Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no
Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20 2011_7.pdf Tor Iversen HERO - Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO
Formål: Anvende helseøkonomisk tankegang til å kartlegge og diskutere sentrale problemer i helsesektorene i Norden Ideer til nærmere vurdering Bredde mer enn dybde: Kan gi grunnlag for mer detaljerte studier seinere
Struktur 1 Inledning 2 Vad som kännetecknar de nordiska vårdsystemen 3 Behovet av att reglera marknaden för vårdförsäkringar och vårdtjänster 4 Vissa problem i de nordiska systemen 5 Idéer för närmare utvärdering 6 Avslutande kommentarer
Vad som kännetecknar de nordiska vårdsystemen Nordisk modell for organisering og finansiering av helsetjenester: 1. Universell helsetjenesteforsikring som omfatter hele befolkningen 2. Offentlig helsetjenesteforsikring 3. Helsetjenesteforsikring finansiert ved generelle skatter 4. Til nå har bare en liten andel av helsetjenestene blitt finansiert av privat helsetjenesteforsikring 5. Dominerende offentlig eie og drift av sykehus 6. Betydelig desentralisering av finansiering og drift til lavere forvaltningsnivåer.
Det er samtidig forskjeller mellom landene når det gjelder grad av desentralisering med Finland og Sverige som de mest desentraliserte. Det er også forskjeller i krav om henvisning fra primærhelsetjenesten for å oppsøke spesialisthelsetjenesten.
Tabell 4. Kjennetegn ved ressursbruk og helse i Norden i forhold til Nederland og UK. 2009 eller nærmeste år. (Kilde: OECD Health Data) Danmark Finland Norge Sverige Nederland UK GDP/capita 2009, US$ PPP 35620 33241 57404 35161 39967 34651 Helseutgifter /capita 2007, US$ PPP 3540 2900 4791 3349 3853 2990 Samlede helsetjenesteutgifter i % av GDP 9,7 8,2 8,9 9,1 9,7 8,4 Praktiserende leger/1000 innbyggere 3,42 2,69 3.90 3.58 2,52 % Offentlig finansiering av samlede helseutgifter 84,5 74,5 84,1 81,7 75,2 82,0 Forventet antall leveår ved fødsel - kvinner 81,0 83,3 83,0 83,2 82,3 81,8 Forventet antall leveår ved fødsel - menn 76,5 76,5 78,3 79,1 78,0 77,6 Spebarnsdødelighet Døde /1 000 levende fødte % av menn som anser seg selv for å ha god eller meget god helse 4.0 2,6 2,7 2.5 3,8 4,7 81.6 67.4 82,0 81,9 81,4 88,9
4. Vissa problem i de nordiska systemen 4.1 Trusler mot den kollektive finansieringen. 4.1.1 En økende andel eldre Danmark: andel eldre over 80 år som andel av befolkningen vil vokse fra 4,2 % i 2010 til 9,2 % i 2050. Sverige: fra 5,3 % til 8,8 % Norge: 4,5 % til 8,4 % Finland: 4,8 % til 11,9 % Innebærer større overføringer fra befolkningen med liten sykdomsrisiko til befolkningen med stor sykdomsrisiko
4.1.2 Kroniske sykdommer knyttet til livsstil Tabell 6 Andel i prosent med fedme (BMI 30) Danmark Finland Norge Sverige 2006 1996 2008 1991 2008 1989 2009 Kvinner 11,0 a 10,4 b 16,0 a 8,4 a 8,0 a 5,6 a 12,0 a Menn 11,8 a 10,9 a 15,4 a 8,7 b 11,0 a 5.2 a 13,0 a a. Survey uten fysisk undersøkelse b. Fysisk undersøkelse
4.1.3 Standardforbedringer: Kostbare nye behandlinger 4.1.4 Utvikling i ulikhet i helse
4.2 Rasjonering og prioritering Små pasientbetalinger gjør at pasient (og lege som pasientens representant) vil etterspørre helsetjenester til de marginale helsegevinstene er mindre enn de marginale kostnadene ved å yte dem. Ressursbruken må derfor styres ved direkte rasjonering Ventetider før behandling Uformell rasjonering Retningslinjer for prioritering Primærlegen som portvakt
Mindre vekt på rasjonering ved ventetider gjør at de andre mekanismene må spille en større rolle I Norden er det Sverige som er lengst fremme når det gjelder åpne prioriteringer Avveining mellom kostnader og gevinster ved introduksjon av ny medisinsk teknologi: Eksisterer for legemidler 15 % av utgiftene Ingen tilsvarende prosedyrer for andre behandlingsteknologier
4.3 Regulering av tjenesteytere og pasientstrømmer 4.3.1 Primærlegenes portvaktfunksjon varierer i Norden Ingen klare resultater om hva som fungerer 4.3.2 Kvalitet og manglende integrasjon av tjenester
Tre hovedgrupper av problemer A. Større produktivitet og bedre kvalitet i helsesektoren B. Rasjonering og prioritering C. Finansieringsproblemet Ingen enkle løsninger - alle systemer har sine fordeler og ulemper
A. Større produktivitet og bedre kvalitet i helsesektoren Sammenlignende studier av kostnader og behandlingsutfall Satsing på utvikling og anvendelse av kvalitetsregistre i helsesektoren. Utvide öppna jamförelser av behandlingsresultater og kostnader mellom landstingene til hele Norden Hvorfor er finske sykehus mer effektive enn svenske og norske? Integrasjon av tjenester
B. Rasjonering og prioritering Utvikle systematiske forsøk med åpne prioriteringer Utred graderte egenbetalinger Motforestillinger Et grunnleggende dilemma: Legen skal både være representant for den enkelte pasient og samtidig være den som tar de faktiske rasjoneringsbeslutningene
C. Finansieringsproblemet Det grunnleggende problem: Utvikle den private betalingsvillighet for helsetjenester til betalingsvillighet for kollektivt finansierte helsetjenester Trekker i retning av større gjennomsiktighet Større forutsigbarhet for hvilken benefit package det offentlige helsevesen tilbyr til hvilken pris Utrede vårdskatt Utrede utvikling av standard benefit package som en del av de åpne prioriteringer
Knytter sammen nyttesiden og kostnadsiden i den offentlige finansierte vården Større forutsigbarhet også om nytten av private helseforsikringer