Kommuneoverlege og Folkehelsekoordinator Hattfjelldal kommune
Lovens foremål Folkehelsearbeid Lovene kan overlappe hverandre Forebyggende folkehelsearbeid Hvem er aktørene? Utfordringene Hvordan skal det gjøres? Avsluttning
Forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring og sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Forsvarlige helse- og omsorgstjenester skal tilbys eller ytes av kommunen og private som kommunen har avtaler med. Kommunen har et sørge for ansvar. Alle tjenestenivåene skal samarbeide slik at pasienten får en god og forsvarlig helsehjelp.
Folkehelsearbeid er samfunnets samlade innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer helse og trivsel, forebygger sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt insats for en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirkete påvirker helsen. Helsetjenesten har en viktig pådriverrolle i kommunen for å sikre at helsefremmende arbeid ivaretas i kommunens planarbeide, i skoler og barnehager, arbeidsliv og närmiljø, og for at det skal tilrettelegges for gode kostvaner, fysisk aktivitet, redusert bruk av tobakk og alkohol, og rusfrihet for illegale rusmidler.
Helsefremmende arbeide er offensivt og proaktivt, å skape et godt grunnlag for befolkningens helse. Sykdomsforebyggende arbeide er litt mere deffesiv, å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår.
Primærforebygging: Oppnå god helseadferd, väre frisk og unngå sykdom og skade. Eks. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vaksinering, ulykkesforebygging, helseopplysning, lavterskeltilbud rettet mot risikogrupper. Sekundärforebygging: Å forebygge tilbakefald og holde seg frisk. Eks. Medisinering, aktivisering, røykeavvenning, kostholdsveileding. Teritærforebygging: Lære å leve med problemet, men hindre at det blir värre. Eks. Å klare dagliglivets gjöremål, trene opp funksjonsevne, läring og mestring. Dette gjøres gjennom dels gruppe- og dels indvidrettet arbeide.
Helse- og omsorgsloven vil ha som utgangspunkt i å avdekke behov hos indentifiserbare individer/ grupper. Helsetjenesten skal på lik linje med andre sektorer gjennomføre folkehelsetiltak. Helsetjenesten skal drive med diagnostisk- og kurativt arbeide, habilitering og rehabilitering, arbeide innen pleie- og omsorg samt være pådriver overfor andre kommunale tjenester for å sikre at helsefremmende og forebyggende tiltak ivaretas.
Kjennetegnes med at det er langsiktig. Det kreves ofte medvirkning og innvolvering av andre sektorer i tillegg. Ofte er det en sammensatt årsak hvilket gjør det vansklig å måle resultater direkte på helsen fra enkeltaktiviteter. På individnivå kan det väre vanskelig å forutse hvem som nyter godt av forebyggende folkehelsefremmende innsats og ikke, dette er oftest først synlig på gruppe- og populasjonsnivå.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten helseundersøkeler, vaksinering, opplysningsvirksomhet, rådgivning og veiledning, og tiltak for å styrke barn og unges egen mestring og foresattes mestring av foreldrerollen. Tjenesten må ha rutiner for tverrfaglig samarbeide. Svangerskapsomsorgen tilbud til kvinner/ blivende foreldrer. Tjenesten omfatter både fysisk og psykososial forebygging. Tjenesten må ha rutiner for tverrfaglig samarbeide. Allmennlegetjenesten - diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging. Primær-, sekundær og teritiær forebygging. Tverrfaglig samarbeide.
Fysioterapitjenesten - diagnostikk, utredning, behandling og oppfölging. Primær-, sekundær og teritiær forebygging. Tverrfaglig samarbeide. Pleie- og omsorg Må ha tilbud om helsefremmende og forebyggende tiltak med sikte på å opprettholde og bedre funksjonsevnen slik at eldre opprettholder en god helse og förlighet og kan bo og fungere hjemme lengst mulig. Hjemmehjelp, hjemmesykepleie, matombringning, medisindeling, hjelpemidler, institusjon mv.
Barnevern - opplysningsvirksomhet, rådgivning og veiledning, og tiltak. Tverrfaglig samarbeide. Sosialkontor - opplysningsvirksomhet, rådgivning og veiledning, og tiltak. Tverrfaglig samarbeide. NAV- opplysningsvirksomhet, rådgivning og veiledning, og tiltak. Tverrfaglig samarbeide. Tannhelsetjeneste - diagnostikk, utredning, behandling og oppfølging. Primær-, sekundær og teritiær forebygging. Tverrfaglig samarbeide. Andre samarbeidespartnere: Skole og barnehage, PPT, Kultur sektor, Frivillig sektor, Teknisk sektor, spesialisthelsetjenesten.
Norge har ikke råd til at fortsette med den kostnadsutviklingen innen spesialisthelsetjenesten som har vart frem til nå. Det må eks. kuttes 10 % av alle døgnoppehold på syskehusene, kommunene skal overta denne oppgaven. Antallet eldre øker. Antalet med demens vil dobbles. Sykdomsutviklingen i den norske befolkningen kan i økende grad knyttes til levevaner og helseadferd så som: Hjerte- og karsykdommer, kreft, KOLS,diabetes mellitus, muskel- og skelettlidelser, psykiatri og rusavhengighet. Vi hvet at 60-90 % av alle krefttilfeller skyldes livsstil eller miljøfaktorer. En større del av sykdomsbyrden er kronisk. I årene fremover vil det bli et ökende behov for å forebygge bruk av medikamenter, kontroller og gjentatt behandling. Usunne levevaner blandt yngre generasjoner vil före til økt risiko for overvekt, diabetes type-2, hjerte- og karsykdommer samt muskel- og skelettlidelser.
De sosiale helseforskjellene er relativt store i Norge og de er økende. Adferd som gir økt risiko for sykdom er mest utbredt i grupper med kort utdanning og lav inntekt. Forekomsten av overvekt og fedme, diabetes type-2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol er høyre og økende, i enkelte grupper av innvandrerbefolkningen. Dette er sykdommer som i stor grad er relatert til levevaner og livsstil.
Psykiske lidelser er en viktig årsak til for tilig død, og en av de viktigeste årsakene til uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. De vanligaste tilstandene er angst, depresjon og alkoholmisbruk. Bland eldre er demens den mest alvorlige og mest utbrede tilstanden. Sannsynligheten for å få demens öker med aldern, og denne vil sannsnynligtvis øke fra dagens 70.000 til det dobbelte innen noen tiår. Alkoholmissbruk er en av vår tids störste helseproblemer og er etter tobakk den viktigeste årsaken til uförhet, sykdom og tidlig död. Også illegale rusmidler er er forbundet med betydelig sykelighet og høy dødlighet.
Veiledning gitt av helsepersonell om levevaner har dokumentert god effekt på endring av adferd og reduksjon i risiko for sykdom. Hyppig veiledning med oppfølgingstiltak gir ytterligere økt effekt. Veiledning kombinert med medikamentell behandling har den beste effekten ved røykeslutt. Veiledning kombinert og oppfölging av kosthold og fysisk aktivitet kan mer en halvere risikon for utvikling av diabetes hos personer med overvekt og nedsatt glukosetoleranse. Veiledning av personer med risikofylt alkoholbruk er også en dokumnetert motode som bør brukes mere. Ved styrke- og balanseøvelser samt promenader kan fallskador hos eldre reduserers med 52 %.
Øke individens kunnskap om faktorer som har betydning for helse Gi praktisk veiledning for den enkelte til bedre livsvaner Utvikle økt forståelse og motivasjon hos enkeltindividet for å femme egen helse Påvise forbindelse mellom sammfunnsfaktorer og helse
Kurstilbud Selvhjelpsgrupper