østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17. og 18. november 2011, Hell
innhold tema: planlegging og forvaltning noen overordna perspektiver på natur og forvaltning erfaringer fra planlegging og forvaltning av utmarksområder erfaringer fra forsøk med lokal forvaltning av verneområder nasjonalpark som lokalsamfunnsvikling er et nytt spørsmål (i Norge) som krever ny kunnskap
(min) bakgrunn arealplanlegger i kommune (Nord-Aurdal) forsøk med lokalsamfunnsretta planlegging, Miljøverndepartement dr.ing. avhandling: Kommuneplanlegging og bygdeutvikling (Etnedal) forskningsprosjekt: Regimes slagmark om planlegging og forvaltning av utmarksområder (Lierne) evaluering av forsøk med lokal forvaltning av verneområder (Forollhogna) nytt forskningsprosjekt (NFR) om lokalsamfunnsutvikling i fjellområder, 2011-2014
arealtyper i norge (SSB 2008)
verna områder etter vernetype pr. 31.12.2010 (SSB 2011)
natursyn forestillinger om naturen og hvordan den kan benyttes, som anses så selvfølgelige at de sjelden blir satt spørsmål ved ulike natursyn preger planlegging og forvaltning to grunnleggende natursyn: (1) knytta til produktiv naturbruk og (2) knytta til rekreativ naturbruk
eksempel: naturen som villmark (NOU 1974:30B, INON)
økologisk integritet økologisk integritet brukes for å kunne se økologiske vurderinger i sammenheng med samfunnsmessige verdier dreier seg om evnen til sjølorganisering av økologiske systemer og ikke om bestemte tilstander eller mønster
integritet og påvirkning
hvordan bedømme landskapsendinger? økologisk systemer er dynamiske, i kontinuerlig endring og mer eller mindre påvirka av menneskeskapte aktiviteter "urørt" natur finnes ikke om endringene er gode eller ikke, avgjøres ikke av naturen, men av verdier og formål vi knytter til naturen landskapsendringer er endringer både av natur og av samfunn og mulige trusler mot den økologiske tilstanden
hvordan forvalte landskapsendringer? hvilket lovverk skal anvendes? hvem skal ha ansvaret? hvordan skal arbeidet utføres?
arealplanlegging arealbruk, tradisjonelt knytta til bygningsloven (1965) og plan- og bygningsloven (1985, 2009), dominert av en arkitekt-/ingeniør tradisjon, retta mot utbyggingsområder - hensyn tatt til vern områdevern, etter naturmangfoldloven, i en naturfaglig tradisjon, retta mot urørt natur skogbruk, etter skogbruksloven, i en naturfaglig og produksjonsretta tradisjon
ingen godt egna? Egenskaper Forvaltningsregime Tradisjon Fag- kompe- tanse Prosess- kompe- tanse Bruker- Lokalt Styre med- virkning sjøl- Nasjonale mål Plan- og bygningslov - - + + + +/- Skogbrukslov + +/- - - +/- +/- Naturmangfoldlov - +/- - +/- - +
bakgrunn for forsøk med lokal forvaltning av verneområder store konflikter i verneplanprosesser etter naturvernloven to alternativer: - verneplaner etter plan- og bygningsloven - lokal forvaltning av områdevern forsøk med lokal forvaltning initiert av Stortinget allerede i 1996 fire forsøk i gang fra 2001
evaluering av forsøkene forskerne (NIBR, Asplan Viak, Trøndelag Forskning og Utvikling): Kommunene forvalter verneområdene i hovedsak i samsvar med formelle krav og oppgaver med noen unntak DN: Kommunene forvalter verneområdene i hovedsak ikke i samsvar med formelle krav og oppgaver med noen unntak
ny forvaltningsmodell DNs forslag: lokale forvaltningskontor med statlig ansatt nasjonalparkforvalter(e) og faglig rådgivende utvalg regjeringas vedtak: som DNs forslag + interkommunalt, politisk sammensatt nasjonalparkstyre
nasjonalparkgrensene forutsetter samarbeid mellom stat (naturmangfoldslov) og kommune (pbl) i utviklingsarbeid
fra hierarki til nettverk - men hvordan? nasjonal nasjonal lokal lokal
forskningsprosjekt 2011-2014 fjellområder i Norge som attraktive bygdesamfunn eller urbane rekreasjonsområder: utfordringene til en fjellpolitikk hovedmål: å utvikle kunnskapsgrunnlaget for fjellpolitiske virkemidler innen reiseliv/rekreasjon, planlegging og forvaltning av verna områder og lokal deltakelse og innflytelse
metoder transdisiplinær tilnærming: ulike vitenskaplige disipliner samarbeider, også sammen med praktikere, her: først og fremst politikere, fagansatte og næringsdrivende makro studie: typologi av fjellkommuner case studier: utvalgte kommuner i fjellområdene Hardangervidda, Jotunheimen, Blåfjella-Skjækerfjella og Indre Troms workshops: lokalt, nasjonalt and internasjonalt nivå: lokal deltakelse av aktører involvert i lokale utviklingsprosesser i case områdene, nasjonal brukergruppe og internasjonal forskergruppe
prosjektteam ØF: Terje Skjeggedal, Kjell Overvåg (post doc), Tor Arnesen, Birgitta Ericsson Høgskolen i Lillehammer: Håvard Teigen, Thor Flognfeldt jr. NTNU, Institutt for geografi: Nina Gunnerud Berg NORUT: Toril Ringholm, Jan Åge Riseth UHI, Perth College, Skottland: Martin Price Umeå University, Sverige: Camilla Sandström MONTURBAN, Sveits: Manfred Perlik IAMC, Canada/USA: Laurence A.G. Moss
nasjonal brukergruppe Utmarkskommunenes Sammenslutning (Vigdis Hjulstad Belboe) Norges Fjellstyresamband (Jan Borgnes) Fjellregionsamarbeidet (Svein Borkhus) Rådet for nasjonalparkkommuner, v/regionkontoret for Nord-Gudbrandsdal (Bjørg Aaseng Vole) Direktoratet for naturforvaltning (Olav Nord-Varhaug) Statens Naturoppsyn (Randi Boe) Statskog (Jørgen Hoffmann)