25. november 2014 01 Referat Intervju, Knut Olav Åmås, Fritt Ord Dato: 25. november 2014 Tilstede: Knut Olav Åmås (Fritt Ord) Roger Solheim og Tor Jørgen Bergbye (Kreab Gavin Anderson) Referent: Tor Jørgen Bergbye Inntrykk av Osloregionen n Svakheter: Regionen er et geografisk område, men i den grad det også finnes et næringsmessig og politisk regionssamarbeid er det forholdsvis ukjent og har ikke satt noe stort avtrykk etter seg i offentligheten. n Svakheter: Regionen fremstår som ganske fragmentert, ikke minst fordi Akershus er så fragmentert med et stort antall kommuner. Fremstår som om regionen ikke alltid er like samkjørt. I det hele tatt fremstår fragmenteringen av Osloregionen utenfor Oslo kommune som et stort problem med hensyn til samordning og samkjøring. n Svakheter: Norge er et land der det er problematisk å være sentralt plasser og i sentrum, et land der et hovedstadsområde må arbeide mer med legitimitet overfor andre deler av landet. Det virker som om det ikke har vært noen stor politisk legitimitet for å styrke Osloregionen. n Svakheter: Manglende stedsutvikling spesielt i de ytre områdene i Oslo kommune og i beltet rundt Oslo. Noen klynger av sentrumslignende steder, men manglende utvikling av urbane miljøer med fullverdige kollektivtilbud. Flere hovedferdselsårer inn og ut av Oslo er flaskehalser (E18 mot Drammen og E6 mot Gardermoen). Fornebubanen mangler fortsatt. Mange steder er man avhengig av bil. Utviklingen av samferdselsinfrastrukturen i og rundt Oslo er for tungrodd, i den forstand at et stort antall kommuner har innsigelsesrett i relativt små saker. Dagens kommunestruktur gjør samarbeid vanskeligere. n Styrker: Mye kompetansevirksomhet i Osloregionen, av teknologibedrifter, Norges fremste utdanningsinstitusjoner, og noen av de mest interessante kunst- og kulturtilbudene. n Styrker: Umiddelbar nærhet til natur, nokså nært fjell og like ved sjøen. n Styrker: Osloregionen er et pressområde, men har relativt små problemer i internasjonal sammenheng, fortsatt en relativt liten befolkning sammenlignet med andre store byregioner. To millioner mennesker er fortsatt mindre enn Brooklyn i New York. Det er mye plass, renere luft og en bedagelig mentalitet, det vil si at pulsen går litt ned når man kommer hjem fra utlandet. Kulturlivet sett med internasjonale øyne
02 n Det siste tiåret er Oslo blitt en strålende musikkby med et veldig stort konserttilbud og mange scener og klubber med strålende tilbud både nasjonalt og internasjonalt. n Munch er et av verdens største merkenavn innen billedkunst, med det meste i Oslo kommunes eie og med en solid samling ved Nasjonalmuseet i tillegg. n Oslo er i ferd med å bli en ganske interessant arkitekturby. Operaen har vakt internasjonal oppmerksomhet. Tror det blir en viktig utfordring fremover å fortsette å bygge førsteklasses bygg. Den nye Holmenkollbakken er også en attraksjon. n I internasjonal sammenheng blir ikke litteratur like aktuelt, selv om Oslo også er sterk på dette området. n Inntrykket man får når man leser kritiske reportasjer i utenlandske medier er at musikk, billedkunst og arkitektur er det som utmerker seg. I bilaget om Oslo i Financial Times var Astrup Fearnley museet inngangen til saken. En strålende internasjonalt orientert institusjon med gode samlinger som har skapt en eksklusiv ny bydel i Oslo på Tjuvholmen. n I et utvidet kulturbegrep kunne man også nevne at Oslo er blitt en førsteklasses matby. Det var den ikke for bare femten år siden. Konkurransen er svært sterk med både Stockholm og København, men potensial for å dyrke det nordiske kjøkken. Forskning n Handelshøyskolen BI har tettest kontakt med næringslivet. Universitetet i Oslo strever mer med det, med tanke på kommersiell utnytting av innovasjon (det finnes likevel gode eksempler, bl.a. ny kreftmedisin). n Universitetet i Oslo kommer med på de fleste lister over de 200 eller 300 beste universitetene i verden, men på flere målestokker er UiO i den lavere delen av skalaen i skandinavisk sammenheng. UiO har ikke status som et av de fremste universitetene i Skandinavia. Det er tankevekkende. Universitetet i Bergen er bedre på marinmiljøet, NTNU er bedre på teknologi og på samarbeid med næringslivet, ikke minst på grunn av samkjøringen med SINTEF, som et relatert konsern og en egen stiftelse. Universitetet i Tromsø er blitt nordområdeuniversitetet. n Det beste ved den norske universitetstradisjonen er å være et masseuniversitet. Men de norske universitetene hevder seg ikke i toppen internasjonalt. Det er mye godt å si om gratis utdanning men det fremmer ikke nødvendigvis excellence i forskning og utdanning. Norske studenter bruker relativt lite tid på studiene, minst tid av alle skandinaviske studenter. Dette kan delvis skyldes forholdstallet mellom lærere og studenter, det er for lite tett oppfølging og det finnes ikke en forpliktende kultur for aktiv deltakelse. Til og med seminarer blir til forelesninger i mindre format. Dette er nok annerledes ved høgskoler og vitenskapelige høgskoler med skolepenger, for eksempel Handelshøyskolen BI. n Universitetet i Oslo er sterkt offentlig finansiert og insentivene for samarbeid med næringslivet har ikke vært sterke nok. Så mangler man også i næringslivet i Osloregionen sterke forskningsintensive motorer. Statoil har hovedkontor i Stavanger, mens oppdrettsnæringen er til dels lokalisert på vestlandet og i Nord-Norge. Det er bare noen få slike motorer i norsk næringsliv som har store forskningsavdelinger. Det er nok et strukturelt problem på nasjonalt nivå.
03 n Universitetet i Oslo har ikke hatt et profesjonelt system for å arbeide overfor næringslivet, med unntak av enkelte fagmiljøer innenfor medisin og mat.nat.-fakultetene. Muligvis også innen IKT. n Universitetet i Oslo har en strategiplan frem mot 2020 og en langtidsvisjon basert på innspill fra et internasjonalt sammensatt Strategic Advisory Board. Så planene og ambisjonene finnes, spørsmålet er om forutsetningene og kapasiteten til å gjennomføre eksisterer. n Akademia i denne regionen er også preget av den norske tradisjonen med skepsis til privat finansiering av frykt for at finansieringen ikke vil være fri nok. Det har vi sett når enkeltpersoner eller selskaper har vært villige til å finansiere forskningsprosjekter, programmer eller stillinger på universitetet. Det har vært en sterk grad av mistenkeliggjøring som ikke oppmuntrer til gjentakelse. Det samme så vi med Christian Ringnes gave til Oslo, skulpturparken på Ekeberg. n Det finnes legitime innvendinger mot at penger ikke er frie nok, men det gjelder også offentlige midler med politiske føringer. n Mange doktorgradsstudenter kommer hit fordi finansieringen er svært god, men mange reiser ut igjen etter studiene. Vi klarer ikke å holde på kompetansen. Reiseliv n Oslo er en ganske skitten by med mye hærverk i det offentlige rom, og det merker tilreisende seg. Oslo fremstår som hovedstaden i et adskillig fattigere land sammenlignet med Stockholm og København. Det skyldes blant annet gjennomføringsevnen i offentlig sektor, men også en særnorsk manglende respekt for det offentlige rom. n Den norske egalitære innstillingen fører til at service og serviceinnstilling ikke er en norsk dyd. Man risikerer å måtte finne seg i litt av hvert i norske butikker og restauranter. Svensk arbeidskraft har ført mye godt med seg i så måte. Gastronomi-boomen i Oslo hadde vært mye vanskeligere å få til uten den. Det er ikke billig å reise til og oppholde seg i Oslo, og det krever en del kunnskap og ressurser. Ressurssterke mennesker er kresne og krevende, og da er god service helt avgjørende. Stockholm og København er kjøligere byer, men servicebransjen der holder et mye høyere nivå. n Norge har et handikap i forhold til Sverige og Danmark, som begge har vært stormakter i Europa. Det ser man i Stockholm og København. Oslo kan hevde seg ved å ta rollen som en metropol med hyggelig småbystemning. n Oslo Lufthavn hevder seg godt internasjonalt. Utvikler seg som en av de beste flyplassene i verden, som oversiktlig, romslig og lett tilgjengelig. Osloregionens tilbud sett fra et internasjonalt perspektiv n Interessante arbeidsplasser i kombinasjon med et yrende kulturliv og nærhet til natur kan være attraktivt og lokke både investeringer og kompetanse hit, men konkurransen vil være hard med Stockholm og København. De har en enda mer urban og europeisk kultur og er mer kjente bykulturer internasjonalt. De har også god plass, omtrent det samme kostnadsnivået, omtrent det samme kjøkkenet og mer fremstående akademiske institusjoner. n Norge er et mer egalitært land. Det er lettere å klatre når man kommer inn i et selskap, lettere å komme inn i miljøer utenfra. Den teoretiske åpenheten i Norge burde være en
04 konkurransefordel. Danmark er et land med enkelte xenofobiske trekk, mens Sverige og Stockholmsregionen har nokså hierarkiske miljøer der det er vanskelig å komme inn utenfra. Slik er det i utgangspunktet ikke i Norge. n Samtidig merker mange nordmenn seg, når de kommer tilbake til Oslo fra utlandet og søker jobb og posisjoner her, at det å få kompetansestillinger i Oslo og regionen er avhengig av et aktivt nettverk. Det kommer man ofte til kort med uansett hvor godt kvalifisert man er, når man kommer utenfra. Det finnes noen uformelle størrelser, til tross for at Norge er mindre xenofobisk og mindre hierarkisk. Uformelle nettverk er svært viktig i Norge og i hovedstaden. n Osloregionen burde være et sted for dyktige, kompetente mennesker som ønsker et balansert liv. Delvis fordi jobbene, kulturtilbudene, fritidstilbudene og naturen finnes her. Samtidig har vi organisert arbeidslivet i Norge på en slik måte at det er mulig å jobbe produktivt og effektivt uten å vie hele livet til jobben. Det er legitimt og akseptert å jobbe normale arbeidsdager, selv om det er litt bransjeavhengig. Osloregionen burde være stedet for de kompetente livsnyterne. n Samtidig ser noen høyt utdannede, kompetente mennesker på arbeidslivet i Norge som litt for slapt og ikke skjerpet og inspirerende nok. Konkurransementaliteten kan oppfattes som litt for svak, for eksempel i en del kreative bransjer. n Å ha en full kalender og et hektisk liv har vært en statusmarkør, men vi ser konturene av et mentalt skifte der status knyttes opp mot en annet forhold til tid. Fritid og opplevelser blir viktigere. Der burde denne regionen ha noen konkurransefordeler. En ting er arbeidslivet som allerede nevnt, en annen er de gode velferdsordningene vi har som foreldrepermisjoner og lange ferier. En gjennomsnittlig amerikaner har 10-14 feriedager i året, sammenlignet med fire-fem uker i Norge. n Ressurssterke mennesker lever stadig lenger, det å ha et sunt og balansert liv blir enda viktigere. Osloregionen har mye som ligger til rette en metropol som ikke er overfylt, relativt god infrastruktur, et arbeidsliv som tar mange menneskelige hensyn. Samtidig vil Osloregionen og Norge legge økt vekt på kompetansebygging og kompetanseutvikling fremover, etter hvert som mer av kapasiteten blir overført fra olje- og gassindustrien til andre bransjer. Hva bør prioriteres i forhold til posisjoneringsarbeidet n Samordning av reiselivet i Osloregionen kan bli bedre. Relativt korte avstander på tvers av hele regionen. Har ikke inntrykk av at Visit Oslo i særlig stor grad utnytter resten av regionen. For eksempel med Munch som tema finnes det muligheter for å integrere resten av regionen. n Oslo som den litt mindre hovedstaden i Skandinavia med større eksklusivitet og sterkere satsing på kvalitet i restaurantbransjen og i kunst- og kulturlivet og innen arkitektur. Vi har sett effekten i byer som Bilbao for eksempel. Men det trengs mer enn et Guggenheim-museum. Det er behov for en systematisk satsing rundt slike fyrtårn. Det holder ikke med bare en operabygning heller. n Helhetlige planer for stedsutvikling hvordan man skal bygge urbane miljøer (for eksempel i Groruddalen) der man kan bo tett og har alt i gangavstand uten å måtte forflytte seg med kollektivtransport eller egen bil. Nye Ensjø er muligvis et eksempel på dette, men det virker som om byplanleggingen i Oslo ikke har klart å bestemme seg for om befolkningen skal bo landlig eller urbant/fortettet. Det samme ser man i den sterke
05 motstanden mot fortetting innenfor Ring 1. Det er per i dag dårlig arealutnyttelse. Man bør bygge tettere og høyere. n Nobels Fredspris og Nobels Fredssenter er noen av de sterkeste merkevarene Oslo har. Det er mulig å få stort sett hvem som helst til Oslo hvis man kobler det til Nobels Fredspris. n Næringslivet i Osloregionen bør fremheve klyngetenkningen. Arbeidet videre n Positiv til å komme med innspill videre i prosessen, eventuelt også deltakelse i et Leadership Board. Representerer ikke et bestemt miljø eller en bransje, men observerer på tvers av miljøer og møter mange med forskjellig bakgrunn.