Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Årsmelding 2014

Transkript

1 Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) Årsmelding

2 Innhold 1. Utvalgets sammensetning 2. Hovedoppgaver 3. Ulykkessituasjonen 4. Oppsummering av tiltak 5. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak 6. Drift av utvalget 2

3 1. Utvalgets sammensetning Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) består av fem oppnevnte politiske medlemmer (med personlige varamedlemmer). Politiske medlemmer Gunnar Tore Stenseng, leder Reidun Gravdahl, nestleder Eivind Brenna Marianne Mølmen Camilla Melgård Varamedlemmer Jehans Storvik Hildegunn Fallang, Silje Kolloen Lasse Lehre Trygve Brandrud Gunnar Schulz Utvalget ble oppnevnt av fylkestinget 19. oktober 2011 (sak 68/11), med valg av nye medlemmer til trafikksikkerhetsutvalget, datert 28. oktober Konsultative medlemmer Fylkesmannen i Oppland, Helse- og sosialavdelingen v/seniorrådgiver Jens Christian Bechensten Oppland fylkeskommune, Opplandstrafikk v/rådgiver Skjalg Ove Wigenstad Oppland fylkeskommune, Strategisk Samferdsel v/rådgiver Eivind Myhr Oppland fylkeskommune, Regionalenheten v/folkehelsekoordinator Ane Bjørnsgaard Gudbrandsdal politidistrikt v/trafikkoordinator Tom Roar Ellingsberg Vestoppland politidistrikt v/trafikkoordinator Robert Bjørklund Utrykningspolitiet distrikt 02 v/distriktsleder Tor Magne Kalland Trygg Trafikk Oppland v/distriktsleder Ivar Ringen Kommunesektorens organisasjon KS v/leder Bjørn Iddberg Statens vegvesen Region øst, TK- område Oppland v/seksjonssjef Turid Ottersen Hansen Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland v/seksjonssjef Lars Eide Sekretariat v/koordinator Bjørn Ivar Vasaasen, Statens vegvesen Region øst, Vegavdeling Oppland. 3

4 2. Hovedoppgaver Oppland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) skal ivareta ansvar og oppgaver for fylkeskommunen som følger av Vegtrafikklovens 40 a, der fylkeskommunen pålegges et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Utvalget ivaretar følgende oppgaver: Utarbeide og vedta årsplan med budsjett for det enkelte år i perioden. Medvirke til at det i Oppland drives et målrettet trafikksikkerhetsarbeid gjennom fysiske tiltak, kontrolltiltak, opplæring, forebyggende- og holdningsskapende virksomhet. Påvirke forslag til budsjetter og aktiviteter hos offentlige instanser som har betydning for trafikksikkerhet, samt bidra til å koordinere offentlig og privat virksomhet. Fordele KTS-midler etter søknad fra kommunene, samt midler til andre formål som utvalget vil støtte økonomisk. Gi uttalelse på vegne av fylkeskommunen om kommunale trafikksikkerhetsplaner som er på høring fra den enkelte kommune, samt i andre saker som gjelder trafikksikkerhet og ikke er av prinsipiell karakter. Videre gi tilråding overfor fylkesutvalg /fylkesting i alle saker eksempelvis kommunale planer der trafikksikkerhet skal ivaretas. Gjennomføre årlig ulykkesmarkering i samarbeid med en av kommunene i fylket til minne om de som omkommer og blir hardt skadd i trafikken i Oppland. Drive aktiv informasjon om ulykkessituasjonen og trafikksikkerhetsarbeidet i fylket, samt motivere kommunene, frivillige organisasjoner, samarbeidsparter og andre til å arbeide for trafikksikkerhet innenfor sitt ansvarsområde. 4

5 3. Ulykkessituasjonen I Oppland mistet 7 personer livet i 2014 og 270 personer ble skadet. I 199 ulykker ble 7 drept, 39 hardt skadd og 231 lettere skadd. Siden 2000 har det vært en vekst i trafikken i Oppland på ca. 24 %. Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i samme periode er 62 %. Nedgangen i antall ulykker totalt sett er stor særlig de siste sju årene * Drepte Hardt skadde Lettere skadde Drepte og skadde *Foreløpige tall Møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene (60 %) i Oppland. Møteulykker er ulykkestypen med de alvorligste konsekvensene. Møteulykker utgjør 24 % av alle ulykker i fylket i perioden * (foreløpige tall). Landsgjennomsnittet er 14 %. De utgjør 53 % av alle drepte og 43 % av alle hardt skadde. Oppland er det fylket der andelen drepte og hardt skadde i møteulykker er høyest. Nær 3/4 av alle bilførere som er innblandet i møteulykker er menn. Møteulykker skjer oftest i perioden november - mars. Utforkjøringsulykker utgjør 36 % av ulykkene i fylket i perioden * (foreløpige tall). Landsgjennomsnittet er 30 %. En utforkjøring er en typisk sommerulykke (maiseptember). Nær 2/3 av alle bilførere som er innblandet i utforkjøringsulykker er menn. Antall ulykker har sammenheng med trafikkmengden, og hovedvegnettet har størst trafikk og de fleste ulykkene. Når det gjelder kun drepte i vegtrafikken er hele 61 % drept på dagens riksvegnett, til tross for at disse vegene bare utgjør 13 % av den samlede lengden av offentlige veger. Forvaltningsreformen har medført at over 900 km av det tidligere riksvegnettet nå er klassifisert som fylkesveg. Fra 2010 er dermed over halvparten (54 %) av det offentlige vegnettet i Oppland fylkesveger. I perioden ble 34 % drept og 39 % hardt skadd i ulykker på dagens fylkesveger. På europa-, riks- og fylkesvegnettet er det flest utforkjøringsulykker og møteulykker. På det kommunale vegnettet er det kryssulykker og fotgjengerulykker som dominerer. Oppland er det fylket der den gjennomsnittlige risikoen for å bli drept eller hardt skadd pr kjørte km er høyest. Risikoen er høy både på riks- og fylkesvegnettet. 5

6 Nord-Fron er den kommunen som har flest drepte og hardt skadde i perioden (6 drepte og 16 hardt skadde). Gjøvik, Lillehammer og Vestre Toten er også blant de kommunene med fleste drepte og hardt skadde. I Oppland skjer 90 % av ulykkene med drepte og hardt skadde utenfor tettbygd strøk, hvor utforkjørings- og møteulykker dominerer. Innenfor tettbygd strøk er det flest kryss- og fotgjengerulykker. De fleste trafikkulykkene skjer på formiddag og kveld, de siste ukedagene og om sommeren. De høyeste antall personskader ligger i aldersgruppen år. De utgjør 26 % av alle skadde og drepte, men bare 12 % av opplandsbefolkningen. Det er et betydelig skille fra 15 til 16 og fra 17 til 18 år, når de unge begynner å kjøre moped, motorsykkel og bil. Ulykkesrisikoen reduseres med økende erfaring. Det er vel fem ganger så mange skadde og drepte 18-åringer som 60-åringer (sammenlignbart antall). Menn i yngre aldersgrupper er to til tre ganger så ulykkesutsatt som kvinner. Ungdom og voksne blir oftest drept og hardt skadd i utforkjøringsulykker og i møteulykker. I de eldre aldersgruppene er ulykkesbildet mer sammensatt. Også de eldre er en ulykkesutsatt gruppe hvis man sammenligner drepte og hardt skadde med befolkningstallet. Bilførere og passasjerer er de dominerende trafikantgruppene i ulykker med drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper. Fotgjengerulykker øker med alder. Årlig blir det registrert over materielle skader i vegtrafikkulykker i Oppland. Oppland er blant de fylker som har høyest biltetthet og den eldste kjøretøyparken i landet (18 år for alle kjøretøy og 13 år for personbiler). Vegtrafikkulykkene i Oppland i 2014 kostet samfunnet nær 900 millioner kroner, og i tillegg kommer sorg, savn og lidelser for de nærmeste pårørende. 6

7 4. Oppsummering av tiltak Årsmelding for 2014 omhandler tiltak som er drevet i utvalgets regi eller som er definert som samarbeidstiltak. De konsultative medlemmenes egne virksomhetsplaner er ikke tatt inn i utvalgets planverk i samsvar med vedtak. Møtevirksomhet FTU har gjennomført åtte møter i løpet av Deler av møtevirksomheten er avholdt ute i kommuner i fylket som del av dialogen med kommunene. I tillegg er det gjennomført veiledningsmøter med kommuner i forbindelse med revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner. Barn og ungdom Forebyggende og holdningsskapende arbeid er i hovedsak rettet mot barnehage og skole voksne som gode rollemodeller men også mot barn og ungdom i ulike fritidsinteresser og arenaer. Trygg Trafikk gjennomfører på vegne av utvalget ulike tiltak for kompetanseheving for pedagogisk ansvarlige og øvrig personale i barnehage og skole. Trafikksikkerhet for barn og unge er i første rekke de voksnes ansvar; Oppvekstmiljø trafikkoppdragelse bruk av riktig sikkerhetsutstyr gode rollemodeller. Trygg Trafikk har vært pådriver og veileder for barnehagene og har bistått ved foreldremøter. Bistanden til barnehagene har ytterligere blitt tillagt vekt gjennom veiledningsprosessene med kommunene. Bistand til grunnskolen gjennom kurs, planleggingsdager, prosjekt- og temaarbeid, trafikkrettede konkurranser, bistand ved foreldremøter, samt å øke kjennskap til eksisterende og nytt undervisningsmateriell har hatt høy prioritet. Dette ivaretas best gjennom veileder- og pådriverrollen. Det har vært et mål å øke kvaliteten og volumet på trafikkoppdragelsen. Det er viktig å bevisstgjøre skoleeiere, pedagoger og foresatte på viktigheten av at trafikksikker adferd legges i barneårene. Allerede som åringer har barn utviklet holdninger til risiko i trafikken. Kompetansemålene i Kunnskapsløftet er formidlet til skoleeiere. Skoleveien for de minste skaper et stort engasjement hos mange, og dette viktige arbeidet har vært fulgt opp med tverretatlig samarbeid. Politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk har samarbeidet om et eget veilednings- og kontrollopplegg ved skolene i forbindelse med skolestart om høsten. Trygg Trafikk har også gitt et spesielt tilbud for 6- åringer på skolevei, herunder blant annet et eget veiledningshefte til hjemmene. Media er en viktig samarbeidspartner for å gjøre budskapet kjent; De voksne har ansvaret! Det er gjennomført tiltak rettet mot grunnskolens mellomtrinn (4. og 7. trinn) i form av sykkelopplæring (veiledning og materielltilbud), Skolenes telling (hjelm og beltebruk) og Den Store Refleksjakten (ulike refleksaktiviteter). FTU har arbeidet kontinuerlig for å sikre at elevene som er skyssberettiget får en best mulig opplevelse av sikker transport til og fra skolen. 7

8 Det er også gjennomført kurs for de som skal veilede og kontrollere sikringsutstyr i bil (bilbelte og barnesikring) med deltagere fra trafikkstasjonene i Statens vegvesen, politiet, kjøreskolene, kommunehelsetjenesten, ledende helsesøster og tilsvarende, barnehagene, barselavdelingen ved sykehusene og forhandlerne i fylket. Trygg Trafikk har i samarbeid med Statens vegvesen hatt nær 2400 elever og 200 lærere fra 45 skoler i Oppland på besøk på trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum. Det har blitt presentert et pedagogisk og metodisk opplegg tilpasset aldersgruppen med forarbeid, elevmedvirkning og lærerdeltagelse. Skolene har forpliktet seg til at alle faste lærere på trinnet deltar denne dagen, og teamlederen har vært ansvarlig overfor arrangør. Målgruppen har gitt de beste tilbakemeldinger, og senteret som ressurs bør benyttes aktivt framover. Oppland har som ett av tre fylker deltatt i forprosjekt «Er du sikker?» rette mot elever i videregående skole. Gausdal videregående skole og Nord-Gudbrandsdal videregående skole avd. Otta, har vært forsøksskoler. Hadeland videregående skole har vært referanseskole. Jone Elisabeth Strand, som tidligere har mottatt trafikksikkerhetsprisen i Oppland, har hatt en stillingsbrøk i Trygg Trafikk for å følge opp dette arbeidet. På ettervinteren og våren er det gjennomført elevstyrte temadager ved alle videregående skolene i Oppland hvis mål er å bevisstgjøre ungdommen på egne valg og verdier generelt og i forhold til trafikk spesielt. Statens vegvesen har gitt tilbud om gratis russebilkontroll ved fylkets trafikkstasjoner. Det er gjennomført seminar for russestyrene og skoleledelsen ved de videregående skolene i Oppland onsdag 8. oktober på Honne på Biri for neste årskull av avgangselever (russen 2015). Trygg Trafikk har ansvaret for hele tiltaket i samarbeid med fylkesopplæringssjefen i Oppland fylkeskommune, og etater og organisasjoner samarbeider for å gi et helhetlig tilbud. Vi har hatt god kontakt med Ungdommens fylkesting (UFT), med fokus på sentrale problemstillinger innenfor trafikksikkerhetsarbeid mot ungdom, og hvordan representantene fra UFT kan bidra som positive premissleverandører overfor grupper i eget ungdomsmiljø. Politiet, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Oppland fylkeskommune deltar i denne dialogen. Trygg Trafikk har bidratt med trafikksikkerhet som del av HMS- arbeidet ved Jørstadmoen militærleir for studenter, befal og sivilt ansatte. Risikogrupper Unge bilførere FTU har bidratt i tiltaket Ung på hjul i Gudbrandsdalen som retter seg mot bilinteressert ungdom. Tiltaket er en uformell møteplass basert på dialog og aktiviteter i samhandling mellom ungdom, politiet, Statens vegvesen og Trygg Trafikk. Tiltaket ble gjennomført på Frya flyplass fordelt på tre samlinger, i tillegg til en avslutningssamling på Vålerbanen. FTU/Statens vegvesen har samarbeidet med Kriminalomsorgen om oppfølging av unge bilførere som soner samfunnsstraff for fartsovertredelser. Opplegget er gjennomført på trafikksikkerhetssenteret på Norsk vegmuseum, fordelt på to samlinger. Informasjon om trafikksikkerhet og verdivalg knyttet til fart, rus og bilbelte var nøkkelord for opplegget. 8

9 Ruspåvirkede førere Gjennom forankring i FTU ble det startet et samarbeid mellom Fylkesmannen, Politiet og Statens vegvesen for å styrke det tverretatlige samarbeidet rettet mot ruspåvirket kjøring med utgangspunkt i Vegtrafikklovens 34. Det ble etablert en arbeidsgruppe som ledes av Vestoppland politidistrikt. FTU har hatt et særlig fokus på eldre trafikanter med hensyn til bruk av medisiner i kombinasjon med bilkjøring. FTU har involvert eldreråd i kommunene i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner. Fylkesmannen og Trygg Trafikk har drevet informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot legestand og eldreråd i fylket. Politiet har hatt et særlig fokus på alle former for ruspåvirket kjøring i sin kontrollvirksomhet. Apotekene i fylket har fått tilsendt brosjyrer med informasjon om bruk av medisiner i kombinasjon med bilkjøring. Brosjyren har blitt utdelt sammen med reseptbelagte medisiner. Innvandrere FTU har bidratt med materiell, midler og bistand til utarbeidelse av et undervisningsopplegg i introduksjonsprogrammet for innvandrere i samarbeid med Lillehammer læringssenter. FTU har bidratt til gjennomføring av trafikksikkerhetsdager for innvandrere i Lillehammer og Ringebu kommuner. FTU har involvert flyktningetatene i arbeidet med kommunale trafikksikkerhetsplaner, og har orientert Flerkulturelt Råd (OFK) om arbeidet. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid FTU har prioritert kommunalt trafikksikkerhetsarbeid gjennom møter med kommunene og bistand til revidering av kommunale trafikksikkerhetsplaner. FTU vedtok å prioritere dette arbeidet ytterligere i perioden gjennom prosjektet «Trafikksikker kommune». Kommunene ble invitert til å melde interesse for å delta i prosjektet, med frist for tilbakemelding i februar Seksten kommuner meldte interesse. Tolv kommuner ble med i prosjektet (jfr. sak 04/14). Det ble gjennomført fire obligatoriske samlinger med de deltakende kommunene, herunder i Nord-Fron 13. mai, Raufoss 14. mai, Biri 2. september og Lillehammer 4. desember. FTU har også bistått kommunene med veiledning knyttet til «Trafikksikker kommune» utover fellessamlingene. FTU har videreført bistanden til kommunene med trafikkfaglig veiledning i forbindelse med revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner. I 2014 har FTU bistått i revisjonsprosesser i Gjøvik, Sør-Fron, Lesja og Ringebu kommuner. FTU har videre gitt høringsuttalelser til kommunale trafikksikkerhetsplaner i Lesja, Sør-Fron, Øyer og Øystre Slidre kommuner. FTU har gjennomført årlig ulykkesmarkering (den 20. i rekken) i samarbeid med Sel kommune (6. januar 2014) til minne om drepte og skadde i Opplandstrafikken i Trafikksikkerhetsprisen ble tildelt FAU ved Jørstadmoen skole for arbeidet med trygg skoleveg, deriblant utarbeidelse av en egen trafikksikkerhetsplan. 9

10 5. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) Fylkeskommunen bevilger årlige tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS). Tilskuddene fordeles etter søknad fra kommunene, og vedtas i FTU. Midlene skal nyttes til å sikre trafikkmiljø eller atferd der hvor barn/ skoleelever ferdes med tiltak som kan knyttes til kommunale og fylkeskommunale veger. Det kan søkes om midler til både holdningsskapende tiltak og til fysiske tiltak. Brev om tilskuddsordningen for 2014 ble sendt kommunene 27. september 2013 med søknadsfrist 15. januar Tilskuddet i 2014 tilsvarte kroner. FTU mottok søknader fra 18 kommuner, i tillegg til en regional søknad fra Nord- Gudbrandsdalen («6 K- kommunene»). Søknadene fordelte seg på 47 prosjekter, og utgjorde en samlet søknadssum på drøyt 10 millioner kroner. 6. Drift av utvalget I 2014 disponerte utvalget henholdsvis drifts-/tiltaksmidler, tilskudd til «Trafikksikker kommune» og tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS). Drifts-/tiltaksmidler gikk til tiltak i regi av utvalget og/eller i samarbeid med andre rettet mot skolebarn, ungdom, risikogrupper, drift av utvalget og tilskudd til Trygg Trafikk. Tilskudd til «Trafikksikker kommune» gikk til utbetaling av starttilskudd til kommunene som deltar i prosjektet, og til oppfølgingstiltak, herunder kostnader knyttet til møte- og veiledningsvirksomhet. Tilskudd til kommunale trafikksikkerhetstiltak (KTS) gikk til lokale tiltak etter søknad fra kommunene i fylket. Utvalget disponerte 5,6 millioner kroner. Utvalget hadde et mindreforbruk på kr som i hovedsak skyldtes at enkelte KTS- tiltak ble billigere enn antatt og at det kun ble utbetalt starttilskudd til kommunene som deltar i «Trafikksikker kommune» (iht forventet framdriftsplan vedtatt av utvalget 27. februar 2014, jfr. sak 04/14). Mindreforbruket er overført til utvalgets budsjett i 2015 til «Trafikksikker kommune», herunder til drift og utbetaling av sluttilskudd til kommunene som blir godkjent som «Trafikksikker kommune». 10