Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Transkript

1 Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte egenskaper, som er tilstede før kontrakt/transaksjon/valg av motpart I motsetning til skjult handling, som skjer etter kontrakt/transaksjon/valg av motpart Aktørene er av ulike typer (heterogene), ikke lik hverandre (homogene) Eksempel: Bruktbilsalg o Kjøper vet det eksisterer gode og dårlige bruktbiler, men kan ikke (uten ekstra kostnader) se forskjell o Selger vet mer enn kjøper o Antar ofte at selger vet kvaliteten nøyaktig o Men tilstrekkelig for de poengene vi skal fram til, at selger vet mer enn kjøper o Hvis selger og kjøper vet like lite, vil de ha samme anslag for kvaliteten av hver enkelt bil; da blir diskusjonen som følger her, irrelevant o Ikke som i situasjonene med skjult handling: Ingen handling fra selgers side etter at kontrakt er inngått o Ingen vurdering hvordan kontrakt påvirker handling Hovedspørsmål: Hvordan påvirker informasjonsasymmetrien markedet, f.eks. bruktbilmarkedet Pris? Eksistensen av et marked? Rasjonering? 1

2 Eksempel med bruktbilsalg, forts. I terminologi fra tidligere: Kjøper er prinsipal, selger agent, siden selger skal yte noe til kjøper For å resonnere om hva som vil skje i markedet, ta utgangspunkt i forenklende forutsetninger: o Tenker oss hver selger har en bil o Kjøper ser ingen forskjell på bilene, men kjenner til (eller tenker seg) en sannsynlighetsfordeling for kvaliteten o Enklest: To typer: Gode og dårlige o Litt mer interessant: Tre: Gode, middels, dårlige o For kjøper: Sannsynlighet en tredel for hver type o Ser nå bort fra muligheten for testing av biler o Antar hver kjøper bare vil kjøpe en bil, og ser bort fra videresalg Før vi spør hva som skjer i et slikt marked: Se på enklere situasjon, der kjøper og selger har samme informasjon om hver bil; tre typer; begge kjenner typen Selger verdsetter gode, middels og dårlige biler til hhv. 30, 20 og 10 (dvs. er villig til å selge til disse prisene) Kjøper verdsetter til hhv. 31, 21 og 11 (dvs. er villig til å kjøpe til disse prisene) (gjelder alle kjøpere) Gode biler omsettes til pris mellom 30 og 31, middels biler mellom 20 og 21, dårlige mellom 10 og 11 2

3 Eksempel med bruktbilsalg, forts. Tilbake til skjulte egenskaper: Kjøper kan ikke observere type Om kjøper er risikonøytral: Bryr seg bare om forventet verdi, er villig til å betale inntil 21 for bil av ukjent type Men hvordan reagerer selgere hvis prisen er mellom 20 og 21? (Hvorfor kan det bare være en pris i markedet?) (Hva må prisen være for at det i det hele tatt skal bli omsatt noen biler?) 3

4 Eksempel: Forsikring I forsikring kan både skjulte handlinger og skjulte egenskaper føre til problemer Skjulte egenskaper: o Noen har kroniske helseproblemer som medfører større sannsynlighet for utbetaling på sykeforsikring o Noen har dårlig reaksjonevne som medfører større sannsynlighet for utbetaling på bilforsikring pga. ulykker Hvordan skiller disse eksemplene seg fra skjulte handlinger? o Kanskje sykeforsikring gjør at en tar mindre vare på egen helse? (Skjult handling, etter at kontrakt er inngått) o Kanskje bilforsikring gjør at en kjører mindre forsiktig? (Skjult handling, etter at kontrakt er inngått) Begge problemer kan opptre i samme situasjoner Belastning ved sykdom/kollisjon kan være høy nok til at kundene er forsiktige nok; unngår skjult handling Uansett mulig å skille i en teoretisk drøfting: Oppstår forskjellene etter at kontrakt er inngått (skjult handling) eller før (skjult egenskap)? Modell med skjult handling forutsetter ikke at agentene er forskjellige i utgangspunktet, bare at de har muligheten for å gjøre forskjellige valg 4

5 Eksempel, forsikring, forts. Eksempel: Ulykkesforsikring, to typer kunder, høy og lav risiko for ulykke, like mange av hver type Antar nå at kundene er forsiktige, og like forsiktige uansett kontrakt, dvs. vi ser bort fra skjult handling Forventede utbetalinger: Høyrisiko 10, lavrisiko 4 Høyrisiko villig til å betale 12 for forsikring, mens lavrisiko bare vil betale 6 Grunnen til høyere betaling enn forventet utbetaling (12 > 10, hhv. 6 > 4), er risikoaversjon Selskapet greier ikke skille kundegruppene ved inngåelse av kontrakt Hvis prisen settes til 7, og begge typer blir forsikret, vil forventet utbetaling akkurat bli dekket (siden forventet utbetaling per kunde blir 7, gjsn. av 10 og 4) Men lavrisikokunder er ikke villige til å betale Bare høyrisikokunder kjøper, men da taper selskapet siden forventet utbetaling per kunde er 10 > 7, som er betaling per kunde Må sette prisen høyere enn 10 for at selskapet skal ha forventet overskudd Ikke noe tilbud som passer for lavrisiko-kunder, siden de ikke kan bevise at de er lavrisiko Liknende problem som i bruktbileksempelet Kan evt. unngå problemet ved å påby forsikring ved lov, jfr. syketrygd Hvis separat budsjett: Alle pålegges å betale f.eks. 7 5

6 Eksempel: Lån med ulik risiko Prisen på å låne er renten; etterspørselen etter lån vil normalt avta jo høyere renten blir Lønnsomheten for en bank ved å låne ut vokser proporsjonalt med renten, forutsatt at lån betales tilbake Men skjulte egenskaper hos kundene fører til problemer Anta at noen kunder låner til risikable prosjekter o Hvis prosjektene lykkes, blir lånet betalt tilbake o Hvis de mislykkes, går kunden konkurs, og banken får ingenting o Jo lavere sannsynligheten er for å lykkes, jo høyere må avkastningen være i tilfelle en lykkes, for at forventet avkastning skal være tilstrekkelig til å starte prosjektet o Dette betyr: Kundene med de mest risikable prosjektene vil være villige til å betale høyest rente (hvis de lykkes hvis ikke betaler de uansett ingenting) Jo høyere rente bankene krever, jo lavere sannsynlighet for å få lånet tilbakebetalt Bankens forventede overskudd kan avta med høyere rente Kan føre til rasjonering: Noen kunder ønsker å låne til høy rente, men får ikke lån, fordi banken ikke kjenner sannsynligheten deres for å betale tilbake 6

7 Kontrakter med to parametre Kan innføre to parametre for å skille kundegrupper Eksempler: o Valgfrie egenandeler ved forsikring o Pantsikkerhet eller kausjon ved lån Hver kontrakt som tilbys kundene består av to tall o pris (å betale for forsikring) og egenandel (reduksjon i utbetaling i tilfelle det skjer skade) o rente (å betale på lån) og krav om sikkerhet (som vil bli tvangsinnkrevd i tilfelle mislighold) Kravet om egenandel eller sikkerhet vil oppfattes forskjellig av høyrisikokunder og lavrisikokunder For lavrisikokunder er kravet mindre byrdefullt, siden sannsynligheten for at det får noen effekt, er mindre Annerledes enn pris (evt. rente), som betales uansett Figur (7.14 i GH) viser avveining mellom pris og egenandel for de to typene forsikringskunder En (typisk) indifferenskurve er tegnet for hver type 7

8 Separerende likevekt Forsikringsselskap antas å velge løsning som gir størst mulig forventet overskudd ( risikonøytralt) Med to parametre, pris ( forsikringspremie ) og egenandel, kan en oppnå å skille de to kundetypene Kan tilby to kontrakter, en som blir foretrukket av høyrisiko, en annen som blir foretrukket av lavrisiko Dette dreier seg om selvseleksjon, ikke avhengig av å kunne verifisere hvilken type hver kunde tilhører Men kan tenkes at selskapet foretrekker å tilby bare en kontrakt valget av antall kontrakter som skal tilbys, avhenger av størrelsen på kundegruppene, ulikheten mellom risikoene de representerer, m.m.: o Kan være kontrakt som tiltrekker begge typer ( dette kalles ikke-separerende likevekt) o Kan være kontrakt som tiltrekker bare lavrisiko Andre løsninger på skjulte egenskaper -problemet Mulig å framskaffe informasjon, men dyrt o Eksempel: Uavhengig testing av bruktbiler I mange tilfeller kan virkelig verifisering være for dyrt eller umulig, f.eks.: o Sannsynligheten for at et selskap vil gå konkurs og la være å tilbakebetale lån o Hvor forsiktig en bilfører opptrer i trafikken To mekanismer nevnt i boka: o Signalisering (foretas av agenten) o Sortering (screening) (foretas av prinsipalen) 8

9 Signalisering Med signalisering menes her en handling som er vesentlig dyrere for en agent av en type enn for en agent av en annen type Eksempel: Studenter med teoretisk anlegg har mindre problemer med å ta en teoretisk utdanning; det kan være rasjonelt for dem å ta utdanningen selv om den ikke gir noen økt realkompetanse Eksempel: Det er dyrt for et aksjeselskap å betale utbytte, spesielt under skattesystemer som diskriminerer mot utbytte; det kan være rasjonelt for et veldrevet selskap å betale høyt utbytte selv om aksjonærene ville tjene på at utbyttet var lavere Eksempel: Ledelse (se GH, s. 181) o GH beveger seg her litt bort fra den generelle beskrivelsen av situasjoner med skjulte egenskaper o I dette tilfellet har lederen skjulte egenskaper, nemlig informasjon om hva det vil være lønnsomt for en organisasjon (f.eks. et selskap, en etat) å gjøre o Prøver å få ansatte til frivillig å følge lederens ønsker o Kan f.eks. bety å yte ekstra i kortvarig periode o Men ansatte vet at lederen kan ha egen agenda, at de uttrykte ønskene ikke nødvendigvis tjener de ansatte o Lederen kan overbevise de ansatte ved å ofre noe, altså kostbar signalisering o Eksempel: Egen innsats, gå foran med godt eksempel o Eksempel: Direkte betaling 9

10 Sortering (screening) Kan ofte være mulig å sortere agentene etter type ved å bruke ressurser på sortering Siden dette er dyrt: Prinsipalen må vurdere om det er mer lønnsomt enn f.eks. å lage kontrakter som fører til selvseleksjon Eksempel på sortering: Banker og andre lån- og kredittgivere samler på kredittopplysninger om kunder o I dette tilfellet: Ikke nødvendig å verifisere sorteringen i streng, juridisk forstand det er akseptert at banker bruker subjektivt skjønn Annet eksempel: Høyskoler og universiteter bruker karakterer fra videregående skole for å sortere søkere o I dette tilfellet: Sorteringen skjer etter verifiserbare kriterier ved Samordna opptak, men etter skjønn når søkerne har mer blandet bakgrunn, f.eks. fra ulike land, og spesielt til toårig masterstudium 10