Lagersjukdomar i eple og pære. Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse



Like dokumenter
Tiltak mot epleskurv

Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand

Vårmøte 24.mars 2011

Storskalaforsøk med nye eplesortar

Haustetidsvurdering eple NLR Viken. Fellespakkeriet Lier 30.Mai 2011

Vårmøte frukt. Gaute Myren

Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær

Plommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren

Frukt Plantevern. Frukttrekreft og risiko for fruktråte

1 BAKGRUNN 2 GJENNOMFØRING 3 FORSØKSOPPLEGG

Vårmøte frukt. 31.Mars Gaute Myren

Storskalaforsøket i eple og. Bioforsk Ullensvang

Work on storage diseases on apple by Bioforsk. Jorunn Børve

Web: Facebook: Telefon:

1.2 Sjukdomar i frukt og kontroll av desse

Vårmøte 22.mars Gjødselplanlegging Eplesortprosjekt Rognebærmøll Frukttrekreft Skurv Gaute Myren 1

Bildesamling. Nyttedyr, skadedyr og sjukdomar i frukthagen. Dag Røen, Olav Sørum og Jorunn Børve. Njøs næringsutvikling AS - Rapport No.

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Gråskimmel i jordbær

Korleis kan vi løysa problemet med lêrròte i jordbær?

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Tiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær

Rødråte et problem i 2009

Prosjekt: «Øke omsetning og etterspørsel av norske epler»

Haustetilrådingar for Nordfjord 25. september 2017

FOKUS. Plantevern i frukt Integrert bekjempelse. Gunnhild Jaastad, Jorunn Børve. Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 3 I 2009

Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Næringsforsyning i frukt

Norsk økologisk frukt til forbrukar og andre økofruktprosjekt

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Soppsjukdomen heggeflekk- eit litteraturoversyn

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Oppsummeringsmøte Gaute Myren

Generelt om beising i potet og virkningen på ulike sjukdommer. Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse

Erfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa

HAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

TEMA Nr. 2 - Februar 2009

Kva er økologisk matproduksjon?

Å lykkast med økologisk fruktproduksjon

Nettside: varsling frå NIBIO.

Haustetilrådingar per 5. sep (etter prøveuttaking 4. sep.)

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

INNHALDSLISTE Side PLANTEVERN Førebyggjande og kjemiske rådgjerder...3 Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel - funksjonstest av

Klimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,

Avling i økologisk epledyrking. v/ Gaute Myren, Liv Lyngstad og Marianne Bøthun

INNHALDSLISTE Side PLANTEVERN Førebyggjande og kjemiske rådgjerder...3 Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel - funksjonstest av

Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog

Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær

Mjøldogg problematisk i plasttunnelar

INNHALDSLISTE Side PLANTEVERN Førebyggjande og kjemiske rådgjerder...3 Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel - funksjonstest av

Gjødselvanning. Spørsmål og svar

INNHALDSLISTE Side PLANTEVERN Førebyggjande og kjemiske rådgjerder...3 Autorisasjon for kjøp og bruk av plantevernmiddel - funksjonstest av

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Eplesortar for økologisk dyrking

Konsekvensar for plantehelse ved opnare import. Arne Stensvand Bioforsk Plantehelse

Gropflekk - hvorfor i 2006?

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

FRISKSALAT. Feltforsøk med utprøving av Perlka og Contans. Håvard Eikemo, NIBIO. Håvard Eikemo Prosjektmøte FriskSalat

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Er soppsjukdomar nokon trussel for juletreproduksjonen av edelgran?

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

FØREBYGGJANDE RÅDGJERDER

Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang

FØREBYGGJANDE RÅDGJERDER

Gjødselvatning. pr daa:

Prosjektorganisering: Mål: Utvikle regime for langtidslagring av dei viktigaste eplesortane våre for å

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fungicidresistens og tiltak for å motverka resistens

Nr November Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Bringebær.

Sharkavirus på Plomme - en farlig virussjukdom

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge

Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel?

Nettoinnhold: 1 L L NORW/12P PPE

Haustetilrådingar per 12. sep (etter prøveuttaking11. sep.)

Praktiske erfaringar med økologisk fruktdyrking

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving Potet /1/2017

FOKUS FOKUS. Handbok for dyrking av bringebær i veksthus. Bioforsk

J. Børve / Grønn kunnskap 9 (4) 113

Eplevikler feller og overvåking

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

KURS I ØKOLOGISK EPLEDYRKING MODUL APRIL DEL 2. Fruktkonsulenten MTLK

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Raud Aroma haustetidsvurdering 26. september, samanlikna med målingar forrige veke:

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Sortsprøvinga i eple- Kva skal me satsa på under norske tilhøve? Mekjell Meland og Oddmund Frøynes Bioforsk Ullensvang

Frukt - Sorter. Ulike Elstar'-kloner i hauste- og lagringsforsøk

Resultat frå eit lite forsøk med oppfølging av vekst og utvikling av trea. Samt måling av tilvekst av pærekarten og rett haustetid for pæresorten.

Tittel. Kva er beste praktiske tilråding for opptørking, Jon sårheling Olav Forbord og nedkjøling for å ta. Jon Olav Forbord, Rådgivar, NLR Trøndelag

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Transkript:

Lagersjukdomar i eple og pære Arne Stensvand og Jorunn Børve Bioforsk Plantehelse

Epleskurv (Venturia inaequalis) Skurvflekkar på blad og frukter Greinskurv Skurvflekkar på blad viktig smitte for frukter i vekstsesongen og for overvintring

Lagerskurv infeksjonar i felt, ikkje spreiing på lager

Livssyklus Venturia inaequalis Overvintrar i all hovedsak i gamle blad på bakken Spreiing av askosporar frå knoppsprett til 2-3 veker etter blomstring Ofte mange syklusar av sekundær konidieinfeksjon Greinskurv spreiing av konidiar

Pæreskurv Venturia pirina

Tiltak mot eple- og pæreskurv Sterke sortar Luftig planting Unngå for kraftig vegetativ vekst Fjerna gamle blad på bakken Skjera vekk skot med greinskurv System for varsling av skurv (www.vips-landbruk.no) Forebyggjande/kurative fungicid Nordox (kopar), Delan, Thiovit (svovel), Topas, Scala

Reduksjon av smittepress Fjerna eller mala opp bladverk om hausten eller tidleg om våren Urea før bladfall aukar nedbrytinga av bladverket 95% reduksjon i tal blad på bakken = 95% reduksjon i tal askosporar Foto: W.E. MacHardy

«Gloesporium»-ròte Phlyctaena vagabunda Tidleg symptomutvikling av kjølelagersopp eller svart frukttrekreft Cryptosporiopsis curvispora

Kjølelagersopp/Svart frukttrekreft («Gloeosporium») Angrip eple, meir sjeldan pære Utsette sortar: Aroma, Filippa, Ingrid Marie Runde, brune og nedsokne flekkar Overvintrar i fruktved Infeksjon frå blomstring til hausting Inn gjennom lenticeller, sjukdomen latent til fram mot hausting Fuktig sommar/haust gunstig for soppen Tiltak: Moderat N og K gjødsling, tilførsel av Ca Fjerna gamle fruktgreiner Vanleg med kjemisk handsaming 3-4 veker før hausting Auka angrep ved utsett hausting Rask nedkjøling etter hausting Varmt vatn rett etter hausting

Sprøyting med kalsiumklorid mot kjølelagersopp i Aroma (Anne Skaug, 2000) 1 spr. = 10.09. 2 spr. = 25.08. og 10.09. 3 spr. = 10.08., 25.08. og 10.09. 4 spr. = 25.07., 10.08, 25.08. og 10.09.

Effekt av varm vassdamp (15 minutt ved 45, 50 eller 55 C) mot kjølelagersopp i Aroma (Anne Skaug, 2000)

Bitterròte på eple

Bitterròte «Summer disease» i North Carolina, USA Lagersjukdom i Noreg

Vertplanter for Colletotrichum acutatum i Noreg: Frukt: Eple Pære Plomme Søtkirsebær Surkirsebær Bær: Jordbær Bringebær Solbær Hageblåbær Bjørnebær Treaktige prydplanter: Cotoneaster (2 artar) Ilex Aesculus Magnolia Forsythia Sorbus Populus Juglans Laurocerasus Rhododendron Tilia Alnus Urter/ugras: Urtica dioica Rumex sp. Taraxacum sp. Geum rivale

Foto: V. Talgø Angrep av bitterròte på rogn

«Usynlege» smittekjelder for Colletotrichum acutatum i eple

Bitterròte Runde, brune og innsokne flekkar, med oransje sporemassar Overvintrar i gamle frukter, fruktstilkar og skot Vegetative plantedelar kan vera asymptomatiske smittekjelder Infeksjon frå blomstring til hausting Varmt, fuktig vêr er gunstig for infeksjon Symptoma kjem ofte fram etter hausting Tiltak: Godt skjeringsarbeid Fjerna infisert plantemateriale Kjemisk - Delan

Bitterròte og haustetid Total fruktròte, bitterròte og gloeosporiumròte på økologisk dyrka eple av Aroma hausta 1 eller to veker før normal haustetid, ved normal haustetid ( harvest ), eller 1 eller 2 veker etter. Resultat etter lagring. Gjennomsnitt for 3 år.

Gul monilia

Gul monilia (Monilinia fructigena ) Brun, tørr ròte, sporulering i bleikgule puter av mycel og sporar Svarte eple ved lagring, spreiing på lager Kan angripa skot/greiner dersom infiserte frukter heng inntil Svak parasitt, dvs. at soppen angrip gjennom sår etter insekt, hagl, etc. Tiltak: Fjerna, gamle mumifiserte frukter kan vera smittekjelde over lang tid (minst eit år) Kjemisk handsaming ved insekt- og haglskade Scala, Switch, Teldor Forsiktig varehandtering, rask nedkjøling

Gråskimmel

Gråskimmel Angrip alle frukt- og bærartar Vanleg på daudt og døyande plantemateriale Infeksjon i blomane gir ofte latente infeksjonar i fruktene, tidleg modning («tvangsmodning») Kan spreia seg til friske frukter under lagring Gravenstein og Aroma utsette Tiltak: Soppen overvintrar i gamle planterestar Kjemiske middel Scala, Switch, Teldor Biologisk kontroll? Unngå skada og overmodne frukter Rask nedkjøling

Storknolla ròtesopp Sclerotinia sclerotiorum

Storknolla ròtesopp Kan av og til opptre som lagersjukdom i eple og pære Overvintrar i kvileknollar (sklerotiar) på bakken Spreiing av askosporar i fuktig vêr Infeksjon gjennom blomsten sjukdomsutvikling som for gråskimmel Tett, kvitt mycel med store, svarte sklerotiar Tiltak: Sjeldan nødvendig med direkte tiltak, men fleire kjemiske middel har verknad same som gråskimmel Forsiktig varehandtering Storknolla ròtesopp spreier seg lett på lager; kvite reir i kassane

Frukttrekreft

Frukttrekreft Neonectria ditissima Askosporar og konidiar frå treet er smittekjelde Infeksjon i blomsten Problematisk i fuktige område Skilnad i motakkelegheit mellom sortar Tiltak mot kreft på trea (redusera smittepresset) vil hjelpa mot fruktinfeksjonar Meir og meir vanleg å sjå som lagersjukdom i Noreg

Fusarium avenaceum på Aroma Fusarium kan gi innrote i eple infeksjon på kartstadiet Kan opptre på lager som regel på skadd frukt

Grønmugg Penicillium spp. Viktig lagersjukdom i mange land, særleg i Citrus og pære Blaut ròte, blågrøne sporemassar Fins overalt på daudt organisk materiale, inkludert treverk Spreiing under sortering og pakking Tiltak: Reingjering og desinfeksjon av lager Forsiktig varehandtering Kjemiske middel ikkje aktuelt

Skjeggmugg Mucor piriformis Angrip alle frukt- og bærartar Først og fremst ein postharvest-sjukdom Lyst, tjukt mycel, lange hyfespissar med svarte sporangium i enden Spreiing frå daudt organisk materiale Skada eller overmodne frukter vert først angrepne Tiltak: Ikkje lagra overmodne frukter Forsiktig varehandtering Rask nedkjøling Mucor veks ned mot 0 grader Ikkje vanleg med kjemisk handsaming

Bleikròte (Phytophthora cactorum) Kan opptre på lager Smitte frå jorda Unngå å lagra frukter som heng langt nede på trea

Sotflekk og flugeflekk Vanleg i Noreg Lite problem Problem i fuktig, varmt klima

Prikksjuke i eple Små, mørke og nedsokne flekkar på fruktoverflata Brune flekkar i fruktkjøtet like under overflata Mest på store eple, på tre i kraftig vekst og gjerne i tørre somrar Årsaka av fysiologisk kalsiummangel Gravenstein og Aroma er døme på utsette sortar Vanleg å sprøyta med kalsiumsalt

Blaut kuldeskade ( soft cald ) Mørke, sterkt avgrensa felt i fruktskalet, skaden går litt inn i frukta. Flekkane vert ofte koloniserte av sekundære soppar som Cladosporium og Alternaria Årsak: Fruktene litt for modne ved hausting, lagra for lenge ved for høg temperatur (fremjar modninga) i byrjinga av lagringsperioden og så lagring ved for låg temperatur

Møsk kuldeskade («internal breakdown») Mørk farge på frukta, mjølen og brun inni Sein hausting, lite avling/store frukter, forseinka nedkjøling

Tiltak mot lagersjukdomar Kulturtiltak og kjemiske tiltak i felt Ròtning vs. bruk av kjemiske middel Fjerna smitte Varsling av angrepsfare Biologisk bekjemping etc. Unngå mekaniske skadar Fjerna skadde frukter Vasking/desinfisering Rask nedkjøling Lagringstemp. Unngå fritt vatn MA/CA Gammastråling, dypping i soppmiddel?

Epleskurv - skurvvarsling

Snitt gjennom blad med sporehus Askosporar 0.1 til 0.2 mm regn nødvendig for sporekasting Få sporar kasta om natta og ved låg temperatur Spreiing av askosporar frå rundt knoppsprett til 1-2 veker etter kronbladfall

Døgngrademodellen Skildrar sesongforløpet av sporemodninga Viss regn ved jamne mellomrom, så er sporekastinga over ved om lag 500 døgngrader (basistemp. = 0ºC) Lange tørre periodar krev justering, det er lagt inn i varslinga

Minimum tal timar med fuktig bladverk for å få infeksjon 6ºC 18 t 10ºC 11 t 17-23ºC 6 t Di lengre det er fuktig, di fleire sporar kan infisera

RIMpro simuleringsprogram for epleskurv Utvikla av Marc Trapman i Nederland Web-basert eller for enkeltbrukarar VIPS (http://www.vips-landbruk.no/information/) Relativ risiko for infeksjon (RIM-verdi) Tal kasta sporar og lengda på den fuktige perioden påverkar RIM-verdien, høge RIM-verdiar (over 300) førekjem 2-4 gonger pr. sesong Nedbør, temperatur og tilvekst påverkar nedbrytinga av fungicida

Værdata må vera tilgjengelege på internet Betalar pr. lokalitet Historiske og førebyggjande varsel Ny grafikk i 2014 «Cloud service» Kan tilpassast lokale/nasjonale varslingssystem

RIM-verdiar Simulert sporekasting Mørk raudt umodne sporar Lys raudt modne sporar Mørk blått timar m/regn Lyst blått timar m/bladfukt

Infeksjonsrisiko basert på smittepress og sort Smittepress Vurdering hausten før av tal langskot med skurv Lite mottakeleg Aroma, Discovery, Idunn, Karin Schneider, Katinka, Katja, Nanna Mottakelegheit for epleskurv Middels mottakeleg Delcorf, Eir, Elstar, Prins, Quinte, Siv Svært mottakeleg <10% Låg Låg Middels 10-30% Låg Middels Høg Carroll, Geneva, Early, Gravenstein, Julyred, Summerred, Sunrise, Vista Bella, Åkerø >30% Middels Høg Veldig høg

Sprøytestrategiar Infeksjonsrisiko Låg Middels Høg Sprøytetrategi Berre førebyggjande eller kurativ ved RIM-verdiar over 250-300 Førebyggjande eller kurativt ved RIM-verdiar over 150 Dersom førebyggjande sprøyting er utført, kurativ sprøyting ved RIM-verdiar over 250 300 Tiltak for å redusera smittepresset Førebyggjande sprøyting framfor moglege infeksjonsperiodar Sprøyt med kurativt middel ved RIM-verdiar over 150

Konklusjonar skurv: Sprøyt med urea om hausten Mekanisk fjerning av blad? Bruk RIMpro aktivt Vurder sortar og smittepress Ha best mogleg førebyggjande dekking i perioden musøyre - kronbladfall Set inn kurative middel når RIM-verdien er høg Vurder sprøyting i «infeksjonsvindauga» i periodar med høg sporekasting og vanskelege værtilhøve Seinare sprøytingar vurder tilvekst og avrenning Resistens mot soppmiddel? Sprøyteteknikk?

Takk for meg