HVORDAN UTARBEIDE BESKRIVELSE AV BYGG SLIK AT LEVERANDØRENE FÅR BRUKT SIN KOMPETANSE

Transkript

1 HVORDAN UTARBEIDE BESKRIVELSE AV BYGG SLIK AT LEVERANDØRENE FÅR BRUKT SIN KOMPETANSE

2 En tankerekke : byggherre kan funksjon og kjenner brukeren Rådgivere vet hvordan funksjonen kan løses Entreprenørene vet hvordan funksjonen kan bygges Utstyrsleverandørene vet hvilket utstyr som trengs Hente kompetansen på riktig sted. Velge riktig kontraktstrategi Hvordan skal vi få til dette?

3 TEMA FOR FOREDRAGET For å få bedre leveranser gjennomgår Statsbygg nå både krav- og kontraktdokumentene, og de arbeidsmetodene vi selv bruker i oppfølgingen. Jeg skal gå nærmere inn på: Hvorfor gjøres dette? Hva er hovedprinsippene? Hvilke grep er allerede tatt? Hvilke valg står vi overfor? Hva innebærer dette for våre «interessenter» - bl.a. dere..? Hva ønsker vi oss av innspill fra leverandørmiljøet?

4 BAKGRUNN: HVORFOR GJØR VI DETTE NÅ? Som byggherre får ofte ikke det vi ønsker utav prosjekteringen Vi spør oss: Har dette (også) noe å gjøre med Hvilke krav vi stiller? Måten vi stiller kravene på? Sitter vi for tett på? Følger vi for tett opp? Stiller vi så detaljerte krav at vi i for stor grad «overtar ansvaret»? Stiller vi så mange krav overlappende/motstridende/på ulike måter og steder - at leverandørene ikke greier å forholde seg til dem? Er vi selv i stand til å følge dem opp? Erfarer leverandørene dermed at de i realiteten kan se bort fra dem? Er de omfattende kravene et uttrykk for at vi har for liten tillit til leverandørene? Hva kan en alternativ tilnærming bestå i?

5 VI MÅ ERKJENNE AT Byggene blir stadig mer komplekse Det stilles stadig nye krav til prosjekteringen og byggingen Dette stiller igjen nye krav til oss som byggherre *Direktoratfunksjonen preger fortsatt prosesser og dokumenter Krav- og kontraktdokumenter har est ut «Heller et krav for mye enn ett for lite» Revidering har vært vanskelig pga «låste» formater Tidkrevende å «ta for seg alt på en gang» Den store revideringen blir utsatt..og utsatt.. Men nå er prosessen i gang vi gjennomgår: A. Egne krav- og kontraktdokumenter B. Måten vi følger opp kravene på ( fra kvalitetskontroll til kvalitetsledelse?)

6 A. GJENNOMGANG AV KRAV-/KONTRAKTDOKUMENTER Steg 1 (gjennomført): Fra 76 til 38 kravdokumenter Fra 555 til 401 sider Steg 2 (ila 2014): Ytterligere kutt i dokumenter Krav-databaser mer fleksibelt Tydeligere kontraktstruktur. Funksjonskrav. Steg 3 Kontraktsdokumentene

7 BØR KRAV STILLES PÅ ANNEN MÅTE?,..

8 B. HVORDAN FØLGER VI OPP KRAVENE? Fra dagens detaljkontroll: «Vi stiller mannsterkt opp ved alle faseoverganger og kontrollerer om leverandørene har gjort det de skal «Vi setter på tungt med mannskaper underveis for å påse at leverandørene gjør den jobben de skal og på den måten vi mener er riktig». Til morgendagens kvalitetsledelse: Sikre at leverandøren har forstått funksjonen vi ønsker. Delta i valg av alternativer utledet av leverandørene. Egen PRL som følger og styrer prosessen fra tidligfase til reklamasjon ( livsløp) Egne team som deltar i tverrfaglig testing

9 AKTUELLE GREP Intern prosjekteringsledelse utnytte rollen som flergangsbyggherre Tverrfaglig fokus og økt prosessforståelse Tydeligere kommunikasjon med leverandør oppstartsmøter etc Tillitt til leverandørenes kompetanse Statsbyggs helhetsperspektiv fra tidligfase til overdragelse og drift (livsløp) Vekt på kvalitetsledelse og tverrfaglighet Entreprise- og avtaleformer Samarbeide med Oslo Kommune som gjør det samme

10 VÅR UTFORDRING TIL LEVERANDØRENE Hva slags krav vil gjøre leveransene bedre? Hva slags oppfølging vil gi bedre resultat? Hvilke samarbeidsformer bør vi bruke? Hvordan få tekniske anlegg til å virke? Hvordan bli bedre på tverrfaglige utfordringer, Grensesnittproblemer Hva kan vi gjøre for å endre på dette? Hva kan dere gjøre for å endre på dette? Hva skal til for å bygge feilfritt? Hva skal til for å halvere byggetiden? Dere er leverandører. Vi er 2500 byggherrer.