Pasientrettigheter i EU/EØS betydning for kommunesektoren

Transkript

1 Pasientrettigheter i EU/EØS betydning Hege Louise Østlyngen Kurs i regi av KS Norsk kommunesektor og EU/EØS 2010/2011, Oslo 6. april 2011

2 Fri bevegelighet av tjenester Tjenestebegrepet i EØS-avtalen artikkel 37: Ved tjenester skal i denne avtale forstås tjenester som vanligvis ytes mot betaling [ ]. EU-domstolen: helsetjenester omfattes av reglene om fri bevegelighet av tjenester 2

3 Fire former for grensekryssende tjenesteyting Etablering Tjenestemottaker beveger seg (pasientmobilitet) Tjenesteyter beveger seg (midlertidig tjenesteyting) Tjenesten beveger seg (ehelse, telemedisin mv.) 3

4 Tjenesteyteren beveger seg Forbudet mot restriksjoner i EØS-avtalen artikkel 36: det [skal] ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium for statsborgere i en [EØS-stat] som har etablert seg i en annen av [EØS-statene] enn tjenesteytelsens mottaker. EU-domstolen: gjelder tilsvarende ved pasientmobilitet Unntak: tvingende allmenne hensyn 4

5 EU-domstolens praksis siden 1998 Pasienter har rett til å få dekket utgifter til ikke-sykehusbehandling i andre medlemsstater Statene kan som hovedregel ikke stille vilkår om forhåndsgodkjenning av ikkesykehusbehandling Utgiftene skal dekkes på minst det samme nivå som i pasientens hjemstat 5

6 Folkehelseartikkelen EF-traktaten artikkel 152 (5): Fellesskapets virksomhet på folkehelseområdet skal fullt ut respektere medlemsstatenes ansvar for å organisere og yte helsetjenester og medisinsk behandling. EU-domstolen: medlemsstatene må likevel overholde fellesskapsretten 6

7 Betydningen av EU-domstolens praksis Norge har innført en ordning med dekning av pasienters utgifter til helsetjenester (ikke-sykehusbehandling) i andre EØSland fra 1. januar 2011 EU har den 28. februar 2011 vedtatt et direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester 7

8 Ny refusjonsordning fra 2011 Dekning av utgifter til ikkesykehusbehandling mottatt i andre EØSland Regulert i folketrygdloven 5-24a og forskrift Administreres av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Bakgrunn EU-domstolens praksis ESA-sak 8

9 Hvilke helsetjenester omfattes? Helsetjenester som ville blitt finansiert helt eller delvis av det offentlige hvis pasienten hadde mottatt den aktuelle tjenesten i Norge Helsetjenester utført av private utøvere eller av offentlig helsevirksomhet Planlagt og ikke-planlagt behandling (evt. europeisk helsetrygdkort) 9

10 Hvilke helsetjenester omfattes? Legehjelp Tannbehandling (bla. prioriterte grupper) Fysioterapi Kiropraktorbehandling Logopedhjelp Jordmorhjelp Legemidler og medisinsk forbruksmateriell Psykologhjelp og visse spesialisthelsetjenester 10

11 Hvilke tjenester omfattes ikke? Behandling som er forbudt i Norge Alternativ behandling Kosmetisk behandling Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Sykehusbehandling og kommunale pleieog omsorgstjenester (ressurskrevende helsetjenester hvor det er viktig å ha nasjonal utgiftskontroll) 11

12 Vilkår for refusjon Samme vilkår som gjelder i Norge Unntak hvis det er åpenbart at vilkåret ikke kan gjøres gjeldende eller må tilpasses Pasienten må være medlem i folketrygden Henvisning, resept og rekvisisjon Autorisasjon som helsepersonell Spesialistkompetanse 12

13 Beregning av refusjonsbeløp Pasienten må legge ut og søke refusjon fra HELFO i etterkant av behandlingen Samme egenandel som i Norge Beløpet varierer med ulike finansieringssystemer for ulike tjenester Beløpet begrenses til hva tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige med i Norge Beløpet kan ikke overstige pasientens faktiske utgifter 13

14 Reise- og oppholdsutgifter Dekkes for reise fra Norge til behandlingssted t/r Dekkes som om pasienten hadde reist til det nærmeste sted i Norge der den aktuelle helsehjelpen kunne gis Dekning gis for reise med billigste rutegående transportmiddel Samme egenandel som i Norge 14

15 Betydning for kommunesektoren Oppgjør mellom HELFO og pasientens bostedskommune-/fylke Oppgjør for allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp og tannbehandling til prioriterte grupper Kommunesektorens utgifter må dekkes innenfor rammebevilgningen fra staten Reise- og oppholdsutgifter til tannbehandling for prioriterte grupper Samhandling HELFO - kommunesektor 15

16 Pasientrettighetsdirektivet Forslag fra EU-kommisjonen juli 2008 Bakgrunn Kodifisering av EU-domstolens praksis Helsetjenester tatt ut av tjenestedirektivet Formål å etablere et rammeverk som sikrer fri bevegelse av tjenester og høyt beskyttelsesnivå for helsen til EUs innbyggere Direktivet ble vedtatt 28. februar

17 Norges posisjon Positiv til felles europeisk regulering i direktiv fremfor enkeltavgjørelser fra EUdomstolen Sikre nasjonal kontroll med helseutgifter (krav til forhåndsgodkjenning) Sikre lik rett til helsehjelp unngå økt sosial ulikhet i helse Har Norge hatt reell innflytelse på innholdet i direktivet? 17

18 Hvilke helsetjenester omfattes? Helsetjenester som ville blitt dekket av det offentlige hvis helsehjelpen var mottatt i hjemlandet (også sykehusbehandling) Tjenester som beveger seg Unntak for pleie- og omsorgstjenester Direktivet stiller ikke krav om dekning av reise- og oppholdsutgifter 18

19 Direktivet krever at Hvert land må etablere Refusjonsordning for helsetjenester mottatt i andre EØS-land Nasjonale kontaktpunkt for informasjon Klage- og erstatningsordninger ved pasientskade Kvalitets- og pasientsikkerhetsstandarder Regelverk for vern av personopplysninger Rutiner for likebehandling av pasienter fra andre land med egne innbyggere 19

20 Hva må Norge gjøre? Har allerede implementert mye av direktivet i norsk rett (ny refusjonsordning, erstatningsordning mv.) Må vurdere konsekvenser og behov for lovendringer (særlig sykehusbehandling) Må innlemme direktivet i EØS-avtalen Må gjennomføre direktivet fullt ut i norsk rett innen 2013 Konsekvenser? 20