Ny GIV, februar 2011. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer



Like dokumenter
Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV 2012/2013, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring og Ny GIV Sogndal 30. oktober Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Vurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

Vurdering for læring

UiU ressurslærersamling pulje 2

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Feedback og vurdering som fremmer elevenes kompetanseutvikling Stavanger, 19. februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Ny giv v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

4. samling for ressurspersoner pulje og 27. november Ida Large, Reidunn Aarre Matthiessen og Trude Saltvedt

v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

5E-modellen, variert naturfagundervisning og litt om vurdering

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

VURDERING FOR LÆRING. Norges Toppidrettsgymnas Lillehammer. Leiv Martin Thorvaldsen Helene Nesje-Haugli. Privat videregående skole

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

v/ Line Tyrdal

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering for læring i arbeidslivsfag

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering på. Løren skole

UiU ressurslærersamling pulje 3

Mal for vurderingsbidrag

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurderingsbidrag

Vurdering for læring - framovermeldinger

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Mal for vurderingsbidrag

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Mal for vurderingsbidrag

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Læringsfremmende respons Vurdering for læring

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

UiU ressurslærersamling pulje 4

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Læringsmiljø Hadeland

Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt, mål og mening DMF 9.desember 2010

Mal for vurderingsbidrag

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

Tyngdekraft og luftmotstand

1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring Planer og visjoner

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Kan vurdering for læring bidra til å understøtte elevenes utvikling i kroppsøving?

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Oppstartsamling pulje 5 i Oppland

Vurderingsveiledning 2008

Mal for vurderingsbidrag

PPT for Ytre Nordmøre

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

LÆREPLAN I KROPPSØVING ENDRINGER, BETYDING FOR UNDERVISNINGSPRAKSIS OG VURDERING

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Mal for vurderingsbidrag

Transkript:

Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling

Mål for økta om vurdering (kl 13.30 14.30) Denne økta handler om hvilke knapper knyttet til vurdering vi kan og bør trykke på i arbeidet med svake elever. Det langsiktige målet er at dere trykker på de mest hensiktsmessig knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever. Kortsiktig mål: Klokka 14.30 skal du kunne forklare til en Ny GIV-kollega noen av vurderingens viktigste på-knapper (Hva er status nå? førtest)

Hvordan skal vi nærme oss målet? Alternativ A: Jeg forklarer, dere følger med Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt Alternativ B: Jeg forklarer, dere følger med innimellom, men lar også tankene vandre mot egen praksis (egne fag, egne trinn, egne elever) Korte summeoppgaver Måltest og egenvurdering til slutt

Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007)

Alle elever har behov for: Mestringsfølelse Å komme videre Å medvirke Å bli satt krav til Å bli trodd på

3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i faget Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget

Hvilke knapper skal vi trykke på? Om på-knapper og av-knapper

Tre hovedprinsipper Egenvurdering Underveisvurdering God feedback

Tre hovedprinsipper Egenvurdering Underveisvurdering God feedback

3 ulike tidsspenn Det korte (hver dag: detaljer) Det mellomlange (noen uker: emner) Det lange (år: den lange kompetansereisen)

LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan Klarer vi å holde fokus på dette i det daglige vurderingsarbeidet? Hva er egentlig målet med Ny GIV????

Hva er det aller viktigste i faget engelsk?

Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å kunne skrive Å kunne snakke (samhandling og produksjon) Å kunne forstå (lese og lytte) Har vi dette i sikte når enkelttimen planlegges?

Læringskurver i mellomlangt og Enkeltemner langt perspektiv Ferdigheter/kompetanse

Taksonomi Nivå Kunnskapsmål (kognitive) Ferdighetsmål Høyt Lavt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere

Underveisvurdering i emner Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Underveisvurdering i det lange løp Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Kan vi begrense pensum og jobbe mer med kompetanse? Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Hvordan oppfatter elevene lærerens rolle i vurderingsarbeidet?

Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener og dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse

Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse Leksehjelp-historien

Tre hovedprinsipper Egenvurdering Underveisvurdering God feedback

Den største forglemmelsen i skolen: Å fortelle elevene hvor de skal Planlegge baklengs

If you don t know where you re going - Any road will take you there (George Harrison)

Målformulering Hva er best? Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

Tillegg til målformulering Kriterier Kjennetegn på måloppnåelse Modeller og eksempler

Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på hva som kreves av forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD) Ha fokus på hvordan man kan sette forbedringene ut i livet (Feedback is useless unless the students are able to do something with it (Black & Wiliam, 2006)

Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal gi elevene hjelp til å kunne redusere gapet fram mot full måloppnåelse.

Vygotskij Utnytte elevens nærmeste utviklingssone: Det han kan oppnå alene ZPD Det han kan oppnå under voksen veiledning eller sammen med medelever

Viktigste på-knapp: Utvikling! Hvilken vurderingstilnærming skal vi da velge? - Normorientert eller - Målorientert eller - Individorientert?

Tre hovedprinsipper Egenvurdering Underveisvurdering God feedback

Elevmedvirkning Samtale om læringsmål Samtale om vurderingskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) Samtale om hvilke arbeidsformer som fører til målet Egenvurdering Hverandrevurdering Black&William (1998)

Alltid egenvurdering?

En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

Krav til egenvurdering Må kobles til mål og kriterier/kjennetegn Må skilles fra prestasjon (metaperspektiv) Eleven må ha eierskap til egne meninger Må være underveisvurdering

Hattie, metastudie 2009.15.30.40.50.60 0 uønsket.70 Ønsket effekt.80.90 1.0

Metastudie Hattie 2009: Ulike tiltaks innvirkning på læring Egenvurdering > 1.44 God feedback praksis > 0.72 Vise eksempel på gode prestasjoner > 0.57 Lekser > 0.30 Gi elever ros > 0.14

Målsjekk: Forklar vurderingens viktigste på-knapper til den en som sitter ved siden av deg. Kortsiktig mål: Klokka 14.30 skal du kunne forklare til en Ny GIV-kollega noen av vurderingens viktigste påknapper Langsiktig mål: Du trykker på de mest hensiktsmessig knappene i enhver undervisnings- og vurderingssituasjon med alle elever.

Egenvurdering - Autonomi / eierskap - Metaperspektiv Underveisvurdering - Råd i prosessen - Lærer som trener -Sammenheng mellom tidsspenn God feedback - Målorientering - Ros bakover (mestring/utv) - Råd framover (krav/tillit)

Prinsippene fra udir: Elevers lærer best når de: o forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. o får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. o får råd om hvordan de kan forbedre seg. o er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. ( www.skolenettet.no/vurdering)

Kontaktinfo: Egil Weider Hartberg Senter for Livslang Læring (SeLL), Høgskolen i Lillehammer (HiL) www.hil.no/skole egil.hartberg@hil.no tlf: 950 85 616