Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre. Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

Transkript

1 Det hjelper å si ifra, de vet hva de skal gjøre Guttorm Helgøy Ingvar J. Landa

2 «Film Ludde»

3 Standard Skoleeier Skoleleder Kontaktlærer

4

5 INNBLIKK Observasjon av kommunikasjon og samspill. Intervju eller samtale omkring positiv og negativ kommunikasjon og samspill mellom elever

6 Observasjon

7 observasjon Elev 1 Elev 2 Positiv og negativ kommunikasjon (verbal non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4

8

9 PP P P T P P P P2 P P1 P P T P En mobbesituasjon - skjult plaging P P P3 PROAKTIV AGGRESIVITET TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - makt, status,tilhørighet - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

10 Skjult mobbing dreier seg om stadig psykisk plaging av et offer Kroppslige bevegelser, forflytninger, plasseringer Gester Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord lyder tonefall Handlinger

11 Forarbeid Hva ønsker dere å finne ut? Hvem skal observeres? Hva skal dere fokusere på i samhandlingen mellom dem? Hvem skal foreta observasjonene? Skal dere konstruere noen situasjoner eller studere naturlige situasjoner?

12 Forarbeid fortsettelse Når skal det gjøres? Hvor lang tid brukes? (Sekvenser og tidsperiode) Hvordan skal observasjonen nedtegnes? Når og av hvem skal observasjonene analyseres? Hvordan skal dere nyttiggjøre dere av dem?

13 Logg gjesper 8 ganger forlater pulten i snitt hvert 6-7 minutt ( 9 ganger) legger hodet på pulten 6 ganger gjemmer seg bak gardin 3 ganger og blir værende der når voksne ber ham komme frem forlater klasserommet 10 minutt før timen er slutt, står da ved ett vindu i gangen. mellom og skjer dette: leker med viskelæret og snur seg mot sidemann, legger hodet i armen og leker videre med viskelæret, reiser seg og viser viskelæret til en annen elev. Snur seg bort når lærer kommer bort til ham. Legger hodet på pulten. krøller en lapp han leker med de siste 10 minuttene, denne tar han også med seg når han forlater undervisningen.

14 Observasjonsnotat Eleven går bort til Eva. Eva snur seg mot Britt. Eleven løper mot Siri, stopper og ser på Siri snakker med Jeanette. Jeanette og Siri går mot Eva. Eva smiler og de ler alle tre. De går mot bassengbygget. Eleven står igjen setter seg på benken, støtter hodet i hendene. (Virker trist)

15 Gjennomføring Observasjon i friminutt

16 Gjennomføring Observasjon i overgangssituasjoner Kan være når elevene går ut fra klasserommet. Gymgarderobe Skolebuss skolevei Bytte av lærer Osv

17 Gjennomføring Tar den som blir utsatt for mobbing selv kontakt med noen elever i timen? Hva slags type kontakt? Hva slags respons får han/hun Tilbake? Observasjon i klassen Er det noen elever som retter oppmerksomheten mot den som blir utsatt for mobbing i timen? Hvordan skjer dette Hva slags respons gir den utsatte tilbake?

18 Gjennomføring Observasjon av gruppearbeid Hvem tok mest initiativ? Hvem to ikke noe initiativ? Hvem fikk ikke respons? Hvem fikk respons? Hvem fikk positiv respons fra andre? Hvem fikk negativ respons fra andre? Hvem fikk mest oppmerksomhet, blikk, hendvendelser, smil osv. Hvem fikk minst oppmerksomhet?

19 Gjennomføring Strukturert observasjon

20 PLAN Mål: Alle i personalet skal observere styrker og utviklingsområder hos eleven Plan over hva hvem skal observere og når det skal gjøres: Alle skal gjøre kun en observasjon pr dag Ansatt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Anne 3 time, Kommunikasjon mellom Johanna og ande elever Anders kommunikasjon om Johanna 1 time, Kommunikasjon mellom Johanna og ande elever Anders kommunikasjon om Johanna Laila Friminutt Forflytninger Johanna Kommunikasjon Friminutt Forflytninger Johanna Kommunikasjon

21 observasjon Elev 1 Elev 2 Positiv og negativ kommunikasjon (verbal non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki popularitet - makt vennestruktur Elev 3 Elev 4

22 Etterarbeid Analyse av observasjoner

23 Innledning Elevsamtalen gir oversikt over hvilken kommunikasjon som foregår i en gruppe. Spesielt utviklet med tanke på å avdekke skjult mobbing i gruppe eller klasse. Viktig og nyttig informasjon for å kunne ta gode grep mot mobbing. Være bevisst forutsetningene for en god samtale.

24 Hvem skal intervjues? Skal hele gruppen intervjues eller skal det foretas et utvalg? Gjør man ett utvalg, velg også dem som ikke er direkte involvert. Bør ikke være færre en 10 personer som gir informasjon.

25 Tidsbruk og rekkefølge på samtaler Sett av en skoletime til hver samtale, unngå stress og forstyrrelser For å unngå negativ påvirkning bør alle intervjuer gjennomføres på en dag Organiser undervisning slik at man unngår "samsnakking" 3-4 voksne bør være disponibel for å gjennomføre dette på best mulig måte Generelt er det greit å ha de elevene man mistenker for å plage til slutt

26 Hvem skal foreta samtalene? Dem som har kompetanse på å snakke med elevene. Primært noen som har en relasjon til elevene, eller i hvertfall kan skape en atmosfære preget av tillit og respekt

27 Forberedelse til samtalen De som skal gjennomføre samtalene må kjenne malen og vite hvordan man nedtegner elevenes svar Vær varsom med endringer på spørsmålene i samtalen Velg ett egnet sted for samtalen. Unngår forstyrrelser som vinduer, telefoner som ringer eller kolleger som avbryter samtalen. Notatblokk vs pc

28 Koding av elever Dette gjøres etter intervju er gjennomført, ikke bruk kjente koder. Lag nye. Koding er svært viktig for å ivareta elevenes anonymitet Når koding er gjort kan man makulere besvarelser som inneholder navn

29 Spørsmål om vennestruktur 1) Hvem pleier du å være sammen med? 2) Hvis du kunne velge fritt blant jentene (guttene) i klassen hvem ville du helst hatt som dine nærmeste venner? Velg Max 3. Da velger man 3. Ikke flere.

30 Hvem er du sammen med på skolen?

31 Spørsmål om positiv kommunikasjon 3) Hvis du tenker på hver enkelt jente (gutt) i klassen, hvem gir spesielt mange positive signaler og kommentarer til hvem?

32 Spørsmål om negativ kommunikasjon 4) Er det noen i klassen du syns det er litt vanskelig å være sammen med? 5) Hvis ja, hva er det som gjør at det er vanskelig? 6) Elever er ofte greie mot hverandre, men ikke alltid, og ikke alltid mot alle. Hva er det de kan gjøre når de er negative mot noen? 7) Er det vanlig i denne klassen at elever baksnakket eller utestenger andre? 8) Hva synd du om at det er sånn?

33 Baksnakking og utestenging Sort= baksnakking rød= utestenging stiplet linje = av og til hel linje = ofte

34 Er det noen i klassen du syns det er litt vanskelig å være sammen med? 1) 2) 3) 4) 1,6,8,10 og 13. Totalt 5 stk. 5) 9 6) 7) 8) 9) 3,5,7 og 11. Totalt 4 stk. 10) 11) 12) 5 13) 5 og )

35 9) Tenk igjennom hvordan jentene ( guttene) i din klasse er når det gjelder å snakke negativt om noen eller til noen eller å gi signaler som forteller noen at de ikke er ok. Tenk også over hvem som utestenger hvem.

36 Hvem gir positive kommentarer og signaler til hvem?

37 Spørsmål om mulig mobbeoffer 10) Jeg har forstått det slik at... Får særlig ofte får negative kommentarer og signaler fra andre, og jeg syns det ser ut som hun blir utestengt av mange. Har du samme oppfatning? 11) Si noe om hva det er som blir sagt negativt om... Kom med konkrete eksempler på hva som blir sagt. 12) Har du selv opplevd at... er sånn, eller er det bare blitt deg fortalt? 13) Hvis det bare er rykter, hvem hørte du det fra?

38 Spørsmål om status og makt 14) Hvem syns du bestemmer mest og minst i klassen? Hvem er mest populære? Ranger tre i hver kategori med nummer. Hvis du syns noen bestemmer akkurat like mye, er akkurat like populære, gir du dem samme nummer. 15) Hva kan skje hvis du sier at du er uenig med den som bestemmer? 16) Er det noen av jentene (guttene) i klassen det er spesielt viktig å være enig med for at du skal ha det greit på skolen? 17) Er det vanskeligere for noen å være uenig med dem som bestemmer enn det er for andre? 18) Hvem i klassen er det vanskelig for? 19) Hva skjer da som gjør det vanskelig?

39 Spørsmål om trivsel 20) Er det noen som har det spesielt bra i denne klassen? Hvem er det? 21) Hva er det som gjør at... har det så bra? 22) Hvordan har du det i denne klassen? 23) Hva er det som gjør at du har det bra da? 24) Er det noen av jentene/guttene du tenker kunne hatt det litt bedre i denne klassen? 25) Hva er det som gjør at... ikke har det så bra da? 26) Hva skal til for at... skal få det bedre tror du? 27) Er det ellers noe om kameratskapet i klassen du synes jeg bør vite?

40 MODELL INNBLIKK observasjon Elevens oppfatning Elev 1 Elev 2 Elevens oppfatning Positiv og negativ kommunikasjon (verbal non verbal) Positive og negative handlinger Hierarki popularitet - makt vennestruktur Elevens oppfatning Elev 3 Elev 4 Elevens oppfatning samtale 44

41 sitater Dersom tiltak mot mobbing skal ha effekt, er skolen avhengig av at rektor tar styringen Sigrun Ertesvåg Tiltak mot mobbing har best effekt i skoler med god kollektiv skolekultur, og der det er en tydelig leder. Sigrun Ertesvåg. Mange rektorer sier at de ikke jobber målrettet nok for å forebygge mobbing ved deres skole. Flere skoler har en handlingsplan, men har ikke lyktes med å bygge en god nok kultur mot mobbing blant lærere og elever. Ingrid Grimsmo Jørgensen Det er skolen som organisasjon som må settes i stand til å møte mobbing