1
Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens av dette er at skal tilrettelegges bekymring slik at for behovet for individuell tilpasning blir løst innenfor rammen av læringsutbytte. opplæring i en klasse. Tilpasset opplæring Prinsippet om tilpasset opplæring gir ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging, men setter store krav til differensiering av. Med differensiering siktes det til variasjon i tilretteleggingen for elevenes læring. Differensiering handler om arbeidsmåtene som læreren/skolen bruker for å gi eleven tilpasset opplæring Fellesskap og tilpasning En fellesskole for alle krever et trygt og inkluderende skolemiljø. Bare når de enkelte møtes justeres på en etter ulik en måte, kan alle få mulighet for av elev læring og personlig utvikling. Like muligheter og likeverd mellom og opplæringssituasjon forutsetter mennesker krever forskjellsbehandling, ikke likebehandling. Dette fleksibilitet i. Tilfredsstillende utbytte betyr ikke at eleven trenger å ha et optimalt utbytte. Rett til spesialundervisning kan være tilstede både for elever som ikke har noe, og for elever som har et visst utbytte. Elevenes vansker og hjelpebehov kan variere i art og omfang. Det forekommer sjelden at en elev enten har fullt utbytte eller ikke noe i det hele tatt. Som regel er det tale om et større eller mindre utbytte. Lærer, eleven selv bekymring for læringsutbytte. av elev og opplæringssituasjon 2
Hvis skolen, eleven selv eller foreldrene får mistanke om at eleven ikke får må skolen vurdere elevens behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse kartlegger, vurderer, justerer og Lærer, eleven selv eventuelt prøver skolen ut nye tiltak innenfor de ordinære rammene med sikte på å gi eleven et tilpasset opplæringstilbud. bekymring for Det må vurderes om dette tilbudet gir eleven et læringsutbytte. utbytte. av elev og opplæringssituasjon Skolen vurderer ikke både individfaktorer og systemfaktorer, og det må være en felles forståelse på skolen om at en del Elev av kartleggingen får av elevens behov kan gjøres av lærerne ved skolen. Det må være kjent hva slags kartlegging dette er, og hvor materiellet er tilgjengelig. Resultatet av kartleggingen bør oppsummeres og inngå i den e rapporten når det er aktuelt Lærer, eleven selv bekymring for læringsutbytte. Områder som er aktuelle å kartlegge, er for eksempel: Hva består elevens vansker i? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Hvordan har disse tiltakene fungert? Kan man ved å se på arbeidsmåter, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt opplæringstilbudet? Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene? Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene? Har vanskene sammenheng med gruppe-/klassesammensetning, av elev med forholdet og til opplæringssituasjon jevnaldrende eller med forholdet til voksne? 3
Det er i hvilken grad eleven får Lærer, eleven som selv skal evalueres. Kan ende i tre ulike bekymring konklusjoner: for læringsutbytte. Tiltakene som ble igangsatt førte til at eleven får utbytte av. Noe må endres, den tilpassede justeres. Eleven får ikke. av elev og opplæringssituasjon Lærer, eleven selv bekymring for læringsutbytte. av elev og opplæringssituasjon 4
En av om en elev har rett til spesialundervisning, PPT skal utarbeider skje på bakgrunn av den ordinære, det vil si på hvilke måter elevens opplæring må tilrettelegges særskilt utover den ordinære. Spesialundervisning kan derfor kun forstås i lys av den ordinære Elever som ikke har eller som ikke kan få det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Retten til spesialundervisning er knyttet til elevens mulighet for det ordinære opplæringstilbudet. Behovet for spesialundervisning er dermed avhengig av følgende: Forhold knyttet Skolen til den utarbeider enkelte elev. Ulike forhold ved det ordinære opplæringstilbudet. Elev Førfår en gjør vedtak om spesialundervisning så skal PPT gjennomføre en av de særlige utbytte behovene av til eleven. Den e en har to hovedelement (1) utredning av elevens forutsetninger og det ordinære opplæringstilbudet og Eventuelle lærevansker eller andre særlige forhold som påvirker Elevens det ordinære opplæringstilbudet og om en kan avhjelpe de vansker eleven har innenfor det ordinære opplæringstilbudet (2) tilrådning om hva slags opplæring som vil gi eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud og realistiske opplæringsmål for eleven Rettighets og omfang (angivelse av timer) Varighet er i utgangspunktet årlig, men kan være 3 år 5
Skoleeier er ansvarlig for at fattes. Enkeltvedtaket kan gi eleven medhold eller avslag i kravet Foreldrene/eleven har rett til å uttale seg før det blir truffet, og deres syn skal tillegges stor vekt. Retten til å uttale seg gjelder særlig ved avvik fra den e en For alle elever må kompetansemålene tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på årstrinn For at undervisningsopplegg kan beskrives som tilpasset opplæring må aktivitetene som beskrives gi mulighet for at elevene kan arbeide på ulike måter og med ulik grad av fordypning. I prinsippet bør alle elever ha en individuell opplæringsplan 6
Eks. Kompetansemål for desimaltall og prosent Etter 7. årssteget skal eleven kunne beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar utbytte og av prosent og plassere dei på tallinja Læringsmål for 5. årstrinn utvide brøker i praktiske situasjoner ved bruk av konkreter plassere enkle brøker på tallinja finne sammenhengen mellom enkle brøker og desimaltall plassere desimaltall med en desimal på tallinja beskrive desimaltall med tideler, hundredeler og tusendeler Læringsmål for 6. årstrinn sortere desimaltall etter størrelse og begrunne resultatet plassere desimaltall på tallinja Læringsmål for 7. årstrinn utvide brøker til hundredel, og forstå prosent som del av hundre finne sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent, og gi eksempler på bruk av disse uttrykksmåtene for tallstørrelser Det Elev er får i hvilken ikke grad eleven får utbytte av spesial som skal evalueres. Lærer og skolens ledelse må være med, og foresatte/elev må involveres. Hvor ofte skal det evalueres? Godt utbytte Har nå et grunnlag for å få ordinær tilpasset opplæring, spesialundervisning avsluttes. Har fortsatt ikke grunnlag for at ordinær tilpasset opplæring gir et utbytte Noe utbytte Noe må endres, spesial justeres og fortsetter Lite utbytte Spesial bør avsluttes eller endres radikalt 7
8