Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Transkript

1 Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

2

3 Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen 5 Skolens arbeid med opplæringen i fag 5 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte 10 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning 13 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring 16 Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) 19 Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 19 Enkeltvedtak om spesialundervisning 22 Enkeltvedtak om punktskriftopplæring 26 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 28 Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 31 Skolebasert vurdering 34 Mal for enkeltvedtak 37 Sjekkliste på bakgrunn av kontrollspørsmålene 39 3

4 Innledning I dette veiledningsmateriellet vil vi forklare enkelte ord og uttrykk underveis i margen. Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i gjennomføre et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Temaet for dette tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre deler der første del er obligatorisk å gjennomføre for alle fylkesmannsembetene: Skolens arbeid med elevenes utbytte opplæringen Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) Skolebasert vurdering Målet med tilsynet er å sjekke om skolen følger enkelte bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter. Det betyr at fylkesmennene i dette tilsynet ikke sjekker om skolene følger alle bestemmelsene i opplæringsloven. Skoleeiers ansvar Mange av pliktene vi har omtalt i veiledningen er rettet mot skolen (rektor og undervisningspersonalet/lærerne). Det er likevel alltid skoleeieren som har det overordnede ansvaret. Skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Opplæringsloven Delegering: Overføring av beslutningsmyndighet. Myndighet til å fatte enkeltvedtak På de fleste områdene vi beskriver i denne veiledningen, har skoleeier myndigheten til å fatte enkeltvedtak. Skoleeieren kan delegere sin myndighet til rektor. Delegeringen må alltid være forsvarlig. Dette betyr at skoleeieren også har et ansvar for å sikre at rektor har den nødvendige kompetansen til å fatte enkeltvedtak. Nødvendig kompetanse kan for eksempel være at rektor har fått opplæring/kjennskap til det aktuelle området i opplæringsloven og reglene i forvaltningsloven. Bruk av veiledningen Denne veiledningen er tilgjengelig for skoler, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn på: /. Veiledningen er også tilgjengelig på nynorsk. Hvert fylkesmannsembete velger hvordan de vil bruke dette materialet når de veileder skolene og skoleeierne. 4

5 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Denne delen av tilsynet omfatter skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Her går vi nærmere inn på blant annet: Skolens arbeid med opplæringen i fag (lokalt arbeid med LK06 og individuelle opplæringsplaner) spørsmål 1-7 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte (krav til organisering og innhold og halvårsvurdering i fag) spørsmål 8-13 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning (vurdering av tilfredsstillende utbytte, tiltak og lærers meldeplikt) spørsmål Vurdering av behov for særskilt språkopplæring (vurdering av retten til særskilt språkopplæring og plikten til å kartlegge elevenes ferdigheter) spørsmål Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i det enkelte faget? Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at skolene forankrer, videreutvikler og tilpasser kompetansemålene lokalt. Kompetansemålene er utformet slik at de gir skolene et lokalt handlingsrom for å tilpasse innhold, arbeidsmåter og organisering i opplæringen. Når vi viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, omfatter det også Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk. Elevene har rett til å bli kjent med målene for opplæringen, og kan få økt læringsutbytte hvis de forstår hva de skal lære. Skolen bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemålene og gjøre innholdet mer forståelig. Læringsmål kan fastsettes for en time, en periode eller et tema. De lokale læreplanene kan omfatte ulike tidsspenn, fag og deler av opplæringen, og kan inneholde læringsmål, arbeidsplaner, ukeplaner, årsplaner eller liknende. Det viktige er at de lokale planene bygger på nasjonale kompetansemål og fremmer det eleven ifølge kompetansemålet skal mestre. Kompetansemål fra læreplan i samfunnsfag Vg1/Vg2: Politikk og demokrati: gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Eksempler på læringsmål som fremmer dette kompetansemålet: Eg kan gjere greie for kva maktfordelingsprinsippet inneber, og kva som er roller og oppgåver for dei tre maktene gjere greie for kvifor media kan kallast «den fjerde statsmakta» forklare kva det inneber at Noreg er eit demokratisk, parlamentarisk og monarkisk land gjere greie for fylkesting og kommunestyre/ bystyre sine oppgåver og makt 5

6 Kompetansemål fra læreplan i engelsk trinn Eleven skal kunne bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Forslag til læringsmål om ordlæring Jeg kan bruke ulike strategier for å forstå ukjente ord og huske ordenes form og betydning gjenkalle ordene i nye sammenhenger bruke ordene skriftlig og muntlig i egne tekster om aktuelle nyheter Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Innholdet kan både være lærestoff og aktiviteter. I arbeidet med læreplanene i fag skal skolen velge innholdet i opplæringen, organiseringen 1 og arbeidsmåter. Skolen/lærerne må velge og avpasse lokale læringsmål og innholdet slik at det bidrar til at eleven mestrer kompetansen som går frem av kompetansemålene. Skolen kan bruke mange typer innhold, og skolen må i det lokale arbeid med læreplaner velge og prioritere hva skolen vil bruke. Som rektor må du ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. For mer informasjon om lokalt arbeid med læreplaner og eksempler, se Utdanningsdirektoratets veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Opplæringsloven 2-3 og 3-4 og forskrift til opplæringsloven 1-1 og Organiseringen må være i samsvar med opplæringsloven 8-2

7 2. Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen? Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. I tillegg har de rett til å få kompetansen sin vurdert. Formålet med vurderingen er å fremme læring underveis og uttrykke kompetanse underveis og ved avslutningen av faget. For at vurdering skal støtte elevenes læring, må elevene vite hva læreren legger vekt på. Et alternativ er å beskrive kriterier og/eller kjennetegn på måloppnåelse i opplæringen. Det kan bidra til at det er tydelig både for lærere og elever hva det er forventet at elevene skal mestre, og hva læreren vektlegger i vurderingen. Det kan også bidra til at elevene får økt forståelse for egen læringsprosess og hvordan de kan utvikle seg videre. Kompetansemål og kjennetegn for måloppnåelse kan beskrives slik: Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse er altså ikke en erstatning for kompetansemål. Selv om skolen formulerer læringsmål, kriterier eller kjennetegn, er det fortsatt kompetansemålene som beskriver hva som er målene for opplæringen og den kompetansen elevene skal arbeide for å utvikle. Skolene bruker ulike begreper om kriterier på måloppnåelse: det vanligste er vurderingskriterier eller kjennetegn på måloppnåelse. Det er ikke avgjørende hvilken metode skolen velger, så lenge skolen sørger for at eleven kjenner til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurdering. Det er rektor som har ansvar for at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurderingen. Rektor kan sikre dette ved for eksempel krav i lokale læreplaner om tydelige mål som kommuniseres til elevene på en måte som gjør at de forstår hva de skal lære. I tillegg bør rektor og lærere diskutere seg fram til hvordan kompetanse skal vurderes, og hvordan lærere kan utarbeide vurderingskriterier. Rektor kan også legge til rette for diskusjon og oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere mv. Som rektor skal du sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Forskrift til opplæringsloven 3-1 og

8 3. Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP? Elevene har rett til opplæring i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven, og det betyr at timer og kompetansemål i de enkelte fag er rettslig bindende. Rektor har ansvar for å organisere skolen i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og undervisningspersonalet en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanene. Rektor har ansvaret for å forsikre seg om at skolens opplæring dekker alle kompetansemålene i læreplanverket for alle elever. Dersom elever med spesialundervisning ikke har opplæring i alle kompetansemålene i læreplanverket og/eller egne mål, må skolen sikre at opplæringen de får dekker de individuelle opplæringsmålene fastsatt i den enkelte elevs IOP. Som rektor må du sørge for at skolens opplæring samlet sett dekker alle kompetansemålene i læreplanene og de individuelle målene fastsatt i IOP-er. Opplæringsloven 2-3, 3-4 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven 1-1, 1-3 og Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i og omfanget og organiseringen av opplæringen. IOP-en skal være et arbeidsverktøy for skolen og læreren for å sikre at elevens opplæringstilbud blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Det er skolen som har hovedansvaret for å utarbeide IOP-en. Det er ikke et krav om at skolen samarbeider med foreldrene når de utarbeider IOP-en. Foreldrene skal ha fått uttalt seg om den sakkyndige vurderingen, og skal tas med ved utarbeidelsen av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Rektor har ansvaret for å legge til rette for et godt planarbeid og å sikre at de IOP-ene som utarbeides, er innenfor lovens krav og i samsvar med enkeltvedtaket. Det er anledning til å begynne på arbeidet med IOP før vedtak om spesialundervisning foreligger, men det er ikke adgang til å begynne å bruke en IOP før det foreligger et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjelder også for elever som er under utredning. Inntil rektor har fattet et enkeltvedtak, er det i strid med opplæringsloven å gi elevene en tilrettelegging utover tilpasset opplæring. Det betyr for 8

9 eksempel at det ikke er lov å ta eleven ut av opplæringen for ene-undervisning eller å gjøre avvik fra læreplanverket før det foreligger et enkeltvedtak om spesialundervisning. Som rektor skal du sørge for at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Opplæringsloven Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen, herunder når det er gjort avvik fra LK06? IOP-en utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket. Det vil si at beskrivelsen i IOP-en av omfanget, det konkrete innholdet, eventuelle avvik fra læreplanverket, organiseringen og kompetansen hos undervisningspersonalet skal være i samsvar med det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Som rektor må du sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket Opplæringsloven Har IOP-en egne mål for opplæringen når elevens opplæring skal avvike fra ordinære læreplaner? IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. Målene må settes med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. De skal angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Hva slags kompetanse det er aktuelt å angi i målene i IOP-en, må vurderes i det enkelte tilfellet. Målene i IOP-en kan også omhandle kompetanse som er relatert til generell del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og som ikke spesifikt går på fag. Det kan for eksempel dreie seg om holdninger og sosial kompetanse. Det kan også settes mål knyttet til elever som har atferdsproblemer. ADL-trening kan for eksempel være et mål i en IOP, med trening i av- og påkledning, spising og personlig hygiene. IOP-en skal også angi innholdet i opplæringen. Mål og innhold henger nøye sammen, og skolen må utforme innholdet på grunnlag av målene for opplæringen. Innholdet må velges og avpasses slik at arbeidet bidrar til at eleven opparbeider den kompetansen som går frem av målene. Skolen skal også beskrive hva som vektlegges i vurderingen av elevens kompetanse. 9

10 Som rektor må du sørge for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringen der IOP-en inneholder avvik fra læreplanen i fag. Opplæringsloven 5-5 Med «implementert rutine» menes en skriftlig fremgangsmåte som er innarbeidet (gjort kjent for lærerne ved skolen). 7. Har skolen implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordnet med den ordinære opplæringens (klassens) planer? Skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan. I IOP-en skal det stå i hvilke fag og deler av et fag eleven skal få spesialundervisning, og i hvilke fag eller deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære opplæringen. Samlet sett skal dette bidra til å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon. Skolen skal ha utarbeidet skriftlige rutiner for samordning/samarbeid når skolen lager IOP-en. Rutinen skal være kjent for lærerne. Det er også noen elever med spesialundervisning som ikke skal følge klassens planer/ fag i det hele tatt, og dette skal da gå fram av IOP-en. Med ledd menes avsnitt i en paragraf. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine for å sikre at IOP-er samordnes med den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 5-1 andre ledd siste punktum og 5-5 første ledd 8. Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til? Eleven skal gjøres kjent med målene for opplæringen. Det betyr at elevene, uavhengig av årstrinn, skal informeres og veiledes om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene. For elever med egne mål i en IOP må læreren informere eleven om innholdet i denne. Dette skal gjøre elevene i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærers ansvar: Som lærer skal du informere elevene om kompetansemålene i læreplanene og eventuelle mål fastsatt i IOP. Forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd 10

11 9. Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i det enkelte faget? Lærerne skal veilede/gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres. Det betyr at elevene skal kjenne til hva du som lærer vektlegger når du vurderer elevenes arbeid og kompetanse. Eleven skal fra og med 8. trinn gjøres kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene, men læreren står her fritt til å vurdere detaljeringsgraden. Kravet til at dette skal gjøres kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på internett eller kan fås ved å spørre rektor eller lærer. Lærers ansvar: Som lærer skal du gjøre eleven kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. På trinn med karakter innebærer dette å gjøre eleven kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Forskrift til opplæringsloven 3-1 fjerde ledd 10. Gir lærerne elevene tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene? Formålet med vurdering er både å fremme læring og gi uttrykk for kompetanse underveis og ved avslutningen av opplæringen. Underveisvurdering er et redskap i denne læreprosessen, og skal gi lærerne grunnlag for tilpasset opplæring og elevene mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Dette innebærer at elevene må få tydelig og god tilbakemelding og veiledning i løpet av opplæringen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, og kan gis både muntlig og skriftlig. Underveisvurderingen er todelt. Den skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemålene i de enkelte fag, og den skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva han eller hun mestrer i faget, ut fra de ulike kompetansemålene i læreplanen for fag. En god underveisvurdering kjennetegnes ved at lærer og elev systematisk bruker informasjonen de får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremme læringen. Elevens oppnådde kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget, skal komme til uttrykk i en sluttvurdering. Underveisvurderingen og sluttvurderingen har ulike formål i vurderingsprosessen, men de må sees i sammenheng for å forbedre opplæringen til eleven. Dette innebærer at læreren må begynne å tenke på sluttvurdering allerede i starten av opplæringen, og synliggjøre hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene. Lærers ansvar: Som lærer skal du sørge for at elevene under opplæringsprosessen får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, gjennom bruk av blant annet jevnlige underveisvurderinger. Forskrift til opplæringsloven 3-2 og

12 Mer informasjon om (underveis)vurdering finner du i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir : og i Utdanningsdirektoratets brosjyrer om vurdering som du finner her: Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i det enkelte faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling, og hva han eller hun må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er derfor viktig at læreren ikke begrenser tilbakemeldingen i underveisvurderingen til det eleven faktisk har lært, men også gir veiledning om hva eleven må jobbe mer med for å øke sin kompetanse. På den måten bidrar underveisvurderingen til å fremme elevenes læring. Lærers ansvar: Som lærer må du sørge for å gi eleven tilbakemeldinger på hva han/hun kan gjøre for å øke sin kompetanse. Forskrift til opplæringsloven 3-2 og Sørger lærerne for å involvere elevene i vurderingen av eget læringsarbeid? Eleven skal delta i vurderingen av sitt eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling. Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utviklingen av læringsstrategier og kritisk tenkning. En elev som har et bevisst forhold til egen kompetanse i faget og hvilke lærebehov han eller hun har, kan gi læreren verdifull informasjon for å tilpasse opplæringen best mulig. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at eleven får mulighet til slik egenvurdering. Lærers ansvar: Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Forskrift til opplæringsloven

13 13. Har skolen implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning hvor det: a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene? b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin? Elevene har rett til en halvårsvurdering i fagene som en del av underveisvurderingen. Halvårsvurderingen skal beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanverket, og den skal gi eleven veiledning om hvordan han eller hun kan øke sin kompetanse i det aktuelle faget. Det betyr at en halvårsvurdering som utelukkende består av en karakter fra og med 8. trinn, vil være forskriftsstridig. Skolen må sørge for å ha en implementert rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger. Rutinen skal også si noe om innholdet i halvårsvurderingen. På den enkelte skole er det rektor som har ansvaret for at faglæreren gjennomfører halvårsvurderinger i tråd med regelverket. Rektor må sørge for at faglæreren gjennomfører halvårsvurdering både med og uten karakter. Sommeren ble halvårsrapportene for elever med spesialundervisning erstattet med en årlig rapport. I den årlige rapporten skal skolen gi en oversikt over den opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven i forhold til målene fastsatt i elevens IOP. Denne årsrapporten kommer i tillegg til halvårsvurderingene som alle elever har krav på, også elever med spesialundervisning. Skolen må derfor sørge for å ha en rutine for utarbeidelse av årsrapporter for elever med spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. Rutinen må sikre at halvårsvurderingen/årsrapporten gir informasjon både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse. Som rektor må du sørge for at faglærerne gjennomfører halvårsvurderinger for alle elevene, også for elever med spesialundervisning. Forskrift til opplæringsloven 3-13 og opplæringsloven Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk og løpende vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærerne avdekke at det er behov for tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det kan også avdekkes at en elev kan ha rett til spesialundervisning. 2 Lovendring av 21. juni

14 Alle lærere har en plikt til å vurdere om elevene har et tilfredsstillende utbytte. Lærerne må vurdere elevenes utbytte løpende og kontinuerlig på alle årstrinn, for at skolen skal kunne sette inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For å synliggjøre at det innebærer et løpende og kontinuerlig arbeid, ble plikten tatt inn som en del av underveisvurderingen i Skolen må sørge for å ha en implementert rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som rektor må du sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd og opplæringsloven 5-1 og Har skolen implementert rutine for å sikre at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av a) arbeidsmåter? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljø? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Det betyr at skolen har en plikt til å tilpasse opplæringen slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. Faglig sterke elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer, har ikke rett til å få spesialundervisning. Deres behov skal ivaretas gjennom tilpasset opplæring. Før det blir aktuelt å gi spesialundervisning til en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Dette innebærer at skolen må vurdere om eleven vil kunne få et tilfredsstillende utbytte ved at den for eksempel endrer vurderingspraksis og arbeidsmåter gjennom å gi andre arbeidsoppgaver eller bruke annet lærestoff og andre læremidler. Skolen må også vurdere om det må foretas endringer i læringsmiljøet som kan medføre at eleven får tilfredsstillende utbytte; for eksempel gjennom å variere organisering av og intensiteten i opplæringen. Som rektor må du sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Opplæringsloven 1-3, 5-1, 5-4 og forskrift til opplæringsloven 3-11 fjerde ledd 14

15 16. Gjennomfører skolen tiltak i de tilfeller det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen? I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre noen endringer eller sette inn tiltak innenfor den ordinære opplæringen. Når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved å foreta enkelte tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, plikter skolen å sørge for at tiltakene blir satt i verk snarest. Når læreren mener at eleven, til tross for tilpasninger, ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte, plikter læreren å melde fra til rektor om dette. Rektor skal da be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning. Lærers ansvar: Som lærer plikter du å varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Som rektor har du ansvar for at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Opplæringsloven 5-1 og Har skolen implementert rutine for a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning? b) at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor? Læreren har en plikt til å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom læreren vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Eleven selv eller foreldrene kan også kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Eleven og foreldrene må ikke sende en skriftlig søknad. Det er tilstrekkelig at de tar kontakt med skolen og uttrykker sin bekymring eller ber om at det blir gjort undersøkelser. I Utdanningsdirektoratets veiledning om spesialundervisning kan dere lese mer om undervisningspersonalets plikt til å melde fra til rektor: Når rektor har fått melding om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig. Det innebærer at rektor innhenter samtykke fra eleven eller foreldrene før det blir utarbeidet sakkyndig vurdering fra PPT. For å sikre at skolen oppfyller sine plikter til å melde fra og undersøke om elever har behov for spesialundervisning, skal skolen ha en rutine som alle ansatte kjenner til. 15

16 Rutinen skal være skriftlig og beskrive fremgangsmåten ved vurdering av og melding om behov for spesialundervisning. Kravet til en slik rutine ligger i skoleeiers og skolens plikt til å se til at kravene i regelverket etterleves. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine for vurdering av behov for spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til deg, og ha en rutine som beskriver når og hvordan lærerne skal melde fra om et mulig behov for spesialundervisning. Som rektor har du plikt til å sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en rutine for hvordan slike meldinger/ henvendelser om behov for spesialundervisning skal følges opp. Opplæringsloven Har skolen implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk? Særskilt språkopplæring er en samlebetegnelse på særskilt opplæring i norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Særskilt norskopplæring innebærer forsterket opplæring i norsk. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet, mens tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk. Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Skolen må sørge for å utarbeide en implementert rutine som sikrer at minoritetsspråklige elevers norskferdigheter blir kartlagt før skolen fatter enkeltvedtak. Som rektor skal du sørge for at skolen kartlegger minoritetsspråklige elevers norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 Det er ikke lagt føringer for hvilket materiell som skal benyttes i kartleggingen, men som støttemateriell anbefales Utdanningsdirektoratets Kartleggingsverktøy og veileder til læreplaner for minoritetsspråklige»: 16

17 19. Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen implementert rutine som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring? Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk, kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Da vil de også ha rett til en slik opplæring. Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke klarer å følge opplæringen på norsk. Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurderer om en elev trenger særskilt opplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler for å kunne følge opplæringen. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Opplæringsloven 2-8 og Blir norskferdighetene til elever med vedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen? Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring, har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge den vanlige opplæringen i skolen. På den måten sikres det at elevene får ordinær opplæring i norsk og eventuelt andre fag så snart de har ferdigheter til dette. Hvor lang tid det skal gå mellom hver kartlegging må skolen vurdere i det enkelte tilfellet. Som rektor må du sørge for at elever med særskilt språkopplæring får jevnlige kartlegginger av sine norskferdigheter underveis i opplæringen. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 Mer informasjon om særskilt språkopplæring og innføringstilbud finnes også i Utdanningsdirektoratets Veileder om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever : En oversikt over hvilke rettigheter disse ungdommene har, samt hvilket ansvar som påhviler kommuner og fylkeskommuner, finnes i rundskriv Udir om Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom : 17

18 18 I rundskriv Udir Rett til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak blir retten til grunnskoleopplæring for barn og unge i asylmottak omhandlet. Videre gis det en oversikt over enkelte rettigheter i opplæringsloven som er særlig relevante for denne gruppen elever: Rett-til-grunnskoleopplaring-for-barn-og-unge-i-asylmottak/

19 Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) I denne delen av tilsynet skal Fylkesmannen kontrollere om saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak blir fulgt; både de generelle kravene som fremgår av forvaltningsloven, og tilleggskravene som fremgår av bestemmelsene til de enkelte rettighetene i opplæringsloven. Vi presiserer imidlertid at det kun er utvalgte deler av saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak som skal kontrolleres i det felles nasjonale tilsynet, og at kontrollspørsmålene med veiledning ikke er ment å gi en fullstendig oversikt over alle kravene til saksbehandlingen. Dette gjelder for eksempel reglene om spesialundervisning. Dersom det gjennom tilsynet avdekkes andre mulige lovbrudd enn de som skal kontrolleres, skal Fylkesmannen benytte seg av hensiktsmessige virkemidler for å følge opp disse. Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak 1. Varsler skolen elever og foreldre før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet? (Se bort fra tilfeller der elev og foreldre allerede har uttalt seg i saken, f.eks. i en søknad) Skolen skal varsle elevene og foreldrene før den igangsetter arbeidet med å fatte et enkeltvedtak, og de skal få mulighet til å uttale seg om saken innen en frist. Om de allerede har uttalt seg i saken for eksempel gjennom søknad eller på annen måte, trenger skolen ikke å varsle dem. Formålet med dette er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før skolen fatter et vedtak, og ivareta elevene og foreldrenes rettssikkerhet og anledning til å uttale seg om forhold som angår dem. Forhåndsvarselet skal være skriftlig. Skolen kan varsle elektronisk dersom elevene og foreldrene uttrykkelig har samtykket til det og har oppgitt den elektroniske adressen (for eksempel e-postadresse eller mobilnummer) som skal benyttes. Dersom det er særlig byrdefullt å gi varsel skriftlig, kan skolen unntaksvis varsle muntlig. Med avvik menes unntak fra det ordinære opplæringstilbudet, for eksempel eneundervisning i spesialundervisning, innføringstilbud i særskilt språkopplæring. Forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b definerer et enkeltvedtak som en avgjørelse som fastsetter enkeltpersoners rettigheter eller plikter. Som rektor skal du sørge for at elever og/eller foreldre blir varslet før du kan fatte enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet. Du kan se bort fra tilfeller der elev og foreldre allerede har uttalt seg i saken, f.eks. i en søknad. Forvaltningsloven 16 første og andre ledd 19

20 2. Redegjøres det i forhåndsvarselet for hva saken gjelder? 3. Inneholder forhåndsvarselet opplysninger om a) hvilke bestemmelser i loven vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket? Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som anses påkrevd for at elevene og foreldrene på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser. For at elevene og foreldrene skal kunne ivareta sine interesser og få et grunnlag for og en anledning til å uttale seg, må skolen opplyse om hva saken gjelder og opplyse om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede vedtaket. Dette betyr at varselet må forklare hva saken dreier seg om, og hva det varslede enkeltvedtaket vil innebære for eleven. Det må gå tydelig frem hva slags avvik fra den ordinære opplæringen som skolen vurderer å fatte vedtak om (spesialundervisning, særskilt språkopplæring, tegnspråkeller punktskriftsopplæring). Skolen må også vise til de aktuelle bestemmelsene i opplæringsloven med forskrift, og de faktiske forholdene som foreligger i den enkelte sak. Som rektor må du sørge for at forhåndsvarselet redegjør for hva saken gjelder, og vise til det rettslig og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Forvaltningsloven 16 andre ledd 4. Inneholder enkeltvedtaket begrunnelse hvor det vises til a) bestemmelsen som vedtaket bygger på? b) hvilke forhold rundt elevens skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket? c) hvilke hensyn som er vektlagt? Reglene om enkeltvedtak finnes i forvaltningsloven. Der finnes reglene for hvordan saken skal behandles, blant annet er det et krav om at enkeltvedtaket skal begrunnes. Denne begrunnelsesplikten bidrar til å sikre at saksbehandlingen blir forsvarlig, og at eleven og foreldrene får god informasjon. Eleven eller foreldrene kan også klage på enkeltvedtak, og derfor må enkeltvedtaket inneholde informasjon om klagerett/ klageadgang. a) I begrunnelsen skal skolen vise til de reglene i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven som enkeltvedtaket bygger på. Skolen skal også, i den utstrekning det er nødvendig, gjengi innholdet i reglene eller den problemstillingen enkeltvedtaket bygger på. b) Det neste kravet til begrunnelsen er at den skal inneholde de faktiske forholdene som er lagt til grunn i enkeltvedtaket. Ved enkeltvedtak om spesialundervisning kan det for eksempel være tilstrekkelig å vise til den sakkyndige vurderingen. Det er imidlertid ikke noe krav om at skolen må redegjøre for hvilke sider av de faktiske forholdene det er lagt vekt på. Det er nok at det i enkeltvedtaket blir vist til eller redegjort for saken på en generell måte. 20

21 c) Skolen bør i begrunnelsen også nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende i den vurderingen skolen har gjort i enkeltvedtaket. Som rektor må du alltid begrunne enkeltvedtaket. I begrunnelsen må du vise hva du har lagt vekt på ved vurderingen (se a, b og c). Forvaltningsloven 24, 25 og Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om a) klageadgang? b) klagefrist? c) klageinstans? d) at klagen skal sendes til skolen? Det er et krav at enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage, og at klagefristen er 3 uker fra man mottar underretning om enkeltvedtaket. Det skal videre informeres om at klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som fattet det enkeltvedtaket det klages på. Det er Fylkesmannen i det enkelte fylket som er klageinstans for alle enkeltvedtak i grunnskolen. Når det gjelder enkeltvedtak for elever i videregående opplæring, er Fylkesmannen klageinstans for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Klage på vedtak om tegnspråk- eller punktskriftsopplæring i videregående skole, skal derimot behandles av (intern) klageinstans i fylkeskommunen. Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om forvaltningslovens klageregler: Det må stå hvor lang klagefristen er. Det må stå hvor klagen skal sendes. Det må stå hvem som er klageinstans. Forvaltningsloven og opplæringsloven Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter til å se sakens dokumenter? Foreldrene og elevene har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene som inngår i saken, med mindre det foreligger grunner for at dere skal gjøre unntak. Enkeltvedtaket skal inneholde informasjon om denne retten. Hva som skal unntas fra innsyn, fremgår av forvaltningsloven 18 og

22 Som rektor må du sørge for at enkeltvedtaket opplyser om foreldrenes/elevenes rett til å se sakens dokumenter. Forvaltningsloven 18, 19 og 27 Her finner du en mal for utforming av enkeltvedtak: Enkeltvedtak om spesialundervisning 7. Innhenter skolen samtykke fra foreldre / elever over 15 år før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning? Dersom skolen eller rektor etter forsøk med tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen, mener at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte, skal eleven meldes til PPT for utredning/utarbeiding av sakkyndig vurdering. Før PPT setter i gang arbeidet med en sakkyndig vurdering, må skolen sørge for at det foreligger et samtykke fra foreldrene eller eleven. Før eleven har fylt 15 år, er det foreldrene som skal samtykke. Elever som er fylt 15 år, gir selv samtykke i saker om spesialundervisning, jf. barneloven 32. Det er da ikke behov for samtykke fra foreldrene, og foreldrene kan ikke bestemme at en 15 åring skal ha spesialundervisning mot sitt ønske. Dersom foreldrene ikke er orientert, bør det innhentes samtykke fra eleven slik at foreldrene kan orienteres. Vil ikke eleven at foreldrene skal få slik informasjon, har skolen taushetsplikt, jf. forvaltningsloven 13 nr 1. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesial-undervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering. Samtykket vil da ligge implisitt i søknaden. Som rektor må du sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldrene / elever over 15 år før eleven blir meldt til PPT. Opplæringsloven 5-4 Du kan lese mer om innhenting av samtykke i Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning: 8. Gir skolen foreldrene/elevene mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes? Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foreldrene og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Dette betyr at skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldrene blir ivaretatt på en god måte på de ulike trinnene i prosessen, slik at man kan komme frem til et egnet opplæringstilbud for eleven. Skolen må derfor sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foreldrene gis mulighet 22

23 til å uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndig vurderingen. Innholdet i rutinen kan skolen selv fastlegge, men den må være forsvarlig og egnet til å ivareta foreldrenes rettigheter. I dette ligger at foreldrene må se/få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine som sikrer at eleven/ foreldrene får mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes. Opplæringsloven Fattes det enkeltvedtak for elever etter at det er gjennomført sakkyndig vurdering? Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak, både dersom eleven får eller eleven ikke får innvilget spesialundervisning. Det skal alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført også ved avslag om spesialundervisning. Som tidligere nevnt finnes reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Der finnes reglene for hvordan saken skal behandles, blant annet krav om at enkeltvedtaket skal begrunnes og inneholde opplysninger om klageretten. Som rektor skal du alltid fatte enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført. Som rektor må du også fatte enkeltvedtak hvis du avslår å gi spesialundervisning. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 5-3 første ledd 10. Begrunner enkeltvedtak om spesialundervisning eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering? Dersom enkeltvedtaket om spesialundervisning avviker fra den sakkyndige vurderingen, må skolen i begrunnelsen for vedtaket skrive hvorfor den mener at eleven likevel får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Skolen må altså begrunne i enkeltvedtaket hvorfor den ikke følger tilrådingen i den sakkyndige vurderingen, slik at eleven eller foreldrene kan forstå hvilke vurderinger som ligger til grunn for dette. Dersom det gjøres avvik fra den sakkyndige vurderingen må det gå klart frem hva avviket består i, og det må være tydelig hva hele opplæringstilbudet innebærer for eleven. Når du som rektor ikke følger det PPT tilrår i den sakkyndige vurderingen, må du begrunne hvorfor du likevel mener at eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten til spesialundervisning. Denne begrunnelsen må du ta inn i enkeltvedtaket. Opplæringsloven 5-3 siste ledd 23

24 11. Inneholder enkeltvedtaket opplysninger om a) antall timer spesialundervisning (omfang)? b) fag/områder og eventuelle avvik fra LK06 i spesialundervisningen (innhold)? c) organisering av spesialundervisningen? d) kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisningen? Det er viktig at enkeltvedtaket klart og tydelig angir hva slags opplæringstilbud eleven skal ha. Enkeltvedtaket må si noe om elevens behov og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. Det skal blant annet beskrive innholdet i opplæringen, den organisatoriske gjennomføringen og omfanget av eventuelle støttetiltak. Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få. Et enkeltvedtak som bare tildeler eleven en viss timeressurs uten å fastsette kravet til innholdet i eller den organisatoriske gjennomføringen av opplæringen, er ikke tilstrekkelig. 4 a) Enkeltvedtaket må angi omfanget av spesialundervisningen i tid der det er aktuelt. Vage skjønnsmessige størrelser som stort, middels og lite oppfyller ikke kravet til klarhet. Utover dette er det opp til skolen å avgjøre hvordan omfanget skal angis, men skolen bør ikke bruke ulike angivelser i ulike fag, for eksempel årstimer i et fag og uketimer i et annet. Dette vil gjøre enkeltvedtaket vanskeligere å forstå. Et unntak fra dette kan være elever som har atferdsvansker, hvor det vil være vanskelig å anslå omfanget. Angivelsen i tid skal som hovedregel være i klokketimer, ikke i 45 minutter. En angivelse i klokketimer er i samsvar med tidsangivelsene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er også aktuelt å spesifisere hvor mye tid som brukes med lærer, eventuelt en lærer med særskilt kompetanse eller en assistent. En assistent kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen/opplæringen. Dersom det inngår hjelp og undervisning fra andre fagpersoner, som for eksempel logoped, skal omfanget av dette også angis. Elever med spesialundervisning skal ha det samme totale timetallet som andre elever. Det totale antall undervisningstimer må derfor ikke avvike fra det timetallet de andre elevene har etter fag- og timefordelingen. Som rektor må du sikre at det står hvor mange timer med spesialundervisning eleven skal ha i enkeltvedtaket. Det må også gå fram av enkeltvedtaket dersom det blir gjort avvik fra fag- og timefordelingen. Les mer om angivelse av omfang i Utdanningsdirektoratets veileder til spesialundervisning: Ot.prp. nr 46 ( ) s 169

25 b) Enkeltvedtaket må beskrive innholdet i spesialundervisningen. Dersom det skal gis spesialundervisning i enkelte fag, skal det angis hvilke fag og hva slags opplæringstilbud eleven skal ha i de enkelte fagene. Dersom det skal gjøres større eller mindre avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må avvikene gå klart frem av enkeltvedtaket og det må angis hvilke fag dette skal gjelde for. For elever på ungdomstrinnet som har behov for spesialundervisning i fagene norsk og engelsk, bør også enkeltvedtaket avklare elevens opplæring i fagene fordypning i engelsk/norsk og fremmedspråk. I tilfeller hvor eleven har behov for avvik fra læreplanen i norsk og/eller engelsk, bør det vurderes særskilt i hvilken grad eleven skal ha opplæring i fordypning i norsk, engelsk eller fremmedspråk. Som rektor må du beskrive innholdet i spesialundervisningen i enkeltvedtaket. Det må stå hvilke fag spesialundervisningen omfatter, om det skal gjøres avvik fra læreplanverket og eventuelt hvilke avvik dette er. c) I enkeltvedtaket må skolen også si noe om organiseringen av opplæringen. Skolen må skrive om eleven skal motta all opplæring i basisgruppen eller klassen innenfor rammen av ordinær organisering eller om andre organiseringsformer skal brukes, for eksempel små grupper eller ene-undervisning. Også elever som har rett til spesialundervisning, skal i utgangspunktet gjennomføre opplæringen på nærskolen i den ordinære opplæringsgruppen. Det kan også være tilfeller hvor elevene bør tas ut av skolen/gruppen og få opplæring på en alternativ opplæringsarena, som for eksempel leirskole, bedrifter, bondegård mv. Hvis eleven skal tas ut av nærskolen eller den ordinære gruppen, må det være basert på en faglig vurdering om at eleven ikke har mulighet til å få tilfredsstillende utbytte der. Det må også være tatt inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Som rektor må du si noe om hvordan spesialundervisningen skal organiseres i enkeltvedtaket. Det må stå om eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen, i liten gruppe eller eneundervisning. Det må også stå om eleven skal motta opplæringen på en alternativ opplæringsarena. Les mer om opplæring på alternative opplæringsarenaer her: d) I enkeltvedtaket om spesialundervisning må skolen også beskrive kompetansen som er nødvendig i spesialundervisningen. Det skal fremgå hvorvidt hele eller deler av 25

26 spesialundervisningen skal gis av lærer eller assistent, eventuelt andre personer med særskilt kompetanse som for eksempel spesialpedagog. Dersom eleven har behov for logopedisk eller synspedagogisk kompetanse, skal dette også fremgå av vedtaket. Assistenter kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen. Som rektor må du sikre at det står hvem som skal gi spesialundervisningen i enkeltvedtaket; lærer, spesialpedagog, logoped mv. Enkeltvedtak om punktskriftsopplæring 12. Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Retten gjelder bare for blinde og sterkt svaksynte. Hvis en elev har behov for opplæring i en eller flere av de ferdighetene som omfattes av bestemmelsene, og behovet kommer av elevens manglende syn, har eleven rett på slik opplæring. Når det henvises til m.m. menes nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen, og i hjemmemiljøet. Elever i grunnskolen som har rett til punktskriftsopplæring m.m., har rett til inntil 1525 timer i løpet av grunnskoletiden til blant annet nødvendig opplæring i punktskrift, opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler, og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen, og i hjemmemiljøet. Elever i videregående opplæring som har rett til punktskriftsopplæring m.m., har rett til inntil 456 timer til nødvendig opplæring i punktskrift m.m. Disse timene kommer i tillegg til den ordinære timerammen i fag- og timefordelingen. En avgjørelse om punktskriftsopplæring m.m. gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven. Som rektor må du sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m. dersom eleven har behov for slik opplæring. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-14 og Er enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Før det fattes enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m., skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Det kan derfor ikke fattes enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m., før det foreligger en sakkyndig vurdering. Retten til punktskriftsopplæring er ikke spesialundervisning i opplæringslovens forstand. Det innebærer at reglene i 26

27 opplæringsloven kapittel 5 ikke gjelder, med unntak av 5-6 som fastslår at PPT er sakkyndig instans. Dette betyr at den sakkyndige vurderingen for sterkt svaksynte og blinde elever ikke er bundet av de samme reglene som sakkyndig vurdering i forbindelse med spesialundervisning. PPT har imidlertid ansvaret for den sakkyndige vurderingen. Dersom PPT ikke selv har tilstrekkelig fagkompetanse, så må PPT innhente hjelp/ bistand fra en annen instans. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta stilling til hva slags opplæringsbehov eleven har. Hvorvidt en elev har behov for punktskriftopplæring m.m. er en skjønnsmessig vurdering, der det skal vurderes om eleven har behov for opplæring i punktskrift for å få en forsvarlig opplæring. Med «basert på» menes at vedtaket enten må være i samsvar med sakkyndig vurdering eller at eventuelle avvik er gjort ut fra forsvarlige vurderinger. Som rektor må du sørge for at det alltid utarbeides en sakkyndig vurdering før du fatter vedtak om punktskriftsopplæring m.m. Opplæringsloven 2-14 og 3-10 siste punktum 14. Gir enkeltvedtaket oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven? 15. Tar enkeltvedtaket stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler? Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder ikke nasjonale læreplaner for opplæringen i punktskrift og tekniske hjelpemidler eller mobilitet. Skolen må derfor fastsette innholdet i opplæringen på bakgrunn av den enkelte elevs individuelle behov og den sakkyndige vurderingen. Nødvendig opplæring kan være opplæring i punktskrift, opplæring i tekniske hjelpemidler og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Vedtaket må derfor presisere hva slags opplæring eleven skal ha. Dersom eleven har behov for punktskriftsopplæring, men ikke behov for ytterligere opplæring i tekniske hjelpemidler og/eller mobilitet, skal dette fremgå tydelig av enkeltvedtaket. Som rektor må du sørge for at det fremgår av enkeltvedtaket hva slags opplæring som anses nødvendig for eleven, herunder om eleven skal ha punktskriftsopplæring, opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler og/eller annen opplæring. For mer informasjon om sterkt svaksynte og blinde elevers rettigheter, se Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir : Udir / 27

28 Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder i nødvendig opplæring i punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler som kan gi ytterligere informasjon: Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 16. Fattes det enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring? Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres vedtak om særskilt norskopplæring. Tospråklig fagopplæring er opplæring i fag på to språk. Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk, kan også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler dersom dette er nødvendig. Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke vil kunne følge opplæringen på norsk. Dersom skolen vurderer at en elev har behov for og dermed rett til særskilt språkopplæring, skal det alltid fattes vedtak om dette. En beslutning om at en elev skal ha særskilt språkopplæring / ikke har rett til særskilt språkopplæring, er et enkeltvedtak. Dette betyr at saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven kommer til anvendelse. Som rektor skal du alltid fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, både hvis du innvilger særskilt språkopplæring og hvis du avslår. Ved utformingen av enkeltvedtaket må du passe på å oppfylle forvaltningslovens krav til saksbehandlingen ved enkeltvedtak. Mer om retten til særskilt språkopplæring finnes i veiledningen til spørsmål 17 i tilsynets fellesdel «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen». Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-8 og Inneholder enkeltvedtaket opplysninger om a) antall timer særskilt norskopplæring (omfang)? b) hvilken læreplan eleven skal følge? c) organisering av den særskilte norskopplæringen, herunder om opplæringen skal foregå på annen skole? d) kompetansekrav for de som skal gjennomføre den særskilte norskopplæringen? 28

29 a) Enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring skal inneholde opplysninger om hva slags særskilt språkopplæring som tilbys, hvor mange timer særskilt språkopplæring eleven skal ha og varigheten av vedtaket. Som rektor må du i enkeltvedtaket sikre: at det fremgår hva slags særskilt språkopplæring eleven skal ha; særskilt norskopplæring, og/eller tospråklig faglig opplæring/morsmål at det står hvor mange timer med særskilt språkopplæring eleven skal ha b) Det skal fremgå av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes: læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Det er skoleeier som avgjør hvilken læreplan som skal følges. Skoleeier kan delegere myndighet til rektor å avgjøre hvilken læreplan som skal følges. I juli 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet en midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Læreplanen kan kun benyttes i opplæring på Vg1 og Vg2 i skoleåret For å kunne få opplæring etter denne læreplanen må elevene ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 og ha kortere enn seks års botid i Norge. Den midlertidige læreplanen finner du her: Utdanningsdirektoratets veileder til den midlertidige læreplanen finner du her: Som rektor må du sørge for at det går frem av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes for eleven. c/d) Det skal videre gå frem av enkeltvedtaket hvordan den særskilte språkopplæringen skal organiseres. Det betyr at det i enkeltvedtaket må angis hvor og hvordan opplæringen skal gis, og hva slags (språk)kompetanse lærerne må ha. Dersom morsmålsopplæringen skal gis på en annen skole, skal dette gå frem av enkeltvedtaket. Dersom den særskilte språkopplæringen skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever (innføringstilbud), skal dette gå klart frem av enkeltvedtaket. Bestemmelsene om innføringstilbud innebærer en begrenset rett for skoleeiere til å gjøre unntak fra at elevene til vanlig ikke skal organiseres etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet (opplæringsloven 8-2), retten til å gå på nærskolen (opplæringsloven 8-1), og fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dersom skolen skal gjøre avvik fra fag- og timefordelingen etter læreplanverket, eller hvis eleven skal følge ordinær undervisning i deler av opplæringen, for eksempel i noen fag, skal dette 29

30 også gå frem av enkeltvedtaket. Hvis skolen ønsker å tilby særskilt språkopplæring i et slikt innføringstilbud, skal det gå frem av enkeltvedtaket at skolen har vurdert dette til å være til elevens beste, og det må foreligge samtykke fra eleven eller foreldrene. Som rektor må du i enkeltvedtaket sørge for: å beskrive hvor den særskilte språkopplæringen skal gis å beskrive hvordan opplæringen skal gis, herunder krav til kompetanse hos undervisningspersonalet at det går klart fram hvordan den særskilte språkopplæringen skal organiseres at det går klart fram dersom den særskilte språkopplæringen skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever (innføringstilbud). at det er vurdert at innføringstilbud er til elevens beste at det fremgår om det er gjort eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen at det fremgår om eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring i enkelte fag. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 Mer informasjon om innføringstilbud finnes i Utdanningsdirektoratets veileder om innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever: Fattes det enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven overføres til den ordinære opplæringen? Når skolen tar stilling til de rettighetene en elev har til særskilt språkopplæring skal skolen alltid fatte enkeltvedtak. Dette betyr at dersom skolen gjennom sin kartlegging underveis mener at en elev har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å bli overført til ordinær opplæring, skal skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring. Som rektor må du fatte enkeltvedtak om opphør av den særskilte språkopplæringen når det underveis vurderes at en elev kan overføres til ordinær opplæring. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-8 og

31 Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 19. Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring? Elever som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring på tegnspråk. Elever som skal begynne i videregående opplæring, har i tillegg rett til å få velge om de vil få opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller gjennom bruk av tolk ved ordinær videregående skole. Dersom en elev har behov for tegnspråkopplæring, har eleven en rett til slik opplæring. En avgjørelse om tegnspråkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak. Som rektor må du sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om tegnspråkopplæring dersom eleven har behov for slik opplæring. Forvaltningsloven 2, jf. kapittel IV og V, og opplæringsloven 2-6 og Er enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Skolen skal sørge for at det utarbeides sakkyndig vurdering, før det fattes enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Det kan altså ikke fattes enkeltvedtak om tegnspråkopplæring før det er foretatt en sakkyndig vurdering av behovet for tegnspråkopplæring. Den sakkyndige vurderingen skal foretas av PPT. Retten til tegnspråkopplæring er ikke spesialundervisning i opplæringslovens forstand. Det betyr at reglene i kapittel 5 ikke gjelder, med unntak av 5-6 som fastslår at PPT er sakkyndig instans. Derfor er den sakkyndige vurderingen for elever med behov for tegnspråkopplæring ikke bundet av reglene om sakkyndig vurdering som gjelder for spesialundervisning. PPT har imidlertid ansvaret for den sakkyndige vurderingen. Dersom PPT ikke selv har tilstrekkelig fagkompetanse, så må PPT innhente hjelp/bistand fra en annen sakkyndig instans. Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta stilling til hva slags opplæringsbehov eleven har. Hvorvidt en elev har behov for tegnspråkopplæring er en skjønnsmessig vurdering, der vurderingstemaet er om eleven har behov for opplæring i og på tegnspråk for å få en forsvarlig opplæring. Med «basert» på menes at vedtaket enten må være i samsvar med sakkyndig vurdering eller at eventuelle avvik er gjort ut fra forsvarlige vurderinger. 31

32 Som rektor må du sørge for at det alltid utarbeides en sakkyndig vurdering før du fatter enkeltvedtak om tegnspråkopplæring. Opplæringsloven 2-6 og 3-9 første ledd 21. Inneholder enkeltvedtaket opplysninger om a) organisering av tegnspråkopplæringen? b) kompetansekrav til de som skal gjennomføre tegnspråkopplæringen? a) Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. For elever med tegnspråkopplæring er det et unntak fra denne hovedregelen, ved at kommunen kan bestemme at tegnspråkopplæring kan legges på en annen skole enn nærskolen. Bakgrunnen for et slikt unntak er at det kan være hensiktsmessig å samle tegnspråkkompetansen og tegnspråkopplæringen på én eller noen få skoler. En avgjørelse om at opplæringen skal foregå på en annen skole enn den som ligger nærmest, er bestemmende for elevens rettigheter og plikter og må derfor tas inn i enkeltvedtaket. Elever med hørselshemminger er særlig sårbare for auditiv og visuell støy. For at de skal få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, er det svært viktig at gruppestørrelsen ikke er for stor. Gruppestørrelsen må ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig (opplæringsloven 8-2). Gruppestørrelsen må sees i sammenheng med elevens skolemiljø, både det fysiske og psykososiale miljøet må fremme læring, trivsel og helse, og skolen må ta hensyn til elever med særlige behov. Enkeltvedtaket om tegnspråkopplæring bør derfor inneholde en faglig vurdering av hvilken gruppestørrelse og/eller arbeidsformer som vil gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen. Som rektor må du i enkeltvedtaket si noe om hvordan tegnspråkopplæringen skal organiseres. Dersom opplæringen skal legges til en annen skole enn nærskolen, må dette begrunnes og fremgå av enkeltvedtaket. Det bør fremgå hva slags gruppestørrelse som er faglig forsvarlig. b) Enkeltvedtaket skal inneholde en vurdering av hva slags kompetanse og bemanning som er nødvendig for at en elevs tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig. Pedagogisk tilrettelegging av opplæringen for hørselshemmede barn og unge krever spesiell kompetanse. Skoleeier er ansvarlig for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse/ bemanning for å kunne oppfylle elevenes rettigheter og skolens plikter. 32

33 Som rektor må du sørge for at det i enkeltvedtaket beskrives hva slags kompetanse som er nødvendig for at elevens tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig. Utdanningsdirektoratet har også utarbeidet en veileder for opplæring av barn og unge med hørselshemming. Veilederen gir anbefalinger og råd om hva som kan være god praksis for å tilrettelegge opplæringstilbudet til hørselshemmede barn og unge. Konkrete anbefalinger i veilederen er imidlertid ikke rettslig bindende for kommuner og fylkeskommuner. Veilederen finner du her: 33

34 Skolebasert vurdering Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Skoleeier har ansvaret for at skolene i egen kommune eller eget fylke oppfyller alle kravene i regelverket. Dermed har skoleeier også ansvaret for å sørge for at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført på alle skoler i kommunen eller fylkeskommunen. Skoleeier må ha skriftlig rutine for å påse at skolene gjennomfører skolebasert vurdering. Skoleeier har også plikt til å innhente skriftlig informasjon om den skolebaserte vurderingen fra skolene. Den skolebaserte vurderingen vil også være egnet som grunnlag for den informasjon skoleeier trenger for å ivareta sitt ansvar om forsvarlig system og oppfølging av nasjonale kvalitetsvurderinger. Som en del av oppfølgingsansvaret, skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringen (tilstandsrapporten). Den skolebaserte vurderingen vil kunne være en del av denne. Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven 2-1 siste punktum. 1. Har skolen vurdert hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om målene i læreplanverket nås av alle elevgrupper? Skolen har en plikt til jevnlig å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen bidrar til at elevene når målene i den generelle delen av læreplanen og de enkelte læreplanene for fag. Dette kalles skolebasert vurdering, og er skolens interne vurdering av praksis og målrealisering 5. Målet med skolebasert vurdering er at skolen skal utvikle og forbedre praksisen sin til beste for elevene. For å kunne vurdere om skolens arbeid bidrar til å nå målene i læreplanverket, må skolen vurdere sammenhengen mellom elevenes læringsutbytte, arbeidsprosessene og ressursbruken ved skolen. For å kunne gjøre dette må skolen ha et kunnskapsgrunnlag. Kildene for kunnskapsgrunnlaget må skolen velge ut fra hva som gir et godt bilde av skolen. Aktuelle kilder kan for eksempel være eksamensresultater, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Elev-, Foreldre- eller Lærerundersøkelsen, analysedokumenter o.l. Både nasjonale kvalitetsvurderinger, eksamenskarakterer etc. vil kunne gi skoleledelsen slik informasjon. Nasjonale kvalitetsvurderinger finnes blant annet i Skoleporten. Som rektor må du sørge for at skolen vurderer hvilke kilder og data som skal danne grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Forskrift til opplæringsloven 2-1 første punktum 34 5 St.meld. 47( ) pkt. 3.4

35 2. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere oppnåelse av målene i læreplanverket? Det er ikke tilstrekkelig bare å vurdere hvilke kilder og data som kan være aktuelle i den skolebaserte vurderingen. Skolen må også sørge for at disse kildene faktisk blir benyttet når den vurderer elevenes måloppnåelse i forhold til målene i læreplanverket. Som rektor må du sørge for at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere elevenes oppnåelse av målene i læreplanverket. 3. Er kunnskapsgrunnlaget skolen benytter relevante for å vurdere elevenes måloppnåelse? For at den skolebaserte vurderingen skal være et verktøy for at skolen utvikler sin egen praksis til det beste for elevene, må kunnskapsgrunnlaget være relevant. Når skolen vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, må det være ut fra relevante kilder. Kildene skal kunne vise i hvilken grad elevene når kompetansemålene. Skolen må derfor vurdere om kunnskapsgrunnlaget som benyttes, er egnet til å vurdere måloppnåelse. Som rektor må du sørge for at skolens utvalgte kunnskapsgrunnlag er relevant for den skolebaserte vurderingen. 4. Vurderer skolen organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonene om måloppnåelse? Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om hvorvidt skolens arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen i forhold til målene i læreplanverket ikke er god nok, må skolen vurdere om den skal endre organiseringen, tilretteleggingen eller gjennomføringen av opplæringen for å øke måloppnåelsen for alle elever. Som rektor skal du sørge for skolen vurderer om konklusjonene i den skolebaserte vurderingen tilsier endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen. 5. Hvis den skolebaserte vurderingen viser behov for endringer, blir endringene iverksatt? Dersom skolen konkluderer med at det er behov for å endre skolens praksis, må den sørge for at de nødvendige endringene faktisk blir iverksatt. For å sikre det, må alle konklusjoner være skriftlige. Skolen må sørge for at alle involverte parter blir informert om konklusjonene, slik at den kan sette inn tiltak for å følge opp og utvikle skolen. 35

36 Som rektor skal du sørge for at skolen iverksetter endringer og setter inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonene fra den skolebaserte vurderingen. 6. Er det bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering? Skolen må involvere alle berørte parter både i analysen og arbeidet med konklusjonen. Det innebærer at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne, må delta i analysen av resultater og utformingen av tiltak. Skolen kan også involvere elevene. Skolen vurderer hvem som skal delta fra skolen ut fra temaene som berøres. Som rektor må du sørge for at det er bred og representativ medvirkning ved gjennomføringen av den skolebaserte vurderingen. 7. Har skolen rutine for når skolebasert vurdering skal gjennomføres? 8. Er eventuell rutine for gjennomføringen av skolebasert vurdering i samsvar med spørsmål 1 til 7? Den skolebaserte vurderingen må planlegges langsiktig og utføres systematisk. For å kunne sikre at skolen vurderer egen virksomhet opp mot målene i læreplanverket, må skolen ha en implementert skriftlig rutine for når den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres. En forsvarlig skolebasert vurdering er en nødvendig forutsetning for at skolene skal kunne avdekke eventuelle behov og iverksette nødvendige tiltak. Skolen skal derfor jevnlig gjennomføre skolebasert vurdering. Dette innebærer at det i utgangspunktet skal foretas en årlig vurdering. Det må likevel anvendes skjønn, hvor tidsbruk må vurderes opp mot forsvarlighet. Skolen må se til at alle lærerne er kjent med bestemmelsen om skolebasert vurdering. Rutinen må i tillegg inneholde de elementer som er gjennomgått i spørsmålene 1 til 7. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine for når den skal gjennomføre skolebasert vurdering. Som rektor må du sørge for at den skriftlige rutinen inneholder elementene i spørsmål

37 Forslag til rektor: Generell mal for enkeltvedtak Unntatt offentlighet: Offl. 13, jf. fvl Enkeltvedtak om. for (navn) Husk at personopplysninger er unntatt offentlighet! Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet/brevet/søknaden/henstillingen som ble sendt (dato), hvor det kom frem at (fyll inn en kort henvisning til hva du skal fatte enkeltvedtak om). Innvilgelse eller avslag Her må du si noe om hva vedtaket gjelder og hva som er resultatet i saken: Du må si noe om hva du konkret har fattet vedtak om, innholdet i rettigheten, eventuell organisering, omfang av rettigheten, øvrige tiltak og annet som er relevant. Rettslig grunnlag Her må du vise til loven eller forskriften som er aktuell i denne saken. Vi anbefaler at du tar med sitatet fra regelverket, med paragrafnummer, for eksempel opplæringsloven 5-1. Du kan gjerne forklare hva reglene betyr, om det kan være vanskelig å forstå. Hvis du har fattet et vedtak om spesialundervisning, kan du for eksempel beskrive det slik: I opplæringsloven 5-1 står det: Legg inn sitat fra loven Saksforhold Her må du skrive hva som er fakta i saken, det vil si at du redegjør for hva som er grunnlaget og hva som er skjedd hittil i saken. Du må også vise til sentrale dokumenter, for eksempel at det er utarbeidet en sakkyndig vurdering i saker om spesialundervisning, eller at dere har kartlagt eleven i saker om særskilt språkopplæring. Innholdet i og betydningen av dokumentene, skal du komme nærmere inn på i selve begrunnelsen for vedtaket. Vurdering Du må begrunne hvorfor du innvilger eller avslår å gi eleven en rettighet. Dersom du har innvilget, må du begrunne hvorfor eleven får akkurat det tilbudet. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen tre uker fra du har mottatt vedtaket. Klagen må være skriftlig og du bør begrunne hvorfor du vil klage. Du sender klagen til skolen ved rektor. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Dette gjelder ikke for enkeltvedtak om tegnspråk og punktskrift; da er det fylkeskommunen som er klageinstans, jf. opplæringsloven

38 Dersom foreldrene/ eleven bruker fullmektig, må du som rektor be om skriftlig fullmakt dersom vedkommende ikke er advokat. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon som du er medlem av. Fristen for å klage på et enkeltvedtak er bestemt i forvaltningsloven 28 og 29. Regelverket for å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 og 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Med hilsen Rektor NN Kopi: 38

39 Sjekkliste på bakgrunn av kontrollspørsmålene i FNT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Som rektor må du ha et system som sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i fag ved for eksempel gjennomgang og diskusjon av kompetansemålene og innholdet i opplæringen, oppfølging av lokale planer, observasjon av lærere o.l. Som rektor skal du sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og hva som er grunnlaget for vurderingen. Som rektor må du sørge for at skolens opplæring samlet sett dekker alle kompetansemålene i læreplanene og de individuelle målene fastsatt i IOP-er. Som rektor skal du sørge for at det utarbeides IOP så snart en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Som rektor må du sikre at skolen sørger for at innholdet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Som rektor må du sørge for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringen der IOP-en inneholder avvik fra læreplanen i fag. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine for å sikre at IOP-er samordnes med den ordinære opplæringen. Som lærer skal du informere elevene om kompetansemålene i læreplanene og eventuelle mål fastsatt i IOP. Som lærer skal du gjøre eleven kjent med hva som vektlegges i vurderingen av hans/hennes kompetanse. På trinn med karakter innebærer dette å gjøre eleven kjent med hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Som lærer skal du sørge for at elevene under opplæringsprosessen får tilbakemeldinger på hva de mestrer i fagene, gjennom bruk av blant annet jevnlige underveisvurderinger. Som lærer må du sørge for å gi eleven tilbakemeldinger på hva han/hun kan gjøre for å øke sin kompetanse. Som lærer må du sørge for at eleven får mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at elevens rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. 39

40 Rutinen må sikre at halvårsvurderingen/årsrapporten gir informasjon både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse. Som rektor må du sørge for at faglærerne gjennomfører halvårsvurderinger for alle elevene, også for elever med spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som rektor må du sørge for at lærerne vurderer om eleven kan få et tilfredsstillende utbytte ved å gjøre tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen. Som lærer plikter du å varsle rektor dersom det er mistanke om at en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Som rektor har du ansvar for at skolen så raskt som mulig setter inn tiltak som gjør at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig rutine for vurdering av behov for spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at alle lærerne er kjent med plikten til å melde fra til deg, og ha en rutine som beskriver når og hvordan læreren skal melde fra om et mulig behov for spesialundervisning. Som rektor har du plikt til å sette i gang nødvendig undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Som rektor må du sørge for at skolen har en rutine for hvordan slike meldinger/ henvendelser om behov for spesialundervisning skal følges opp. Som rektor skal du sørge for at skolen kartlegger minoritetsspråklige elevers norskferdigheter før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Som rektor må du sørge for at skolen har en skriftlig implementert rutine som sikrer at det også blir foretatt en vurdering av om en elev, i tillegg til særskilt opplæring i norsk, har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Som rektor må du sørge for at elever med særskilt språkopplæring får jevnlige kartlegginger av sine norskferdigheter underveis i opplæringen. 40