Om bruk av egenvurderinger i arbeidet med argumenterende tekster Jeg skjønte hva jeg skulle gjøre da læreren ba meg slåi bordet! Torill Strand, HiO 2011
Prosjektet Sakprosaskriving i ungdomsskolen. En studie med fokus påbruk av lærerrespons, modelltekster og muntlig debatt mål: åutvikle mer didaktisk kunnskap om sakprosaskriving i ungdomsskolen nettbasert skriving (Fronter) Torill Strand, HiO 2011
Samarbeid HiO -grunnskoler 15 grunnskolelærere som er studenter påvidereutdanning norsk påhalv tid prosessorientert skriving av leserinnlegg tilbakemeldinger påto utkast med formativ vurdering 60 elever gir sin egenvurdering før lærerens sluttvurdering og evt. karakter første erfaringer med egenvurderinger
Sentrale spørsmål Hva kan elevenes egenvurderinger fortelle oss? Kan egenvurderinger belyse utfordringene i argumenterende skriving, og dermed bidra til åforbedre lærerresponsen? Hvilke didaktiske nyvinninger kan ligge i bruken av egenvurderinger?
Forskning 1998: Black og Wiliams: tilbakemelding effektivt for åbedre elevenes læring 2007: Hattie og Timberley: hvor skal jeg (feed up)? hvor er jeg (feed back)? hvordan skal jeg gåvidere (feed forward)?
Visible Learning 2009 Hattie: den største læringseffekten kommer gjennom selvrapporterende karakterer og når eleven selv deltar aktivt i tilbakemeldingen
Felles forskrift iverksatt 2010 for grunnskolen og videregående skole: vurdering for læring eleven skal være involvert i eget læringsarbeid underveisvurdering ikke er fullstendig uten elevens egenvurdering
Egenvurdering av prosess og produkt 1) Hvilke kommentarer fra læreren ga deg god hjelp? (vær konkret, gi eksempler) 2) Hvilke kommentarer fra læreren skjønte du ikke, eller var du uenig i? (vær konkret, gi eksempler) 3) Hva mener du er de største forbedringer av teksten din fra 1.utkast til 3. utkast? Prøv åforklare hvorfor og hvordan du klarte å få til disse forbedringene. 4) Hvilken karakter ville du selv gitt pådenne teksten? Prøv å begrunne hvorfor!
Hva kan elevenes egenvurderinger fortelle oss?
Mest hjelp påord-og setningsnivå: Hun ga meg hjelp påde lange, dårlige setningene mine. Hun hjalp meg med sine kommentarer som her kan du bytte påordstillingen, her kan du bytte til et annet ord, ungdommer er i flertall og en del flere.
Struktur Noe hjelp til bedre struktur: Du kunne ha rydda litt i avsnitta dine og fått en enda bedre struktur ved åflytte slik at hvert avsnitt handlet om bare en ting.
Sjanger Flere har fått hjelp av kommentarer som: ta stilling, slåi bordet og forklar hvorfor du er for eller imot denne saken. Jeg fikk hjelp av lærer den dagen vi skule skrive og da sa lærer at vi kunne skrive om noe som du var for eller i mot.
Mottakerbevissthet Jeg fikk en kommentar fra læreren min. Kommentaren var at jeg bruker samme ord hele tiden. Ordet var matte er kjedelig! hele tiden. Han sa at når man bruker samme ord hele tiden såblir det veldig kjedelig for leseren ålese. Jeg tror det er fordi at da tror leseren at man leser det samme hele tiden. Og det er jo selvfølgelig kjedelig.
Kommentarer som ikke gir hjelp
Kommentarer som forvirrer og hindrer læreren bruker ord og uttrykk som er knyttet til sjangerkrav, men som for elever gir lite mening.
Argumentere? Ordene argument og argumentere byr påmange problemer : Det var en del åskrive om, jeg skjønte ikke det med hva argumentere. For eksempel det åargumentere, imøtegå, motargument og vise frem grunnene mine. Jeg forsto ikke det med argumentere.
Er det uttrykket åargumentere, eller evnen til åargumentere som mangler? Mari-Ann Igland: det viktigste problemet er ikke at elevene har vanskeligheter med å utbedre tekststruktur, innholdsorganisering og skrivestil problemet er knyttet til manglende innsikt i til dels krevende tema og manglende refleksjon over egne standpunkt, altsåtil mangel påkunnskap og kritisk tenking.
Vurdering av egen tekst
Funksjon, innhold eller form som motivasjon Når elevene formulerer seg om sin egen tekst, viser de til forbedringene av både innhold, form og funksjon. Sigmund Ongstads triadiske modell (bl.a. 2004): innhold, form og funksjon.
Funksjon motiverer «For åbli motivert til åskrive og åskrive godt er det viktig åha noe åskrive om som er gyldig i den aktuelle sammenhengen, åha gyldig og brukbart språk og tekstmønster for denne situasjonen, og åforståog identifisere seg med skrivesituasjon og skriveformål.» Førsteutkastet mitt var bare full av tekst, men 3.utkastet var med bilde og avsnitt. Da virker debattartikkelen mye mer spennende.».
Karakter påegen tekst Jeg aner virkelig ikke hvilken karakter jeg ville satt påmitt leserinnlegg. Det er fordi jeg noen ganger synes at jeg gjør en utrolig bra jobb, mens andre ganger utrolig dårlig. Denne teksten er jeg rett og slett utrolig usikker på. Derfor er jeg ikke sikker på hvilken karakter jeg ville satt påmin tredje tekst.
Ikke-tro-du-er-noe Jeg hater åtenke påhvilken karakter jeg ville gitt meg selv. Jeg prøver bare ågjøre mitt beste, og forbedre meg til mitt beste. Men jeg synes jeg er veldig flink til åta imot råd og jeg syns utkast 3 ble ganske bra. Såi usikkerhet til åta helt feil og tro jeg er bedre enn jeg er, tror jeg jeg ville gitt meg selv en 5er kanskje.
Åjobbe hardt = 6 Haha! Det er et ganske opplagt spørsmål. Selvfølgelig ville vi gitt oss selv en god karakter. Jeg ville gitt meg selv en 6 er. Jeg føler at jeg har jobbet godt og hardt med denne oppgaven. Jeg er veldig fornøyd med den.
Utfordringer Elever som mener de har jobbet mye, mener de fortjener toppkarakter. Uttrykk for en tendens der elev og lærer blir oppfattet som likestilte, ogsåi faglige vurderinger? Lærere måmarkere en posisjon som viser hvem som sitter med den faglige oversikten og kunnskapen.
Kan egenvurderinger belyse utfordringene i argumenterende skriving, og dermed bidra til åforbedre lærerresponsen?
De 15 lærernes erfaringer: nyttige tilbakemeldinger om egne formuleringer Viktig skille mellom faglig diagnostisering av teksten og tilbakemelding til eleven dialog om teksten førte til forbedringer muntlige diskusjoner legger grunnlag for skriving av brukstekster
To områder for åtrene opp elevenes argumenterende skrivekompetanse: 1) vektlegging av førskriving, der det å innhente fakta og bruke disse i diskusjoner kan være med pååutvikle elevenes kritiske evne 2) kommentere tekstene ut fra et bruksperspektiv med vekt påretorisk kunnskap.
Argumentet Argumentet er en abstrahering som krever bruk av noe annet enn hverdagsspråket. Åoppøve denne evnen er et literacyproblem som gjelder mange fag Gir godt grunnlag for tverrfaglig samarbeid
Hvilke didaktiske nyvinninger kan ligge i bruken av egenvurderinger?
Er bruken av egenvurderinger egentlig noe nytt? Egenvurderinger kan ses som en konkretisering og innstramming av prosessorientert skriving
Egenvurdering= medeleversrespons? Likhetstrekk: faglige kunnskaper om grammatikk og trening i åbruke disse er en forutsetning Forskjell: manglende evne og interesse for medelevers tekst kan være et problem i prosessorientert skriving, men gjennom egenvurdering går eleven i dialog med sin egen tekst og får innsikt i sin egen læringsprosess
the Generation Me Sterk vekt påindividet, en skrivepedagogikk for the Generation Me, der den enkelte igjen har ansvar for seg og sitt Innføring av egenvurdering uttrykker en dobbelthet: påden ene sida en korreksjon til det uforpliktende ved responsgrupper, påden andre sida en understreking av individets ansvar for seg selv.
Egenvurderingene kan fortelle oss som lærere hvordan elevene oppfatter sin egen tekst og sin egen skriveprosess samtidig som eleven gradvis utvikler sin tekstkompetanse og forstår noe av mer av sin egen læringsprosess Jevnlig bruk av egenvurderingene kan ogsågi oss et bedre grunnlag for åfortelle hva slags lærerkommentarer som gir resultater påkort og lang sikt.