Hva er merkostnaden ved feilfri bygging?

Hva er merkostnaden ved feilfri bygging? Kursdagene - NTNU, 6. januar 2009 Thorbjørn Ingvaldsen, 1

Disposisjon ( Hva vet vi om feil, hhv. feilfri bygging?) 1. Omfanget av feil og skader 2. Kildene for feil og skader ( Ansvaret for ) 3. Årsakene til feil og skader (1) 4. Årsakene til feil og skader (2) 5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet (!) 6. Hva er merkostnadene for feilfri bygging? 7. Hva er de budsjettmessige forutsetningene for feilfri bygging? 8. Strategier for å oppnå feilfri bygging 9. - men først litt om begreper og definisjoner 2

Grunnlag for mitt innlegg begreper og definisjoner 3

begreper og definisjoner Feilfrihet Kostnadseffektivitet Feilfritt bygg: Et bygg som (etter å ha blitt tatt i bruk) og viser seg å funksjonere fullt ut i overensstemmelse med lovens generelle, og kontraktens spesielle, krav til den aktuelle typen bygg i den normerte/avtalte levetiden og med forutsatt vedlikehold. Feilfri byggeprosess: En byggeprosess som leder til feilfrie bygg Kostnadseffektiv byggeprosess: En byggeprosess som leder til feilfrie bygg samtidig som ressursbruken ikke overskrider et prosjektbudsjett som er basert på et marked i balanse. - Problemstillinger: Er det i kalkylen/budsjettet tatt med ekstra kostnader (avsetninger) for å oppnå feilfrihet? Er prosjektet kostnadseffektivt, dvs. bidrar det til å sikre aktørens langsiktige konkurransekraft? 4

Terminologi og definisjoner begreper og definisjoner (?) Feilfrihet/Kvalitet (engelsk: Quality) Avvik (engelsk: Non-conformity) Svikt (engelsk: Non-conformity with negative impact on the building) Mangel (engelsk: Non-conformity with reference to sales documents) Byggfeil (engelsk: Building defect) Byggskader (engelsk: Building failures) Prosessforårsakede, dvs. aktørforårsakede, byggskader (engelsk: Process induced, ie. actor caused, building failures) 5

begreper og definisjoner Skader på bygg; detaljering på to nivåer Skader på bygg Overbelastning/ Feil bruk Brannskader Naturskader Hærverk Feil bruk Endret ytre miljø Dårlig vedlikehold Dårlig bygging Forsømmelser Feil utførelse "Systemfeil" Feil utførelse Materialfeil Tegne-/beregningsfeil Prosessforårsakede byggskader 6

Skader på bygg; måleutfordringer begreper og definisjoner Skader på bygg Overbelastning/ Feil bruk Dårlig vedlikehold Dårlig bygging Brannskader Naturskader Hærverk Feil bruk Endret ytre miljø Forsømmelser Feil utførelse "Systemfeil" Konstruksjonsskader Tegne-/beregningsfeil Feil utførelse Materialfeil Skadebegrep Brannskader Brannskader Naturskader Fuktskader Sopp- og råteskader Frostskader Våtromskader Setningsskader Takskader Betongskader Orkan- /stormskader Vannskader Begrepsinnhold Begrepet dekker mer enn skader på bygg, bl.a. tar myndighets- og bransjeregistreringer med seg skader på annet enn bygg (biler, båter osv), på løsøre i bygg mv. Trolig inkluderes også en del skjulte feil og mangler ved fastsettelse av erstatningsbeløp. Dette er skader som skyldes hendelser av typen skred, storm, flom, jordskjelv og lignende. Begrepet og offisielle registreringer dekker langt mer enn skader på bygg Skader som følge av ekstreme vindpåkjenninger. Begrepet og offisielle registreringer dekker mer enn skader på bygg Dette er forsikringsbransjens betegnelse på en type skader som avtalemessig aksepteres som erstatningsberettiget. Årsaken kan være forskjellig, og skadebegrepet omfatter normalt mer enn bygg. I forsikringsselskapenes saksbehandling er det følgeskadene som får størst oppmerksomhet, ikke primærskaden. Dette er en spesialvariant av skader som følge av mediet VANN, men som normalt ikke aksepteres som erstatningsberettiget av forsikringsselskaper. Brukes om skader på alle typer trekonstruksjoner, både i bygg og utenfor. I bygg er grensen mot Fuktskader uklar En variant av Vannskader Brukes også på mer enn bare frostskader i bygning, f. eks. fellesledninger i grunnen Et moderne skadebegrep som har nær tilknytning til vann-/fukt-/sopp- og råteskadebegrepene, og som retter oppmerksomheten mot problemområde/forebygging eg. Differentialsetningsskader, dvs. skader som er resultat av at (normalt) underlaget for en konstruksjon påføres uforutsette belastninger/spenninger. Brukes om alle typer konstruksjoner, ikke bare bygg Ikke brukt så mye, men gjerne i forbindelse med reklamasjoner på byggentrepriser og/eller som presisering (lokalisering) ved andre skader, feks. naturskader/stormskader Begrep fra nyere tid. Betydning: skader som svekker ytelsen til bygningsdeler av (armert) betong pga. av forvitring. Begrepet dekker både bygg og anlegg (broer, kaier o.a.). Høres også brukt om helsemessige skader (allergier, eksém oa) på personer som arbeider med betong. Begrepet dekker det forhold at et byggverks bæresystem ( konstruksjon ) svikter. Sammenstyrtingsskader er et annet begrep som brukes for å uttrykke det samme. Begrepet dekker bygg, broer, tårn og andre bygg- og anleggsprodukter. 7

begreper og definisjoner Kvalitetskostnader; teorien Administrative grep for å øke sannsynligheten for at kunden får et feilfritt produkt Styringskostnader ("positive") Forebyggingskostnader Kontrollkostnader Kvalitetskostnad (total) Feilkostnader ("negative") Interne feilkostnader Eksterne feilkostnader Utbedring av feil og skader på uferdige produkter Utbedring av skader på solgte produkter 8

begreper og definisjoner Bygg; Måling av feil- og skadekostnader Feilkostnader (Uforutsette og uønskede kostnader) Interne feilkostnader Eksterne feilkostnader Utbedringskostnader Overlevering fra entreprenør til byggherre Tid 9

1. Omfanget av byggefeil og byggskader (1) Undersøkelse basert på en kvalitativ-kvantitativ kartlegging blant norske entreprenører og byggherrer sammenligning med (13) undersøkelser i andre land (Europa og USA) Funn 1: Ca. 5 % av årsomsetningen innen byggproduksjon går med til å utbedre skader som følge av feil ved tidligere års produksjon. Dette ble betegnet det årlige byggskadeomfanget. Funn 2: En tilsvarende andel, dvs. ca. 5 %, går med til å rette opp feil som oppdages i løpet av prosessen(e) Funn 3 : Se lysark 14; 2008- undersøkelsen i 2006-kroner 10

1. Omfanget av byggefeil og byggskader (2) Oppdragsrapport, februar 2008, for Boligprodusentenes forening: Kritisk gjennomgåelse av et tidligere arbeid; NBI prosjektrapport 163 (1994) Analyse av to (fire) nye datasett Ett fra FoU-prosjektet Effektivitet in bygge- og anleggsvirksomhet (2002 2006) Ett (tre) innsamlet av Boligprodusentenes forening desember 2007 (EBA-bedrifter, NBF-bedrifter, NRL-bedrifter) Ny svensk undersøkelse av interne kvalitetsfeil (Josephson & al, 2000) Riktigere beregning av årlig byggproduksjon, jfr. SSB http://www.sintef.no/byggforsk/publikasjoner /Prosjektrapporter/Byggskadeomfanget-i-Norge/ Funn/konklusjoner: Se neste tre lysark 11

1. Omfanget av feil og skader 1994-undersøkelsen Akkumulerte utbedringskostnader (P) Feil- og mangelutbedring i løpet av prosessen(e) P = 3,3% P = 1,9% 1 2 3 4 5 6 Tid Garantitiden Ordinær driftsfase ( 50-100 år) 12

2008-undersøkelsen Feil-/skadeomfang (%) 1. Omfanget av feil og skader DET SAMLETE FORBEDRINGSPOTENSIALET for alle aktører i norsk byggproduksjon fremkommer som summen av kostnadene med å utbedre finterne kvalitetsfeil (3 7 % av totalomsetningen) og kostnadene med å utbedre skader som oppdages på det ferdige bygg fra overtagelse, gjennom reklamasjonsperioden og videre i byggets levetid (2 6 %). Samlet forbedringspotensial er altså 5-13 % (9 % +/- 4 prosentpoeng) 9 % +/- 4 ppt INTERNE KVALITETSFEIL, dvs. feil som gjøres ac aktørene i byggeprosessen, men som rettes opp før overlevering 5 % +/- 2ppt PROSESSFORÅRSAKEDE (AKTØRFORÅRSAKEDE) BYGGSKADER utgjør ca. halvparten av det samlete forbedringspotensialet i norsk byggevirksomhet, anslått til 2 6 % av samlet omsetning. Disse skadene, betegnet prosessforårsakede byggskadene (for å skille dem fra naturskader, bruksskader etc.), kan forårsake ikke-forventete merkostnader for byggherrer/eiere, jfr. etter-reklamasjonstidskostnader (1 3 %). Skadeutbedring i reklamasjonsperioden ligger på samme nivå (1 3 %), men disse kostnadene bestrides hovedsaklig bestrides av hoved- og underentreprenører, dog i noen tilfeller til ulempe for eier. 4 % +/- 2 ppt Aktørutbedringer Eierutbedringer 2%+/- 1 ppt 2%+/- 1 ppt Byggeprosjekt Overleveringstidspunkt Reklamasjonperiode (5 år) BYGG Resten av byggs levetid Tid 13

2008-undersøkelsen Byggskadeomfang (%) DET SAMLETE FORBEDRINGSPOTENSIALET for alle aktører i norsk byggproduksjon fremkommer som summen av kostnadene med å utbedre finterne kvalitetsfeil (3 7 % av totalomsetningen) og kostnadene med å utbedre skader som oppdages på det ferdige bygg fra overtagelse, gjennom reklamasjonsperioden og videre i byggets levetid (2 6 %). Samlet forbedringspotensial er altså 5-13 % (9 % +/- 4 prosentpoeng) 96 % 18 +/- mrd 4 ppt - i 2006-kroner 1. Omfanget av feil og skader SSB-2006: BA-virksomhet: 231,6 mrd NOK Funn 3 : 132 mrd av dette er byggproduksjon (!) INTERNE KVALITETSFEIL, dvs. feil som gjøres ac aktørene i byggeprosessen, men som rettes opp før overlevering 5 % +/- 2ppt 3,3 10 mrd PROSESSFORÅRSAKEDE (AKTØRFORÅRSAKEDE) BYGGSKADER utgjør ca. halvparten av det samlete forbedringspotensialet i norsk byggevirksomhet, anslått til 2 6 % av samlet omsetning. Disse skadene, betegnet prosessforårsakede byggskadene (for å skille dem fra naturskader, bruksskader etc.), kan forårsake ikke-forventete merkostnader for byggherrer/eiere, jfr. etter-reklamasjonstidskostnader (1 3 %). Skadeutbedring i reklamasjonsperioden ligger på samme nivå (1 3 %), men disse kostnadene bestrides hovedsaklig bestrides av hoved- og underentreprenører, dog i noen tilfeller til ulempe for eier. Aktørutbedringer 42,6 % 8 +/- mrd 2 ppt Eierutbedringer 2%+/- 1,5 4 mrd 1 ppt 2%+/- 1,5 4 mrd 1 ppt? Byggeprosjekt Overleveringstidspunkt Reklamasjonperiode (5 år) BYGG Resten av byggs levetid Tid 14

Utvikling av prosessforårsakede byggskader (I had a dream.) 1. Omfanget av feil og skader National Degree of building defects (%) 5 x! x? x?????????? 1992 (1994) 2008 2002 2012 2022 2032 2042 15

2. Kildene for feil og skader Funn 4 (NBI Prosjektrapport 163, 1994) Oppfatninger om årsak til byggskadene Entreprenørene Eierne Lett memorerbart gjennomsnitt Byggherrebeslutninger om lavest mulig kostnader ("billige" / marginale løsninger) 21 17 20 Prosjekteringsunnlatelser eller forenklet prosjektering (prosjektering "på stedet", leverandørprosjektering) Prosjekteringsfeil; feil på tegninger eller i beskrivelse 21 19 20 20 16 20 * Utførelsesfeil; feil ved tilvirking og montasje på byggeplass Materialfeil; feil på innkjøpte materialer, produkter, utstyr 28 33 30 11 13 10 *!! * Ca. 30 % av byggskadene skyldes feile handlinger på byggeplassen Ca. 70 % av byggskadene skyldes feile handlinger utenfor byggeplassen 16

Bygg; Måling av feil- og skadekostnader Utbedringskostnader 2. Kildene for feil og skader Overlevering fra entreprenør til byggherre Tid 5 % - eller? BHmiljøet Prosjekteringsmljøet Leverandørmljøet HE og UE ene Utbedringskostnader Overlevering fra entreprenør til byggherre Tid 17

3. Årsaker (1) Skadetyper s skadearkiv: Inneholder informasjon om ca. 2.500 skadeoppdrag i løpet av 50 års virksomhet Rapportene inneholder opplysninger om sannsynlige årsaker til skadene, omfang og anbefalinger vedr. utbedring, fortrinnsvis for relativt komplekse skadetilfeller Arkivet er ikke statistisk representativt, og er ikke lett å anvende i et avansert statistisk øyemed Dog er det gjort systematiseringer som sier noe om mulige skadeårsaker og hyppighet. Se bla. Lisø, K. and Kvande, T., 2006, Learning form experience an analysis of process induced building defects in Norway. Research in building physics and building engineering, Taylor and Francis Group, UK (ISBN 0-415-41675-2) Ulike typer av fuktskader er fremtredende (ca. 70 % av utvalget, men.), jfr. etterfølgende 2 lysark 18

3. Årsaker (1) Typiske skadelokaliseringer (fra Lisø og Kvande, 2006) 19

3. Årsaker (1) Typiske årsaker/kilder (fra Lisø og Kvande, 2006) Mer om skadetyper i et årsaksperspektiv: Følg med på Trond Bøhlerengens foredrag! 20

De egentlige årsakene til feil ( rotårsakene ) 4. Årsaker (2) Interne feil-/skadeutbedringskostnader og underliggende årsak (Josephson, P. E m. fl. Calmers 1989) Ko m m unika sjo n 13% Kunnska p / Erfa ring 23% Engasjement 54% Stress / Tidspress 5% Annet 5% NB! Gjelder alle aktørgruppene bak feil/skader som utbedres i byggetiden! NB! Må antas også å gjelde for det som først oppdages etter at bygget er tatt i bruk, dvs. de prosessforårsakede byggskadene! 21

4. Årsaker (2) Gjentar. Ikke spesifisert (kun) 5 % Stress/Tidspress 5 % Manglende/dårlig kommunikasjon 13 % Manglende kunnskap/erfaring 23 % Manglende (feil) engasjement 54 % Se drøfting på lysark Strategi B-2 22

5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet Feil og skader Symptomer på noe mer? 1 alvorlig personskade 3 mindre alvorlige personskader 50 førstehjelpsbehov 80 utstyrs-/maskinhaverier 400 nestenulykker Er de observerte/registrerte feil og skader kun lett synlige deler av ineffektiviteten i en produksjonsprosess?? 23

5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet Effektivitetsstudie av 122 boligblokkprosjekter E-tall 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Gjennomsnittlig forbedringspotensial = 21 %!!!! Gj.sn. E- tall for utvalget = 79 % 0 % 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 Dårligste praksis Prosjekt nr. 30 Prosjektleder NN (Resultatenhet: X) Firma Y Beste praksis 24

Forskjellen på best og dårligst Best ; E = ca. 100 % Dårligst ; E = ca. 50 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 Eksempel: Vi sier at Dårligst ble ferdigstilt for 100 mill NOK Hvis det mest effektive produksjonsteamet, dvs. de som bygget Best hadde bygget Dårligst, ville de teoretisk ha gjort det med 50 % høyere effektivitet, dvs. bygget det til halve kostnaden, altså for 50 mill NOK! (Gitt at de to prosjektene har hatt like rammebetingelser) Dette er vanskelig å tro men det er et statistisk faktum! Og - NB! de 50 millionene er ren kostnadsbesparelse, dvs. at det er penger som kan brukes til å tilby boliger til lavere priser! 25

5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet Gullfunnet (for en Kvalitetsfundamentalist ) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Funn: Prosjekter med høyest effektivitet og størst lønnsomhet er også de med lavest byggskadegrad! 20 % 10 % 0 % 1 7 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79 85 91 97 103 109 115 121 De mest kostnadseffektive prosjektene ser altså ikke ut til å ha merkostnader med å produsere med mindre feil enn de øvrige! - eller litt mer tabloid: Kvalitet lønner seg Nå er det bevist! 26

5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet Presisering Statistisk testing av variabelen Utbedringskostnader i reklamasjonsperioden (C-62), målt som faktisk påløpt og/eller anslått utbedringskostnad for entreprenøren i reklamasjonstiden, viser at det blant de 122 byggeprosjektene i undersøkelsen oftere er slik at prosjektene med høyest kostnadseffektivitet ( E-score ) har lavere utbedringskostnader enn de med lavere E-score. Videre viser testingen at variabelen Feil og mangler i ferdigbefaringsrapportene (C-61), angitt på en femtrinns skala fra feilfritt til mye feil og mangler, klar tendens til at det blant de 122 byggeprosjektene i undersøkelsen oftere er slik at prosjektene med høyest kostnadseffektivitet ( E-score ) er kjennetegnet av lite feil og mangler i ferdigbefaringstrapporten enn de med lavere E-score. 27

5. Sammenheng mellom skadeomfang og lønnsomhet Feil- og skadeutbedringens bidrag til ineffektiviteten Byggskaderapportene: Tap pga. feil- og skadeutbedring (ca. halvparten) Tap pga. valg av ikke-ideelle løsninger og produksjonsopplegg (ca. halvparten) Total årlig byggproduksjon; 2006 = 132mrd 2002/06-undersøkelsen: Tap pga. gjennomsnittlig ineffektivitet, dvs. forbedringspotensialet = 21 % NB! Forutsetter at all byggproduksjon, inkl. sentral administrasjon, er like effektiv som de 122 boligblokkprosjektene! 28

6. Hva er merkostnadene ved feilfri bygging? Hva er merkostnaden med feilfri bygging? Er det en merkostnad forbunnet med å bygge feilfritt? Hvor er dette dokumentert? Jo, men alle vet jo at det er umulig å unngå feil, i alle fall uten store anstrengelser! Hva da med kvalitetsteoretikernes påstand/erdaring ( Kvalitet lønner seg! ) Gullfunnet, jfr. de tre forrige lysarkene..og hvor er logikken? feil og skader representerer merkostnader kan da ikke-feil og ikke-skader også gi merkostnader? 29

6. Hva er merkostnadene ved feilfri bygging? Stor forskjell i erfaring mht. skadeomfang Regnskapsmessige avsetninger i 48 EBA-bedrifter (prosent av Huskost), 2006 30

6. Hva er merkostnadene ved feilfri bygging? Mange billige og få dyre skader Skadeomfang, målt som relative utbedringskostnader (% av omsetning) i 282 medlemsbedrifter i Byggmesterforbundet, 2006. 48 % hadde null utbedringskostnader 31

7. Hva er de budsjettmessige forutsetningene for feilfri bygging? Utbedring eller Utvikling? Det er påvist (statistisk) at firmaene med de mest kostnadseffektive prosjektene har lavere prosjektkostnader pr. m² og høyere lønnsomhet enn de øvrige firmaene bak boligblokkutvalget Prosjektene i disse, førstnevnte firmaene har også lavere skadeutbedringskostnader Vi foreslår følgende tolkning: Firmaene med de mest effektive prosjektene har investert i innsikt, kompetanse og metoder (kompetanse- og metodeutvikling) som samlet innebærer at prosjektene deres både gjennomføres med mindre feil og med bedre lønnsomhet. Dette betegnes BESTE PRAKSIS Firmaene med de mindre effektive prosjektene vil måtte investere i mer kompetanse- og metodeutvikling for å tilegne seg BESTE PRAKSIS. Dette forutsetter SYSTEMATISK FORBEDRINGSARBEID, se drøfting av nullfeilstrategier på følgende slides. 32

6. Strategier for feilfri bygging Strategi A; Angripe ineffektiviteten i tro på at byggskadene reduseres gjennom dette Funngruppe 1: Jakt på de ideelle rammebetingelsene kan gi noe gevinst (6 av 13 stat. sign. funn) Men flere av disse faktorene er situasjonsbetinget, dvs. lite påvirkbare Funngruppe 2: Prosjektlederens lederevne/-vilje er avgjørende (5 funn). Altså bør linjeledere rekruttere gode PL-emner (dette er en egen, og uttfordrende profesjon i seg selv!) planmessig utvikle PL-kandidatene til slike PL er vi nå vet står for kostnadseffektiv prosjekt- /produksjonsledelse (denne utviklingsoppgaven også en egen, krevende profesjon) planmessig utvikle alle typer spesialister til gode medarbeidere for komplettering av hver PL s team (igjen en utfordrende oppgave) etablere systemer og hjelpemidler som PL ene og deres team opplever at det er hensiktsmessig og effektivt å arbeide med måle, analysere og reflektere - SAMMEN! rekruttere/utvikle linjeledere som ser dette som sin hovedoppgave 33

6. Strategier for feilfri bygging Strategi B; Angripe byggefeilsproblematikken direkte (og kanskje også få ut noe av den andre delen av effektivitetsforbedringspotensialet!) Styringskostnader ("positive") Forebyggingskostnader Kontrollkostnader } Føres (normalt) sentralt som langsiktige organisasjonsutviklingskostnader (investeringer i bygge- og ledelseskompetanse) Kvalitetskostnad (total) Feilkostnader ("negative") Interne feilkostnader Eksterne Føres (normalt) direkte i produksjonsregnskapene, hhv. i prosjektregnskapene feilkostnader.ved hjelp av denne typen kostnader.altså eliminere denne typen kostnader 34

6. Strategier for feilfri bygging Strategi B-1; Aktørfokusert feilforebygging Anslått skade omfangsandel Momenter vedr. feil- og skade-forebygging Skadekildemiljø Byggherremiljøet Prosjekteringsmiljøet Material- og komponentprodusentene 40 % 20 % 10 % Byggskadekunnskap, Innkjøpskompetanse (Tenke risikobegrensning, bl.a velge firmaer med beviselig kvalifikasjon. Full prosjektering. Egen kvalitetsplan, jfr. PBL-reformene), Byggskadekunnskap (fukt, innemiljø mv), Produktkunnskap, Kommunikasjon, risikoanalyser/kvalitetssikring, Prosjektbemanning/ kunnskaps(begrensnings)erkjennelse,,,,,,,,,, Byggskadekunnskap, Produktdokumentasjon, Grensesnitts- og montasjefokusering,.. Hoved-, side- og underentreprenørene 30 % Byggskadekunnskap (fukt, innemiljø mv), Produktkunnskap, Kommunikasjon, risikoanalyser/kvalitetssikring, Prosjektbemanning/ kunnskaps(begrensnings)erkjennelse, Prising, Bemanning av prosjekt,. 35

6. Strategier for feilfri bygging Strategi B-2; Rotårsaksfokusert feilforebygging Stress/Tidspress (5 %) Manglende/dårlig kommunikasjon (13 %) Kommunikasjon 13% Fagkunnskap, bemanning, ledelse Kommunikasjonskunnskap, ledelse Manglende Kunnska p / Erfa ring 23% kunnskap/erfaring (23 %) Kunnskapsoppdatering, kunnskapspåbygging, Engasjement 54% personalforvaltning, ledelse Manglende (feil) engasjement (54 %) Stress / Tidspress 5% Annet 5% Gode Linje- og prosjektledere, jfr. hovedfunnene i Effektivitetsprosjektet og Strategi A KONKLUSJON: Det er sannsynliggjort at veien til feilfrie bygg OG lønnsomme byggeprosjekter går via konkret og målbar utvikling og vedlikehold av ledere i linje og i prosjekt i alle aktørgrupper i BAEnæringens verdikjede 36

6. Strategier for feilfri bygging - og med FORSKNING som katalysator Helseundersøkelse redder liv Frank Olaussen i Tromsø fikk konstatert hjertefeil, da han sammen med 13 000 andre stilte på årets Tromsøundersøkelsen. - Jeg trakk vinnerloddet, sier 50-åringen, som har lagt om kostholdet, slanket seg og er forberedt på operasjon. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Aftenposten 2008-12-29: Kunnskapen om våre mest vanlige sykdommer har økt etter at Universitetet i Tromsø siden 1974 har helsesjekket og forsket på 40000 tromsøværinger. Mange har fått tidlig varsel om sykdom og har kunnet forebygge. Samtidig [ ] Nylig ble den sjette runden med helseundersøkelser avsluttet [ ] Tromsøundersøkelsen er unik. Ingen andre steder i verden har man fulgt befolkningens helse så tett over så lang tid. Det begynte i 1974 med en sterk bekymring over kostholdet [ ] - Denne typen undersøkelse gir oss mulighet til å finne årsaken til sykdom i et livsløpsperspektiv. Vi ser på hvorfor noen blir syke mens andre ikke blir det, sier forsker og prosjektleder Anne Elise Eggen. [ ] Sammen gir dette et sjeldent godt bilde av befolkningens helse og helseutfordringer. Undersøkelsen har til nå dannet grunnlag for 45 doktoravhandlinger og over 300 vitenskapelige artikler. [ ]. Innsamling av prøver og undersøkelsen er tett koblet til det kliniske miljø ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Mange prosjekter er i krysningspunktet mellom forskning på årsaksfaktorer for utvikling av sykdom og helseproblemer og klinisk forskning med forbedring av behandling som mål [ ] 37

Tenk om. 6. Strategier for feilfri bygging Aftenposten 20xx-xx-xx: Byggeprosessundersøkelsen bidrar til en stadig bedre, norsk BAE-næring Kunnskapen om BYGGE- OG ANLEGGSPRODUKSJON har økt etter at næringen og siden 2002 har forsket på gjennomføringen av 40000 BA-PROSJEKTER. Mange firmaer har kunnet forebygge RISIKO og TAKLE KREVENDE UTFORDRINGER GJENNOM DEN ØKTE INNSIKTEN HELE NÆRINGEN HAR FÅTT GJENNOM FORSKNINGEN [ ] BYGGEPROSESS-undersøkelsen er unik. Ingen andre steder i verden har man fulgt BYGGEVIRKSOMHETENS helse så tett over så lang tid. Det begynte i 2002 med en sterk bekymring over KOSTNADENE [ ] - Denne typen undersøkelse gir oss mulighet til å finne årsakene til FEIL, SKADER OG ANDRE KILDER TIL LAV LØNNSOMHET [ ] Ja, tenk om.! Takk for oppmerksomheten! 38