Reaktiv og proaktiv aggresjon. Ila skole



Like dokumenter
Definisjon på Proaktiv aggresjon

speiler seg i sine prestasjoner mer enn jenter. Guttene kjennetegnes ved å ha et mestringsfellesskap og jentene i et identitetsfellesskap.

Forebygging av mobbing Et felles ansvar!

Mobbingens psykologi

Studiedag om mobbing

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Stegark sosial kompetanse

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Positiv og virkningsfull barneoppdragelse

Hvordan møte kritikk?

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Vårt sosiale ansvar når mobbing skjer

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

Forhold ved skolen som har betydning for mobbing Forskningsoppsummering 2/2014

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Preken 14. august s i treenighet Kapellan Elisabeth Lund. Tekst: Joh. 15, 13-17

Tiltaksplan mot mobbing Jappa Skole 2013

LUKE 1 den 1.desember 2010

Kartlegging av atferd og anvendt atferdsanalyse Cornelia de Langes syndrom. Heidi E. Nag Spesialpedagog Frambu September 2014

20 viktige forutsetninger for utøvelse av godt lederskap.

Kjærlighet og Grenser i Larvik

Trygge voksne trygge barn.

Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Foreldrenettverk i Orkdal

Klasseledelse. Nordisk konferanse oktober Hanne Jahnsen

Hva er eksamensangst?

PÅRÅRØREDE KVELD PÅ TILLER DPS 31.JANUAR 2011

Tilbake til et sted du aldri har vært. - Samhandling rundt mennesker som aldri har kommet inn i arbeidslivet.

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet

Bli god på SFO! Helge Pedersen

OLYMPIATOPPEN. Råd til idrettsforeldre. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Hva er kommunikasjon?

En god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.

Handlingsplan for et godt læringsmiljø ved Sandvollan skole

Eksempel på en vanskelige samtaler.

1: Forord. Ressursgruppen for livsnære fellesskap, august 2014 Lise Sæstad Beyene Dagfinn Jensen Marianne Kirkeby

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Del Kommunikasjon, holdninger og etikk

Tyngdekraft og luftmotstand

Hva er aggresjon? Det er i dag vanlig å skille mellom to former for aggresjon. Den reaktive aggresjonen. Den proaktive aggresjonen.

Rune Støyva, Simun Samuelsen, Gina Haga Hansen, Monica Larsen, Kristoffer Vivestad Flåten

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING RETNINGSLINJER

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Arbeidshefte. Er optimal selvutvikling riktig for deg? Med Trine Åldstedt juni Hvor ble det av MEG?

Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage

MOBBING Hva vet vi om mobbing og skolens bruk av programmer?

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

MOBBING avdekking, stopping og forebygging

Forberedelse til. Røyke slutt. Røyketelefonen

Del 1 Historien Bli kjent med din historie. Historien min er jo bare historien min, tenker du kanskje. Så hvorfor er historien din viktig? Jo, i histo

SKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

Plan for arbeid mot mobbing og krenkende atferd Skoger skole

Etikk. Hans Jacob Busch, enhetsleder ved Arbeidsmiljøenheten

ABC spillet Instruktør guide

Kartleggingsundersøkelsen i lys av skolekoordinatorens oppgaver

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Hva er det med Henrik?

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Virksomhetsplan for Varden SFO

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

gullungen motvillig og sta!? blitt egenrådig, Råd og veiledning til foreldre som ønsker en bedre hverdag med barnet sitt.

ALLEMED. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge

Arbeid mot mobbing. Skolen har som mål å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Virkningsfulle spørsmål i veiledningssamtaler

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

Mal for vurderingsbidrag

Vanen, viljen og valget

Tilleggsmateriell: Svært ubehagelig Meget stresset og urolig «Må bare komme meg ut av situasjonen»

Medarbeidersamtalen ved Det helsevitenskapelige fakultet

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

HelART i Ulåsen barnehage

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien

Hun roer seg så fort du drar

Månedsbrev mai Valhaug.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Innledning. Denne handlingsplanen skal være et verktøy for Ferista friluftsbarnehage i å. Ferista friluftsbarnehage,

Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg

Spørsmålsveileder. Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (KOPP)

Ungdomstrinn- satsing

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Når foreldre møter skolen

Transkript:

Reaktiv og proaktiv aggresjon Ila skole

Reaktiv aggresjon Reaktiv aggresjon er en impulsiv og varmblodig aggresjonsform fordi den aggressive handlingen skjer i affekt (Vitaro & Brendgen,2005). Roland og Idsøe (2001) definerer reaktiv aggressivitet som en tendens til å utøve negativ atferd når en er sint. Personer med reaktivt aggressive atferdsvansker har en stabil tendens til å bli sint i møte med frustrasjoner eller provokasjoner, og får utløp for sinnet sitt i form av negative handlinger (Aronson & Aronson, 2007; Dodge, 1991; E. Roland, 2007; P. Roland, 2012; Vitaro & Brendgen, 2005). Målet med den aggressive handlingen er å beskytte seg selv eller påføre kilden til målblokkeringen smerte eller skade (Dodge, 1991; Vitaro & Brendgen, 2005). Reaktiv aggresjon har sine røtter i frustrasjon-sinne teorien.

Reaktiv aggresjon, oppsummert Reaktiv aggresjon er en negativ handling Sinne er følelsen som fører til handling (aggresjon) Handlingen er styrt av frustrasjon Frustrasjon oppstår når den føler seg ydmyket eller blir hindret i noe. (Det handler ofte om at det de voksne/medelever sier eller gjør, står i kontrast til det de selv har sett for seg, for eksempel når voksne setter grenser, barna får et nei eller når noe skal avsluttes.) Følelsen kan for oss virke irrasjonell, men for den reaktiv aggressive reell og sann.

Reaktive aggressive barn, kjennetegnes ved at de; tendens til å feiltolke og trenger hjelp fra voksne til å tolke ting mer riktig. blir oftere avvist, som igjen fører til at de blir høyere på frustrasjon. generell mangel på mestringsopplevelser og når ofte ikke gitte mål. går i en tilstand der de generelt er høy på frustrasjon. ofte i mangel av venner, noe som igjen skaper frustrasjon!

Reaktiv aggresjon i et samfunnsperspektiv Aggresjon er et av de største problemene i dagens samfunn Berkowitz (1993) og Trembley (2010) Reaktiv aggressive har risiko for avvisning av jevnaldrende, som gjør at de står i fare for å gå glipp av svært viktig sosial kompetanse (Biermann 2005) Forskning viser en stor sammenheng mellom reaktiv aggresjon og kriminalitet (Loeber, Lacourse & Homish 2005) Hvis aggressive barn og unge går i fra barnehage og skole, uten at det settes inn tiltak som virker, er faren for at problemene vedvarer eller eskalerer.

Reaktiv aggresjon

Årsakene kan være; Mangel på grensesetting i form av å være tydelig og samtidig varm Inkonsekvent i forhold til læring av normer Mangel på utvikling av nære relasjoner Dårlig familieledelse Tidlig omsorgssvikt Mishandling Tidlige kroniske traumer. Tap av nære, kjære Vold på TV/spill Det fører også til at de utvikler resistent dvs. motstandsdyktighet, mot avstraffende metoder.

fyring frustrasjon forsvar Aggresjon selvkontroll tid

I frustrasjonsfasen bør man unngå å: Heve stemmen/rope Vise makt/trenge eleven opp i et hjørne Vise spent kroppsspråk Gå verbalt løs på eleven Insistere på å få det siste ordet Bruke sarkasme Sammenlikne eleven med andre Kommandere, kreve, dominere Belønne uakseptabel atferd

Frustrasjonsfasen. Smart å gjøre: Intervensjoner Søke fysisk nærhet til eleven Avtalte tegn Berøringskontroll Planlagt ignorering Senke spenning gjennom bruk av humor Avledning Rutiner og forutsigbarhet

Forsvarsfasen Smart å gjøre; Intervenere/gripe inn, uten å gå i maktkamp Informere rolig om regler, rutiner og konsekvenser Kom nærmere: bruk navn, (evt berøring) Gi direkte uttrykk for empati og forståelse: Jeg ser at du er utålmodig nå prøv å vente litt til.

Aggresjonsfasen Når frustrasjonen blir til handing. Smart å gjøre. Fokus: trygge andre elever, kollegaer og seg selv Hvem skal hjelpe? Må være flere voksne Fjerne andre elever fra området.

Selvkontrollfasen Smart å gjøre: Faste prosedyrer for debriefing når det er rolig. Gi språk. Faste prosedyrer for oppfølging over tid Gjennomgang for voksne. Hva kan vi lære av dette? Hvordan kan vi hindre at dette skjer igjen?

Små steg i riktig retning skal belønnes gjennom bruk av ros/annerkjennelse Når eleven viser evne til; å gi seg/trekke seg Stopper seg selv Andre tegn på selvkontroll Viser følelser uten vold Selvhevdelse uten vold Empati/innsikt i hvordan andre har det Samarbeid, lytter, oppmerksom

Den voksnes betydning. Som en del av problemet og hovednøkkelen til løsning?

Å jobbe med barn som viser reaktiv aggresjon krever evne til å tåle mangel på kontroll hos seg selv. Men har plan A-B-C.

Trer sentrale prinsipper Tre sentrale prinsipper 1. Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. 2. Den atferden man gir oppmerksomhet til, har en tendens til å gjenta seg. 3. Måten læreren snakker til en elev med negativ atferd på, har større innvirkning på hvordan de andre elevene oppfatter denne eleven enn atferden til denne eleven. 17

Hvorfor gjøre mer av det som ikke virker? Moralisering: Du vet da at det ikke er lov å Ironi: Ja, det kan kanskje være lurt å følge med? Sinne: Nå er jeg så lei av deg Kjefting: Har ikke jeg sagt at Skuffelse: Nei, hva har du gjort, jeg trodde Sykeliggjøring : Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene eller jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint Dette bryter ned tillit og autoritet 18

Naturlig reaksjon hos den voksne. (Avmakt) Han bryr seg ikke om noe Hun hører aldri etter meg Han følger aldri med i timen Han var frekk igjen Han er så respektløs! Ikke rart han er upopulær Hun er umotivert for skole Jeg har gitt henne opp 19

Forutsetninger for å lykkes i arbeid med atferdsvansker: Skape muligheter for mestring! Bygge tillit, ta kollektive grep. Systematisk arbeid over tid Gjør noe sammen Skape bånd, bli kjent med hver enkelt Skape tilhørighet, små/store grupper Aggressiv kjærlighet Få vist at en kan noe Kom i posisjon som voksen Elevrollen Omvendt integrering Muligheter Respekt Forebygge stigmatisering Forebygge følelse av tilkortkomming Mulighet til å rose/anerkjenne, 5-1 Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt at du skal gjøre

Refleksjonsoppgaver om reaktiv aggresjon Hva kan du/dere gjøre for å hindre/redusere utbrudd/negative handlinger? Hva skal du se etter? Hvordan vil du håndtere en situasjon, når et utbrudd skjer? Hva kan dere enes om? Hva bør dere gjøre i etterkant? Hvordan kan dere spre de gode opplevelsene?

Definisjon på Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon har sine røtter i sosial læringsteori (Bandura (1973, 1983) i Vitaro & Brendgen,2005). En proaktivt aggressiv handling er planlagt og blir gjort med viten og vilje for å oppnå et bestemt mål som for eksempel makt eller tilhørighet (Card & Little, 2007; E. Roland, 2007; Vitaro & Brendgen, 2005). Proaktiv aggresjon anses som en tillært atferd som styres av forsterkninger (Vitaro & Brendgen, 2005). Vitaro og Brendgen (2005) beskriver proaktiv aggresjon som offensiv og instrumentell aggresjon.

Proaktiv aggresjon Mens reaktiv aggresjon er nært forbunnet med emosjonen sinne, er ikke en proaktivt aggressiv person nødvendigvis sint i forbindelse med den aggressive handlingen. I mange tilfeller vil aggresjonen kun være en strategi for å oppnå et bestemt resultat, derav begrepet instrumentell aggresjon (E. Roland, 2007). Proaktiv aggresjon blir beskrevet som kaldblodig, fordi den aggressive handlingen ikke er et resultat av en emosjonell aktivering som følge av ukontrollerte følelser men beregnende og planlagt. Proaktiv aggresjon er en atferd som blir drevet av forventningen om en bestemt belønning som følge av den aggressive handlingen. Handlingen er instrumentet for å oppnå et bestemt resultat. (goder fra andre eller makt over andre.)

Proaktiv aggresjon, kjennetegn; Lur aggresjon Handlingen består av for eksempel ryktespredning eller utestengning. Må ikke tro at hun vil være venn med deg.. «Har du hørt at han dreit seg ut på fotballtreninga i går?...» Tilskuere ønskelig/nødvendig. «Varmere inne når noen er ute» Manipulerende Spiller på frykt, «Bedre å spille med, enn stå i fare for å være neste mann ut» «Dronning med sitt hoff» eller «kongen som befaler» Hørt i samtaler med barn: «Jeg er på opplæring», «jeg er jo akkurat kommet inn, så jeg kan ikke si i fra» «jeg syns det er teit å være ekkel, men endelig er jeg jo med!» En proaktiv aggressiv person er drevet av lystsenteret i hjernen

Proaktiv aggresjon, kjennetegn; Taktiske og sosialt smarte Høy status, tilsynelatende populære Utkontraktering/«outsourcing» Gode relasjoner til voksne Voksne blendes av taktisk prat Selv de som ikke er med, sier noe til voksne, med de vet utmerket godt. De utsatte vil heller ikke «sladre» - omtales som den skjulte aggresjon

Når de proaktive aggressive handlinger oppdages og konfronteres. Forsvarer sine handlinger ved blant annet; - Rettferdiggjøring - Legitimering - Pulverisering - Tillegger mobbeoffer egenskaper «Det var ikke bare meg», «tåler hun virkelig ikke mer..», «jeg trodde vi skulle ha de gamle gruppene så derfor ba jeg henne gå til en annen gruppe»

Belønninger: Makt Tilhørighet Roland &Idsøe, 2001 C A B O Reduserte hemninger: Oppløsing av ansvar Legitimering av handlinger Dehumanisering av offer Sinne og aggresjon. 10. november 2011

Årsaker til proaktiv aggresjon Årsakene kan være: Sterk ubalanse i maktforholdet mellom foreldre/andre. Når barnet blir utsatt for aggressive rollemodeller i familien. Når barnet utsatt for opplevelser som øker barnets repertoar av aggressive taktikker. Aggressive rollemodeller både fra TV og virkeligheten. Tillært - «det lønte seg!»

Tiltak Nødvendige tiltak Kunnskap og kjennskap til dynamikken i begrepet. Forstå at handlingen er drevet av utbytte. Kartlegg klassemiljøet gjennom strukturert observasjon og samtaler. (For eksempel Sosiometri) Uformell observasjon kan også være nyttig. Se etter blikk, bevegelser rundt og litt utenfor situasjoner som oppstår Oppsøk elever i friminutt, overganger osv. Hvordan blir du mottatt?, hva skjer med den pågående samtalen? (Stilner?)

Tiltak Ødelegg suksessfaktorene Lag støy. Vis at du ser og grip inn. Eks. Hold fokus på den du snakker med og til. La deg ikke lure av argumentasjoner og legitimering som det var flere som var med eller hun ber jo om det eller han er jo bare så irriterende Bestem alltid samarbeidspartnere og hvem som skal gå/jobbe/sove osv. sammen Lag nye grupper, ommøbler i klasserommet Sikre deg at du har god kontroll på han/hennes blikk og bevegelser

De trenger din hjelp! Hjelp til å omsette sine lederegenskaper positivt - Ros når de viser positive lederegenskaper og evne til empati - Lag arenaer der de kan øve og reflektere over gode samspill. (Det er mitt valg, Steg for Steg, Zippys venner osv) Rollespill m.m - Skap forutsigbarhet og ingen rom for at de «spiller seg ut», unngå sosiale vakum. - Vis empati og bygg relasjon

Selv massiv stein er formbar og påvirkelig

Atferdsvansker? Lærings og undervisningshemmende atferd Utagerende atferd Innadvendt atferd Antisosial atferd Forsøk på definisjon av atferdsvansker: Høyfrekvente Lavfrekvente som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som ødelegger for egen eller andres læring

Ting som irriterer (Annoying things) Atle Antonsen Ting som irriterer http://www.youtube.com/watch?feature=play er_detailpage&v=rdazy3sm0g0