Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 - Strategier og økonomiske rammer

Saknr. 16/1915-2 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 - Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: De økonomiske rammebetingelsene og strategier/tiltak som beskrives i saken brukes som grunnlag for det videre arbeidet med Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. Hamar, 21.05.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

Saksutredning Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 - Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Fylkesrådet legger i denne saken frem sine foreløpige vurderinger av strategier og økonomiske rammer knyttet til arbeidet med Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. Følgende grunnlagsdokumenter er lagt til grunn for vurderingene: Satsingene som fremgår av fylkesrådets politiske plattform 2015-2019 - «Samarbeidserklæringen» Regional planstrategi 2016-2020 - foreløpig arbeidsdokument Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 med fylkeskommunens hovedmål og gjeldende økonomiske rammer Andre overordnede styringsdokumenter for de ulike tjenesteområdene Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Kommuneproposisjonen for 2017 Stortingsmelding om nye regioner Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver (Meld. St. 22 (2015-2016)) Disse vil gi premisser og føringer i forhold til hva fylkeskommunen skal satse på i årene fremover. Hovedutfordringene i planperioden er knyttet til: - Tilpasninger til nytt inntektssystem - Demografisk utvikling - Kompetanse og arbeidsplassutvikling - Gjennomføring i videregående opplæring - Miljø, klima og god utnyttelse av fylkets naturressurser - Infrastruktur I denne saken fokuserer fylkesrådet på fylkeskommunens utfordringer med tilhørende strategier og tiltak. Fylkesrådet ønsker å utvikle flere områder for å oppnå enda bedre resultater for Hedmarks befolkning. Det er mange områder som må utvikles for å nå enda bedre resultater for Hedmarks befolkning. Dette ser ikke fylkesrådet på som negativt, men som et uttrykk for et ønske om stadig å bli bedre. Hedmark har store utviklingsmuligheter. Dette er blant annet knyttet til at fylket har gode naturgitte og kompetansemessige forutsetninger for å kunne ta en ledende rolle i det grønne skiftet og utvikling av bioøkonomien. Videre gir nærheten til hovedstaden et vekstpotensial. Når fylket samtidig har relativt rimelige boliger, et godt og stabilt klima, flotte naturområder og en rekke kultur- og idrettstilbud, har Hedmark et godt utgangspunkt for å kunne være attraktiv for nåværende og kommende innbyggere.

1. Bakgrunn Følgende grunnlagsdokumenter er lagt til grunn for vurderingene i denne saken: Fylkesrådets politiske plattform 2015-2019 «Samarbeidserklæingen» Regional planstrategi 2016-2020 foreløpig arbeidsdokument Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Andre overordnede styringsdokumenter for de ulike tjenesteområdene Disse dokumentene vil gi føringer på prioriteringer, mål og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. 1.1 Status for fylkeskommunen Fylkeskommunen har gode resultater innen alle tjenesteområdene. Innen tannhelse har Hedmark de beste resultatene i landet, og innen videregående opplæring har Hedmark nå resultater på nivå med resten av landet. Dette er resultater av målrettet arbeid gjennom mange år. Kunst- og kulturlivet i Hedmark er mangfoldig og når ut til et bredt spekter av befolkningen, både geografisk og aldersmessig. Dette er viktig for å skape «det gode liv» i Hedmark. Innen næringsutvikling har fylket større utfordringer, men fylket er i positiv utvikling. Det iverksettes mange gode tiltak rundt om i fylket, og det er etablert gode strategier som gir resultater og fylkets satsning på internasjonalisering bidrar til et mer robust og internasjonalisert næringsliv. Det er en stor satsning på samferdsel i Hedmark fra statens side. Dette er blant annet et resultat av mange års innsats og påvirkning overfor sentrale myndigheter. Fylkesrådet har tro på at dette vil bidra positivt for næringslivet og for befolkningsutviklingen i fylket. Kollektivsatsningen de siste årene har gitt gode resultater for Hedmark Trafikk. Bybussen i Hamar er en stor suksess og det samme er regionrutene på Hedmarken. Fylkeskommunens økonomi er solid og dette er en god situasjon nå som fylkeskommunen får reduserte inntekter i kommende år. 1.2 Fylkesrådets politiske plattform 2015-2019 «Samarbeidserklæringen» Fylkesrådets politiske plattform for 2015-2019 «Samarbeidserklæringen» - bygger på følgende fire søyler som fylkesrådet ønsker å jobbe politisk med i årene fremover: Grønt skifte utvikling av den nye bioøkonomien Ungdom er framtida. Kultur for læring, nøkkel for vekst og utvikling i Hedmark God infrastruktur en nøkkelfaktor for utvikling Det gode liv kultur, idrett og folkehelse

Fylkesrådet har i samarbeidserklæringen satt seg følgende mål for perioden 2015-2019 sortert under de respektive satsingsområdene/søylene: Hedmark skal lede an i det grønne skiftet, med mål om å bli klimanøytral i 2030 Heve andelen som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent Økt digital tilgjengelighet, bedre fremkommelighet og redusert antall trafikkulykker Et idretts- og kulturtilbud som gir gode muligheter til utfoldelse, opplevelser og økt livskvalitet Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. God samfunnsutvikling er avhengig av den enkeltes innsats og samfunnets evne og vilje til samarbeid. Fylkeskommunen som samfunnsutvikler handler i stor grad om å samarbeide med andre, med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet. Saker/prosesser som det for fylkesrådet vil være strategisk viktig politisk sett å jobbe med fremover i forhold til arbeidet med regional utvikling er bl.a. knyttet til: Sykehusstrukturen i Innlandet. Utviklingen innen helse og medisin går fort. Det er viktig at Hedmark og Innlandet er godt rustet for å ta del i denne utviklignen. I den sammeneheng er nå avklaring av fremtidg sykehusstruktur viktig. Sykehus er også viktig med tanke på kompetanse, arbeidsplasser og FoU. Høyskole/universitet. Å være en aktiv pådriver for utviklingen av en framtidsrettet høgskolestruktur/universitetsstruktur i fylket og Innlandet er sentralt for fylkesrådet. Forsvaret. Det er viktig for den nasjonale sikkerheten å ha et fremtidsrettet og troverdig forsvar. De virksomheter forvaret har i Hedmark er viktige for å bygge kompetanse og bidra til fremtidig forsvarsevne. Med de signaler som har kommet om omstruktureringer, er det viktig at fylkeskommunen jobber aktivt for Hedmark sin posisjon i organiseringen av et framtidig forsvar. Dette gjøres gjennom allerede etablerte arenaer der Hedmark fylkeskommune bidrar aktivt, som f.eks. Forsvarskoordinatoren og Omstillingsprogrammet for Elverumsregionen. Nasjonal Transportplan 2018-2029. Fylkesrådet vil drive aktivt påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Fylkesrådet vil videre arbeide for at staten gjennom transportplanarbeidet i større grad ser riks- og fylkesvegnettet i sammenheng, og derav ser behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger. Videre vil en arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Rovdyrforvaltningen. Rovviltsituasjonen preger og utfordrer primærnæringene i Hedmark, og fylkesrådet vil jobbe for å bedre situasjonen i landbruket for å kunne opprettholde matproduksjonen og sikre arbeidsplasser i næringen. Bioøkonomi arbeide for at Innlandet ligger i førersetet for det grønne skiftet.

1.3 Regional planstrategi 2016-2020 Det pågår et arbeid med å utvikle ny regional planstrategi, gjeldende for perioden 2016 2020. Fylkestinget har lagt til grunn at ny regional planstrategi skal bygge på hovedelementene i gjeldende planstrategi 2012-2015 - attraktivitet, klima, energi og naturressurser, kompetanse og næringsutvikling og infrastruktur. I tillegg skal fokus rettes mot utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. Regional planstrategi er et overordnet styringsdokument på regionalt nivå. I planstrategien skal det tas stilling til de viktigste utviklingstrekk, utfordringer og satsingsområder for Hedmark i neste 4-års periode. Det er også stilt (nytt) krav om at det skal fastsettes langsiktige utviklingsmål for regionen, gjeldende for planperioden. I tillegg skal fylkestinget i den regionale planstrategien ta standpunkt til planbehovet for de neste fire årene. Statlige og regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Hedmark har i hovedsak de samme hovedutfordringene som da Regional planstrategi 2012-2015 ble vedtatt, og er knyttet til demografi (befolkningsutvikling), levekår, kompetanse og næringsutvikling. Økende ulikheter mellom regionene i fylket, gjør at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket, for å skille mellom vekst i sentrale byregioner og områder som primært må utvikles med basis i egne ressurser. Regional planstrategi 2016-2020 skal behandles av fylkestinget høsten 2016. 2. Regional utvikling 2.1 Rollen som samfunnsutvikler Samfunnsutviklerrollen innebærer å ta ansvar for å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i egen region. Det handler om summen av innsats rettet mot områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljø, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. I forbindelse med regionreformen fremheves videreutvikling av samfunnsutviklerrollen som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. Fylkesrådet er klar for at fylkeskommunen tar på seg en mer aktiv og større rolle i forhold til utviklingen av Hedmark og Innlandet. Fylkeskommunen har, sammen med andre aktører i fylket, hovedansvaret for regional utvikling. Rollen som samfunnsutvikler handler om å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, mobilisere ulike aktører samt samordne innsats og virkemiddelbruk for å nå fastsatte mål.

Regional planlegging er det sentrale virkemiddelet for å utøve samfunnsutviklerrollen. Det bringer aktører sammen, og ulike interesser avveies mellom sektorer og forvaltningsnivåer. For fylkesrådet er det viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, samt å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. Statistikk og analyse skal bidra med informasjon om hvordan utviklingen i fylket har vært og hva vi kan forvente av fremtiden. Bedre statistikk, bedre formidling av statistikk og bedre bruk av statistikk og fakta kan bidra til en mer kunnskapsbasert planlegging og forbedre fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. 2.2 Regionreformen 2.2.1 Stortingsmelding om kommunereformen (Meld. St. 14 (2014-2015)) Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 frem en stortingsmelding om kommunereformen (jfr. Meld. St. 14 (2014 2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner). Det går frem av meldingen at regjeringen vil vurdere oppgaver og ansvar hos det regionale nivå. Nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Stortinget vedtok at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og at forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren 2016. Stortinget har med noen unntak vedtatt forslagene i meldingen om kommunereformen om oppgaveoverføringer. Det betyr at ansvaret for tannhelsetjenesten er planlagt overført fra regionalt folkevalgt nivå til kommunene. Videregående opplæring skal ikke overføres til kommunene. Men Stortinget sluttet seg til at større kommuner kan overta kollektivtransport på de vilkår som skisseres i meldingen, forutsatt at det inngås et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen for å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. 2.2.1 Stortingsmelding om nye regioner (Meld. St. 22 (2015-2016)) Regjeringen la 5. april i år frem en stortingsmelding om nye regioner (jfr. Meld. St. 22 (2015 2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver). Denne skal behandles i Stortinget i juni 2016. I meldingen foreslås en forsterking av det regionale folkevalgtes rolle som samfunnsutvikler. Regjeringen foreslår at antallet folkevalgte regioner reduseres til ca. 10, og at følgende premisser legges til grunn for ny inndeling: Funksjonelle enheter Bo- og arbeidsmarkeder Næringsøkonomi Fagmiljøer For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, skal regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner. Det er igangsatt en utredning

om forslag til ny fylkesmannsstruktur, og det pågår også et arbeid knyttet til andre områder. Regjeringen fremholder i meldingen at den er opptatt av en forsterket og mer forpliktende regional planlegging. I meldingen skisseres følgende nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå: Flere kulturminneoppgaver som i dag ligger hos Riksantikvaren Fylkesmannens ansvar og rolle innen friluftsliv Tilskudd til private lufthavner Utforming og oppfølging av regionale oppdrag til nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling Legge til rette for samarbeid mellom arbeidsliv og utdannings- og opplæringsaktører om behov og tilrettelegging for etter- og videreutdanning Forsøk der en folkevalgt region gis ansvaret for regionale næringsprogram for landbruket Oppgaver som vurderes overført, er bl.a.: Forvaltningen av tilskudd og institusjoner innenfor kulturområdet Fylkesmannens ansvar for statlig eide og sikrede friluftsområder Koordineringsansvar for utbygging av digital infrastruktur En sterkere rolle i integreringsarbeidet gjennom de oppgaver og det ansvar fylkeskommunen har i dag Vurderinger av lokaliseringsalternativer for statlige virksomheter Regionalt folkevalgt nivås ansvar og oppgaver på fagskoleområdet Ansvar for kvalitetsutviklingstiltak innenfor hele grunnopplæringen, inkludert ansvar for prosjektmidler Det skal også vurderes hvordan større veier med sterke næringsinteresser skal klassifiseres. Prosessen videre Regjeringen har lagt opp til en fremdriftsplan som innebærer at fylkene treffer vedtak om sammenslåing innen 1. desember 2016. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til ny struktur for det regionale folkevalgte nivået våren 2017. Forslaget vil basere seg på fylkeskommunenes vedtak og regjeringens samlede vurderinger for en ny regionstruktur. Det blir lagt frem en proposisjon om nye oppgaver og roller våren 2017. Etter planen skal nye regioner og kommuner tre i kraft fra 1. januar 2020. Reformprosessen - konsekvenser for Hedmark fylkeskommune Flertallet på Stortinget ønsker en reduksjon i antall fylker, og har satt det som en forutsetning for overføring av nye oppgaver. Regjeringen fremholder i meldingen at landet bør deles inn i om lag ti folkevalgte regioner. Meldingen skal behandles i Stortinget i juni 2016. Hedmark fylkeskommune skal i fylkestinget i juni behandle en sak om mulig utredning av sammenslåing med Oppland fylkeskommune. Videre har Hedmark og Oppland kontakt med Akershus og Østfold fylkeskommuner vedrørende videreutvikling av et samarbeid fylkene imellom. Et eventuelt utredningsarbeid må belyse økonomiske forhold knyttet til en sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Forhold som drift og investering av fylkesveger, drift og struktur for

videregående skoler i en ny region, eierskap til selskaper og institusjoner, rammetilskudd, gjeld, administrasjonskostnader og pensjonsforpliktelser må utredes. Økonomiske konsekvenser av en eventuelle sammenslåing vil slå inn for fullt fra 2020. Når det gjelder mål og strategier for årene fremover, vil også disse påvirkes av regionreformen. En sterkere vektlegging av samfunnsutviklerrollen må reflekteres i målene og de tiltak som prioriteres, uavhengig av om det blir en sammenslåing. Regjeringen fremhever nettverkssamarbeid og partnerskap som arbeidsformer for å understøtte samfunnsutviklerrollen. Kostnader knyttet til omstilling Et vedtak om utredning knyttet til sammenslåing vil ikke bare medføre utgifter knyttet til selve utredningsarbeidet, men også omstillingskostnader. Omstillingene må ha som mål at det regionale folkevalgte nivå utvikler bedre tjenester og tiltak, men prosesser knyttet til omstilling medfører situasjoner med usikkerhet og uro og gjerne tap av engasjement og produktivitet hos de ansatte. Hedmark fylkeskommune står overfor flere store utfordringer som kommer i tillegg til spørsmålet om fylkessammenslåing, herunder reduserte rammeoverføringer fra staten, overføring av tannhelsetjenesten til kommunene og eventuelt endringer i skole- og tilbudsstruktur. En må imidlertid påregne at omstillingskostnadene vil øke dersom en går inn i en prosess som kan ende i en eventuell sammenslåing av fylker. Dette er kostnader som vil kunne begynne å løpe allerede i inneværende år. Det er i gjeldende økonomiplan satt av 20,5 mill. kroner i omstillingsmidler i sum for planperioden 2016-2019, hvorav 2,0 mill. kroner i 2016-budsjettet. Disse ble i første rekke avsatt for å møte utfordringer i organisasjonen i forhold til å tilpasse seg reduserte økonomiske rammer som følge av nytt inntektssystem, men vil også kunne brukes i denne sammenheng. 2.3 Innlandsutvalget oppfølging av rapporten Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Deres oppgave var å se på mulighetene for vekst i Innlandet. I rapporten foreslås det at innsatsen bør konsentreres om områder der Innlandet kan ta en ledende rolle, først og fremst nasjonalt, men også internasjonalt. Områder som ble pekt ut i utvalgets rapport som særskilte næringssatsinger i Innlandet med stort potensial for vekst og verdiskaping var: Bioøkonomi Innlandet i førersetet for det grønne skiftet Industri Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge Reiseliv Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter Informasjonssikkerhet Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet Spill og underholdning Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor Fylkesrådet er av den oppfatning at utvalgets rapport gir en god retning for prioritering.

I felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner i april 2016 ble det lagt frem forslag til mandat for samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland, særlig knyttet til oppfølging av Innlandsutvalgets rapport. Mandatet ble vedtatt i FT-sak 73/16. Fylkeskommunenes og fylkesmennenes samarbeid om oppfølging av innlandsrapporten vil etter fylkesrådets oppfatning kunne styrke Innlandets posisjon overfor nasjonale myndigheter. Fylkesrådet er særlig opptatt av at Innlandet framstår som en sterk og målrettet region med én felles stemme i saker med stor betydning for Innlandets utvikling. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner for oppfølgingsarbeidet. I henhold til mandatet skal arbeidet pågå i perioden 2016-2020. 3. Økonomiske rammebetingelser Dette kapittelet omfatter viktige signaler for fylkeskommunen i regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2017 og hvilke økonomiske konsekvenser dette kan forventes å gi. 3.1. Regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2017 Regjeringen la 11. mai 2016 fram Kommuneproposisjonen 2017 og Revidert nasjonalbudsjett 2016, jfr. henholdsvis Prop. 123 S (2015-2016) og Meld. St. 2 (2015-2016). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni 2016. Det er i denne saken i hovedsak fokusert på kommuneproposisjonen 2017 og det økonomiske opplegget for 2017. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 som kommer til høsten. 3.1.1 Det økonomiske opplegget for 2017 Regjeringen legger opp til en vekst i frie inntekter på mellom 3 ¾ - 4 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter må være med å dekke eventuelle merkostnader knyttet til den demografiske utviklingen i 2017 (2,1 mrd. kr) og anslåtte økte pensjonskostnader (0,9 mrd. kr). Av realveksten i frie inntekter legger regjeringen opp til at fylkeskommunene får 0,3 mrd. kroner. Regjeringen vil vurdere frem mot statsbudsjettet 2017 om deler av veksten skal begrunnes med satsing på videre opprustning av fylkesvegene. Inntektsveksten for 2017 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2016 i revidert nasjonalbudsjett 2016.

3.1.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune Den anslåtte realveksten i frie inntekter i 2017 til fylkeskommunene på 0,3 mrd. kroner er i kommuneproposisjonen ikke fordelt på fylkeskommunene. Dette vil bli gjort i forbindelse med statsbudsjettet 2017 som kommer til høsten. I henhold til kommuneproposisjonen må realveksten i frie inntekter være med å dekke eventuelt økte kostnader knyttet til demografi og pensjonskostnader i 2017. Det er foreløpig usikkert hva slags beløp dette er snakk om for Hedmark fylkeskommune. Foreløpige beregninger fra KS KS har med utgangspunkt i forutsetningene i Kommuneproposisjonen 2017 oppdatert sin modell for foreløpige anslag for fylkeskommunenes frie inntekter. Av realveksten i frie inntekter på 300 mill. kroner i Kommuneproposisjonen har KS beregnet at dette vil kunne gi en realvekst for Hedmark på 10-11 mill. kroner fra 2016 til 2017 (regnet fra nytt nivå i 2016 etter revidert nasjonalbudsjett). Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. KS har i sin modell forutsatt at andelen skatt av de samlede inntektene skal være 40 prosent også i 2017. I fordelingen av veksten på 300 mill. kroner mellom skatt og rammetilskudd i 2017 har KS derfor lagt inn økt skatt med 120 mill. kroner og økt rammetilskudd på 180 mill. kroner. I beregninger fra KS er det benyttet befolkningstall som de frie inntektene (skatt + rammetilskudd) beregnes etter i 2016. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet knyttet til den varslede realveksten vil kunne bli enda lavere enn beregningene fra KS viser. 3.2 Økonomiske styringsparametere For å legge rammer og premisser for økonomiplanleggingen og budsjettarbeidet ble det i gjeldende økonomiplan og budsjett for 2016-2019 lagt til grunn å ha fokus på følgende sentrale nøkkeltall: Netto driftsresultat Gjeldsgrad Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og investeringer i en helhetlig sammenheng. Netto driftsresultat Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune har ligget godt over dette nivået de siste per årene, med henholdsvis 7,4% i 2014 og 9,0 % i 2015. I økonomiplan 2016-2019 er det budsjettert med et netto driftsresultat på 5,5 % av driftsinntektene i 2016 og som synker gradvis til 4,4 % i 2019.

Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. For kommunesektoren blir det ofte antydet at netto lånegjeld ikke bør overstige 70 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var på 60,2 % i 2015. I gjeldende økonomiplan 2016-2019 er gjeldsnivået beregnet til i underkant av 75 % i 2019. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Det anslås ofte at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond og i sum utgjorde disse 8,5 % av driftsinntektene i 2015. 4. Mål og strategier 4.1 Hovedutfordringer Hovedutfordringer i planperioden er knyttet til: Demografisk utvikling Tilpasninger til nytt inntektssystem Kompetanse og arbeidsplassutvikling Gjennomføring i videregående opplæring Miljø, klima og god utnyttelse av fylkets naturressurser Infrastruktur Befolkningsveksten er lavere enn i landet for øvrig, og flere av fylkets kommuner har stor sårbarhet knyttet til fremtidig befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. Fylket har lavt utdanningsnivå, og det er behov for et kompetanseløft både for befolkningen og for næringslivet. Hedmark har utfordringer knyttet til folkehelse, men med regionale ulikheter. Arbeidsplassveksten er relativ lav, og det skyldes særlig nedgang i privat næringsliv. Hedmark har frem til nå hatt få arbeidsplasser innenfor de nasjonale vekstnæringene, og FoU-aktiviteten er relativt lav. I tillegg skaper fylkets geografi utfordringer i utvikling og drift av en god infrastruktur.

4.2 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med satsingsområdene i Regional planstrategi for 2012-2015. Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 skal vedtas av fylkestinget høsten 2016. Det vil i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017 bli en gjennomgang av fylkeskommunens overordnede mål for å tilpasse dem til de nye hovedsatsingsområdene for Hedmark i den nye planstrategien. Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. Eventuelle justeringer av hovedmålene vil bli gjort i forbindelse med økonomiplanprosessen til høsten. Overordnede mål Hovedmål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalt rettet nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Fylkeskommunens enheter har i dag 3 felles delmål knyttet til hovedmål 10. Det vil også kunne være aktuelt med felles gjennomgående delmål innenfor andre områder (knyttet til andre hovedmål) som for eksempel energi og klima, internasjonalt samarbeid og folkehelse. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette i forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. 4.3 Demografi Den demografiske utviklingen er viktig for mange sider av fylkeskommunens virksomhet. Antall innbyggere og aldersfordelingen påvirker tildelingen av rammetilskudd fra staten, antallet i

aldersgruppen 16 til 18 år har direkte betydning for driften av og tilbudet ved de videregående skolene og antallet i yrkesaktiv alder versus antall pensjonister er svært viktig for velferdstilbud og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Kunnskapen om demografi påvirker derfor hvordan vi ser på utfordringene vi har og strategier og tiltak som iverksettes. Utvikling i folketall Hedmark hadde pr. 1. januar 2016 195 356 innbyggere, en økning på 203 siste år. Veksten på 0,10 % er noe lavere enn de foregående år, og kun 8 kommuner hadde en positiv befolkningsutvikling i 2015. SSB vil publisere nye befolkningsframskrivinger 21. juni 2016. Befolkningsveksten i Hedmark er lavere enn landsgjennomsnittet. Utviklingen siden 2014 har vist vekst som ligger noe mellom prognosen MMMM (middels nasjonal vekst) og LLML (lav nasjonal vekst). En vil derfor kunne anta at dersom trenden de siste årene fortsetter så vil antall innbyggere i Hedmark være et sted mellom 197 200 og 201 600 ved utgangen av økonomiplanperioden. 2014 2015 2016 Økning 2015-2016 Framskrivning Gj.snittlig årlig %-vis pr. 01.01.2021 vekst i per. 2016-2021 Pr. 01.01 Pr. 01.01 Pr. 01.01 Antall % MMMM LLML MMMM LLML Østfold 284 962 287 198 289 867 2 669 0,93 % 306 632 300 209 1,16 % 0,71 % Akershus 575 757 584 899 594 533 9 634 1,65 % 631 904 617 896 1,26 % 0,79 % Oslo 634 463 647 676 658 390 10 714 1,65 % 708 344 689 507 1,52 % 0,95 % Hedmark 194 433 195 153 195 356 203 0,10 % 201 604 197 217 0,64 % 0,19 % Oppland 187 820 188 807 188 953 146 0,08 % 194 461 190 233 0,58 % 0,14 % Buskerud 272 228 274 737 277 684 2 947 1,07 % 295 929 289 145 1,31 % 0,83 % Vestfold 240 860 242 662 244 967 2 305 0,95 % 256 617 251 181 0,95 % 0,51 % Telemark 171 469 171 953 172 494 541 0,31 % 177 129 173 323 0,54 % 0,10 % Aust-Agder 113 747 114 767 115 785 1 018 0,89 % 123 110 120 408 1,27 % 0,80 % Vest-Agder 178 478 180 877 182 701 1 824 1,01 % 194 237 189 921 1,26 % 0,79 % Rogaland 459 625 466 302 470 175 3 873 0,83 % 504 979 492 441 1,48 % 0,95 % Hordaland 505 246 511 357 516 497 5 140 1,01 % 550 003 537 316 1,30 % 0,81 % Sogn og Fjordane 108 965 109 170 109 530 360 0,33 % 111 813 109 149 0,42 % -0,07 % Møre og Romsdal 261 530 263 719 265 290 1 571 0,60 % 277 419 270 873 0,91 % 0,42 % Sør-Trøndelag 306 197 310 047 313 370 3 323 1,07 % 328 461 321 305 0,96 % 0,51 % Nord-Trøndelag 135 142 135 738 136 399 661 0,49 % 142 356 139 289 0,87 % 0,42 % Nordland 240 877 241 682 241 906 224 0,09 % 249 726 243 897 0,65 % 0,16 % Troms Romsa 162 050 163 453 164 330 877 0,54 % 170 375 166 435 0,74 % 0,26 % Finnmark 75 207 75 605 75 758 153 0,20 % 78 355 76 294 0,69 % 0,14 % Sum 5 109 056 5 165 802 5 213 985 48 183 0,93 % 5 503 454 5 376 039 1,11 % 0,62 % Hedmarks andel av 3,806 % 3,778 % 3,747 % 3,663 % 3,668 % landets befolkning Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr juni 2014. Befolkningsutvikling er et resultat av hvor mange som fødes og dør, innenlandske flyttinger og netto innvandring. Som grafen viser så er befolkningsveksten i Hedmark et resultat av innflytting, og innflyttingsoverskuddet skyldes netto innflytting fra utlandet. Innvandring fra utlandet er således helt avgjørende for at Hedmark fortsatt skal ha befolkningsvekst. De tre største innvandrergruppene i Hedmark kommer fra Polen, Sverige og Litauen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå Utviklingen i aldersgruppen16 til 18 år Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år. SSBs framskriving for aldersgruppen 0-19 år viser en moderat vekst i perioden 2015-2030. På tross av dette vil Hedmark få en nedgang i antall 16-18-åringer i årene framover. Nedgangen vil først og fremst gjøre seg gjeldende fram til år 2020. Deretter vil den i henhold til SSBs framskriving (MMMM) flate ut fram mot år 2030. 2014 (pr. 01.01.) 2016 (pr. 01.01.) 2021 (pr. 01.01.) Middels nasjonal vekst 2021 (pr. 01.01.) Lav nasjonal vekst Endring 2014-2021 Endring 2014-2021 (MMMM) Antall % Antall % Sum Hedmark 7 639 7 368 6 835 6 781-804 -10,5 % -858-11,2 % Glåmdal 2 035 1 953 1 760 1 747-275 -13,5 % -288-14,2 % Hedmarken 3 626 3 486 3 259 3 238-367 -10,1 % -388-10,7 % Nord-Østerdal 657 662 552 545-105 -16,0 % -112-17,0 % Sør-Østerdal 1 321 1 267 1 264 1 251-57 -4,3 % -70-5,3 % SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativene MMMM (middels nasjonal vekst) og LLML (lav nasjonal vekst) (LLML) Aldersstruktur Hedmark har landets eldste befolkning, og alle Hedmarks kommuner har en større andel eldre og en lavere andel personer i den arbeidsdyktige alder (20-66 år) enn landsgjennomsnittet. Veksten i folketallet i perioden 2000 til 2016 har i all hovedsak kommet i aldersgruppen 55 til 66 år, mens det har vært en betydelig nedgang i folketallet i alderen 25 til 39 år. Ser en på SSBs befolkningsframskriving (alternativ MMMM - middels nasjonal vekst) fram til år 2030 vil det være en vekst i folketallet i alle aldersgrupper, med unntak av 40 til 59 år. Veksten er imidlertid betydelig større i aldersgruppen 60+ enn for de under 60. Fremtidig aldersstruktur vil kreve en stor innsats fra kommunene for å møte eldre sitt behov for tjenester og service.

10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000-6000 Vekst i folketallet i Hedmark fra 2000-2016 (pr. 01.01) 0-15 16-24 25-39 40-54 55-66 67-79 80- Aldersgrupper 10000 8000 6000 4000 2000 0-2000 Framskrevet vekst i folketallet i Hedmark fra 2015 til 2030 (pr. 01.01) 0-19 år 20-39 år 40-59 år 60-79 år 80+ år Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsframskrivinger pr juni 2014. Lokal og regional sentralisering Hedmark har en stor andel av befolkningen bosatt utenfor de lokale og regionale sentra. Trenden er imidlertid at folketallet i byene og regionsentrene øker. Konsekvensene er blant annet økt press på attraktive arealer (dyrket mark mm) og økt behov for investering i infrastruktur. Det er store regionale forskjeller i den samlede tilflyttingen (innenlandsk flytting + innvandring fra utlandet). Kun Hedmarken hadde i perioden 2000-2016 en netto positiv innenlandsk tilflytting. Alle regionene hadde en netto positiv innvandring fra utlandet i samme periode, men også her er det forskjeller mellom regionene (se figur). I Glåmdalen har det i perioden vært et stort fødselsunderskudd. Kilde: Statistisk sentralbyrå Erstatning av arbeidskraft/tilgang på arbeidskraft Hedmark står foran et generasjonsskifte der svært mange, av aldersmessige årsaker, kommer til å gå ut av arbeidsstyrken de kommende årene. Fødselstallet pr. kvinne i Hedmark er på 1,61 barn og dette er lavest i landet. Fylket trenger arbeidskraft og kompetanse gjennom innvandring og økt utdanning for å øke erstatningsgraden for arbeidskraft.

4.4 Tilpasninger til reduserte rammeoverføringer som følge av nytt inntektssystem 4.4.1 Plan for tilpasninger i organisasjonen Inntektssystemet for fylkeskommunene ble lagt om fra og med 2015. Det nye inntektssystemet gir Hedmark fylkeskommune reduserte rammeoverføringer fra staten på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt) frem mot 2019. Det er i gjeldende Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 lagt en plan for hvordan de reduserte inntektene skal håndteres, blant annet: Gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen Gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen Generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder Det er i gjeldende Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 lagt til grunn følgende rammereduksjoner for de ulike hovedtjeneste (endringer i forhold til 2014, mill. kroner): Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem 2015 2016 2017 2018 2019 Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer -16,3 Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter -2,8-3,4-4,5-8,7-10,4 Hovedtjeneste 2 utdanning -1,0-13,5-26,0-31,0 Hovedtjeneste 3 Tannhelse -0,2-0,2-4,3-5,2 Hovedtjeneste 5 Kultur -1,1-3,9-4,0-4,8 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb) 0,0-0,5-0,5-0,6 Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk -3,3-5,4-7,6-9,1 Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh -0,3-3,6-8,8-10,5 Sum -2,8-9,3-31,6-59,9-87,9 Tapskompensasjon -22,6-22,8-22,8-22,8-22,8 Annen "saldering" (realvekst, andre reduksjoner mv) -1,4-23,8-29,5-29,2-29,1 Korrigert systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8-55,9-83,9-111,9-139,8 Fylkesrådet foreslår å holde fast på planen for rammereduksjoner knyttet til nytt inntektssystem innen de ulike hovedtjenestene i forbindelse med rullering av økonomiplan og årsbudsjettet. 4.4.2 Oppfølging av rammereduksjoner som følge av nytt inntektssystem. Konkretisering og tiltak Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak Det er igangsatt flere prosesser for å finne gode tiltak for å møte reduserte rammer. Det pågår blant annet et arbeid med en kritisk gjennomgang av budsjettrammene til hver enkelt enhet og en kartlegging av lønnsforpliktelser på kortere og lengre sikt. Det foretas grundige vurderinger ved tilsettinger og ikke alle ledige stillinger lyses ut. Det er igangsatt effektiviseringstiltak. Blant annet skal arkivtjenesten sentraliseres og det pågår et arbeid med renholdsplaner og bemanningsplanlegging innen renhold. Dette vil også få effekt på hovedtjeneste 2 for de videregående skolene.

Hovedtjeneste 2 Utdanning Rapporten fra Norconsult om skole- og tilbudsstruktur som kom i mai, vil danne grunnlag for høring, fylkesrådets vurdering og sak til fylkestinget i desember 2016. Saken legges fram som sak for fylkestinget samtidig med behandlingen av Økonomiplan 2017-2020/Årsbudsjett 2017. Eventuelle budsjettreduksjoner som følge av fylkestingets behandling av saken, vil derfor ikke kunne tas med i årsbudsjettet for 2017. Det må derfor ses på andre midlertidige tiltak for å dekke inn den forutsatte reduksjonen i den økonomiske rammen for 2017. Rammereduksjonen på hovedtjeneste 2 som følge av nytt inntektssystem er på 12,5 mill. kroner fra 2016 til 2017, jfr. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016. Mulige innsparingstiltak i 2017 som vil bli vurdert er følgende: Lavere aktivitet knyttet til institusjonsundervisning som gir lavere budsjettbehov, blant annet fordi aktiviteten ved Hagen behandlingshjem er flyttet til Oppland samt lavere kostnader knyttet til l barnevernsinstitusjonen Klokkergården i Solør. Økte inntekter knyttet til privatisteksamener grunnet økte satser på privatisteksamener En generell rammereduksjon gjennom budsjettfordelingsmodellen til de videregående skolene Det er i tillegg synkende elevtall ved prøveinntaket 1. mars 2016 var det 160 færre søkere med ungdomsrett enn ved fjorårets inntak. Hva som blir den endelige økonomiske effekten er ikke klart før etter elevtellingen 1. oktober 2016. Hovedtjeneste 3 Tannhelse Tannhelsetjenesten må ta ned driften i 2018 med 4,1 mill. kroner i forhold til 2016-rammen og ytterligere reduksjon i 2019 som følge av reduserte rammeoverføringer etter nytt inntektssystem. Fylkestannlegen er i gang med prosess for å se på mulige innsparingstiltak innen tannhelsetjenesten for å imøtekomme forutsatt rammereduksjon. Hovedtjeneste 5 Kultur Rapporten med gjennomgangen av kunstformidlingsfeltet ble lagt frem i desember 2015. Institusjonene som ble vurdert var Turnéorganisasjon for Hedmark, Musikk i Hedmark og Kunstbanken Hedmark kunstsenter. I fylkestinget i april 2016 ble det lagt fram en fylkestingsmelding som skisserte hva fylkeskommunen ønsket å jobbe videre med fram til endelig avklaring i fylkestingets møte oktober 2016. Det er i gjeldende Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er det forutsatt en rammereduksjon innen hovedtjeneste 5 Kultur gjennom reduksjon av tilskudd til kunst- og kulturformidlingen, jfr. resultatet av fylkestingets behandling av saken i oktober 2016. Det vil også bli sett på andre mulige innsparingstiltak innenfor hovedtjeneste 5. Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Innen hovedtjeneste 6 er rammereduksjonen forutsatt tatt ut knyttet til internasjonalt samarbeid.

Hovedtjeneste 7 Samferdsel Redusert tilskudd til Hedmark Trafikk Som følge av rammereduksjon på bakgrunn av nytt inntektssystem er Hedmark Trafikk i prosess med å se på mulige innsparingstiltak, herunder: Forutsette en fortsatt økning av antall ordinære reiser med 3% Redusert bemanning gjennom naturlig avgang og AFP Gjennomgang av pris- og produktsstrukturen i den hensikt å finne modeller som gir økte inntekter Eventuelt se på ytterligere effektiviseringstiltak innenfor både administrasjonen, andre driftskostnader og rutetilbudet Redusert ramme til fylkesvegnettet I gjeldende Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er det lagt til grunn en redusert ramme til fylkesvegnettet som følge av nytt inntektssystem på 3,3 mill. kroner i 2017 som øker til 8,5 mill. kroner i 2018 og 10,2 mill. kroner i 2019 (sammenlignet med 2016-rammene). Rammekuttet er nå ført på drift og vedlikehold. Det må tas en nærmere vurdering knyttet til fordelingen av kuttet mellom drift/vedlikehold og investeringer. 4.5 Utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens mål I det etterfølgende vil fylkesrådet kommentere utfordringer og strategier knyttet til fylkeskommunens ti hovedmål. Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring I fylkesrådets «Samarbeidserklæring» er det uttrykte målet for perioden: «Heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen fem år til 75 prosent.». I gjeldende Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er målsettingen om gjennomstrømning i videregående opplæring satt til 73 % fra og med 2016. Utfordringer Nedgang i elevtallet og reduserte økonomiske rammer Befolkningsframskrivinger for aldersgruppen viser en nedgang i antall 16-18-åringer fram mot 2020, mens det ser ut til å stabilisere seg etter dette. Det er noen variasjoner mellom regionene. I Nord- Østerdalsregionen fortsetter nedgangen også etter 2020. Neste befolkningsframskriving fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil foreligge 21. juni 2016. Det vises til tabell i kapittel 4.3 for oversikt over utviklingen i antall 16 18-åringer i Hedmark, totalt og fordelt på region, basert på SSB sine framskrivinger. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå, slik det gjenspeiler seg i hovedmålet. Dette målet vil være styrende for de strategier som vil bli gjennomført.

Mangel på læreplasser Mangel på læreplasser er en utfordring i flere bransjer. Samtidig opplever noen bransjer og kommuner at det er flere læreplasser enn kvalifiserte søkere. Pr. 12. mai i år er det registrert 1328 hedmarkinger på lærekontrakt. Av disse er 214 i andrefylker. De siste årene har ca. 200 søkere med ungdomsrett stått uten tilbud om læreplass. Det er flere årsaker til dette, men det er en målsetting at flere kvalifiserte søkere får læreplass. Jf. vedtakspunkt 3 i tilstandsrapport for 2014-2015. I 2010 fikk fylkeskommunen en ekstrabevilgning på 8,3 mill. kroner som en del av regjeringens tiltakspakke for å øke antall læreplasser. Dette er blitt videreført og ligger som en del av rammetilskuddet fra staten. Disse midlene har imidlertid i hovedsak gått med til å dekke det økte tilskuddet til bedriftene på grunn av flere inngåtte lærekontrakter og en økning i antall fagprøver. Som en følge av dette, er det blitt igjen lite midler til å iverksette stimuleringstiltak for å øke antall lærekontrakter. Forbedre elevenes læringsutbytte For å kunne sikre at alle elever i videregående opplæring får et godt tilbud, er det viktig kontinuerlig å arbeide med kvaliteten. Dette gjelder både for den undervisningen som foregår i klasserommene og forvaltningspraksisen. Det er en utfordring å kunne følge opp elever tett, dette gjelder særlig elever som står i fare for å stryke i fag eller har et høyt fravær. Den nye fraværsregelen som medfører at elever som har mer enn 10 % fravær i ett fag ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter, medfører en stor utfordring for skolene. Jf. vedtakspunkt 5 i tilstandsrapport for 2014-2015. Andre utfordringer Flyktningsituasjonen. Det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til bosettingen av asylsøkere kommunene i Hedmark, og på hvilken måte dette vil påvirke fylkeskommunens ansvar innenfor videregående opplæring. Heve kompetansenivået i Hedmark. En av de store utfordringene i årene framover er å utvikle flere arbeidsplasser basert på riktig kompetanse. Hedmark har en bekymringsfull befolkningsutvikling, og det er derfor nødvendig både å beholde, men også tiltrekke seg kompetansearbeidskraft for å sikre en mer positiv utvikling. I deler av vårt fylke er det en stor andel av foreldrene som kun har grunnskole som skolebakgrunn. Det er innenfor den voksne befolkningen at behovet for kompetanseheving synes å være størst. Strategier og tiltak Skole- og tilbudsstruktur Etter at fylkestinget vedtok mandatet for gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen våren 2015, ble oppdraget lagt ut på anbud. Norconsult AS fikk oppdraget, og la fram sin rapport den 10. mai 2016. Den 23. mai ble rapporten lagt ut på høring, og skal ligge ute til midten av september. Fylkesrådet vil etter planen legge fram en sak for behandling i fylkestinget i desember 2016. Utfallet av denne saken er uviss på nåværende tidspunkt, og det er umulig å vite hva slags effekt den får i 2017. Eventuelle tiltak vil tidligst kunne få virkning fra høsten 2017. Mest sannsynlig vil det ta noe lengre tid før det er mulig å få ut noen vesentlig effekt.

Endringer i tilbudsstrukturen for skoleåret 2016-2017 vil være påvirket av elevinntaket og endelig telling pr. 1. oktober 2016. Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av høstens telling. Mest sannsynlig vil elevtallet gå ned, noe som vil bety reduserte utgifter. Overgangen fra skole til læring i bedrift Det er behov for å gjennomføre stimuleringstiltak for å skaffe flere lærebedrifter og flere læreplasser. Høsten 2013 ble formidlingsprosjektet Fra elev til lærling igangsatt på tre skoler for å bedre overgangen mellom skole og opplæring i bedrift. I 2015 ble tiltaket utvidet til å gjelde alle skoler ved bruk av statlige midler bevilget til prosjektet «Samarbeid skole-næringsliv». Prosjektet er videreført i 2016 og målet framover er at flere kvalifiserte søkere skal få læreplass, bedre rådgivning, tidligere formidling og flere godkjente lærebedrifter. Kvalitet i opplæringen Det har vært en positiv utvikling når det gjelder gjennomstrømningen i Hedmark, jf. SSB-statistikk. Det er fortsatt viktig å arbeide for å fortsette den positive utviklingen. Viktige tiltak i denne sammenhengen er: IKO-prosjektet Hedmark fylkeskommune deltar sammen med Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder i IKO-prosjektet (Identifisering, kartlegging og oppfølging). Akershus fylkeskommune har innført IKO-modellen og er mentor i prosjektet. Kunnskapsdepartementet finansierer prosjektet som en del av «Program for bedre gjennomføring». Høyskolen i Oslo/Akershus deltar med følgeforskning i prosjektet som skal vare i to skoleår og skal gjennomføres på 7 av de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Oppstart er høsten 2016. Skolebasert utviklingsprosjekt Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Siden 2010 har Hedmark fylkeskommune drevet et skolebasert utviklingsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Hedmark/SePU. I begynnelsen het prosjektet KLL (Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte). Så langt har 13 av 14 videregående skole deltatt i prosjektet. Fra skoleåret 2016/2017 planlegges det at enhet for videregående opplæring og de videregående skolene tar over en større del av organiseringen av prosjektet. Rutiner for oppfølging av fravær Den nye lovfestede fraværsgrensen vil medføre at elever ikke får standpunktkarakter hvis de er borte mer enn 10 % av timene i et fag i løpet av skoleåret. De vil dermed ikke få fullført og bestått skoleåret. Det betyr at de videregående skolene må tidlig fange og følge opp elever som er mye borte. En slik oppfølging bør være tilpasset den enkelte elev. Karrieresenter Det er enighet mellom Hedmark Fylkeskommune, NAV i Hedmark Høgskolen i Hedmark om å starte et arbeid for å se på muligheten for å etablere et karrieresenter. Det har vært et første møte mellom de samarbeidende parter, og de er enige om å opprette en prosjektgruppe for å vurdere en slik etablering.

Prosjektgruppen skal ha som mandat å utforme et overordnet mål og en strategi for karrieresenteret, en prosjektplan for etableringen inkludert fremdriftsplan, og en synliggjøring av de etablerte strukturer som senteret kan trekke veksler på. Gruppen skal også komme med forslag til en finansieringsplan/budsjett. Etableringen utløser et stimuleringstilskudd fra VOX på ca. 1,6 mill. kroner og et årlig grunntilskudd på ca. 1,8 mill. kroner. Forslagene skal foreligge innen utgangen av 2016. Andre tiltak VISMA FLYT skole Visma Flyt Skole (VFS) er et skoleadministrativt system hvor alt rundt elever, lærere og skolens ressurser administreres. Nå utvikles VFS til også å omfatte enhet for videregående opplæring, og skal erstatte dagens løsning i samtlige 19 norske fylkeskommuner. Prosjektet er forsinket og VFS vil ikke bli tatt i bruk i Hedmark før i 2019. Dette vil medføre økte kostnader for Hedmark fylkeskommune. Informasjonsstruktur og kvalitet Det er satt i gang et arbeid for å understøtte og sikre at styringsdokumenter på både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå følges opp og innarbeides ved den enkelte skole. Arbeidet avsluttes når nødvendige beslutninger om rutiner er fattet, og informasjonsstrukturen er implementert på enhet for videregående opplæring og i skolene. Det er åtte skoler som er pilotskoler i prosjektet. Flyktningsituasjonen Fylkeskommunen har lang erfaring med innføringstilbud til minoritetsspråklige med kort botid i landet, og ser at dette er hensiktsmessige tilbud. Mange av disse ungdommene har i tillegg til språkutfordringer også mangelfull grunnskolebakgrunn, så det vil være urealistisk for disse å begynne direkte i et ordinært opplæringsløp. Det er etablert innføringstilbud for minoritetsspråklige på Hamar katedralskole og Nord-Østerdal videregående skole, og det kan også bli behov for å etablere slike tilbud i de to øvrige regionene. Heve kompetansenivået i Hedmark Det skal utarbeides en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Planen vil bli et redskap for kompetanseutvikling, rekruttering og videreutvikling av arbeids- og næringslivet i fylket. Se nærmere omtale av dette under hovedmål 4. Samarbeid mellom forvaltningsnivåene i det 13-årige skoleløpet Det arbeides for å videreutvikle samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune på flere nivåer. Den årlige dialogen med tilbakemelding på elevresultater og erfaringsdeling videreutvikles og det inviteres for andre gang til en felles planleggingsdag for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler i januar 2017. Det arbeides med å inngå forpliktende samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket. Dette arbeidet skal være fullført i løpet av 2016. Formålet med avtalene er å etablere et samarbeid som bidrar til å få flere til å fullføre videregående opplæring.