UEFA EURO 2016 i Sverige og Norge. Vurdering av potensielle vertsbyer i Norge og grunnlag for Forbundsstyrets beslutning

UEFA EURO 2016 i Sverige og Norge Vurdering av potensielle vertsbyer i Norge og grunnlag for Forbundsstyrets beslutning Sweden-Norway 2016

Innhold 1 SAMLET VURDERING AV VERTSBYENE... 1 1.1 BAKGRUNN FOR VURDERINGEN... 1 1.2 STADIONSTØRRELSENS BETYDNING... 2 1.3 VURDERING AV NORSKE VERTSBYER... 2 2 BAKGRUNN... 5 2.1 ARBEIDSFORM... 5 2.2 VURDERINGSKRITERIER... 6 2.3 FORUTSETNINGER OG KRAV FRA UEFA... 6 3 BERGEN... 13 3.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 13 3.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 15 3.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 17 3.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 18 4 BODØ... 23 4.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 23 4.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 25 4.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 27 4.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 29 5 LILLESTRØM... 33 5.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 33 5.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 34 5.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 36 5.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 39 6 OSLO... 43 6.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 43 6.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 44 6.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 45 6.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 48 7 STAVANGER... 51 7.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 51 7.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 53 7.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 54 7.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 56 8 TRONDHEIM... 61 8.1 PLANER FOR ARENALØSNING... 61 8.2 PLANER FOR OVERNATTINGSKONSEPT... 62 8.3 PLANER FOR KONSEPT FOR TRANSPORT- OG INFRASTRUKTURLØSNINGER... 64 8.4 PLANER FOR LOKALT ARRANGEMENTSKONSEPT... 65 9 REFERANSELISTE... 67

1 Samlet vurdering av vertsbyene 1.1 Bakgrunn for vurderingen Denne rapporten er basert på arbeidet utført i de lokale EM-komiteene i perioden 1. april 20. juni, og er Forbundsstyrets beslutningsgrunnlag for valg av vertsbyer som skal inngå i den endelige søknaden som leveres til UEFA i februar 2010. Byene har konsentrert seg om fire fokusområder, og disse er: - Arena - Overnatting - Transport - Lokal arrangementskonsept EM-prosjektet bruker følgende kriterier for å vurdere EM-komiteenes planer for arenaløsning: - Er det sannsynlig at arenaen er klar til 2014? - Tilfredsstilles UEFAs tekniske krav? - Er det en realistisk plan for finansiering av lokal andel av stadionkostnadene? - Er det lagt fram realistisk og gjennomtenkte planer for etterbruksløsninger? I mobiliseringsfasen ble det utarbeidet en behovsanalyse. Denne analysen identifiserte transport- og overnattingsbehovet under et EM i 2016. I forbindelse med dette arbeidet er behovsanalysen oppdatert for å ta hensyn til UEFAs søknadskriterier i forbindelse med EM 2016, som ble tilsendt NFF 3. april 2009. Med bakgrunn i resultatene fra disse behovsanalysene har EM-prosjektet brukt følgende kriterier for å vurdere EM-komiteenes planer for overnattings- og transportkonsept. - Viser byen til tilfredsstillende overnattingskapasitet for UEFA Key Target Groups (KTG)? - Viser byen til tilfredsstillende overnattingskapasitet for øvrige supportere? - Har byen tilfredsstillende transportkapasitet til/fra byen? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet i byen? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet til/fra stadion? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet til/fra flyplass? I tillegg ble de potensielle vertsbyene invitert til å utvikle egne lokale arrangementskonsept. Følgende kriterier er brukt for å vurdere EM-komiteenes planer innenfor dette: - Er kapasiteten ved Fan Zones tilstrekkelig og vil planene innfri UEFAs krav? - Viser byen til god arrangørerfaring? - Kommer byen med gode forslag til lokale arrangementskonsepter? For hvert område er de potensielle vertsbyene vurdert i forhold til spesifikke kriterier. Disse er definert i Tabell 1 nedenfor. 1

Tabell 1 Vurderingsskala Score 1-2 3-4 5-6 7-8 9-10 Vurdering Oppfyller ikke krav eller behov per i dag. Svært liten sannsynlighet for å kunne oppfylle krav eller behov innen gjeldende frist. Oppfyller ikke krav eller behov per i dag. Moderat sannsynlighet for å kunne oppfylle krav eller behov innen gjeldende frist. Oppfyller helt eller delvis krav eller behov per i dag. Risiko knyttet til dokumentasjonen. Oppfyller krav eller behov per i dag. Moderat risiko knyttet til dokumentasjonen. Oppfyller krav eller behov per i dag. Liten til ingen risiko knyttet til dokumentasjonen. Basert på UEFAs vurderinger har EM-prosjektet valgt følgende vekting av kriteriene: 1. Planer for arenaløsning 40 % 2. Planer for overnattingskonsept 20 % 3. Planer for konsept for transport- og infrastrukturløsninger 25 % 4. Planer for lokalt arrangementskonsept 15 % 5. Lokalt engasjement - % 1.2 Stadionstørrelsens betydning De potensielle vertsbyene har valgt følgende netto stadionstørrelser: - Bergen 30.000 - Bodø 30.000 - Lillestrøm 40.000 - Stavanger 30.000 - Trondheim 30.000 Oslo kommune har ikke valgt stadionstørrelse siden de er vertsby for nasjonalarenaen i Groruddalen. Nasjonalarenaen utvikles etter eget initiativ fra NFF. Stadionstørrelsen definerer overnattings- og transportbehovet, samt størrelsen på Fan Zone. I praksis innebærer dette at en vertsby med stadionkapasitet på 40.000 har et strengere krav enn en vertsby med 30.000. Vertsbyens og vertsregionens befolkningsstørrelse påvirker hvordan de kan møte kravene. Forenklet vil det være slik at desto større vertsregionen er, jo enklere vil det være å dekke identifisert transport- og overnattingsbehov. Dette skyldes at større vertsregioner vil ha større overnattingskapasitet og bedre fly- og kollektivtilbud. Dette gjør dem relativt sett mer robuste til å ta i mot UEFAs KTG og andre supportere. 1.3 Vurdering av norske vertsbyer Etter avtale med SvFF skal NFF velge fire vertsbyer: En på 50.000, en på 40.000, to på 30.000. Alle tall er netto kapasitet. 2

Med bakgrunn i dokumentasjonen gitt fra de potensielle vertsbyene, samt de vurderingskriterier som er beskrevet over, har EM-prosjektet kommet frem til følgende vurdering av de seks potensielle vertsbyene. By Samlet vurdering Arena Overnatting Transport Lokalt arr. konsept Stavanger 7,1 6,8 7,0 7,0 8,3 Trondheim 6,9 6,8 7,5 6,6 7,0 Lillestrøm 6,9 6,3 7,5 7,8 6,0 Oslo 6,8 5,8 7,5 8,0 6,3 Bergen 6,6 5,3 7,5 7,6 7,0 Bodø 5,2 5,5 3,5 6,2 5,0 EM-prosjektet har kommet frem til følgende vurdering av vertsbyene basert på teknisk gjennomgang av søknadene: 1. Oslo velges som vertsby med bakgrunn i at ny nasjonalarena legges til Groruddalen. I tillegg er Østlandsområdet Norges største overnattingsmarked og har den beste infrastrukturen innenfor transport. Dette gjør at Oslo ikke har noen vesentlige utfordringer knyttet til overnatting og transport. Rådhusplassen kan ta i mot opp til 100.000 supportere som Norges største foreslåtte Fan Zone. 2. Lillestrøm velges som eneste vertsby med konkrete stadionplaner med kapasitet på 40.000. Lillestrøm scorer i tillegg høyt på alle fire områder sammenlignet med de andre byene. 3. Stavanger velges fordi de oppnår høyest samlet score. De scorer også høyest av alle potensielle vertsbyer innenfor områdene arena og lokalt arrangementskonsept. Stavanger oppnår høy score innenfor arena ettersom planprosessen vurderes som uproblematisk for å få tomten byggeklar innen 2012. Dette er nødvendig for å sikre at stadion skal stå ferdig to år før arrangementet starter. Selve byggeprosessen vurderes også som ukomplisert innenfor oppgitt tidsplan. Stavanger har også levert de mest detaljerte stadionplanene av de potensielle vertsbyene. I tillegg vurderes egenfinansieringen som troverdig gjennom bidrag fra klubb og kommune, samt relevante erfaringer fra arbeidet med å utvikle Viking stadion. Innenfor dette området har de tre andre potensielle vertsbyene med stadionkapasitet på 30.000 svakere dokumentasjon. 4. I Trondheim har klubben tatt grunninvesteringen gjennom eksisterende stadion, men har lagt planene om utvidelse på is. I tillegg forutsettes det statlig finansiering av hele prosjektet. Løsningen ved å bygge ned alt som bygges opp vurderes som svak i et kost/nytte perspektiv, og denne løsningen vil kunne redusere kvaliteten på søknaden til UEFA. Imidlertid er investeringskostnaden i Trondheim betydelig lavere enn i Bergen. Trondheim scorer betydelig bedre enn Bergen på planer for arenaløsning. Bakgrunnen for dette er blant annet usikkerhet knyttet til fremdrift for arenaprosjektet i Bergen. Det er flere utfordringer knyttet til fremdriften for arenaen i Bergen. Tomten eies av Bergen kommune og Bergen Havnevesen, og benyttes i dag av Havnevesenet til containerhavn. Det er ikke avklart hvor containerhavnen skal flyttes, og det er forventet en omfattende reguleringsprosess knyttet til dette. I tillegg tilfører byutviklingsdimensjonen kompleksitet og kostnader til prosjektet. Mange interessenter og en omfattende saksgang kan føre til ytterligere usikkerhet knyttet til fremdrift. I Trondheim er Lerkendal klar for utbygging, og EM-komiteen i Trondheim har presentert troverdige planer for dette med liten risiko knyttet til fremdrift. 3

EM-komiteen i Bergen har signalisert at de planlegger å bygge en permanent stadion med kapasitet på 30.000. UEFA har i arbeidsmøter vært klare på at arenaene som bygges i forbindelse med EM skal være permanente. En slik permanent løsning vil derfor styrke EMsøknaden. Bergen har lik score med Trondheim innenfor overnatting. Bergen er bedre på overnatting ved å dokumentere en større andel hotellsenger i overnattingskonseptet for supportere. Trondheim har valgt å ikke inkludere hotellskip i overnattingskonseptet. Dette vurderes som positivt siden det er forbundet stor usikkerhet knyttet til bl.a. pris for overnatting på hotellskip. Bergen scorer høyere enn Trondheim innenfor området transport. Forskjellen er størst for transport til/fra vertsbyen med buss og tog. Dette skyldes at dagens rutetilbud med fly til Flesland har høyere kapasitet enn dagens rutetilbud til Værnes. Dette gir et mindre transportbehov til/fra Bergen med bus og tog enn Trondheim. Vår vurdering er at argumentet knyttet til fremdrift for arenaprosjektet veier tungt. Lerkendals posisjon i europeisk fotball vil dessuten være svært viktig i søknaden til UEFA. Imidlertid er Bergen bedre på overnattings- og transporttilbud, og vil gi en positiv legacy-effekt for EMsøknaden og norsk fotball. Beskrivelsen over viser at det er gode argumenter for å velge både Bergen og Trondheim. Imidlertid er vår vurdering at Trondheim velges som fjerde vertsby. Denne vurderingen bygger på at realistiske planer for arenaløsninger veier tyngst. 5. Bergen vurderes som nummer fem. Bergen scorer høyere enn Bodø på alle områdene bortsett fra arena. 6. Bodø vurderes som nummer seks. Bodø scorer lavt på overnatting. Dette skyldes at Bodø ikke kan tilby tilstrekkelig hotellkapasitet til UEFAs KTG. Hotellkapasiteten i byen suppleres derfor med hotellskip. Bruk av hotellskip i overnattingskonsept har mange utfordringer. Dette er blant annet dokumentert i kvalitetssikringsrapporten om OL-søknaden til Tromsø. I den rapporten ble døgnprisen for bruk av lugarer økt på bakgrunn av inndekning av blant annet reposisjoneringskostnader for hotellskipene. Døgnprisen ligger over maksimalgrensen UEFA har oppgitt i Bid Requirements. I tillegg fremheves miljøutfordringer og problemer knyttet til tilgjengelighet av skip. Hotellskip inngår også som en del av overnattingskonseptet for supportere. Det pekes blant annet på at behovet for overnatting varierer i løpet av arrangementet, avhengig av kampoppsettet (med størst behov rundt kampdagen). Dette kan gjøre det vanskelig å ha høyt nok belegg på hotellskipene til at denne løsningen kan være økonomisk forsvarlig. Innenfor transport er det utfordringer knyttet til transport til/fra vertsbyen med buss og tog. Dårlig infrastruktur (særlig jernbane) og lange strekninger gir utfordringer knyttet til å dekke transportbehovet til/fra vertsbyen. I forbindelse med arena er det usikkerhet knyttet til kommunedelplanen om endring av tomt fra landbruksformål til næringsformål. EM-komiteen uttrykker denne usikkerheten som relativt liten. Vi registrerer også noe usikkerhet knyttet til finansiering av den delen av arenaen som skal stå igjen etter EM 2016. Dette gjelder særlig bidrag fra klubb og private interesser. 4

2 Bakgrunn Forbundsstyret besluttet 26. februar 2009 at NFF skal søke om å arrangere Europamesterskapet i fotball i 2016 sammen med SvFF. Interessemeldingen til UEFA ble levert 9. mars, og i slutten av mars besluttet UEFA at Sverige og Norge er med videre i søknadsprosessen. I begynnelsen av april inviterte NFF klubber, kommuner og andre myndigheter i de aktuelle vertsbyene til informasjonsmøte om EM på Ullevaal. Dette markerte startskuddet for EM-søknaden til Sverige og Norge. Denne rapporten er basert på arbeidet utført i de lokale EM-komiteene i perioden fra midten av april til midten av juni, og er Forbundsstyrets beslutningsgrunnlag for valg av vertsbyer som skal inngå i den endelige søknaden som leveres til UEFA i februar 2010. 2.1 Arbeidsform Det sentrale EM-prosjektet i NFF har våren 2009 vært organisert med delprosjektledere for Arena, Sikkerhet, Base Camps og Kommunikasjon som rapporterer ukentlig til prosjektleder. Det har i denne perioden ikke vært ansatt delprosjektledere for Transport og Overnatting som planlagt, og dette ansvaret har derfor vært underlagt prosjektleder. For fase II vil det ansettes en delprosjektleder som får ansvar for disse områdene. Det sentrale prosjektet har også vært støttet av tre prosjektkontrollere. Prosjektleder rapporterer til Generalsekretær i ukentlige styringsmøter. Kommuner og klubber fikk frist til 17. april for opprettelse av EM-komiteer, og arbeidet med å innhente planer for arenaløsninger begynte umiddelbart. Responsen fra de potensielle vertsbyene var overveldende, til tross for de store utfordringene og strenge tidsfristene, og flere av EM-komiteene var etablert før fristen. Som ventet viste det seg at arbeidet med arenaløsninger var mest krevende, og det sentrale prosjektet har samarbeidet tett med de lokale EM-komiteene på dette området. Når det gjelder de øvrige rapportene utarbeidet av EM-komiteene; Overnatting, Transport og Lokalt arrangementskonsept, har NFF tatt en mindre aktiv rolle. EM-komiteene er oppfordret til å ta kontakt med prosjektleder og ansvarlig for transport og overnatting ved behov, og det ble distribuert felles maler for rapporteringen 20. juni. Prosjektleder i NFF har hatt hovedansvar for å koordinere arbeidet med prosjektleder for EMsøknaden i SvFF. Risikoene knyttet til koordinering med SvFF har økt ettersom fremdriften i EMprosjektet har vært raskere i Norge enn i Sverige. Parallelt med arbeidet i EM-komiteene har programkontoret hatt en løpende dialog med Kirke- og Kulturdepartementet (KKD) om søknad om statstilskudd til EM-søknaden. Denne dialogen har vært ledet av prosjektleder og Generalsekretæren. Dette arbeidet vil være grunnlaget for søknad om statstilskudd som legges frem høsten 2009. Det er i perioden gjennomført tre arbeidsseminarer med UEFA, og det er utarbeidet oppsummerende notater for alle disse. Det første av disse fant sted i Nyon 27.-28. april, hvor delegasjoner fra alle søkerlandene fikk anledning til å diskutere UEFAs krav. Delegasjonene bestod av seks representanter og NFF var representert med generalsekretær Karen Espelund, prosjektleder Helge Dønnum samt delprosjektleder for Base Camps, Trygve Bornø. SvFF var representert ved generalsekretær Sune Helströmer, prosjektleder Göran Havik og prosjektmedarbeider Jörgen Larsson. 3. juni ble det gjennomført et arbeidsseminar i Stockholm hvor representanter fra relevante myndigheter, EMkomiteer og SvFF/NFF fikk anledning til å diskutere kravene knyttet til bakketransport og flyplasser 5

med UEFA. 11. juni ble et tilsvarende arbeidsseminar gjennomført for sikkerhet og arena i Göteborg. I forkant av de to siste arbeidsseminarene ble det gjennomført et fellesmøte med norske og svenske representanter. 2.2 Vurderingskriterier EM-prosjektet har vurdert potensielle vertsbyer i forhold til hovedområdene kommunisert i brev av 1. juni 2009. Ettersom omfanget av de ulike områdene har vært ulikt, har prosjektet bestemt følgende vekting av kriteriene: 1. Planer for arenaløsning 40 % 2. Planer for overnattingskonsept 20 % 3. Planer for konsept for transport- og infrastrukturløsninger 25 % 4. Planer for lokalt arrangementskonsept 15 % 5. Lokalt engasjement - % Det viste seg vanskelig å vurdere lokalt engasjement på en rettferdig måte. Lokalt engasjement er derfor ikke gitt noen vekt i vurderingen og det er ikke gitt score for dette området. For hvert område er komiteene vurdert i forhold til spesifikke kriterier med utgangspunkt i UEFAs krav og oppdatert transportanalyse. UEFAs krav og behov knyttet til transport og overnatting utdypes under. Vertsbyene er gitt en score på 1 til 10 for hvert kriterium ut i fra vurderingskalaen gitt i Tabell 2. Tabell 2 Vurderingsskala Score 1-2 3-4 5-6 7-8 9-10 Vurdering Oppfyller ikke krav eller behov per i dag. Svært liten sannsynlighet for å kunne oppfylle krav eller behov innen gjeldende frist. Oppfyller ikke krav eller behov per i dag. Moderat sannsynlighet for å kunne oppfylle krav eller behov innen gjeldende frist. Oppfyller helt eller delvis krav eller behov per i dag. Risiko knyttet til dokumentasjonen. Oppfyller krav eller behov per i dag. Moderat risiko knyttet til dokumentasjonen. Oppfyller krav eller behov per i dag. Liten til ingen risiko knyttet til dokumentasjonen. 2.3 Forutsetninger og krav fra UEFA Kravene fra UEFA er betydelig strengere enn ved tidligere søknadsprosesser, og vitner om at UEFA bruker alle sine erfaringer fra de siste turneringene. Kravene er inndelt i et kravdokument og et dokument med maler for å dokumentere søknaden. I sistnevnte er det i overkant av 200 spørsmål som skal besvares av søkerlandene. Begge dokumentene er delt i 20 sektorer. UEFA har som mål at søknaden som presenteres skal danne grunnlaget for det arbeidet som skal gjøres etter at vertsnasjonene er valgt. Dette er igjen basert på erfaringer UEFA har høstet ved de senere års sluttspill, hvor det i liten grad har vært sammenheng mellom det som er presentert i søknaden og det arbeidet som har vært gjort i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring. 6

Under følger en kort orientering rundt UEFAs krav på de områder som er mest relevant for Forbundsstyrets valg av vertsbyer. For øvrig vises det til programkontorets komplette oppsummering av kravene. UEFA har ingen kvantitative krav knyttet til overnattings- eller transportkapasitet for supportere, men det kreves at søkerlandene beregner behov og utarbeider et konsept som imøtekommer dette. I forbindelse med mobiliseringsfasen ble det gjennomført analyser med estimater på behov for overnattings- og transportkapasitet. EM-komiteene er derfor bedt om å ta utgangspunkt i disse ved kartlegging av kapasitet for overnatting og transport. Forutsetningene for turneringen er imidlertid endret noe etter at disse analysene ble utarbeidet, blant annet ved at antall vertsbyer er økt fra åtte til ni, samt nytt kampoppsett. NFFs EM-prosjekt har med bakgrunn i dette oppdatert behovsanalysen som ligger til grunn for transport- og overnattingsrapportene, og dette, i tillegg til UEFAs krav til overnatting for Key Target Groups (KTG), danner grunnlaget for vurderingene av EMkomiteenes transport- og overnattingskonsepter. Merk at oppdaterte behov ikke er kommunisert til EM-komiteene og at vi legger til grunn at alle byene har samme transport- og overnattingsbehov uavhengig av geografisk plassering. Dette får imidlertid ikke noen konsekvenser for rangeringen av vertsbyene. Oslo og Lillestrøm inngår i samme overnattings- og transportmarked. Dersom man ikke tar høyde for dette vil det oppstått problemer knyttet til dobbelttelling av transport- og overnattingskapasitet. Byene er derfor bedt om å samarbeide i utarbeidelsen av transport- og overnattingskonsept, og vil i det følgende bli behandlet som én by når det gjelder behov og kapasitet knyttet til overnatting, nasjonal og regional transport. Transport fra og til stadion vil naturligvis bli behandlet spesifikt for hver potensielle vertsby. I tillegg gjelder følgende forutsetninger: - Det spilles ikke kamper i Lillestrøm og Oslo på samme dag - Maksimalt overnattings- og transportbehov settes til behov med 50.000-arena x 1,5 for å ta høyde for besøkende som er igjen etter forrige kamp 2.3.1 Arena UEFA krever to stadioner med kapasitet på minst 50.000 (fortrinnsvis en med kapasitet på 60.000), tre stadioner med kapasitet på minst 40.000 og fire arenaer med kapasitet på minst 30.000. Kravene til arenaer som gjengis i Seksjon 8 (Bid Requirements) er svært omfattende; UEFA krever topp moderne arenaer. Kravene spesifiserer alt fra arealkrav, krav til antall toaletter og kiosker til krav knyttet til siktlinjer og media. På nesten alle områder er det krav om betydelig større romareal samt flere nye rom enn norske stadioner bygget etter UEFAs krav til E-cup spill. Arenaene skal være ferdig to år før EURO 2016 og tilgjengelig for UEFA fire uker før og én uke etter arrangementet. UEFA innrømmer at det nok ikke finnes noen anlegg som tilfredsstiller alle kravene i dag, men at de er satt sammen av erfaringer fra en rekke gode stadioner. Bakgrunnen for de strenge kravene er UEFAs visjon om å bringe europeisk fotball videre. Dette ble understreket under arbeidsseminaret i Stockholm 11. juni, hvor UEFA uttalte at kravene i utgangspunktet er ufravikelige. UEFA legger vekt på at stadionprosjekter er svært kompliserte, og anbefaler sterkt at søkernasjonene benytter UEFAs metodologi for prosjektplanlegging og -gjennomføring. UEFA vil sikre seg at arenaene er klar til å tas i bruk i god tid før 2016, og for planlagte stadioner krever UEFA blant annet: - Garanti for at aktuell tomt kan benyttes til UEFA EURO 2016 - Garanti for finansieringsplan - Detaljert prosjektplan - Gjennomarbeidet driftskonsept for etterbruk EM-prosjektet bruker følgende kriterier for å vurdere EM-komiteenes planer for arenaløsning: 7

- Er det sannsynlig at arenaen er klar til 2014? - Tilfredsstilles UEFAs tekniske krav? - Er det en realistisk plan for finansiering av lokal andel av stadionkostnadene? - Er det lagt fram realistisk og gjennomtenkte planer for etterbruksløsninger? For hvert vurderingskriterium gis en score fra 1 til 10, ut i fra vurderingskalaen spesifisert i kapittel 2.2. 2.3.2 Overnatting UEFA krever hoteller fra 3 til 5 stjerner for sine Key Target Groups (KTG) i henhold til tyske regler for hotellgradering. Disse kravene er gjengitt i Tabell 3. Det er utfordringer knyttet til hotellklassifisering ettersom Norge og Sverige ikke har implementert system for dette. Hotellklassifiseringen er utført av EM-komiteene basert på en kartlegging og vurdering gjort av en arbeidsgruppe nedsatt av NFF i forbindelse med interessemeldingen. Merk at denne klassifiseringen er høyst midlertidig, og at programkontoret planlegger å sette ned en ny arbeidsgruppe i høst som vil vurdere hotellene som skal inngå i søknaden til UEFA for å sikre at EM-komiteenes graderinger er i henhold til UEFAs krav. Tabell 3 UEFAs krav til hotellovernatting for Key Target Groups Kapasitet Antall 3 * hotellrom Antall 4 * / 5 * hotellrom Hotellrom totalt 30 000 700 2 100 2 800 40 000 800 2 400 3 200 50 000 1 375 4 125 5 500 Som beskrevet innledningsvis har EM-prosjektet oppdatert behovsanalysen som ligger til grunn for transport og overnattingsrapportene som ble utarbeidet i mobiliseringsfasen. Denne analysen viser at ved toppunktene ligger besøkstallene nær 2,5 ganger stadionkapasiteten. Dette bekreftes også fra UEFA, som opererer med at opp mot 2/3 av de besøkende i byen vil være tilreisende uten billett. I tillegg antas det at 10 % av besøkende er dagsreisene, og dette gir overnattingsbehov som spesifisert i Tabell 4. Merk at det ikke er tatt høyde for geografisk plassering i forutsetningene, og at vi har valgt å behandle alle byene likt med tanke på behov for overnatting og transport. Tabell 4 Overnattingsbehov for supportere By Overnattingsbehov Oslo/Lillestrøm 168 750 Øvrige byer 67 500 EM-prosjektet bruker følgende kriterier for å vurdere EM-komiteenes planer for overnattingskonsept. - Viser byen til tilfredsstillende overnattingskapasitet for UEFA Key Target Groups? - Viser byen til tilfredsstillende overnattingskapasitet til øvrige supportere? For hvert vurderingskriterium gis en score fra 1 til 10, gitt vurderingsskalaen spesifisert i kapittel 2.2. EM-prosjektet vurderer også i hvilken grad EM-komiteene dokumenterer eksisterende mot planlagt kapasitet for å møte UEFAs krav, samt om overnattingskonseptene for supportere er innenfor eller utenfor en radius på 100 km. 2.3.3 Transport Et effektivt kollektivtransportsystem i vertslandet er avgjørende for et suksessfylt EURO 2016. Alle transportfasiliteter må samordnes med arrangementsfasilitetene for å skape et fungerende konsept som gir maksimal mobilitet for alle involverte. Hovedpunktene i transportkonseptet er 8

- Internasjonal transport til og fra vertsbyene - Nasjonal transport i vertslandet - Transport i vertsbyene - Siste kilometer tilgjengelighet til stadioner EM-komiteene har hatt ansvar for å lage transportkonsepter som inkluderer de to siste av de overnevnte punktene. Transportplanene i vertsbyene bør i hovedsak fokusere på stadion, og linken mellom flyplass(er) og stadion bør være sentral i planen. Transportplanen bør også inkludere aktivitetssentra, store hotellområder og andre overnattingsmuligheter. Det er viktig at transportkonseptet integrerer alle transportører, og definerer trafikkreguleringspolitikken i samarbeid med blant annet politiet. UEFA krever at vertsbyen har et høykvalitets kollektivtransportsystem som forbinder stadion med sentrum av byen, flyplass(er), jernbanestasjoner, andre viktige transportsentraler så vel som sentrale hotellområder innenfor en 100 kilometers radius av byen. Kapasiteten bør være høy nok til å frakte alle involverte trygt og effektivt fra stadion til sentrum av byen på under 75 minutter. Under arbeidsseminarene med UEFA ble viktigheten av at søkerlandene viser forståelse for utfordringene knyttet til transport i et arrangement av denne størrelsen understreket. EM-prosjektet bruker følgende kriterier for å vurdere EM-komiteenes planer for overnattingskonsept. - Har byen tilfredsstillende transportkapasitet til/fra byen? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet i byen? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet til/fra stadion? - Viser byen til tilfredsstillende transportkapasitet til/fra flyplass? For hvert vurderingskriterium gis en score fra en til ti, gitt vurderingsskalaen spesifisert i kapittel 2.2. NFFs EM-prosjekt har vært ansvarlig for å dokumentere transport til/fra vertsbyen, mens de lokale EM-komiteene ble bedt om å konsentrere seg om transport i byen, til/fra stadion og til/fra flyplass. Transport til/fra vertsbyene Tabell 5 viser hvordan EM-prosjektet har estimert behov for transport av supportere til/fra vertsbyene. Det totale transportbehovet til/fra vertsbyen er basert på peak-dager i forbindelse med EM (én vei). Analysen bygger på en forutsetning om at besøkende kommer og reiser over flere dager slik at maksimalt 30 % av besøkende kommer i løpet av samme dag. En stor del av de tilreisende vil bruke flytransport for å komme til vertsbyene. Eksisterende rutetilbud til norske flyplasser utenom Oslo har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovsanalysens estimerte behov for flytransport. Dette behovet må betjenes med charterfly. Markedet for charterfly er begrenset. Samtidig har UEFA signalisert at man bør basere ser på en stor andel eksisterende ruter. Ut fra dette har vi satt et tak på 30 charterfly for hver vertsby. Dette tilsvarer behovsanalysens estimerte behov for charterfly den dagen behovet for lufttransport er størst. 9

Tabell 5 Transportbehov for supportere til/fra vertsbyene By Landbasert transport Lufttransport Totalt transportbehov Bergen 2 985 19 515 22 500 Bodø 8 238 14 262 22 500 Oslo/Lillestrøm 14 063 42 188 56 250 Stavanger 5 779 16 721 22 500 Trondheim 7 176 15 324 22 500 Estimert luftfartskapasitet for vertsbyene er basert på en rapport utarbeidet av Avinor, Fotball EM i Norge 2016 Lufthavner, som estimerer kapasiteten ved de aktuelle flyplassene i 2016. Det skilles mellom eksisterende rutetilbud og lufthavnenes restkapasitet for å ta i mot charterfly. For eksisterende rutetilbud forutsettes det at 50 % av setene vil være tilgjengelige for EM-turistene. Det legges vekt på at det vil være utfordringer knyttet til å få tak i nok charterfly til å fylle reservekapasiteten. Markedet for charterfly er ikke kartlagt i denne fasen. Kapasitet på buss og tog er basert på transportrapporten fra mobiliseringsfasen. Der fremheves det at identifiserte gap for landbasert transport vil kunne dekkes inn ved charterbusser, ekspressbusstilbud, biltransport samt vannbasert transport. Kapasiteten til disse transportformene er ikke kartlagt i denne fasen. Transport i byen Transportbehovet i vertsbyene vil avhenge av avstandene mellom aktuell arena, Fan Zones og overnattingssteder. EM-prosjektet har ikke hatt kapasitet til å gjøre en grundig kvalitetssikring av konseptene som EM-komiteenes forslag til løsninger for å løse disse utfordringene. Det er utfordrende å sammenligne rapportert kapasitet knyttet til transport i byen ettersom EM-komiteene har dokumentert kapasiteten på noe forskjellige måter. EM-prosjektet har derfor vært nødt til å gjøre noen tilpasninger for å få et felles sammenligningsgrunnlag. Behovet for kollektivtrafikk i byen vil være et resultat antall besøkende samt hvor mange som bruker kollektivt til vanlig. Dette betyr at totalt transportbehov i byen varierer mellom vertsbyene basert på innbyggertallet. Vi har vurdert at kollektivandelen ligger på omkring 8 % av reisende i alle byer unntatt Oslo/Lillestrøm der andelen er høyere. Tabell 6 viser transportbehov for supportere i vertsbyene. Tabell 6 Transportbehov for supportere i vertsbyene By Besøkende ifbm. EM Lokaltrafikk Totalt transportbehov i byen Bergen 67 500 7 258 74 758 Bodø 67 500 1 152 68 652 Oslo/Lillestrøm 168 750 130 000 298 750 Stavanger 67 500 5 184 72 684 Trondheim 67 500 4 867 72 367 Totalt transportbehov i byen sammenlignes med timekapasiteten til kollektivtrafikken i byene multiplisert med 3. Med andre ord forventes det at behovet dekkes over tre timer i forbindelse med kampavvikling. Det kan argumenteres for et strengere krav til transportkapasitet etter kamp, men det forventes at Fan Zones og andre arrangementer forlenger tidsperioden supporterne bruker for å dra hjem etter kamp. 10

Transport til/fra stadion Behov for transport til/fra stadion er satt til nettokapasiteten på stadion. Dette sammenlignes med timekapasiteten for transport til/fra stadion som rapporteres fra EM-komiteene, multiplisert med 2, under en forutsetning av at supportere ankommer stadion i løpet av to timer før og etter kamp. Det forventes et økt press på kollektivtilbudet like etter kampslutt. Dette er vurdert for hver enkelt vertsby, sett i sammenheng med løsninger for Fan Zones og kapasitet i kollektivtilbudet. Transport til/fra flyplass Behov for transport til/fra flyplass er satt likt andelen av transportbehov til/fra byen som skal dekkes med flytransport. Dette er sammenlignet med timekapasitet til/fra flyplassen beregnet av EMkomiteene. 2.3.4 Lokalt arrangementskonsept UEFA krever minst en Fan Zone per vertsby som skal tilpasses alle aldersgrupper og holde en høyest mulig standard organiserings-, underholdnings- og sikkerhetsmessig. Under arbeidsseminaret i Göteborg ble sikkerhetsutfordringene knyttet til Fan Zones fremhevet. I Fan Zones inngår liveoverføring av alle kamper i et innbydende område som er åpent og gratis under hele mesterskapet. Større supportersoner kan i tillegg inneholde kulturelle aspekter som f.eks. konserter og idrettsaktiviteter for ungdom. Underholdning utenom kampene bør bidra til å heve kvaliteten på produktet og inkludere blant annet livearrangementer med kjente og lokale aktører. I forbindelse med Fan Zones legges det vekt på kapasitet ved største Fan Zone i tillegg til total kapasitet for alle foreslåtte Fan Zones. I tillegg vurderes lokasjon i forhold til arena og sentrum, også sett i forhold til foreslått transportkonsept. Byens arrangørerfaring er også vurdert, samt komiteens forslag til lokalt arrangementskonsept. Følgende kriterier brukes for å vurdere EM-komiteenes planer for lokalt arrangementskonsept: - Er kapasiteten ved Fan Zones tilstrekkelig og vil planene innfri UEFAs krav? - Viser byen til god arrangørerfaring? - Kommer byen med gode forslag til lokale arrangementskonsepter? For hvert vurderingskriterium gis en score fra 1 til 10 ut i fra vurderingsskalaen som er spesifisert i kapittel 2.2. 11

12

3 Bergen 3.1 Planer for arenaløsning 3.1.1 Arenaløsning EM-komiteen i Bergen har i utgangspunktet utredet en arenaløsning på 40.000 som kan nedskaleres i etterkant av EM. Bakgrunnen for dette var at NFF anmodet om at nye stadioner måtte planlegges med en kapasitet på 40.000 for å sikre nok arenaer med denne kapasiteten i søknaden. Like før leveranse av søknaden ble det klart at Bergen likevel får gå for et 30.000-alternativ, og det er dette alternativet det vil jobbes videre med. NFF har laget en foreløpig kostnadskalkyle da Bergen selv ikke kunne påta seg dette innenfor kravet til fremdrift av prosjektet med EM-søknaden. 3.1.2 Vurdering av usikkerhet/risiko Tomt - Aktuell tomt er Dokken, som eies av Bergen og Omland Havnevesen. Området benyttes i dag til containerhavn og bygg for godshåndtering. Kommunen har vedtatt å flytte containerhavnen, men det er ikke bestemt hvor og når. Ifølge plansjef i Bergen kommune er det svært mange forhold som spiller inn på fremdriften av den påkrevde planprosessen. Prosessen vil kunne ta tid, og det er derfor noe usikkert om det nødvendige kravet til fremdrift kan overholdes. Kommunen mener likevel at de vil kunne frigi tomten i tide dersom byen blir valgt som vertsby. - Eksisterende Brann stadion vil ikke kunne benyttes da en tilstrekkelig stor utvidelse av selve stadion er byggeteknisk vanskelig, og da det ikke vil kunne disponeres et tilstrekkelig areal rundt stadion. Det er også vanskelige atkomstforhold og stadion ligger i et tett bebygget og etablert boligområde. Fremdrift - Bygging på Dokken krever reguleringsplan, konsekvensutredning og arkitektkonkurranse. Fremdriften av dette arbeidet frem til byggeklar tomt og byggestart vil være kritisk, og kreve at alt går på skinner. Bygging av selve stadion er beregnet til min. to år, slik at byggestart må være senest våren 2012, helst noe før. Stadion - Tomten ligger i sentrum av Bergen, og et nytt bygg her vil få store krav til arkitektonisk utforming. Dette vil erfaringsmessig medføre en vesentlig merkostnad i forhold til det et stadion som kun skal tilfredsstille UEFA-kravene ville kostet. - Tegninger og GAP-analyse viser et stadion som tilfredsstiller UEFA-kravene med relativt god margin. Etterbruk - Etter EM vil stadion fremdeles bli stående slik den var under EM. Den vil bli benyttet som hjemmebane for Brann og som en byarena for en rekke forskjellige arrangement. 13

Finansiering - Kommunen forventes å kreve at stadion må bli et signalbygg, med derav betydelige merkostnader. Det er foreløpig ikke diskutert hvordan stadion skal finansieres. Byen har imidlertid forutsatt en offentlig garanti i tillegg til støtte fra EM-prosjektet. - Det forutsettes at tomtekostnaden finansieres lokalt. 3.1.3 Samlet vurdering Bergen har levert en søknad som nok er vesentlig mindre gjennomarbeidet enn de andre byene. Årsaken til dette er at tomteavklaringen har tatt mye tid, i tillegg til at NFF først krevde en stadionkapasitet på 40.000. Kommunen og Brann ønsket å bygge ny arena med kapasitet på 30.000 tilskuere. En slik løsning vil kunne beholdes etter EM, mens en på 40.000 vil måtte bestå av demonterbare løsninger. Avklaringen knyttet til dette kom så sent i prosessen at det ikke var tid til å utarbeide en like godt dokumentert søknad som de andre byene. Det understrekes at en permanent stadion uten demonterbare løsninger vil være en styrke i søknaden til UEFA. Stadion vil også medføre et betydelig løft for lokal og nasjonal toppfotball og planene har politisk støtte i Bergen Kommune. Planene for arenaløsning har også svært gode infrastrukturløsninger mht. transport, med god atkomst fra vei, flyplass og tog, samt gangavstand fra sentrum av byen. Den største usikkerheten er nok tilgang på tomten, inkl. kravet til fremdrift. Det er ikke avklart hvor og når containerhavnen skal flyttes, og det er forventet en omfattende reguleringsprosess. En annen vesentlig utfordring er finansieringen. Da hele stadion skal bli stående etter EM, vil det bety at store deler av kostnadene må tas lokalt. Tabell 7 viser en samlet vurdering av planer for arenaløsning i Bergen, gitt forutsetningene i kapittel 2. Tabell 7 Vurdering av planer for arenaløsning Bergen Område Beh. Kap. Score Kvalitativ vurdering (1-10) Arena 5,3 Arena ferdig til 2014 2 Bekreftelse på tomt som tilfredsstiller UEFAs krav Byggeklar tomt 2012 Tomten eies av Bergen kommune og Bergen Havnevesen, og benyttes i dag av Havnevesenet til containerhavn. Det er ikke avklart hvor containerhavnen skal flyttes. EM-prosjektet har vært i kontakt med Kystverket, ved enhetsleder for Sjøtransport og Havner, som uttrykker at det er helt urealistisk å planlegge for bygging av fotballarena på sentrale havneområder i Bergen de nærmeste år. Den lokale EM-komiteen er kontaktet for å kommentere dette, og har gitt følgende svar: - Bergen kommune eier området (havnen) - Bergen og omland havnevesen forvalter området - Bergen kommune er reguleringsmyndighet. - Dette er i tråd med vår muntlige redegjørelse på samme spørsmål under presentasjonen 1.juli. Den politiske prossessen som må til for å få dette gjort er krevende men fullt mulig. Ingenting er slik endret i forutsetningene. Tilfredsstille tekniske krav til stadion 8 Ved å bygge ny stadion, bør det ikke være problemer å tilfredsstille UEFAs krav. Detaljerte stadionplaner er imidlertid ikke fremlagt. Egenfinansiering 3 EM-komiteen har kommunisert (gjennom brev) at offentlig garanti for klubbens andel av kostnadene er nødvendig. Etterbruksløsninger 8 Permanent stadionløsning tilfredsstiller klubbens behov og Bergens behov for en byarena. Etterbruksløsninger, utover at stadion blir stående, er ikke dokumentert, men stadion vil være en viktig del av videre byutvikling. En ny arena i Bergen vil i bidra til utvikling av Brann og norsk fotball, også gjennom å være en potensiell arena for landskamper (Kvinnelandslaget, U21, etc.). En slik legacy teller svært positivt inn i søknaden til UEFA. 14

3.2 Planer for overnattingskonsept 3.2.1 Oppsummering av byens overnattingskonsept Overnatting for UEFA Key Target Groups EM-komiteen i Bergen dokumenterer i sin rapport 5.715 hotellrom med standard på 3, 4 og 5 stjerner. En nærmere gjennomgang viser at rapportert antall 3-stjerners hoteller er lavere enn UEFAs krav, men det forventes at en nærmere gjennomgang av hotellklassifiseringen vil endre på dette. Overnattingssteder for akkrediterte er foreslått i Bergen sentrum, samt i området Bergen Syd som inkluderer hotellene på Kokstad og Sandsli. Per i dag er det ingen hotell som kan tilby møtefasiliteter på 2.000m2 i tilknytning til et hotell, som UEFA ønsker i sitt hovedhotell. Det er imidlertid planlagt et hotell i Bergen med disse fasiliteter som skal være ferdig innen 2012. Tabell 8 Hotellromkapasitet for UEFA KTG - Bergen Beskrivelse Antall 3 * hotellrom Antall 4 * / 5 * hotellrom Hotellrom totalt Krav fra UEFA 700 2100 2800 Dokumentert 544 5171 5715 Antall hotellrom øvrige supportere -156 3071 2915 Overnatting for øvrige supportere Overnattingskapasitet for øvrige supportere oppgis til 99.035, inkludert overskuddskapasitet på hotellrom etter at UEFAs krav er innfridd. I tillegg hevdes det at tallet kan økes til 115.000 senger ved å inkludere idrettshaller og militærområdet Ulven. Overnattingsbehovet for supportere dekkes hovedsakelig av hoteller, gjestehus, privat innkvartering, skoler, hybelhus, militære forlegninger og eventuelt cruiseskip. Bergen har sin hovedvekt av kommersielle overnattingssenger i to områder; - I selve bykjernen med gangavstand til stadion, transportterminaler, Fan Zones og ulike attraksjoner - Bergen syd i nærheten av flyplassen Flesland som er på transportaksen syd-nord som er hovedaksen i Bergen 15

Tabell 9 Konsepter for overnatting - supportere Overnattingstype Antall senger Hotell i byen 7 507 Hotell i regionen 3 526 Økning i sengeplasser 1 632 Gjestehus og leiligheter 1 943 Cruiseskip og hospitalskip 5 000 Hotellbrakker 4 749 Hytter 18 200 Privatutleie 20 000 Studentboliger 6 008 Campingplass i Bergen 1 320 Campingplass i regionen 2 000 Midlertidige campingplasser 3 000 Skoler 22 000 Militærforlegning 2 150 Totalt 99 035 3.2.2 Samlet vurdering Tabell 10 viser en samlet vurdering av overnattingskonseptet i Bergen, gitt forutsetningene i kapittel 2. Tabell 10 Vurdering av planer for overnatting Bergen Område Beh. Kap. Score Kvalitativ vurdering (1-10) Overnatting 7,5 Overnatting for UEFA KTG (antall rom) (UEFA-krav) 2 800 7 347 8 Eksisterende 3-, 4- og 5-stjerners hotellrom 5 715 Planlagte/midlertidige 3-, 4- og 5-stjerners hotellrom 1 632 Overnatting for øvrige supportere 67 500 99 035 7 Overnatting for supportere (<100km fra sentrum) 95 509 Overnatting for supportere (>100km fra sentrum) 3 526 Behovet dekkes av eksisterende hoteller, men rapporterte tall gir underkapasitet på 3-stjerners hoteller. Noe usikkerhet knyttet til klassifisering. Eksisterende og planlagte hotell dekker 11,8 % av behovet for senger (antatt 1,75 senger pr hotellrom). Behovet for hotellovernatting til supportere må utredes videre og det er derfor noe usikkerhet knyttet til dette. Utleie av privatboliger og hytter, og bruk av hotellskip dekker litt under halvparten av estimert behov. Bergen dekker UEFAs krav til overnatting for KTG, samt behov for overnatting til supportere, med god margin. Beregninger viser at 11,8 % av behovet for overnatting til øvrige supportere vil kunne dekkes av eksisterende og planlagte hoteller. Et unntak er kravet til møtefasiliteter på 2.000m2 i UEFAs hovedkvarter i byen, men dette forventes løst ved nybygg av hoteller. Det er beheftet usikkerhet knyttet til bruken av hotellskip, som beskrevet nærmere senere i rapporten. Dette får imidlertid mindre konsekvenser for overnattingskonseptet til Bergen, fordi overnattingsbehovet dekkes med god margin uten bruk av hotellskip her. 16