Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 28.08.2014 Sak: 119/14 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Schirmers gate 1, sluttbehandling Resultat: Behandlet Arkivsak: 11/38934 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Schirmers gate 1 som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Eggen arkitekter AS senest datert 2.6.2014 med bestemmelser senest datert 2.6.2014. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 12-12. Behandling: Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bystyret 28.08.2014
Saksframlegg Detaljregulering av Schirmers gate 1, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 11/38934-34 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering av Schirmers gate 1 som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Eggen arkitekter AS senest datert 2.6.2014 med bestemmelser senest datert 2.6.2014. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven 12-12. Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for ny katolsk domkirke. Eksisterende St. Olav domkirke sto ferdig i 1973 og har lenge vært i svært dårlig teknisk stand. Gjennom en lang prosess med antikvariske myndigheter har det blitt avklart at eksisterende kirke, på tross av høy arkitektonisk kvalitet, tillates revet. Dette gir plass til en helt ny kirke, med annen plassering på tomten og annen organisering enn eksisterende kirke. Planområdet ligger på Kalvskinnet og er del av et bevaringsområde med stor verneverdi. Bebyggelsen rundt tomten, er delvis fra områdets tidligere historie som stasjonsområde for Størenbanen, og delvis fra forsvarets anlegg. I nærliggende kvartaler mot nord ligger Det engelske kvarter, boliggårder med jugendinspirert ornamentikk. På andre siden av Prinsens gate ligger Erkebispegården og Nidarosdomen. Tomten er svært eksponert mot byens adkomst fra syd. Utfordringen i planen har vært å finne frem til en arkitektonisk utforming og materialbruk som ivaretar Kalvskinnets karakter og særpreg, i tillegg til å finne en plassering og utforming av bygningsmassen som gir kirken en god posisjon i byplanen. Med det foreliggende planforslaget mener rådmannen at kirken har fått en god posisjon og utforming og at den med sin materialbruk og volumoppbygning spiller godt nok sammen med de andre bygningene i området. Reguleringsbestemmelsene tillater en videre arkitektonisk bearbeiding i byggesaken. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Bakgrunn Komplett planforslag er innsendt 14.2.2014 Planforslaget er utarbeidet av Eggen arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver Den katolske kirken, stift Midt-Norge. Planområdet omfatter disse eiendommene: 403/5, eier er Den katolske kirken, stift Midt-Norge. 403/297, eier er Trondheim kommune. 1
Gjeldende reguleringsplan for området er reguleringsplan for Kalvskinnet (r0118ap) vedtatt 2008. Saksutredningen bygger på forslagstillers beskrivelse av planforslaget, men det er gjort endringer for å belyse planforslaget bedre. Forslagstiller har akseptert endringene. Høring og offentlig ettersyn Oppstart av planarbeidet ble varslet 10.5.2012. Varslingsbrev til naboer og sektormyndigheter ble sendt ut 11.4.2014. Det innsendte planforslaget ble i delegasjonsvedtak FBR 75/14 vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring 8.4.2014. Tidligere vedtak og planpremisser Forholdet til overordnet plan Planforslaget er i samsvar med hovedtrekk og rammer i overordnet plan, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan for Kalvskinnet. Risiko- og sårbarhetsanalyse Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse. Den berører følgende temaer: flom, fornminner, kulturminner, luftforurensing og støy fra trafikk, samt forurensing i bygrunn. Alternativer som er vurdert For å unngå å rive eksisterende kirke, er alternative løsninger vurdert. Det har vært vurdert å bygge et nytt kirkeanlegg inntil dagens anlegg og det har vært vurdert om andre tomter i byen kan egne seg bedre til ny kirke, slik at dagens kirke kan få en ny funksjon. Konklusjonener at det beste alternativet er å bygge på egen tomt og at eksisterende kirke følgelig må rives. Planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Planområdet ligger i Midtbyen, helt sør på Kalvskinnet. Planområdet er på 3,93 dekar. Dagens arealbruk og tilstøtende arealers bruk Schirmers gate er en kort gate mellom Sverres gate og Prinsens gate. Her ligger den katolske kirken med tilhørende anlegg, herunder kontorer, forsamlingslokaler og presteboliger. Det er i dag 6 arbeidsplasser knyttet til virksomheten. Øvrig bebyggelse langs Schirmers gate er Baptistkirken, boligbebyggelse (Regimentsjefsboligen og Det engelske kvarter) og lager for Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider (Laboratoriet). Områdene på sør- og østsiden av kirken er offentlig friområde. 2
Planområdet er vist med sort stiplet linje. Kartet viser 1. Katolsk kirke, 2. Regimentsjefsboligen, 3. Laboratoriet, 4. Adventistkirken, 5. Det engelske kvarter, 6. Baptistkirken, 7. Frelsesarmèen, 8. Synagogen / Jødisk museum, 9. Misjonskirken (6.-9. utgjør de saliges kvarter ) 10. Erkebispegårdens vestfløy. 11. Waisenhuset Grunnforhold Planområdet består av et relativt flatt platå på kote ca 15 m.o.h. i nordre del og et skrånende terreng ned mot Nidelva i søndre del. NGU s løsmassekart viser elveavsetninger, dvs. hovedsakelig sand og grus, med fyllmasser i den nordlige delen. Planområdet ligger ikke i eller nedenfor registrert kvikkleiresone. Det er heller ikke registrert kvikkleire i prøver i områdene rundt. Det er ikke gjort geotekniske grunnundersøkelser i selve planområdet. Tomta vurderes som bebyggbar. Planområdet vil ikke bli berørt ved 500-årsflom. Forurensing i grunnen Området er merket av på aktsomhetskart forurenset grunn som byjord. Det er ikke gjort miljøtekniske grunnundersøkelser i planområdet. Planområdet ligger på tidligere jernbanegrunn, med sporområde. Mulig forurensing kan være fra denne virksomheten. Det er sannsynlig at forurensing også finnes i tilførte fyllmasser. Kulturminner i grunnen Sør-Trøndelag fylkeskommune har utført arkeologisk påvisningsundersøkelse innenfor planområdet og har gjort et sjeldent funn av en mulig gravrøys og et dyrkingslag fra eldre jernalder, med anslått alder ca. 2000 år. Denne er automatisk fredet etter b4 i kulturminneloven. Offentlige ledninger og bekker Det går ikke offentlige ledninger eller bekker gjennom planområdet. Naturverdier Planområdet ligger innenfor Nidelvkorridoren. Tilgrensende friområde mellom planområdet og elva er naturtype med status svært viktig (nasjonalt). 3
Rekreasjonsverdi Offentlig friområde sør for planområdet inngår i et sammenhengende regulert park- og turdrag langs sørsida av Nidelva som fortsetter østover under Elgeseter bru til Marinen og vestover fram til bebyggelsen langs Elvegata. Topografi. Landskapets estetiske og kulturelle verdi Kalvskinnet har et tilnærmet flatt terreng som avsluttes mot elva av bratte skråninger. Kalvskinnet er den høyeste delen av Midtbyen og har historie tilbake til vikingtiden; det er gjort arkeologiske funn i området fra denne perioden. I de eldste kilder (bl.a. Sverres saga) kalles området Akrin, åkeren, og det var her slaget mellom kong Sverre og kong Magnus sto i 1179. Mesteparten av området var åkerland frem til utstykkingen begynte på 1600-tallet. Før vikingtiden har det også vært bebyggelse i nærheten av planområdet, som beskrevet over. Funn er over 2000 år gamle. Landskapet har stor estetisk og kulturell verdi blant annet pga beliggenheten til Nidelva. Bebyggelsens karakter på Kalvskinnet Kalvskinnet preges av større, konsentrerte bygningsmasser, og åpne områder i mellom, med svært ulik karakter. Bebyggelse er en kompleks sammensetning av solitære bygninger og større og mindre bygninger som er ordnet etter kvartaler (kvartalstruktur) og gater (lineær struktur). Dette gir byrommene en kvalitet som er spesiell for denne bydelen. I de åpne mellomrommene er det store innslag av grønt, både store, gamle trær, gressplener og gressvoller og mer spredt buskvegetasjon. Skråfoto og ortofoto av situasjonen. Bebyggelsens historiske utvikling på Kalvskinnet og i og rundt planområdet Cicignons byplan fra 1681 ble ikke fulgt opp vest for Prinsens gate. I løpet av første halvdel av 1700-tallet utviklet Kalvskinnet seg vestover langs transportveien fra dagens sentrumskjerne langs bl.a. Erling Skakkes gate. Bebyggelse for forskjellig industri, som gasskraft, garveri og bryggeri, institusjoner for utdanning og forskning, helse og pleie, samt fengsel/tukthus, og til slutt bygårder for bolig og næringsvirksomhet på bakkeplan, fylte området i perioden mellom 1600- og 1800-tallet. Utover i perioden tok noen av institusjonene mer og mer over, industrien flyttet ut, og boligbebyggelsen fortettet området ytterligere på 1900-tallet. Størenbanen ble lagt over en bro med kraftig trekonstruksjon (kalt Kongsgårds bro) frem til stasjonsbygningen (nå Synagogen) i 1864. I 1884 ble trasèen lagt om til vestsiden av Nidelva og stasjonen flyttet til Brattøra. Trebroen ble gjort om til veibro og forsterket i 1913 slik at også trikken kunne gå her. Det er trikketrasèens knekk inn på Prinsens gate som har gitt retning til Ynglingeforeningens bygning fra 1892 (nå Baptistkirken). Dagens Elgeseter bro sto ferdig i 1951. 4
Bilder over, t.v.: Utsnitt fra kart fra 1904 som viser trikketrasè med knekk. T.h: utsikt fra syd over gammel bro med trikkespor Mens området var stasjon i årene 1864 1884, ble det anlagt flere bygninger nær stasjonsbygningen. En av disse var lokomotivstall og verkstedhall. Denne ble ombygget til katolsk kirke i 1902. Etter hvert ble denne kirken gammel og uegnet og i 1972-73 ble dagens kirke med fasiliteter reist. Bilder over, f.v. er fra åpningen av Trondhjem Støren Jernbane i 1864. t.h. er fra ca. 1920, med katolsk kirke i tidligere lokomotivstall og verkstedhall Antikvarisk verdifull bebyggelse Størstedelen av Kalvskinnet, inkludert hele planområdet, er regulert bevaringsområde. Selve kirken, St. Olav kirke, tegnet av arkitekt Per Kartvedt m.fl og oppført i 1973 er bare gitt bevaringsverdi gjennom å være del av bevaringsområdet. Foto t.v.: Kirkerommet slik det fremstår i dag med Håkon Blekens altertavle. Foto t.h.: Kirken sett fra Elgeseter bro 5
Nabobygningen Schirmers gate 3 og 5, Laboratoriet, er fredet. Bygningen ble oppført i 1825 som laboratorium for produksjon av prosjektiler og granater, samt prøving av krutt. Bygningen ble lagt avsides p.g.a. eksplosjonsfaren. Nabobygningen Schirmers gate 7 og 9, Regimentsjefsboligen, har klasse C. Den ble oppført i 1920 som offisersbolig med to leiligheter. Schirmers gate 11, Adventistsamfunnet, har også klasse C. Baptiskirken, med adresse Prinsens gate 2D, var opprinnelig Trondhjem Ynglingeforenings forsamlingslokale, oppført i 1892. Utsnitt av kart som viser antikvarisk bebyggelse og hensynssoner Trafikkforhold, skoleveg Prinsens gate har status som riksveg og har en ÅDT på 24-25 000. Planområdet har kjøreadkomst fra Schirmers gate. Eksisterende adkomst for bil opprettholdes. Det tillates etablert 12 stk. parkeringsplasser for bil samt overdekket sykkelparkering for 20 sykler. Schirmers gate har fortau på begge sider og er skoleveg til Birralle Internasjonale skole i Elvegata samt Nidelven skole i Schirmers gate fra bussholdeplass og for barn i nærområdet til Singsaker skole. Schirmers gate er ikke registrert som ulykkesbelastet og vurderes som svært trafikksikker. Tekniske forhold Planområdet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Kapasitet for vannforsyning og avløp er tilstrekkelig. Samråds- og medvirkningsprosess Spørsmålet om riving av eksisterende kirke har vært drøftet gjennom en lang prosess der byantikvaren, antikvariske myndigheter ved STFK og Riksantikvaren har vært involvert. Beskrivelse av planforslaget Kirken blir ca. 1 100 m² større enn i dag, over terreng. Arealbruksformål i planen Kirke/religionsutøvelse Friområde Sum grunnareal 3738 m² 195 m² Utnytting planlagt bebyggelse over terreng: 1905 m² 0 Utnytting planlagt bebyggelse under terreng: 789 m² 0 Areal på eksisterende bebyggelse over terreng 736 m² 0 Areal på eksisterende bebyggelse under terreng 793 m² 0 Rives 1168 m² 0 Arbeidsplasser 6 6
Planlagt arealbruk Planområdet reguleres til formålet kirke/annen religionsutøvelse. Tomtegrensen mot øst vil bli justert slik at kirken blir liggende på egen tomt. Det blir avgitt areal til kirken i nordre del av tomten som tilsvarer et like stort areal i søndre del, se stiplet linje i illustrasjon under. Denne biten, på 195 m² reguleres til friområde. Illustrasjoner over: Stiplet linje viser ny tomtegrense. Bebyggelsens plassering og utforming Dagens kirke rives med unntak av den sørligste delen av dagens kirkeanlegg, sokkeletasjen, som ligger i skråningen ned mot elven. Denne planlegges satt i stand. Sokkeletasjen har arkitektonisk verdi gjennom å møte brinken og den landskapsmessige åpningen ut mot elveromskorridoren på en respekt- og hensynsfull måte. Den sikres gjennom hensynssone bevaring. Utvendig rampe til sokkeletasjen rives. Adkomst til sokkeletasjen er planlagt med innvendig heis. Nybygg oppføres innenfor byggegrenser slik de fremgår på plankart. Bebyggelsens struktur, plassering og volumoppbygning Den nye bebyggelsen består av 3 deler: - Kirkerommet med høyt midtskip og to lavere sideskip. - En omkransende bebyggelse i to etasjer med menighetslokaler, møterom, prestekontorer, og presteboliger. - Et frittstående kirketårn på kirkeplassen. Illustrasjoner over t.v. kirken sett fra syd, t.h. kirkens interiør med lave sideskip og høyt midtskip 7
Oppriss av anlegget mot øst/ Prinsens gate. Røde linjer er maksimale høyder. Kirkerommet er dreid mot nordøst, slik at den faller sammen med retningen til Baptistkirken. Med denne dreiningen, åpner landskapsrommet seg mot sør. Den lavere bebyggelsen med menighetslokaler følger retningene til kvartalsbebyggelsen langs Schirmers gate. Hovedinngangen er henvendt mot en kirkeplass som etableres på nordsiden. Situasjonsplan Mest fremtredende i anlegget er det slanke og høyreiste midtskipet med en avrundet korvegg som avslutter rommet mot sør. Midtskipet flankeres av to lavere sideskip som har samme høyde som menighetsfløyene. Menighetsfløyene omkranser et indre overdekket atrium med overlys. Det er tre presteboliger i anlegget - de ligger i fløyen mot sør og mot elva. Den lave delen med menighetslokaler, kontorer og presteboliger, fremstår dempet og føyer seg sammen med nabobebyggelsen langs elva. Arkitektoniske intensjoner Det arkitektoniske uttrykket er basert på en idé om at det nye kirkeanlegget skal ha en fot i oldkirken og en fot i det 21. århundre. Det nye anlegget skal derfor framstå med en enkelhet i detaljering, form- og materialbruk, med klare referanser både til de tidlige basilikaer og til vår tids arkitektur. Åpninger i fasadene i midtskipet skal i hovedsak gis en vertikalitet for å gjøre midtskipet mer høyreist. Takene i anlegget er enkle, ubrutte skråtak med svak helning, noe som vil fremheve veggene. Midtskipet har en saltaksform med gesims som følger rundt koret og avrunder taket mot sør. Materialbruken er murverk i tegl i alle fasader og taktekking av metall. 8
Nybygget blir høyere enn eksisterende kirke - midtskipet blir ca. 7,8 m høyere enn eksisterende kirkerom, menighetsdelen blir ca. 3,5 m høyere enn eksisterende menighetsdel og tårnet blir ca. 5,8 m høyere enn eksisterende tårn. Utearealer Bebyggelsen er omgitt av et opparbeidet hage- og parklandskap. Trær i planområdet som har høy verdi er blitt sikret vern gjennom juridisk symbol på plankartet. Uterom rundt kirken opparbeides med enkel utforming, der kirkeplassen mot Schirmers gate er det sentrale elementet. Friområdet øst for kirken vil bli bearbeidet slik at overgangen mellom elveskråningen og platået blir mykere, med stier slik at man lettere kan ferdes i området. Boligene og menigheten får uteoppholdsplasser på vestsiden av bebyggelsen, der støynivå er akseptabelt. Bebyggelsens tilknytning til infrastruktur Nybygg tilknyttes fjernvarme, samt offentlig vannledning med tilkoplingspunkt fra Schirmers gate. Tilkoblingspunkt for spillvann er ved tomtegrensa i vest. Overvann må føres separat til Nidelva. Avfallsoppstilling på terreng skal etableres nær parkering og innkjøring til eiendommen. Planlagt gjennomføring Det er satt vilkår for gjennomføring av tiltak innen planområdet: - Miljøundersøkelse/forurensing i grunnen skal være gjennomført før igangsetting av tiltak kan gis. - Geoteknisk undersøkelse skal være gjennomført før igangsetting av tiltak kan gis. - Arkeologiske undersøkelser i grunnen skal være gjennomført før byggearbeider kan starte. Det er satt rekkefølgekrav om opparbeiding av ny del av friområde. Virkninger av planforslaget Stedets karakter, estetikk og arkitektonisk kvalitet Planforslaget legger rammer for nybygg som kan holde den arkitektoniske kvaliteten i området høy. Planen viderefører Kalvskinnets åpne karakter. Byrom og sammenhenger og kulturmiljø Etablering av en plass foran inngangspartiet tydeliggjør og åpner opp et viktig byrom, som før hadde en mer privat karakter. Plassen er med på å gi en mer verdig ankomst til kirken. Planforslaget legger til rette for et nybygg som ikke skaper en uheldig dominans i et følsomt miljø. Kulturminner i grunnen Planforslaget har bestemmelser som sikrer kulturminner i grunnen. Rasfare og flomfare, herunder havstigning Planforslaget har bestemmelser som sikrer at geotekniker følger byggesak. Forurensing i grunnen Bestemmelser i planen sikrer at graving og disponering av forurenset masse fra området gjøres på grunnlag av en miljøteknisk undersøkelse. Konsekvenser i anleggsperioden Anleggsperioden vil medføre støy- og støvplager for tilgrensende boligbebyggelse og for fotgjengere og syklister i området. 9
Økonomiske konsekvenser for kommunen Gjennomføring av planforslaget forutsetter at Den katolske kirken, stift Midt-Norge kjøper en bit av kommunen sin tomt (403/297), regulert til friareal og at kommunen kjøper en tilsvarende bit av tomten til Den katolske kirken, stift Midt-Norge (403/5). Varsling, høring og offentlig ettersyn Saksbehandlingsreglene er fulgt ved at oppstart av planarbeidet ble varslet 10.5.2012 og sendt på høring 11.4.2014 og kunngjort 12.4.2014. Innspill til planforslaget før offentlig ettersyn I forbindelse med kunngjøring om igangsatt regulering, kom det 5 innspill. To av de som kom med innspill, kom også med høringsuttalelse. De er derfor tatt med under høringsuttalelser. Riksantikvaren (RA) I brev av 29.5.2012 Info om arkitekten Per Kartvedt og byggets plass i arkitekturhistorien. RA er kjent med byggets tekniske tilstand og vil derfor ikke gå inn for vern av eiendommen. Premiss: Dokumentasjon av eksisterende bygning må ligge som premiss for igangsettelse av nytt planarbeid. Byplankontorets kommentar: Dokumentasjon av St. Olav kirke er utarbeidet av Professor Dr. techn. Knut Einar Larsen datert 12.3.2013. Dokumentasjonen er oversendt og godkjent av Riksantikvaren. Innspillet er dermed imøtekommet. Norges vassdrags- og energidirektorat NVE i e-post av 10.5.2012 Ingen innspill. Naboer Kate og Torbjørn Akersveen i Schirmers gate 7 i e-post av 16.5.2012 Ønsker ikke at bygget blir så høyt at det tar lys fra boligen. Ønsker ikke at bygget kommer nærmere enn i dag. Ønsker at det blir regulert til parkering for de som skal til eiendommen. Byplankontorets kommentar: Nybygg i 2 etasjer reguleres inn med 6 meter avstand til nabogrense. Dette vurderes som akseptabelt. Høringsuttalelser og merknader etter offentlig ettersyn I tillegg til de 2 som også kom med innspill, kom det en høringsuttalelse. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ( FM)i brev av 31.5.2012 og 15.5.2014 Miljøvern: FM forutsetter at merknader vedr støv, støy og forurensing i grunnen ivaretas i det videre planarbeidet. Byplankontorets kommentar: Innspillet er imøtekommet. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) i brev av 31.5.2012 og 4.9.2013 og 22.5.2014: Det er potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen. Området ligger utenfor Middelalderbyen Trondheim og er slik innen Fylkeskommunens ansvarsområde når det gjelder kulturminner i grunnen. Innen planen vedtas, må forholdet til slike kulturminner være avklart. 10
Når det gjelder eksisterende kirke og det planlagte nybygget, vises det til tidligere dialog og møter. Nybygget antas å få en utforming som står i et godt forhold til tomtas sentrale beliggenhet og synlighet. Før reguleringsplanen kan realiseres skal det foretas arkeologiske undersøkelser av den registrerte lokaliteten fra forhistorisk tid innenfor planområdet. Undersøkelsen bekostes av tiltakshaver i henhold til kulturminnelovens 10. Den arkeologiske granskingen skal gjennomføres i sommerhalvåret. Det tas kontakt med Sør-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket blir gjennomført, slik at omfanget og kostnaden for de nødvendige undersøkelsene kan fastsettes. Byplankontorets kommentar: STFK har foretatt arkeologisk forundersøkelse og avlagt rapport 6.1.2014. Vilkår om tiltak i grunnen er utarbeidet av antikvarisk myndighet og tatt med i bestemmelsene og i plankartet. Nabo Trond Brekke i e-post av 22.5.2014 Han er opptatt av at trærne mellom hans eiendom i vest (Schirmers gate 7) og katolsk kirkes eiendom bevares. Byplankontorets kommentar: Også disse trærne blir sikret vern gjennom juridisk symbol på plankartet. Rådmannens vurdering Det er positivt at den katolske kirken får en utforming som er i tråd med menighetens behov. Det er også positivt for byen at kirken får en gjennomtenkt plassering og avstemt forhold til omkringliggende antikvariske verdifulle bebyggelse. Det er gjort grundig undersøkelse av hvordan kirken bør ligge i forhold til byplanen. Gjennom en lang prosess, som bl.a. har inneholdt en arkitektkonkurranse, er det gjort undersøkelser av hvordan kirkebygget bør utformes og hvordan kirken kan ligge i forhold til byplanen. Den katolske kirke har tradisjon for at kirker heller enn å ligge med koret mot øst, skal følge retningslinjer gitt av byplanen på det aktuelle stedet. Kirken blir noe høyere enn dagens kirke og høyere enn nabobebyggelsen på nordsiden av Schirmers gate. Dette vil gi kirken en mer dominerende virkning enn i dag. Rådmannen vurderer likevel denne virkningen som akseptabel, ettersom dette er den katolske kirkes domkirke for Trondheim stift, ett av tre stift i Norge og dermed en bygning som med rette bør synes i bybildet. Det er likevel viktig å arbeide videre med det arkitektoniske uttrykket og justere ned høyden på midtskipet slik at dette og tårnet får et godt innbyrdes forhold og midtskipet, og nabobebyggelsen får et godt avpasset forhold. Dette bør skje i byggesaken. Den helhetlige planleggingen av bygninger og uteområder vil bedre tilgjengeligheten til de offentlige friområdene. Den negative virkningen i planforslaget, dreier seg for det meste om tap av en arkitektonisk verdifull bygning som er av en sjelden art, ikke bare i Trondheim, men i hele Norge. Det har vist seg umulig å ta vare på eller bygge videre på hele eller deler av bygningen. Kunstverket til Håkon Bleken, altertavlen på 2 x 6 m, er imidlertid sikret og skal flyttes ut av bygget før riving. 11
Planforslaget er i tråd med overordnede planer og rådmannen mener at området er godt egnet for ny katolsk kirke. Konklusjon Rådmannen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer og mål for byutviklingen. Rådmannen mener at planforslaget i sin helhet er godt og at elementer fastsatt i bestemmelsene i tilstrekkelig grad skal sikre god arkitektonisk utforming i et område følsomt for endringer, samt at det ikke skal oppstå negative virkninger som følge av utbyggingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte. Planforslaget er utført i samsvar med avtaler gjort i oppstartsmøte 14.9.2011. Planen har en god planfaglig kvalitet. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Rådmannen i Trondheim, 11.6.2014 Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Vidar Vollan saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser med høydeillustrasjon Illustrasjoner 12