Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU)

Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 0 Årsplan med budsjett 2015

INNHOLD 1. Utvalgets formål og oppgaver... 3 2. Utvalgets sammensetning... 3 3. Innledning... 4 4. Prioriteringer... 5 4.1 Vegtiltak... 5 Tiltak på fylkesveger... 5 Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS)... 6 4.2 Trafikanttiltak... 6 Barn og unge... 6 Ungdom trafikksikker oppvekst... 8 Risikogrupper... 9 Unge bilførere... 9 Innvandrere... 9 Ruspåvirket kjøring...10 Eldre...10 MC...11 4.3 Organisatoriske tiltak...11 Kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid...12 HMS og internkontroll i offentlig virksomhet og næringsliv...12 Kollektivtrafikk...13 4.4 Andre tiltak i regi av etatene...13 Føreropplæring...13 Kontrollvirksomhet/overvåkning og kjøretøytiltak...14 5. Rapportering...15 6. Drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk...15 7. Årsbudsjett FTU 2015...16 8. Møteplan FTU 2015...17 2

1. Utvalgets formål og oppgaver Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) skal ivareta ansvar og oppgaver for fylkeskommunen som følger av Vegtrafikklovens 40 a, der fylkeskommunen pålegges et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utvalget skal utarbeide fireårig handlingsplan og årsplan med budsjett. Det skal samordne innsatsen slik at det i fylket drives et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gjennom opplæring, forebyggende og holdningsskapende arbeid og fysiske tiltak. Utvalget skal uttale seg i saker av klar trafikksikkerhetsmessig betydning og fordele tilskuddsmidler som utvalget rår over, samt motivere kommuner til å ta ansvar for lokale trafikksikkerhetstiltak. 2. Utvalgets sammensetning Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) består av fem oppnevnte politiske medlemmer (med personlige varamedlemmer): Medlemmer: Gunnar Tore Stenseng (AP), leder Reidun Gravdahl (AP), nestleder Eivind Brenna (V) Marianne Mølmen (SP) Camilla Melgård (H) Varamedlemmer: Jehans Storvik (AP) Hildegunn Fallang (AP) Gunnar Schulz (FRP) / Lasse Lehre (H) Trygve Brandrud (SP) Gunnar Schulz (FRP) Konsultative medlemmer: Fylkesmannen i Oppland, Helse- og sosialavdelingen v/seniorrådgiver Jens Christian Bechensten Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk v/rådgiver Skjalg Ove Wigenstad Oppland fylkeskommune, Strategisk Samferdsel v/rådgiver Eivind Myhr Oppland fylkeskommune, Regionalenheten v/folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard Gudbrandsdal politidistrikt v/trafikkoordinator Tom Roar Ellingsberg Vestoppland politidistrikt v/trafikkoordinator Tom Majer Utrykningspolitiet distrikt 02 v/distriktsleder Tor Magne Kalland Trygg Trafikk Oppland v/distriktsleder Ivar Ringen Kommunesektorens organisasjon KS v/leder Bjørn Iddberg Statens vegvesen Region øst, TK- område Oppland v/seksjonssjef Turid Ottersen Hansen Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/seksjonssjef Lars Eide Sekretariat: Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/koordinator Bjørn Ivar Vasaasen. 3

3. Innledning Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet og FTUs Handlingsplan for trafikksikkerhet 2014-2017 utgjør rettesnoren for det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland. Årsplan for FTU 2015 er utarbeidet med bakgrunn i disse planene, og viser prioriteringer og tiltak som skal gjennomføres inneværende år i utvalgets regi i henhold til eget budsjett, og i regi av etatene/organisasjonene basert på egne budsjetter og handlingsplaner. Prioriteringer og tiltak i utvalgets regi fremgår i eget budsjettoppsett, og gjelder i første rekke arbeidet med barn, ungdom, risikogrupper, kommunalt/fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid, tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak, drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk. Forebyggende og holdningsskapende arbeid blant barn og unge og tiltak mot ungdomsulykker skal ha høy prioritet. Andre tiltak i regi av etatene utover utvalgets budsjett gjelder i første rekke vegtiltak på fylkesvegnettet, kontrollvirksomhet/overvåkning og kjøretøytiltak. Ellers vises det til etatenes egne planer, som også sammenholdes med FTUs planer og koordineres og forsterkes i den grad det er hensiktsmessig. Arbeidet som skal gjennomføres i henhold til handlingsplanen 2014-2017 og årsplanen 2015 innebærer initiering og samordning av trafikksikkerhetsarbeidet som pågår i fylket, i etater, kommuner, Trygg Trafikk og andre frivillige organisasjoner som har trafikksikkerhet på sitt program. Innsatsen skal ivaretas gjennom FTU-møter og i samordningsmøter i FTU-regi, samt ved løpende dialog. De konsultative medlemmene i utvalget skal være bindeledd mellom sin etat/organisasjon og FTU. De skal videre informere utvalget om viktige forhold som angår trafikksikkerheten, belyse de problemstillinger som kreves som grunnlag for beslutninger i utvalget, gi råd om temaer som bør tas opp til drøfting, og foreslå og rapportere på tiltak i tråd med vedtatte handlingsplaner. Foto: Knut Opeide 4

4. Prioriteringer I dette kapittelet vises prioriteringer i Oppland i 2015 fordelt på henholdsvis vegtiltak, trafikanttiltak, organisatoriske tiltak, kontrolltiltak og kjøretøytiltak. Prioriteringene er forankret i FTUs eget budsjett og i planverkene til de respektive etater/organisasjoner som er representert i utvalget. 4.1 Vegtiltak Gjennom handlingsprogram og budsjetter ivaretas trafikksikkerhet gjennom investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet, i tillegg til egne tilskudd til kommunene. Trafikksikkerhetstiltakene omfatter tiltak der hensynet til trafikksikkerheten veier svært tungt, selv om tiltakene også kan ivareta andre hensyn, som for eksempel trafikkavvikling. Tiltak på fylkesveger Handlingsprogram for fylkesveger 2014-2017 omfatter prioriteringer og tiltak på det 3020 km lange fylkesvegnettet. 54 % av det offentlige vegnettet i Oppland er fylkesveg. Handlingsprogrammet legger til grunn oppstart av følgende trafikksikkerhetstiltak i 2015: Rundkjøring - Fv. 114, Raufoss sentrum Gangveg/fortau i forbindelse med rundkjøring Landheimkrysset - Fv. 111, Vestre Toten Belysning av gangfelt - Fv. 151/Fv. 110, Gjøvik Tilskudd til belysning - Fv. 311, Nordsetervegen Lillehammer Dekke og rekkverk på gang- og sykkelveg - Fv. 51, Beitostølen Nytt kryss - Fv. 33/Fv. 250/Fv. 245, Dokka Kryssutbedring Brynsbakken - Fv. 422/Fv. 256, Nord-Fron Tiltak mot uforkjøringsulykker Fv. 249, Snertingdalen Tiltak mot utforkjøringsulykker Fv. 193, Dokka I tillegg kommer gang- og sykkelveger, drift og vedlikehold, mindre utbedringer, miljø- og servicetiltak, kollektivtiltak og universell utforming som alle innebærer trafikksikkerhetsfremmende tiltak. Disse tiltakene er nærmere beskrevet i Handlingsprogram for fylkesveger 2014 2017. Når det gjelder tiltak på riksveger, vises det til Handlingsprogram 2014-2017 (2023) Oppfølging av Meld. St. nr. 26 Nasjonal Transportplan (NTP). Tiltakene organiseres og gjennomføres av Statens vegvesen på vegne av Oppland fylkeskommune. 5

Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Oppland fylkeskommune bevilger årlige tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddene fordeles etter søknad fra kommunene, og vedtas i Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Midlene skal nyttes til å sikre trafikkmiljø eller atferd der hvor barn/skoleelever ferdes med tiltak som kan knyttes til kommunale og fylkeskommunale veger. Søknadsfrist for tilskudd er 15. januar. Tiltakene skal være gjennomført innen 15. november. Foto: Øystein Skotte 4.2 Trafikanttiltak Trafikanttiltak innebærer trafikkoppdragelse og trafikkopplæring, forebyggende og holdningsskapende arbeid og informasjon. Arbeid rettet mot barn og unge skal ha høy prioritet, der arbeidet i hovedsak er rettet mot barnehage, skole, ulike fritidsaktiviteter og voksne som gode rollemodeller. Barn og unge Trafikkopplæring i barnehage og skole er et satsingsområde i Oppland hvor rammeplan for barnehagen og kunnskapsløftet i grunnskolen er retningsgivende for arbeidet. Utvalget ønsker å bidra til at trafikkoppdragelsen og trafikkopplæringen vektlegges i barneårene, herunder også for å redusere ulykkesrisikoen i kommende ungdomsår. Transport av barn til og fra skole og fritidsaktiviteter er omfattende. I dag har vi flere drepte og skadde barn (0 14 år) som usikret eller feilsikrede passasjerer i bil enn vi har både som gående og syklende i samme aldersgruppe. 6

I tillegg har Oppland den høyeste andelen i landet av skysselever i grunnskole og videregående skole. Fylkeskommunen arbeider kontinuerlig for å sikre at elevene som er skyssberettiget får en best mulig opplevelse av sikker transport til og fra skolen. Alle busser i ordinær skolebusstransport i Oppland har innmontert setebelter. Utvalget ønsker å fortsette arbeidet med å legge til rette for sikker transport av barn ved å stimulere til bruk av sikringsutstyr i bil, buss og drosje. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil arbeide med følgende tiltak rettet mot barn og unge: Tilbud for 6-åringer på skolevei med et eget veiledningshefte til hjemmene. Samordning av kontroller i forbindelse med skolestart. Veiledning og kurs for barnehageeiere og ansatte og bistand ved foreldremøter. Bistand til grunnskolen gjennom kurs, planleggingsdager, prosjekt- og temaarbeid og trafikkrettede konkurranser. Arbeide for at trafikk er nedfelt i skolenes egne planer, og at skolene har en egen ansvarlig for emnet trafikk. Øke kjennskapen til eksisterende og nytt undervisningsmateriell og nye nettsteder, herunder den digitale læringsressursen (www.tryggtrafikk.no). Øke kvaliteten og volumet på trafikkoppdragelsen og trafikkopplæringen ved å bevisstgjøre skoleeiere, pedagoger og foresatte på viktigheten av at trafikksikker adferd vektlegges i barneårene. Informasjon til lærere om kompetansemålene i kunnskapsløftet i forhold til trafikk. Krav om bruk av hjelm ved sykkelturer i skoletiden for alle skoler. Pådriver for en tettere kobling mellom trafikksikkerhetsarbeidet og folkehelsearbeidet både lokalt og regionalt, jfr. folkehelseloven med forskrift 3 pkt. d (Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune). Pådriver for at barn og unges representant i kommunen skal involveres i planlegging generelt og i planlegging av tiltak som berører barn og unge spesielt (Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune) Pådriver for sikkerhet og trivsel i busstransporten for alle skolebarn i Oppland. Kurs for å øke kompetansen til de som skal transportere skolebarn og de som skal veilede og kontrollere sikringsutstyr i bil (bilbelte og barnesikring). Eget opplegg i forkant av ferietrafikken med særlig fokus på bakovervendt sikring av barn i bil med egne opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak. Veiledning og materielltilbud i forbindelse med sykkelopplæring. Bistå i arbeidet med Trafikalt grunnkurs som valgfag i grunnskolen (9. og 10. trinn) Tilby veiledning til lag og foreninger i forbindelse med transport til og fra trening og konkurranser. Arbeidet gjennomføres av Trygg Trafikk på oppdrag for Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Aktivitetene samkjøres med samarbeidspartnere der det er naturlig og etter behov. 7

Foto: Steinar Svensbakken Ungdom trafikksikker oppvekst Ungdom i alderen 16 24 år er spesielt utsatt i trafikken. I denne fasen av livet trer ungdom inn i et annet trafikalt mønster enn tidligere. Ved fylte 16 år gis det adgang til førerkort på moped og lett MC, samt øvelseskjøring med bil. Mange begynner også å sitte på i bil med venner som har førerkort. Det er derfor viktig å gripe fatt i denne aldersgruppen for å kunne stimulere til kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger. Kunnskapsløftet har klare kompetansemål for trafikksikkerhet på ungdomstrinnet. Elevene skal blant annet gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker (naturfag etter 10. trinn). Avgangselevene i videregående skole representerer siste nivå når det gjelder trafikkopplæring og trafikkoppdragelse i skolen. Det er viktig at disse elevene bringer med seg kunnskaper, ferdigheter og gode holdninger videre i livet. Målet er å bevisstgjøre ungdommen (russen) på egne valg og verdier generelt og i forhold til trafikk spesielt. Det vektlegges å tilby opplegg på alle ungdomstrinn, herunder 10. trinn i ungdomsskolen og Vg1, Vg2 og Vg3 i videregående skole. 8

Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende arbeid med ungdom: Trafikk valgfag - trafikalt grunnkurs for 9. og 10. trinn (Trygg Trafikk) Opplæringstiltak med besøk til trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum inkludert for- og etterarbeid for 10. trinn (Trygg Trafikk og Statens vegvesen) Situasjons- og elevtilpasset pedagogisk trafikksikkerhetstiltak kombinert med kontroller med henblikk å få ungdom til å si fra om uaktsom kjøring for Vg2 (Statens vegvesen og politiet). «Real Life Auto», trafikksikkerhetsprogram for lærlinger i bedrifter for Vg2 (Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune) Seminar for russestyrene og skoleledelsen ved de videregående skolene for Vg2 og Vg3 (Trygg Trafikk, politiet, Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune) Elevstyrte temadager ved alle de videregående skolene for Vg2 og Vg3 (Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen) Gratis russebilkontroll for Vg2 og Vg3 (Statens vegvesen) Tilpasset opplegg for soldater, studenter og ansatte på Jørstadmoen (Trygg Trafikk) Risikogrupper Trafikksikkerhetsarbeidet har vist at enkelte grupper og/eller trafikantgrupper har høyere risiko i vegtrafikken. I arbeidet med å påvirke trafikantene til mer trafikksikker adferd, vil den største utfordringen ligge i å nå de gruppene av befolkningen som har høyest risiko. Unge bilførere Unge mannlige bilførere i alderen 18 24 år er spesielt utsatt. Tiltak rettet mot denne gruppen skal være et tilbud for oppsøkende dialog med ungdom som ikke deltar i tradisjonelle ungdomsaktiviteter, men som også har behov for en sosial arena hvor kjøretøyet står sentralt. Fart, rus og bruk av bilbelte er nøkkelord i opplegget. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende tiltak rettet mot unge bilførere: Videreføre og videreutvikle tiltaket «Ung på hjul i Gudbrandsdalen» rettet mot uorganisert og bilinteressert ungdom der dialog står i sentrum (Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Besøksopplegg på Norsk vegmuseum i samarbeid med Kriminalomsorgen (Statens vegvesen) Søke kontakt med kommunale politiråd (Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Innvandrere Undersøkelser viser at innvandrere fra «ikke-vestlige» land med norsk førerkort har høyere ulykkesrisiko enn norskfødte med norsk førerkort (TØI- rapport 988/2008). Det er også en økning i tallet på ulykker med utenlandskregistrerte kjøretøyer. I tillegg viser erfaringer at det er behov for elementær opplæring og informasjon for asylsøkere og flyktninger som skal bosettes i Norge. 9

Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende tiltak rettet mot innvandrere: Involvere flyktningetaten i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner (Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Pådriver for implementering av trafikksikkerhet som tema i kommunalt introduksjonsprogram for bosatte flyktninger (Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Bistand og materiell i forbindelse med utvikling av undervisningsopplegg for innvandrere, herunder å fortsette samarbeidet med Voksenopplæringen i henholdsvis Ringebu og Lillehammer kommune. Orientere/oppdatere Flerkulturelt råd (Oppland fylkeskommune) på arbeidet med innvandrere. Ruspåvirket kjøring Ruspåvirket kjøring er et økende problem i vegtrafikken. Alkohol, medisiner, illegale rusmidler og blandingsrus er en avgjørende faktor i en stor andel av de alvorlige vegtrafikkulykkene. I 2010 påviste Folkehelseinstituttet (FHI) alkohol i ca. 4 700 blodprøver fra bilførere der politiet mistenkte påvirket kjøring. Disse sjåførenes adferd representerer en betydelig trafikksikkerhetsrisiko for seg selv, og for andre uskyldige medtrafikanter. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende tiltak rettet mot ruspåvirkede sjåfører: Fortsette/videreutvikle det tverretatlige samarbeidet omkring tiltaket knyttet til vegtrafikklovens 34, herunder oppmerksomhet mot innehavere av førerrett som ikke anses som skikket til å føre motorvogn (Fylkesmannen, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk). Involvering av eldre og helsesektoren i arbeidet med kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Øke bevisstheten omkring ruspåvirket kjøring blant eldre med hensyn til medikamentbruk (Fylkesmannen, Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen) Eldre Eldre trafikanter er en utsatt gruppe i trafikken på grunn av kroppens tåleevne og tidvis redusert kognitive funksjoner med lengre reaksjonstid. Det er derfor avgjørende at helsetilstanden til eldre følges opp, og at vegens utforming og fotgjengerkrysninger er tilpasset eldres adferdsmønster. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende tiltak rettet mot eldre: Involvere eldreråd, pensjonistforeninger, helse og omsorg i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner (Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Stimulere til økt bruk av refleks (Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Informasjon om sikring av barn i bil (Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Stimulere til deltakelse i tiltaket «65+», herunder eget kurs for personer som har fylt 70 år (Statens vegvesen). Fokus på universell utforming (Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen) 10

MC Motorsyklister er en ubeskyttet trafikantgruppe med høyere risiko for å bli drept eller skadd enn bilførere. Motorsyklister i Norge har også relativt høy ulykkesrisiko sammenlignet med andre nordiske land. Økt bevissthet og kunnskap om MC med hensyn til forebyggende arbeid og i planlegging, bygging og vedlikehold av veg kan gi bedre trafikksikkerhet for motorsyklister. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende tiltak rettet mot MC: Stimulere til forebyggende arbeid, kjøretreningskurs og andre lavterskeltilbud for MC-førere (Statens vegvesen). Opprettholde dialogen med MC-Forum (Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen). (Foto: Steinar Svensbakken) 4.3 Organisatoriske tiltak Organisatoriske tiltak innebærer administrasjon, planverk, regler og rutiner, som i sin tur gir eller legger til rette for økt trafikksikkerhet. Bakgrunnen er tanken om at ulykker ikke bør forklares bare gjennom menneskelige feilhandlinger, men også ved at systemene rundt trafikantene ikke er gode nok. Potensialet i de ulike systemene må bevisstgjøres, og organisasjonene bak systemene må samarbeide tettere. 11

Kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid Lokalt trafikksikkerhetsarbeid i kommunene er avgjørende for å nå nasjonale mål om reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Kommunene har et stort ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet både som vegmyndighet, gjennom sitt ansvar for arealplanlegging, som skole- og barnehageeier, som transportør, transportkjøper og som arbeidsgiver. Som enheter er kommuner godt egnet for planlegging, samordning og målretting av trafikksikkerhetstiltak der folk bor og lever. Fylkeskommunen har gjennom rollen som regional utvikler, skoleeier, transportør, transportkjøper og arbeidsgiver en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet utover handlingsprogrammet for fylkesveger og organiseringen og aktiviteten i trafikksikkerhetsutvalget. Det er et mål om at Oppland fylkeskommune skal øke kvaliteten og volumet på trafikksikkerhetsarbeidet på organisatorisk nivå. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg vil prioritere følgende organisatoriske tiltak i arbeidet med kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid: Videreføre arbeidet med «Trafikksikker kommune», herunder bistand, veiledning og godkjenning av kommuner som deltar i tiltaket (Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Besøk til kommuner i fylket for å styrke dialogen og øke oppslutningen om lokalt trafikksikkerhetsarbeid (FTU- møter). Veilede og bistå kommunene med revidering av kommunale trafikksikkerhetsplaner (Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen). Gi høringsuttalelser til planer på vegne av Oppland fylkeskommune (Statens vegvesen. Trygg Trafikks uttalelser implementeres i FTUs høringsuttalelser) Gjennomføre ulykkesmarkering i samarbeid med vertskommune (Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Tildeling av tilskuddsmidler (Oppland fylkeskommune). Bistå Oppland fylkeskommune i arbeidet med å bli «Trafikksikker fylkeskommune», herunder tilpassing og implementering av kriteriene fra «Trafikksikker kommune» (Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen). HMS og internkontroll i offentlig virksomhet og næringsliv Undersøkelser viser at en stor andel av trafikkulykkene utløses av fører i et kjøretøy som er relatert til arbeid, herunder yrkes-transport og/eller kjøring til og fra arbeid. Det er grunn til å tro at flere ulykker kan forebygges gjennom økt fokus på trafikksikkerhet som en naturlig del av internkontrollen og HMSarbeidet i virksomheter og bedrifter. Utvalget vil rette søkelyset på HMS gjennom bistand til utarbeidelse av egen reisepolicy i kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid, i tillegg til privat virksomhet med lærlingebedrifter som et naturlig utgangspunkt. Arbeidet gjennomføres av Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. 12

Kollektivtrafikk Et viktig ledd i trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere biltransporten ved å stimulere til økt bruk av kollektivtransport. Oppland fylkeskommune vil prioritere følgende tiltak innenfor kollektivtrafikken: Økt tilgjengelighet i form av høyere frekvens og koordinering av avgangstider på skysstasjoner og knutepunkter (Oppland fylkeskommune). Økt bruk av bestillingsruter i distrikter med begrenset rutetilbud (Oppland fylkeskommune). Økt fokus på enkel, synlig og universelt utformet informasjon på holdeplasser og i materiell (Oppland fylkeskommune). Oppfølging av skolebusstransporten mht. bruk av belter (Oppland fylkeskommune, Trygg Trafikk, politiet og Statens vegvesen). Organisert tilbud til en redusert pris for ungdom i distriktene, spesielt i helgene (Oppland fylkeskommune og Trygg Trafikk). 4.4 Andre tiltak i regi av etatene Det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet i Oppland innehar også tiltak og prioriteringer utover fylkeskommunens ansvar. Dette er tiltak som er forankret i etatenes egne planer, og gjelder i førsterekke føreropplæring, kontroll og overvåkning og kjøretøytiltak. Føreropplæring Føreropplæringen gjennomføres i 4 trinn. Målene for trinn 1 3 angir forutsetningene for å ha et godt utbytte av undervisningen på det neste trinnet. Innholdet i hvert trinn forutsettes videreført i neste trinn. Det er kjøreferdighetene som avgjør hvilket trinn eleven befinner seg på. Målene for trinn 1 4 angir samlet den kompetansen som kreves for å bestå førerprøven. Føreropplæringen vil legge vekt på følgende temaer: Lover, regler og trafikken som system Kjøreteknisk ferdighet Trafikal ferdighet Handlings- og vurderingstendenser Selvinnsikt Planlegging og forberedelse til kjøring Statens vegvesen vil invitere ungdom og foresatte til frivillige informasjonsmøte om trafikkopplæring, øvelseskjøring og mengdetrening. Målet er minimum 50 % oppmøte av inviterte deltakere. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg ønsker å bidra til økt oppslutning om disse møtene i kontakt med ungdom og foreldre. Statens vegvesen er ansvarlig for arbeidet. 13

Kontrollvirksomhet/overvåkning og kjøretøytiltak Kontrollvirksomheten i politiet og Statens vegvesen har som overordnet mål å redusere tallet på drepte og hardt skadde. Kontrollene skal være målrettet i forhold til kjøretøy og trafikantgrupper, og skal avdekke uregelmessigheter og virke forebyggende. Kontrollvirksomheten skal prioritere kontrollformer der potensialet for reduksjon av antall drepte og skadde er størst. Den subjektive oppdagelsesrisikoen økes ved bruk av synlig uniformert personell i kontrollsituasjon og forebygger risikoatferd i trafikken. Bruk av sivile kjøretøy i politiets virksomhet vil i tillegg være viktig for å avdekke de groveste overtredelsene i trafikken. For å øke den faktiske oppdagelsesrisikoen skal politiets trafikkontroll minimum inneholde kontroll av førerrett og om vedkommende er ruspåvirket. I Statens vegvesens kontroller (personbil, MC og moped) skal det fokuseres på kjøretøyets tekniske tilstand, dokumentkontroll og riktig bruk av verneutstyr (refleksvest, bilbelte og hjelm). Kontrollinnsatsen skal spesielt rettes mot fartskontroller, ruskontroll, kontroll av bruk av personlig verneutstyr, aggressiv eller annen farlig trafikkatferd og tekniske kjøretøykontroller. Overordnede mål og tiltak i etatenes kontrollvirksomhet i 2014 vil være: Minimum 80 500 kontrollerte førere i UP distrikt 02 (Oppland og Hedmark), i tillegg til mål om minimum 12 felleskontroller sammen med samarbeidspartnere (politidistriktene, Statens vegvesen og Tollvesenet). Minimum 21 500 kontrollerte førere i Vestoppland politidistrikt (politiet). Minimum 16 500 kontrollerte førere i Gudbrandsdal politidistrikt (politiet). Minimum 45 000 kontrollerte førere/passasjerer på bruk av bilbelte i TK-område Oppland (Statens vegvesen). Kontrolltelling sikring av barn i bil (politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk). Avdekke flest mulig ruspåvirkede førere ved bruk av alkometer i kontrollsammenheng på veg. Resultatmål: 160 ruspåvirkede førere (politiet). Utekontroll av tunge kjøretøy med vekt på dokumentkontroll, lastsikring, teknisk kontroll, vekt, bruksbestemmelser og kjøre- og hviletidskontroller mht. trafikksikkerhet og sjåførenes arbeidsvilkår (Statens vegvesen). Minimum 8 000 kontrollerte kjøretøy (lette kjøretøy) med vekt på dokumentkontroll, teknisk kontroll og bruksbestemmelser (Statens vegvesen). Stikkontroller av periodisk kjøretøykontroll i forbindelse med tilsyn (Statens vegvesen). Kontrollvirksomheten vil bli prioritert på ulykkesbelastede vegstrekninger, områder og tidspunkter. I UP-distrikt 02 vil følgende vegstrekninger bli prioritert innenfor Opplands fylkesgrense: Rv. 4, Akershus grense - Einavoll (Mjørlund) 50,3 km E6, Lillehammer Dombås, 158,5 km Rv. 4/E6, Gjøvik - Biri N. Fv. 33, Akershus grense Gjøvik, 37,7 km E16, Bjørgo Fagernes, 16,8 km E136 Dombås Gr. Møre & Romsdal grense, 60,8 km 14

Statens vegvesen har satt et mål om at kvaliteten på kontrollene skal økes ved å velge tid og sted hvor utsatte grupper ferdes, der 15 % av kontrollene skal gjennomføres på kvelden og i helgene. Kontrollvirksomheten organiseres og gjennomføres av Politiet og Statens vegvesen. 5. Rapportering De konsultative medlemmene fylkesmannen, fylkeskommunen, KS, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk rapporterer forløpende på status på eget arbeid og eventuelle fellestiltak i alle utvalgsmøter. Det utarbeides en årsmelding på bakgrunn av årsplan og budsjett, og det arbeidet som gjøres i løpet av året. 6. Drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk Driften av utvalget skal i hovedsak dekke møtekostnader, tilskudd til Trygg Trafikk (kontorhold og reiseutgifter), medlemskap i Trygg Trafikk og forsikring på veltesimulator («veltepetter»). Reise, diett og overnatting for utvalgsmedlemmene dekkes som hovedregel av fylkeskommunen utenom driftsbudsjettet, mens konsultative medlemmer og sekretariat som hovedregel dekker slike utgifter selv. Møte- og overnattings-/konferansekostnader kan bli dekket der utvalget finner det hensiktsmessig. Tilskudd til Trygg Trafikk er nedfelt i avtale med fylkeskommunen, der fylkeskommunen har forpliktet seg til å dekke kontorhold og reiseutgifter. Videre overføres deler av utvalgets budsjett til arbeidet med barn og ungdom til Trygg Trafikk, som er gitt et særskilt ansvar for å gjennomføre dette arbeidet på vegne av utvalget. 15

7. Årsbudsjett FTU 2015 I følge revidert handlingsprogram for fylkesveger (09.12.2014) bevilges det en ramme på 5,8 millioner kroner til FTU i inneværende år. I tillegg kommer 420 000 kroner (avrundet beløp) i overførte midler fra 2014. Budsjettet for 2015 tilsvarer til sammen 6 220 000 kroner, og skal dekke drift og tiltak i regi av utvalget, tilskudd til «Trafikksikker kommune» og tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS). Budsjett 2015 SUM Ny bevilgning - ramme 5 800 000 Overførte midler (mindreforbruk 2014) 420 000 SUM 2015 6 220 000 Barn og unge Sum Ansvar Opplæringstiltak i barnehage og skole 275 000 Trygg Trafikk Ungdom trafikksikker oppvekst Sum Ansvar Tiltak for elever i ungdomsskole og videregående skole 600 000 Trygg Trafikk Risikogrupper Sum Ansvar Unge bilførere, innvandrere, rus, eldre og MC 18 000 Sekretariat Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Sum Ansvar Ulykkesmarkering 80 000 Sekretariat «Trafikksikker kommune» (tilskudd/drift) 1 007 000 Sekretariat Kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) 4 000 000 Sekretariat Drift av FTU og tilskudd til Trygg Trafikk Sum Ansvar Møtekostnader, medlemskontingenter, forsikring 40 000 Sekretariat Trygg Trafikk kontorhold og reiseutgifter 200 000 Sekretariat SUM Tiltak, tilskuddsmidler og drift 6 220 000 16

8. Møteplan FTU 2015 Utvalget legger opp til 9 møter i 2015. Fem møter legges til Oppland fylkeskommune. To møter legges til kommuner i fylket jf. utvalgets arbeid med å styrke dialogen med kommunene. To møter gjennomføres som henholdsvis ulykkesmarkering og studietur. Utover ordinær møteplan vil det bli gjennomført møter med kommuner i forbindelse gjennomføring av «Trafikksikker kommune» og bistand til revidering av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Møteplanen kan endres etter utvalgets behov. Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg legger opp til følgende møteplan i 2015: Tirsdag 6. januar (ulykkesmarkering i Sel) Torsdag 19. februar (OFK) Torsdag 16. april (besøk til kommune) Torsdag 28. mai (OFK) Torsdag 18. juni (OFK) Torsdag 27. august (besøk til kommune) Torsdag 24. september (OFK) Torsdag 29. oktober (OFK) Torsdag 3. desember (OFK) 17