En praktisk samtaleguide og veileder for å kommunisere med en psykisk syk medarbeider Ved Sara Aarseth
Psykiske lidelser er årsak til: Hver 5. sykefraværsdag Hver 4. nye som blir uføretrygdet (21,5%) Hver 3. som er varig uføretrygdet Hver 2. uførepensjonist under 40 år (54,4%) Hos personer som har en tidsbegrenset uførestønad har 35% psykiske lidelser, og av de under 40 år er tallet 48,7% Kilde: Statistisk sentralbyrås oversikter; Trygdestatistisk årbok 2005
97 000 sykmeldinger knyttet til psykisk helse i 2005 Rundt 97000 sykmeldinger knyttet til psykiske lidelser i 2005 Ulike typer symptomer og diagnoser 17 % Angsttilstander 7 % Psykosetilstander 2 % Avhengighet 1 % Situasjonsbetinget psykisk ubalanse 21 % Depresjonstilstander 52 % Kilde: basert på tall fra RTVs sykefraværsregister
Utvikling i sykmeldinger og uførepensjon grunnet psykiske lidelser Sykmeldinger og uførepensjon 115000 110000 105000 100000 95000 90000 85000 80000 2001 2002 2003 2004 2005 Stiplet linje er antallet som er uføretrygdet pga psykiske lidelser
Psykiske lidelser gjør noe med: Måten vi tenker Hvordan vi føler Kroppen vår Relasjonene våre
Depresjonstilstander Rammer de fleste en eller annen gang i løpet av livet med ulik styrke og ulike symptomer Problemer som kan gjøre det vanskelig å jobbe er særlig konsentrasjonssvikt, vanskelig for å ta avgjørelser, manglende energi Andre symptomer: verdiløshet, skyldfølelse, håpløshet, lite glede, manglende interesse for ulike aktiviteter, søvnvansker Noen vil helst trekke seg tilbake og være alene, andre reagerer med å bli unormalt urolige og opphisset. Selvmordstanker kan være til stede Depresjonen følges ofte av symptomer på angst
Livsbelastninger Depressive symptomer som reaksjon på stor livsbelastning Eks. Belastninger på arbeid, samlivsvansker, sykdom og dødsfall i nær familie Nedstemthet, engstelse, bekymringer, opplevelse av maktesløshet, strever med daglige gjøremål, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, søvnvansker Utgjør ca. 20 % av alle sykmeldinger grunnet psykiske vansker
Depresjon og arbeid Konsentrasjon og oppmerksomhet påvirkes Mange opplever at de ikke lenger mestrer arbeidet. Redusert evne til å prioritere og sluttføre oppgaver De opplever ofte selv at de mister oversikten og blir mindre effektive, og de strever med skyldfølelse på grunn av dette. Mange opplever at kravene i arbeidslivet er høyere enn de er i stand til å innfri. Dette påvirker selvbildet og kan forsterke depresjonen.
Angst Naturlig og nødvendig følelse: stress, aktivering, uro, vaktsomhet, beredskap Vanlige symptomer: nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svette, ørhet, hjertebank, svimmelhet Varierende intensitet/plage Noen har mer enn andre: gener, livshistorier og hendelser/traumer Onde sirkler kan føre til angstlidelse: kropptanke-løkker, angst for angsten, unngåelsesatferd 1 av 4 oppsøker hjelp pga angstplager (Rådet for psykisk helse) God behandlingsprognose ved riktig behandling
Angst og arbeid Mennesker med angsttilstander kan fungere svært godt i jobb, men de opplever ofte at de bruker mye krefter på å kontrollere og dempe angstsymptomene Kan ha store vansker med å snakke for forsamlinger eller å ta ordet i litt større grupper De vil ofte forsøke å finne måter å unngå slike situasjoner på, og skjule sine begrensninger De kan også ha vanskeligheter med sosiale anledninger på arbeidsplassen Dette kan i perioder påvirke konsentrasjon og oppmerksomhet De vil ofte gjøre mye for å skjule angsten og for eksempel å begynne å ta med seg arbeid hjem
Behandlingstilbud til mennesker med angst og depresjon Effektive behandlingstilbud finnes 90 % behandles i allmennpraksis 13 % med depresjon og 24 % med angsttilstander oppgir at de har mottatt behandling Denne målgruppen er ikke prioritert i psykisk helsevern Tilbudet fra privatpraktiserende psykologer og psykiatere er både uoversiktlig og utilstrekkelig
Antagelse om at: Flere er sykmeldt grunnet psykiske lidelser enn strengt tatt nødvendig Flere kunne vært i jobb dersom vi var bedre på å forebygge, kommunisere og tilrettelegge Utfordringene er særlig store når tilstanden er relatert til forhold på arbeidsplassen
Oppgitt årsak til at innringere tok kontakt med Arbeidslivstelefonen 30 25 20 15 10 5 Konflikt m/ leder Mobbet/trakassert av leder 0 Generelle arbeidsmiljøspørsmål Konflikt m/ kollega Omorganisering/nedbemanning mobbet/trakasser av kollega Sagt opp Ukjent/annet Utbrent Utstøtt Ønsker ordinært arbeid Psykiske problemer Feil v/ lønning Spørsmål vedrørende trygd
Erfaringer fra ordningen med kjøp av helsetjenester i 2003-2004 Ca 200 personer ble henvist i perioden Av disse oppga ca 60 % at psykiske problemer hadde sammenheng med forhold på arbeidsplassen. Flertallet opplevde relasjonen til leder som anstrengt. Opplevd relasjon til leder/arbeidsplassen var det viktigste for sannsynlighet for friskmelding innen 14 uker
Langtidsfriske Opplever støtte fra leder Nødvendige ressurser til å utføre arbeidet Opplever kvaliteten på arbeidet som god Kan påvirke arbeidstempoet
STAMI-rapport 2006 Klar sammenheng mellom jobbusikkerhet, lav støtte fra nærmeste leder, opplevelse av å ikke bli verdsatt, lav tro på egne evner og sykmelding grunnet psykiske lidelser
Nyttige grep for å sikre en god dialog Vis omtanke og aksept Sykmeldte grunnet psykiske lidelser er ofte særlig sensitive overfor avvisning Åpen og nysgjerrig grunnholdning Finn ut hva den andre mener før du gjør deg opp en mening om hvorvidt det er realistisk Formidling av tro og håp om at det finnes muligheter Ta kontakt, vis til etablerte rutiner for sykefraværsoppfølging
Nyttige grep (forts.) Spør den som er sykmeldt hvordan den ønsker å bli fulgt opp Vær tydelig på virksomhetens behov Vær åpen for virksomhetens eller eget bidrag til at problemet kan ha oppstått Kjenn din rolle som leder, kollega, tillitsvalgt Ikke terapeut, støttekontakt eller saksbehandler
Spørsmål Still åpne spørsmål: Du spør om hvordan den sykmeldte har det? Om det er noe du kan bidra med? Om hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen? Om behov for tilrettelegging Du spør ikke om diagnose? Du spør ikke på en negativ, anklagende eller insinuerende måte?
Mal for samtale Forberedelser Tydeliggjøre mål for samtalen Romme og tåle følelsesmessige reaksjoner Vise aksept Løsningsorientering Plan for oppfølging/evaluering
Forberedelser Bli kjent med sykefraværsrutiner på egen arbeidsplass? Hva er hensikten med samtalen? Hvordan kan jeg bidra til å vise aksept av den sykmeldtes situasjon Særlig utfordring hvis det er noe ved situasjonen eller den sykmeldte som gjør at det oppleves vanskelig Hvordan skal jeg formulere budskapet mitt? Hva vet jeg om den sykmeldtes situasjon?
Tydeliggjøre hensikten med samtalen Informer om hensikten for samtalen på et tidlig tidspunkt Ta det opp dersom du kjenner til at forhold på arbeidsplassen kan ha bidratt til sykmelding. Ta ansvar, vær løsningsorientert
Tydelighet om negative forhold Fortell hva som er målet ditt med å ta opp tema Ta opp tema tidlig i samtalen Baser deg på fakta Få tak i den andres intensjon Finn begges bidrag, framfor å fordele skyld Fortell om egne reaksjoner, fremfor å stemple den andre Ha realistiske ambisjoner
Om kritikk Kritikk uten aksept virker ikke Kritikk aktiverer skamfølelse Å bli kritisert oppleves ofte som å bli oversett Hentet fra Guro Øiestad
Indirekte kritikk Kroppsspråk Taushet Baksnakking
Romme følelsesmessige reaksjoner Det er normalt å reagere følelsesmessig Sykmeldte sliter ofte med opplevelse av utilstrekkelighet og skamfølelser. Tabuforestillinger og manglende kunnskaper om psykisk uhelse gjør også at lederen lett går i forsvar.
Vise aksept I kontakt med den sykmeldte må lederen vise aksept for den situasjonen den sykmeldte er i. Det er viktig at det er samsvar mellom ord og handling. Det å vise aksept er ikke bare en vennlig fremgangsmåte, det er også den mest effektive. Aksept - Avvisning
Løsningsorientering Når det er etablert en dialog preget av omtanke, tydelighet og aksept vil man kunne gå videre til å utforske mulige alternativer for aktive tiltak. Kan bruke aktiv- eller gradert sykmelding. Avgrens arbeidsoppgaver og ansvar i henhold til friskmeldingsprosent. Kommuniser endringer i arbeidsoppgaver og ansvar til kolleger slik at de har realistiske forventninger Leder og den sykmeldte bør ha en løpende dialog om hvordan dette fungerer.
Plan for oppfølging/evaluering Etter friskemelding er det mulighet for tilbakefall. Avtal ekstra oppfølging i perioden etter friskmelding.
De tre samtalene Hva skjedde samtalen Samtalens verbale innhold. Snakker om sant og usant, tillegger hverandre intensjoner og fordeler skyld. Følelsessamtalen Vi blir sinte, oppgitte, irriterte, såret eller glade. Ofte tier vi om følelsene, selv om de er sakens kjerne Identitetssamtalen Vi snakker med oss selv om hvordan hendelsen påvirker vår identitet: Hva forteller dette om meg? Hvilke konsekvenser har det for meg?
Hvorfor er det så vanskelig? Noen medarbeidere er vanskelige Noen ledere er vanskelige Vi låser vår oppfatning av en situasjon for raskt Vi unngår å snakke om vanskelige tema
Hvordan ivareta både enkeltindivid og arbeidsmiljø? Forutsetter åpenhet Forklare hvordan helsemessige begrensninger henger sammen med behov for tilrettelegging Bli enige om hva som skal fortelles til kolleger Diskuter mulige konsekvenser åpent Å bli møtt med velvilje oppleves motiverende Manglende tilrettelegging fortolkes av mange som: Jeg er ikke ønsket