Lokalsykehusutvalget: Arbeidsdeling lokalsykehus - sykehjem Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, sykehjemslege, praksiskoordinator
Hva er lokalsykehus? Ullevål universitetssykehus Rjukan sykehus Utfordring: Lage gode pasientforløp For lokalsykehuspasienten For pasienten som trenger spesialiserte tjenester I det store sykehuset I det lille sykehuset I primærhelsetjenesten
Hva er et sykehjem? Evt: Hva kan kommunen by på? Langtidssykehjem Bofellesskap for demente Korttidsavdeling/intermediæravdeling Opptrening Palliativt tilbud 1.linje-utredning Sykestue Omsorgsbolig med heldøgns tilsyn? Hjemmeboende med BPA, og/eller tett oppfølging av hjemmesykepleien og fastlegen?
Helsepyramiden USH SSH Lokalsykehus: Dekker en svært stor andel av sykehusbehovet DMS/sykestue/DPS 1.linjetjenesten: >90% av helsetjenestebehovet Sykehjem/sykestue Fastlege Hjemmetjenester
Arbeidsgruppas fokus Befolkningens behov for akuttmedisinske tjenester Og for andre helsetjenester Hvilken kompetanse er avgjørende? Hvem innehar kompetansen? Tidlig diagnostikk Riktig behandlingsnivå Hvilke sykdomsgrupper er de vanligste På hvilket nivå bør behandlingen skje? Hva er kommunehelsetjenestens ansvar Hva er spesialisthelsetjenestens ansvar Hva er et felles ansvar
Hva er kvalitet? For fagfolk For pasienter/brukere For pårørende For administrasjonen For politikerne Kompetanse Forutsigbarhet Nærhet/lokalkunnskap Effektivitet Rettferdighet Hvem har definisjonsmakten?
Volum og kvalitet NHS Kerr-rapporten 2005
Bredde-/spisskvalitet Lokalsykehusfunksjonen: spesialisthelsetjeneste som skal møte brede behov i befolkningen innenfor et geografisk definert kjerneområde Spørsmål om spesialisthelsetjenesten i dag har en riktig balanse mellom bredde- og spisskvalitet sett i forhold til den epidemiologiske utviklingen Bredde-/spisskvalitet på 3 nivåer: Individnivå Avdelingsnivå Sykehusnivå
(Morgen)dagens utfordringer for spesialisthelsetjenesten Skille mellom hvilke pasientgrupper som trenger breddekompetanse og hvilke som trenger spisskompetanse, evt samspill mellom disse. Lokalsykehusfunksjonen skal ivareta behovene (akutte og elektive) til de store pasientgruppene: gamle, kronisk syke, rehabilitering, psykiatri/rus Nærhet, lokalkunnskap OG god kvalitet gir som regel best helsetjeneste til disse gruppene Tilgang til høyspesialiserte tjenester når det trengs
Rett kompetanse på rett sted til rett tid Internasjonal pendelsving fra spiss til bredde, fra solojobbing til teamarbeid Utviklingen utfordrer etablerte strukturer: Spesialistutdanningen Endring av roller og oppgaver Tilpasset videre- og etterutdanning Skreddersydd kompetansebygging
Lokalsykehusene ikke bare akutt-tjenester Utredning Behandling Oppfølging og kontroller Rehabilitering Lindrende behandling Lærings- og mestringsenheter Poliklinikk, dagbehandling, innleggelse
Akuttmedisinske symptomer krever forutsigbare behandlingskjeder Brystsmerter Tung pust Magesmerter Akutte skader og smerter i muskel/skjelett Akutte lammelser Akutt forvirring og akutt psykiatri Uklare tilstander Traumer
Pasientforløp: fall - lårhalsbrudd Kari 80 år Frisk, ingen medisiner Falt på fjelltur Operert Mobilisert til ambulant opptrening i løpet av få dager Anne 80 år KOLS, angina, depresjon, reumatisme Mange medisiner Falt hjemme Operert Forvirret, urolig Fallutredning (blir det gjort?) Tilsyn på kir.avd? Flytte til Med.avd? Ger.avd? Fellespost? Fastlege/sykehjemslege? Utskrivning til Opptrening? Intermediær? Sykehjem? Hjem? Tilrettelegging og hjelp?
Pasientforløp: Hjerteinfarkt Per 84 år Tidligere hjertefrisk, lett coxartrose, ingen faste medisiner Akutt PCI Medisinering Hjem oppfølging hos fastlege og evt opptrening lokalt Ola 84 år Bor i omsorgsbolig, diabetes, KOLS, røykebein, begynnende demens, mange medisiner Akutt PCI? Medisinsk behandling? Forvirring, uro Flere nye medisiner medisinrydding? Ger.avd? Geriater på tilsyn? tlfkonsultasjon? Kontakte fastelegen? Opptrening i intermediæravdeling Hjem med økt tilsyn? Sykehjem?
Fokus på syke gamle Syke gamle har krav på samme behandling som andre pasienter. Behandlingskjedene skal være de samme for syke gamle, som for syke yngre mennesker. I tillegg vil mange syke gamle som trenger innleggelse for avklaring av uklare tilstander, ha behov for spesiell oppfølging i geriatrisk avdeling og/eller av personale med geriatrisk kompetanse, for optimal diagnostikk og behandling. Doktoravhandling NTNU mars 2006, Ingvild Saltvedt: Behandling av skrøpelige eldre pasienter i en geriatrisk sengeenhet ga en meget positiv effekt. Slik behandling bør tilbys skrøpelige pasienter som innlegges i sykehus
Geriatri som metode Flere geriatere ja takk! Men det er ikke nok Behov for å styrke alt helsepersonellets kompetanse i aldersmedisin. Bevissthet om sammensatte lidelser Strukturer som underbygger gode pasientforløp Vedtatte tiltak for å styrke legers kompetanse i geriatri og aldersmedisin må følges opp. Viktig i grunn- videre- og etterutdanning for de fleste spesialiteter Flere ergoterapeuter på alle nivåer! Hverdagsfunksjonsfokus er nyttig og nødvendig
Lokalsykehusutvalget mener: De fleste kroniske medisinske tilstander vil kunne bli akutte, spesielt ved dårlig oppfølging og behandling. Pleie- og omsorgstjenestens og fastlegenes/sykehjemslegenes kapasitet og kompetanse er avgjørende, ikke bare for hvor mange som får en akutt forverring av en kronisk lidelse, men også for hvor mange som da vil trenge innleggelse, og for hvor raskt pasienten igjen kan utskrives.
Lokalsykehusutvalget mener: Ved å etablere faglig gode og lokalt tilpassede pasientforløp og behandlingskjeder, legges det til rette for god samhandling og optimal utnyttelse av ressursene både innenfor og utenfor sykehus. Det er gjensidig avhengighet mellom de ulike nivåene og leddene i behandlingskjeden. Dette betyr at tilbudet i ett ledd må tilpasses ressursene og tilbudet i andre ledd.
Lokalsykehusutvalget mener: Forskyvning av oppgaver og ansvar nedover i behandlingskjeden MÅ følges av ressurser og kompetanseheving. Hvis ikke vil en slik oppgaveforskyvning føre til overbelastning av dette leddet, og dermed til dårlig tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene og trolig til sviktende rekruttering.
Lokalsykehus sykehjem Lokalsykehus skal ikke være avanserte sykehjem Skal dekke hele lokalbefolkningens behov for lokalsykehustjenester Sykehjem skal ikke være B-sykehus Sykehjem er hjem med pleie, men må også kunne gjøre medisinsk utredning og behandling, gjerne i samråd med sykehuset Utstyr, bemanning og personalets kompetanse avgjør hvor avansert det kan drives. Intermediæravdelinger/korttidsavdelinger langtidssykehjem Behandlingsmuligheter og gode pasientforløp endres med tiden og utviklingen, og må planlegges og avgjøres i nært samarbeid mellom fagfolk, brukere og nivåer
Lokalsykehus/kommunesamarbeid Lokalsykehusenes behandling, rehabilitering og opplæring må dimensjoneres og planlegges i nært samarbeid med kommunene i nedslagsfeltet Lokalsykehuset må tilby tjenester som ikke kan gis i førstelinjen Kommunenivået må bygge ut kompetanse og ressurser for å kunne overta pasientene så snart det er medisinsk forsvarlig.
Lokalsykehusutvalget understreker: Likeverdige prosesser må til! Dagens krav (som ikke alltid oppfylles ): Brukermedvirkning Samhandling mellom foretak og kommune Ansattemedvirkning Forutsigbarhet
Lokalsykehusutvalgets tanker om prosesser Åpenhet! Bred og tidlig deltakelse fra alle berørte Felles mål og virkelighetsoppfatning Reell innflytelse! Godt forarbeid i fellesskap Bruk samarbeidsavtalene aktivt! Omstillingsmidler Godt lederskap Ingen tjenester legges ned før nødvendige erstatninger er etablert
I England sies det nå slik: From biggest is best to small can work Patients want more, not fewer, local services Redesign not relocate Taking a whole system`s view Developing options for change with people, not for them
Lokalsykehusutvalgets anbefalinger Utforming av tjenestene (akutte og elektive) må skje nedenfra, dvs utfra pasientens behov Tjenestene må utformes som helhetlige behandlingskjeder med god samhandling og nettverksløsninger Lokale behandlingskjeder må ta hensyn til bl.a.: Befolkningstetthet, geografi, reisetid, aldersfordeling og sykelighet i lokalbefolkningen Styrker (og svakheter) til alle ledd i kjeden