1 Bakgrunn og intensjon. 1.1 Mandat. 1.2 Skolen som lærende organisasjon. 1.3 Forankring. 1.3.1 Planer og visjoner



Like dokumenter
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

Mal for vurderingsbidrag

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

BARNEHAGEVANDRING - LEDERVERKTØY FOR OPPFØLGING AV KJERNEVIRKSOMHETEN -

Ungdomstrinn- satsing

Mal for vurderingsbidrag

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Vurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det

RUTINER FOR BEHANDLING AV ELEVKLAGER

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

KVALITET... Lederkonferansen 2016

KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE

Vurdering for læring i praksis. Magdalene Storsveen

VISJON: PEDAGOGISK PLATTFORM

DOK2analysemodellen 1

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

RETNINGSLINJER FOR LOKALT GITT EKSAMEN I OPPLAND FYLKEKOMMUNE. ELEVER

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Kjennetegn på god praksis

Leseplan. Barneskole. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Klasseledelse, fag og danning hva med klassesamtalen i matematikk?

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

ARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune

Fra utydelig monolog til krevende dialog. En praksisfortelling fra Kila skole

Bratsberg skole. Arbeidsløype spesialpedagogikk

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2012/ Knut Olav Dypvik

Rapport fra ekstern skolevurdering. Håvåsen skole, Haugesund kommune mars 2010

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

VELKOMMEN TIL INNTAKSSAMTALE.

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Skolebilde for Gran ungdomsskole skoleåret

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Den kompetente læreren. «Den profesjonelle læreren» Sammen om utvikling av lærerprofesjonalitet

Vurdering og vurderingskriterier. Anders Isnes Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Mal for vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Virksomhetsplan Fåvang skole

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Mal for vurderingsbidrag

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2001 A20 Jan Samuelsen

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

LESING, LÆRING OG VURDERING PÅ STORETVEIT SKOLE

Modul 1: Hva er ledelse av klasser og elevgrupper?

Mal for vurderingsbidrag

Månedsevaluering fra Perlå januar 2011

Kompetanseutvikling - personalledelse og motivasjon

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Tyngdekraft og luftmotstand

Velkommen til Gjerdrum ungdomsskole. Skoleåret

PPT for Ytre Nordmøre

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Kompetanse og læring. Ved Jan Olav Haugen. Olavsgaard, Skedsmo 14. april 2010

Store forskjeller i kommuner mellom barnehager og mellom skoler. Hva kan gjøres? Thomas Nordahl

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING: Tema: Matematikk 7. trinn.

Ledelse av endrings- og utviklingsprosesser

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Lærerens autonomi vs skolens felles praksis. Egil Weider Hartberg

Arkivnr. Saksnr. 2008/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Innholdet i yrkesutdanningen

Motivasjon og mestring for bedre læring - hvordan reduserer vi frafall?

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

SAMARBEID MELLOM HIØ OG PRAKSISFELTET. GLU-konferansen

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

VEILEDER FOR KLASSENS TIME VED THOR HEYERDAHL VGS

VELKOMMEN SOM ELEV HOS OSS

VIRKSOMHETSPLAN 2013

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Drøftelsesmøte, jf aml Foto: Heidi Widerøe

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Barnehagepolitisk offensiv

Studieplan 2013/2014

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Kartleggingsundersøkelsen i lys. bytte av skolekoordinatorer. oppgaver

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

NORDRE SUNNMØRE

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Transkript:

1 Bakgrunn og intensjon 1.1 Mandat 1.2 Skolen som lærende organisasjon 1.3 Forankring 1.3.1 Planer og visjoner 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Struktur og rammer 2.2 Å komme i gang 2.2.1 Hva skal personalet si noe om? 2.2.2 Kriterier på hva man skal se etter 2.3 Utvikling og veiledning 2.3.1 Kjerneelementer i veiledning 2.3.2 Hva fremmer utvikling og arbeidsglede? 2.3.3 Oppfølgingssamtalen 3 Fokusområder og kjennetegn 3.1 Hva skal vi se etter? 3.2 Eksempler 4 Oppfølging: System på alle nivåer 4.1 Leders refleksjon: 4.2 Oppfølging i skoleledergruppa 4.2.1 Aksjonslæring: refleksjon, observasjon, veiledning 4.2.2 Trening, hvordan stille de gode spørsmålene 4.2.3 Pedagogisk ledelse: hva er godt lederskap, hva gjør en god leder, hvordan ser det ut i praksis?

1. Bakgrunn, intensjon 1.1. Mandat: I opplæringslovens 1.1 Formål med opplæringa gis skolen et omfattende mandat om barnas utvikling, dannelse og utdannelse: Skolens kjernevirksomhet: elevers dannelse og utdannelse Utvikling som menneske - utvikling for arbeid og yrkesliv Skolens kjernekompetanse: kunnskap om læring Kunnskap om elevers læring Kunnskap om forholdet mellom undervisning og læring Kunnskap om den læringen som foregår på alle nivåer i skolen Læreren må ha: Faglig kompetanse Relasjonell kompetanse Evne og engasjement til å lede elevens læring Lederen må etablere møteplasser og læringsarenaer lede samtaler om virksomhetens læringsmiljø sørge for kunnskapsflyt/erfaringsdeling på tvers av funksjonsgrenser 1.2. Skolen som lærende organisasjon Lærernes og instruktørenes kompetanse må vurderes ut fra de krav og forventninger som til enhver tid framgår av lov og forskrift, herunder læreplanverket, og ut fra utviklingen i fagene. Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen Kjerneegenskaper i en lærende organisasjon: Kontinuerlig refleksjon over mål og veivalg Alle tar ansvar og er forpliktet til å realisere felles mål Kunnskapsløftet 2006 Kultur for læring Å være en lærende organisasjon: Praksis: Hva gjør vi? (Å vite hvor du står) Intensjoner: Hva ønsker vi å oppnå? (Å vite hvor du skal) Refleksjon: Hva må vi endre? ( Å vite hvordan du kan komme dit)

Vurdering i en lærende organisasjon: If you tell me, I will forget, If you teach me, I will remember, If you involve me, I will learn Benjamin Franklin 1.3.Forankring Når et begrep vandrer, må det oversettes til norske forhold. Så også med skolevandring, som i utgangspunktet er et amerikansk prosjekt for å utvikle den enkelte lærer. The Three Minute Classroom Walk-Through (Downey m.fl) Bakgrunn i Management by Wandering Around (HP). Jeg opplever at rektor har blitt mer bevisst, hun har blitt mer spørrende, og undrende, og jeg tror det er metoden med skolevandring som er grunnen.

1.3.1. Planer og visjoner En lærers tanker om skolevandringsprosjektet: Siw Skrøvset, Høgskolen i Tromsø De sentrale planene for skoleverket, pålegger skoleeier å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling i skolene i kommunen: Prinsipper for opplæringen.. bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Kunnskapsløftet 2006 Skolevandring er et felles utviklingstiltak for skolene i kommunen. Det vil gjennomføres som et ledd i å kunne ivareta den enkelte lærers behov for systematisk vurdering av egen praksis. 2 Arbeidsmåte - hvordan gjør vi det? 2.1 Forslag til struktur og rammer (Skolene bør finne sin egen gjennomføringsmåte.) En egen gjenkjennelig mappe for avtaler, logg, notater.. Tidsrammer o 1 time til førsamtale o 5-6 avtalte, men uanmeldte observasjonsbesøk på. Ca.5.min o 1 time til oppfølgingssamtale/ utviklingssamtale Planlegging / o øremerking av timer o avtale perioder for besøk Førsamtale individuelt, i grupper eller i hele personalet ut fra hva som egner seg på den enkelte skole. o Observasjonen konsentreres om avtalte kjennetegn på god praksis o Faste kjennetegn: gir forutsigbarhet, trygghet, fokus Eks. på spørsmål, førsamtale: o Hvordan har dere det på trinnet / teamet? o Hvordan arbeider dere med tilpasset opplæring? klasseledelse? underveisvurdering? estetiske læreprosesser? Elevmedvirkning? Annet o Hva ønsker / trenger dere hjelp til å observere?

o Hvordan vil dere beskrive kjennetegn på god praksis? Hvordan ser det ut? (eks. elevmedvirkning, klasseledelse.) o Annet Oppfølgingssamtale /utviklingssamtale individuell oppfølgingssamtale etter 5-6 observasjoner o Reflekterende, se 2.3.3 o Observasjonene gir bakgrunn for samtalen 2.2 Å komme i gang - Avklare hensikten med skolevandring: utvikling og veiledning - Avtale perioden for besøk - Få frem fokusområder som oppleves som viktige for god praksis, sett opp/ gå gjennom hovedpunkter i et observasjonsskjema og bli enige om hvorfor disse er valgt - Formidle at du vil notere/ beskrive det du ser / hører for å huske hva som skjer - ikke tolkninger. - Informere elevene (og foreldrene?) 2.2.1 Hva skal personalet si noe om? - beskrive kjennetegn, hva de vil oppnå, hva som skal synes i praksisfeltet 2.2.2 Kriterier på hva man skal se etter - Må ligge innefor fokusområdet - Må være synlig, kunne observeres - Må kunne dokumenteres 2.3 Utprøving og veiledning Det kan være lurt å prøve ut skolevandring sammen med en som har erfaring i det. Alternativt kan flere ledere gå sammen: - besøke to medarbeidere (be om frivillige i den første utprøvingsfasen) - noter så mye som mulig - deretter: gå gjennom notatene / observasjonene: o hva så jeg o hva hørte jeg o hva sa elevene o hva ser og hører vi forskjellig! 2.3.1 Kjerneelementer i veiledning Løsningsfokusert tilnærming - Hva vil du få til og hvordan skal du vite at du er nådd dit? - Hva gjør du allerede av det du ønsker? - Hvordan har du klart det?

- Hva skal til for at du skal gjøre mer av det som virker? Løsningsfokus: - Opptatt av målet - Leter etter kloke grep og løsningsfremmende handlinger - Finner og analyserer fremskritt - Identifiserer fortrinn og styrke - Deler æren, takker! Problemfokus. - Opptatt av problem - Forklarer og analyserer problem - Hva er blitt verre? - Forklare tilbakegang og feil - Påpeker svakheter - Fordeler skyld og ansvar 2.3.2 Hva fremmer utvikling og arbeidsglede? Anerkjennelse og verdsetting: Å bli sett og lagt merke til for sin innsats Det er ditt ansvar at kollegene vet at du verdsetter arbeidet deres! 2.3.3 Oppfølgingssamtalen Den etiske dimensjon: Vi har en moralsk plikt til å forholde oss til mennesker på en måte som styrker dem. Mennesket forandrer seg ikke i et negativt felt, de må møtes med respekt og verdighet. Gro Jonsrud Langslet 1. I etterkant av flere korte observasjoner 2. Som egen samtale eller som ledd i medarbeidersamtale 3. Positiv innfallsvinkel, Bruke Ringstabekk-krysset? o Hva er bra og hvorfor hva kan bli bedre og hvordan o Fokusområder og kjennetegn o Praktisk gjennomføring 4. Den andre har svaret, du har spørsmålene. - Spør slik at den andre går i dialog med seg selv - Still spørsmål som innbyr til flere muligheter 5. Du spør ikke for å kontrollere, men fordi spørsmålene tjener den andres prosess 6. Holde fokus: - spørre - lytte - anerkjenne - finne kjernen - avbryt hvis du må - avklare

- utfordre - oppfordre 7. Lytt til lærerens reaksjoner og opplevelser, refleksjon over egen praksis 8. fortell om din egen opplevelse og refleksjon 9. Konkluder med avtale om utviklingsområder / tiltak: Handlingsvalg, forpliktelse - kom inn til meg om et par uker og fortell meg hvordan det går Nå har jeg vært i klassen din flere ganger, og jeg har notert meg noen områder jeg gjerne vil høre hva du tenker om: Kan du fortell mer om dette opplegget ditt - hva var det viktig at elevene fikk med seg Hva gjorde du mer for å Hvordan lyktes barna med..? De barna som strever med???? hvordan veileder du for å? Hva slags dokumentasjon bruker/brukte du? Hva var noe av det du synes gikk fint.. Kan du fortelle meg litt om hvordan du skal arbeide videre med dette Hvilke vurderingsformer har du planlagt å bruke for å se om hver elev når målene som er satt? Hva synes du er gode måter å komme i gang med /avslutte en læringsøkt på 3 Fokusområder og kjennetegn 3.1 Hva skal vi se etter? Skolens egne fokusområder o Kriterier for måloppnåelse Klasseledelse o Evne og engasjement til å lede elevens læring? o Relasjoner? o Læringstrykk o Utfordring av mentale modeller / Mind sets Læringsmiljø o Elevmedvirkning o Estetiske læreprosesser o Hva slags læring? Tilpasset opplæring o Læringsstrategier o Variasjon i arbeidsmåter o Praksissone læringssone Grunnleggende ferdigheter i faget o IKT i faget o Regning o Lesing o Muntlige ferdigheter o Skriftlige ferdigheter Veiledning / underveisvurdering

3.2 Eksempler Observasjonsark for skolevandring Navn. Situasjon: Dato: Fokusområde og kjennetegn: Konkrete observasjoner: 4 Oppfølging: System på alle nivåer 4.1 Leders refleksjon: Hva så jeg, hva hørte jeg hva hendte når- hva tenker jeg om det.. 4.2 Oppfølging i skoleledergruppa 4.2.1 Trening: hvordan stille de gode spørsmålene avtale om å gå 2-3 sammen 4.2.2 Aksjonslæringsperioder samtidig med Skolevandringsperiodene: refleksjon, observasjon, veiledning. Drøftinger rundt pedagogisk ledelse: hva er godt lederskap, hva gjør en god leder, hvordan ser det ut i praksis?