Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013.
Hvordan ser fremtiden ut?
Dilemma 1: Trender, effekt og energi» Relativt gode insentiver for distribuert produksjon og energieffektivisering» Bør vi fortsette å dimensjonere nettet som før? Forbrukere:» Energieffektivisering: Årlig energivekst reduseres» Kundefokus: Effektkrevende forbruksutstyr og "mikroproduksjon" øker» Aksept for at effekt koster når energien reduseres? Effekttariff? Produsenter:» Anleggsbidrag ved tilknytning: basert på effekt» Nettleie: basert på energi, ingen insentiv for effektbegrensning Trender for både produksjon og forbruk reduserer brukstiden - for energisystemene er det ønskelig med høy brukstid
Elbiler
Kjøkken» Innbyggingsovn: 3 kw» Induksjonstopp: 7-9 kw
Varmt tappevann
Plusskunder
Bergensavisen 13.9.2012
Sol i Bergen?» 6 kw» 50 m2 solceller» 2 600 kwh i 2011-2012» Elbil, jordvarme etc.» Positiv plusskunde: pioner og litt idealist
Elbil som energilager?
Fremtidens fornybarsamfunn» Hvordan utvikle og bygge nettet?» Smart grid? AMS?» Elbil? Hybrid? Solceller? TEK7-10-15?» Lavenergi - passivhus - plusshus?» Innbyggingsovn og induksjonstopp?» Redusert energi - høyere effekt?» Distribuert produksjon?» Tilnærmet samme nett som i dag» Byggets største sikring er/blir dimensjonerende
Dilemma 2: "Samfunnsmessig rasjonell" Energiloven: Vi skal "sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte" Nettkapasitet er nøkkelen til ny fornybar vann/vind/sol» Det er ikke lokal balanse mellom produksjon og forbruk» Lokal produksjon øker behov for lokalt og sentralt nett» Lokal og sentral produksjon konkurrerer i samme marked og samme nett» Sentralnett: Statnett har virkemidler for styring av produksjon og forbruk» Regionalnett/distribusjonsnett: Nettkapasitet for produksjon kreves hele året» Er det samfunnsmessig rasjonelt at ny fornybar ikke har magasinkapasitet?
Produksjon og forbruk er ikke på samme sted
Fra noen små... til mange store og noen små
Distribuert produksjon - sentral utfordring
Dilemma 3: Kostnadsfordeling» Er anleggsbidrag en nøytral omfordeling av inntektsrammen?» Tilnærmet nøytral for nettselskapet» Ikke nøytral for produsenten - skal være insentiv» Ny uregulert fornybar energi: Øker mest der overskuddet er størst» - og øker produksjon når prisen er lavest» "Kamuflerer" anleggsbidrag samfunnsmessig kostnad med ny produksjon?
Ny fornybar er ikke gratis, noen får regningen» Mottatt henvendelser fra 120 planlagte kraftverk, 240 MW» Litt "lek med tall" (NOK):» Distribusjonsnett: 1 km pr. kraftverk, 2 mill. pr. km: 240 mill.» Tilknytning til distribusjonsnett: 0,5 mill. pr. kraftverk: 60 mill.» Regionalnett: 1 mill./mw: 240 mill.» Totalt: 540 mill.» Fordeles kostnaden "rasjonelt" mellom produsent og kunde?» Er en nettkostnad på ca. 1 kr./kwh "samfunnsmessig rasjonelt"?
Dilemma 4: Roller og virkemiddel Statnett skal sørge for balanse mellom produksjon og forbruk:» - hvert sekund hele året» - lokalt, sentralt og internasjonalt» - med kortsiktig variasjon og langsiktig utvikling Nettselskapene skal knytte til distribuert produksjon (når det er driftsmessig forsvarlig) Virkemidlene må oppdateres» Ny produksjon er i hovedsak fornybar: distribuert og ikke regulerbar» Økonomiske virkemiddel er tilpasset "stor" produksjon: sentral og regulerbar
21. juni: Negative elpriser? -200 euro/mwh?
Oppsummering» Det er vanskelig å spå om fremtiden» - muligens øker effektbehovet og energibehovet flater ut» Ny nettkapasitet er nøkkelen til ny lokal og sentral energiproduksjon» - nett og kraftverk skal bygges på en samfunnsmessig rasjonell måte» Store utbyggingskostnader skal fordeles de kommende årene» - gir nye dilemmaer, utfordringer og muligheter» Aktørene må kjenne sine roller» - og være forberedt på nye roller» Virkemidlene må oppdateres» - og gi bedre likebehandling for produsenter uavhengig av nettnivå
Vi jobber med morgendagens løsninger. I dag. BKK Morgendagen er her