- og deleforbud blir vedtatt ikke blir omfattet av forbudet. Fylkeskommunen kan derfor i forhold til de gitte tillatelsene ikke se at det foreslåtte byggeog deleforbudet vil få noen effekt. Adresse Besøksadresse Postmottak Dir.: 75 65 03 43 Saksbehandler: Olav Nyholmen Fylkeshuset Tlf: 75 65 03 00 Enhet: Næring og regional utvikling 8048 Bodø Faks: E-post: post@nfk.no Side 146

Nordland fylkeskommune oppfordrer videre Bodø kommune til å utviser en lempelig praksis i forhold til eventuelle nye søknader fra eksisterende selskaper, hvor formålet er å tilpasse produksjonilokalisering ut fra bærekraftige prinsipper og/eller offentlige forordninger. Det foreligger pr. dato flere søknader til behandling med tilknytning til Skjærstadfjorden. For Bodøs vedkommende er det tale om fire søknader på tre lokaliteter. Dette er søknader som har kommet inn før bystyrets varsel om mulig bygge- og deleforbud. Søknadene har vært behandlet i kommunen og oversendt sektormyndighetene for videre behandling. Det vil være umulig å angi noe eksakt tidspunkt for når disse sakene vil være sluttbehandlet, men en samlet saksbehandlingstid på rundt seks måneder kan påberegnes. En tillatelse etter oppdrettsloven krever bl.a. en planstatus som åpner for oppdrettsvirksomhet i den aktuelle kommune på tidspunktet for sluttbehandling. Et bygge- og deleforbud vil endre planstatusen, noe det i saksbehandlingen vil måtte tas hensyn til. Det påpekes at oppdrettsbedrifter som har søkt "i god tro", for senere eventuelt å bli gitt avslag grunnet et nylig innført bygge- og deleforbud, med påfølgende ny arealplan for området, blir påført betydelige kostnader i form av gebyrer og planlegging/undersøkelser. Det må i tillegg antas negative økonomiske konsekvenser som følge av at berørte bedrifter ikke far utnyttet sine potensial i henhold til egne strategier og planer. I de sakene som er nevnt ovenfor, tar fylkeskommunen sikte på å gjennomføre behandlingen etter ordinære behandlingsprosedyrer, dersom søknader kommer til sluttbehandling før eventuelt vedtak om midlertidig bygge- og deleforbud foreligger. Kommer søknader til sluttbehandling etter at slikt vedtak er fattet, vil den nye planstatusen bli lagt til grunn i behandlingen. For øvrig forutsetter fylkeskommunen at allerede gitte tillatelser ikke rammes av et slikt forbud, og dermed kan benyttes i henhold til de vilkår som er nedfelt i tillatelsene, jfr. tilbakemeldingen fra juridisk seksjon hos Fylkesmannen i Nordland. Regionale og nasjonale føringer Dersom det vedtas gjennomføring av en ny kommuneplanprosess, vil fylkeskommunen be Bodø kommune, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, å skjele til noen sentrale regionale og nasjonale føringer knyttet spesielt til havbruksnæringen slik det fremgår under: Fylkesplan for Nordland (2008 2011), Arealapolitiske retningslinjer. Her fremgår det blant annet at: "Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behov for forutsigbarhet og legge til rette for utbyggingsareal, ressursgrunnlag og infrastruktur". Fiskeri og havbruk er blant de næringene som det her siktes til. Regjeringens Strategi for en konkurransekraftig havbruksnæring (2007), hvor det fremgår at: "Regjeringen vil bidra til at havbruksnæringen får god tilgang på areal i kystsonen og at deres arealutnyttelse blir best mulig." 2 Side 147

Regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009), hvor det blant annet fremgår at: "Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og ikke har større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler" og videre at "Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko". På generelt grunnlag vil fylkeskommunen videre bemerke at: I gjeldende fylkesplan er det uttalt klare mål for arealpolitikken i perioden. Vi vil be om at disse hensyntas i planarbeidet, jf. de arealpolitiske retningslinjene. Planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Skjærstadfjorden som økosystem og resipient Nordland fylkeskommune er enig i at Skjærstadfjorden langt på vei må kunne vurderes som et eget økosystem. Dog med en betydelig påvirkning av blant annet tidevannsutskiftingen ved Saltstraumen. Fylkeskommunen har derfor forståelse for at Bodø kommune, primært som følge av en økende oppdrettsaktivitet i fjorden, ønsker en vurdering av fjordens tåleevne med hensyn til belastning. Fylkesrådet i Nordland har med utgangspunkt i manglende kunnskap om interaksjoner mellom spesifikt vill- og oppdrettet torsk, varslet en restriktiv praktisering av regelverket over en 5-års periode når det gjelder søknader om nyetableringer av torskeoppdrett i Skjærstadfjorden, jf. FR-sak 116/10. En slik restriktiv praktisering vil bli fulgt i saksbehandlingen uavhengig av hvorvidt Bodø kommune innfører et bygge- og deleforbud eller ikke. Undersøkelser som skal kunne gi realistiske svar med hensyn til miljøbelastninger må inkludere hele fjorden, med eller uten medvirkning fra Fauske og Saltdal kommuner. For å sikre at kommunens ønske om å vurdere Skjerstadfjorden samlet i forhold til blant annet Naturmangfoldloven, er det likevel ønskelig og kanskje nødvendig, at de tre berørte kommunene samarbeider om prosjektet. Fylkeskommunen anser også planlegging av sjøarealer som et tema godt egnet for interkommunal planlegging. Fylkeskommunen mener derfor at det er det positivt at Bodø kommune allerede har invitert til samarbeid. M d hi n rvig nærings- og utviklingssjef 3 Side 148

Side 149 4

08 SF:)T Statens vegvesen Bodø kommune Byplankontoret Postboks 319 8001 BODØ Behandlende enhet: Region nord Saksbehandler/innvalgsnr: Jorn 0 Olsen - 75552849 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2010/140971-002 2010/7806 06.09.2010 Uttalelse til varsel om mulig forbud mot tiltak i Skjerstadfjorden Viser til Deres brev datert 02.07.2010. Det varsles om mulig bygge- og deleforbud i Skjerstadfjorden for inntil 4 år i henhold til planog bygningslovens paragraf 13. Bakgrunnen er at det skal utarbeides et helhetlig miljøoppfølgingsprogram for Skjerstadfjorden med spesiell vekt på akvakulturområder. Vi har ingen merknader til dette midlertidige bygge- og deleforbudet. Statens vegvesen, avdeling Nordland Med hilsen Jørn Ø Olsen senioringeniør Postadresse Telefon: 06640 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 75 55 29 51 Dreyfushammarn 31/33 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 8002 BODØ Regnskap Postboks 1403 Båtsfjordveien 18 8002 Bodø Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Side 150 Telefaks: 78 95 33 52