HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.12.2015 Tid: 18:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/15 15/974 SAKSLISTE KOMMUNEREFORMEN - HERØY KOMMUNES KONKLUSJON 12/15 15/986 BUDSJETT 2016 - ØKONOMIPLAN 2016-2019 UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Herøy, 01.07.16

KOMMUNEREFORMEN - HERØY KOMMUNES KONKLUSJON Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 15/974 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/15 Barne- og ungdomsrådet 08.12.2015 Barne og ungdomsrådets uttalelse Saksutredning: Saken behandles i formannskapet 24.november og skal behandles i kommunestyret den 15. Desember (arkivsak 15/458) Saksbehandler er Roy Skogsholm og innstillingen er: 1. Med dagens kommunikasjonsløsninger for Herøy og de økonomiske rammebetingelsene for ny kommunestruktur som er framlagt på kort og lang sikt, er det ikke grunnlag for Herøy kommune å gå videre i arbeidet med ny kommunestruktur. Med dagens kommunikasjonsløsninger, vil en kommunesammenslåing føre til dårligere tilgjengelighet og dårligere kvalitet på tjenestene for innbyggerne. I tillegg vil det være vanskeligere for innbyggerne å delta i de demokratiske prosessene for styringen av kommunen. Med bakgrunn i dette og resultatet av folkeavstemningen der 80,2 % sa nei til kommunesammenslåing, vedtar Herøy kommunestyre å si nei til kommunesammenslåing på nåværende grunnlag. 2. Hvis det blir vedtatt fastlandsforbindelse med fastlagt gjennomføringsplan eller hvis Regjeringen/Stortinget vedtar nye rammebetingelser for kommunene som gjør det vanskelig for kommunen å opprettholde tjenestetilbudet for innbyggerne, kan det igangsettes utredning om ny kommunestruktur i takt med gjennomføringen av fastlandsforbindelsen. Hvis de økonomiske betingelsene krever det, kan en sammenslåing med Dønna være trinn 1 inntil en fastlandsforbindelsen er på plass. Den endelige løsningen må være basert på et befolkningsgrunnlag på 20-30000 innbyggere. Det forutsettes at utredningen legges fram for ny folkeavstemning og at denne gir sin tilslutning til framlagte løsninger. Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet har pålagt kommunene å ta stilling til eventuelle endringer av kommunestruktur innen utgangen av 2015 dog senest innen utgangen av juni 2016. Ministeren har pålagt rådmennene utredningsplikt og fylkesmannen har fått i oppgave å veilede og overvåke prosessen ute i kommunene. Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn kommuner har gått sammen om utredningsarbeidet. Disse kommunene har en intensjonsavtale forpliktet seg til å ta stilling til saken om kommunestruktur innen utgangen av 2015.

Det felles utredningsarbeidet har hatt følgende hovedelementer : 1. Utredning av «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland». 2. Utarbeidelse av intensjonsavtale mellom kommunene. 3. Spørreundersøkelse til utvalgte grupper av innbyggere i alle 5 kommunene. 4. Utredet grunnlaget for folkemøter og folkeavstemning for de kommunene som har vedtatt å gjennomføre dette. Herøy kommune har i egen regi gjennomført folkemøte i Brasøy 12.5.2015 og på Herøy 13.5.2015 med tilfredsstillende frammøte. Prosessveileder hos Fylkesmannen deltok i møtene. Herøy kommune har gjennomført en egen utredning «Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Herøy+Dønna» Effektberegningene er gjort av Telemarksforskning i mai 2015. Herøy kommune har i tilknytning til kommunevalget 13.-14.9.2015 gjennomført folkeavstemning med avstemningstema: JA (til kommunesammenslåing), NEI (til kommunesammenslåing) og BLANK. Saksutredning: Saksutredningen bygges opp slik: 1. Viktige utdrag fra Telemarksforsknings rapport: Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. 2. Regjeringens forslag til kompensasjonsordninger samt økonomiske overgangsordninger ved en sammenslåing av kommuner. 3. Viktige elementer i intensjonsavtalen mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. 4. Sammendrag og kommentarer til spørreundersøkelsen. 5. Nye oppgaver til større kommuner. 6. Faglige utredninger fra den enkelte tjenesteenhet i Herøy med rådmannens kommentarer. 7. Resultatet av folkeavstemningen i Herøy og konsekvenser for det videre arbeidet med kommunestruktur. 1. Viktige utdrag fra Telemarksforsknings rapport: Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. Rapporten tar for seg følgende modeller: 1.Hald, Vefsn,Grane, Hattfjelldal, (28877 innb.) 2.HALD +Vefsn (25947 innb.) 3.HALD (12695 innb.) 4.Vefsn +Grane +Hattfjelldal (16128 innb.) Det er gjort en grunnleggende befolkningsanalyse og en analyse av næringsutvikling. Herøy kommer positivt ut av begge analysene. Samlet sett er det Alstahaug og Herøy som har hatt den mest positive næringsutviklingen. Disse kommunene har plassert seg i toppskiktet i Nærings- NM. Befolkningsutviklingen : Side 3 av 25

Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant ledelse og tillitsvalgte i kommunene Vefsn, Dønna, Leirfjord og Alstahaug. Disse resultatene er interessante å sammenligne med de utredninger som er gjort av lederne for tjenesteenhetene i Herøy. Følgende hovedkonklusjoner kommer fram i undersøkelsen: Spørreundersøkelsen tyder på at kvaliteten på tjenestetilbudet i kommunene i dag er noenlunde bra Rekruttering av kompetanse er krevende Det er problematisk med små og sårbare fagmiljøer Det er utfordringer med å håndtere stadig økende krav til kommunene Ingen av kommunene føler at de står godt rustet til håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer De største utfordringene har kommunene på områdene: Samhandlingsformen Psykisk utviklingshemmede/ Psykiatri Demensomsorg Rus Rehabilitering Tekniske tjenester Det er i rapporten satt sterkt fokus på kommunenes evne til å ivareta samfunnsutvikling. Resultatene fra spørreundersøkelsen sier: Viktig mål å styrke samfunnsutviklingsrollen Kommunestrukturen har betydning for hvordan man evner å drive samfunnsutviklingsarbeid Ulike utfordringer i ulike kommuner mht. til demografi, næringsutvikling og kamp om arbeidskraft Behov for tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap Bedre samhandling med næringslivet og bedre tilrettelegging for næringsutvikling Unytte, utvikle og profilere ressurser på tvers av kommunegrensene Side 4 av 25

I allekommunene er det tro på at en sammenslåing vil styrke arbeidet med helhetlig og langsiktig planlegging, nærings-og samfunnsutvikling og stå bedre rustet til å møte framtidige utfordringer Et svært viktig element for kommunestrukturendringer er økonomisk utvikling. Det er gjort en analyse av kommunene og følgende konklusjoner framkommer: Status relativt bra, men mulig framtidige utfordringer knyttet til store investeringer og økt gjeld. Sårbar i forhold til renteøkninger Krevende omstillinger i forhold behov for endringer i tjenestetilbudet som følge av demografiske endringer Små kommuner sårbare i forhold til uforutsette hendelser Side 5 av 25

Den økonomiske situasjonen kan beskrives av følgende tabell som viser utviklingen av netto driftsresultat : I forhold til effekter av kommunesammenslåing framkommer følgende fra spørreundersøkelsen: Et flertall av respondentene mener at en sammenslåing av kommuner på Helgeland vil ha positive effekter i forhold til å: rekruttere arbeidskraft sikre større og bedre fagmiljøer hente ut økonomiske effektiviseringsgevinster meningene er mer delte i forhold til om en sammenslåing vil ha positive eller negative effekter på tilgjengeligheten Telemarksforskning har gjort beregninger på effekter av kommunesammenslåing med de forskjellige alternativene de første 15 årene (omstillingsperioden) og etter 20 år (overgangsordninger avsluttet). Jeg har ikke tatt med alternativ 4 da dette alternativet ikke omfatter Herøy. Side 6 av 25

Herøy kommune har i samarbeid med Telemarksforskning utredet et alternativ 5; sammenslåing av Herøy og Dønna. Telemarksforsknings rapport «Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Herøy + Dønna». Nedenforstående tabell viser økt tilskudd pr. år de første 15 årene, effektiviseringspotensiale administrasjon, totalt potensiale økt tilskudd og adm. effektivisering, reformstøtte, reformstøtte pr. innbygger og reduksjon av tilskudd etter 20 år for alternativ 1,2,3 og 5: Alt Ant. Innbyggere Økt tils. p.år 15 år Eff.pot.admp.år Tot.p.innb.p.år Ref.st.p.år Ref.st.p.inb Red.tils.år2 1 28877 21 mill kr. 76 mill kr 3359 70 mill 2424 80,5 mill 2 26098 12 mill kr. 47 mill kr 2260 70 mill 2682 53,7 mill 3 12695 10 mill kr. 41 mill kr 4017 45 mill 3544 43,8 mill 5 3153 6,5 mill kr. 3,8 mill kr 3267 25 mill 7936 11,8 mill Det verdt å merke seg at økt rammetilskudd+adm. rasjonalisering pr. innbygger er størst i alternativ 3. Reformstøtte pr. innbygger er desidert størst i alternativ 5. Bortfallet av tilskudd etter 20 år spiser opp hele potensialet for administrativ rasjonalisering og mye av potensialet for tjenesteeffektivisering. Det mest avgjørende for kommuneøkonomien er uansett robustheten. Hvordan klarer kommunen å finansiere uventede utgifter og store svingninger i utgiftene. Her har nok de største kommunene større muligheter. 2. Regjeringens forslag til kompensasjonsordninger samt økonomiske overgangsordninger ved en sammenslåing av kommuner. Regjeringen har utviklet en modell for reformstøtte og dekning av engangskostnader ved kommunesammenslåing: Reformstøtte (kr.) Antall innbyggere 0-14999 5000000 15000-29999 20000000 30000-49999 25000000 Over 50000 30000000 Dekning av engangskostnader:(kr.) Antall kommuner og 0-19999 20-49999 innbyggere 2 20000000 25000000 3 30000000 35000000 4 40000000 45000000 5 eller flere 50000000 55000000 I tillegg kommer inndelingstilskuddet som det er redegjort for ovenfor. Dette beholdes i 15 år og vil gi en gevinst i forhold til tilskuddene som kommunene mottar i dag. Fra 15-20 år trappes Side 7 av 25

inndelingstilskuddet ned mot null. Etter 20 år vil det bli mindre tilskudd totalt sett enn det kommunene mottar før sammenslåing. 3. Viktige elementer i intensjonsavtalen mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Intensjonsplanen/avtalen mellom kommunene er et viktig styringsredskap for de prosessene som eventuelt skal gjennomføres. Følgende hovedmål legges til grunn for arbeidet: Etablere en livskraftig og attraktiv kommune på Helgeland Sikre en god demokratisk styring av den nye kommunen Sikre og videreutvikle kvalitet og tilgjengelighet i tjenestene til innbyggerne Sikre at den nye kommunen er i stand til å påta seg nye oppgaver, j.f.r. ekspertutvalgets sluttrapport Avtalen inneholder også delmål som bygger under hovedmålene. Avtalen legger føringer på lokalisering av kommunesenter, kommunenavn og kommunevåpen. Det viktigste er prinsippene for organisering av den nye kommunen. Det legges til grunn at en skal beholde og videreutvikle følgende tjenester i dagens kommuner: Barnehage Grunnskole Heldøgns omsorgstjenester Helsetjenester Servicetorg(eks.sosiale tjenester/nav, enkle tekniske tjenester,m.m) De ansatte skal sikres gjennom omstillingsavtaler. Det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemninger i Dønna, Herøy og Leirfjord ved høstens valg. De enkelte kommunestyrene skal ta stilling til kommunestruktur innen 31.12.15. 4. Sammendrag og kommentarer til spørreundersøkelsen. Som et ledd i utredningsarbeidet er det gjennomført en spørreundersøkelse av Sentio Research Norge i alle kommunene i utredningssamarbeidet. Undersøkelsen ble gjort i siste halvdel av april 2015. Målet var å få fram folkemeningen om viktige spørsmål som er sentral i utredningsarbeidet. Til sammen 1281 personer har deltatt i undersøkelsen. 125 deltok i Herøy, noe mindre enn planlagt. Her er noen resultater fra undersøkelsen: Side 8 av 25

Vi ser at et flertall i regionen støtter en kommunereform med kommunesammenslåinger mens det i Herøy og Leirfjord er et flertall mot kommunereformen. Det må bemerkes at det er en relativ stor «vet ikke-gruppe». Et klart flertall av de spurte tar til orde for at en bør slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det er liten tilslutning til en storkommune som omfatter hele regionen. Side 9 av 25

Som det framgår av ovenstående ønsker flertallet av de spurte å slå seg sammen med Herøy. Dette gir imidlertid liten mening. En må gå inn på undersøkelsene i hver kommune. I Herøy er det 100 % oppslutning om å slå seg sammen med Dønna i aldersgruppen 26-63 år. Det er over 50 % oppslutning om å slå seg sammen med Alstahaug og Leirfjord mens det bare er 6 % tilslutning til å slå seg sammen med Vefsn Dette resultatet er noe overraskende. Side 10 av 25

Det er et entydig syn i regionen om at de ikke blir noen vesentlig endring i måten oppgavene løses på. Det er noe mer negativt i Herøy. Innbyggerne mener at de fleste tjenestene blir dårligere i en ny sammenslått kommune. Denne analysen svarer på viktigheten av de enkelte punktene. Avstanden til rådhuset er ikke så viktig, mens avstand til det offentlige tjenestetilbudet er svært viktig. Fordeling av offentlige arbeidsplasser og utvikling i alle deler av kommunen er også svært viktig. 5. Nye oppgaver til større kommuner. Regjeringen har i stortingsmelding nr. 14 (2014-2015) lagt fram et forslag til nye oppgaver som skal overføres til større kommuner. Med større kommuner mener regjeringen kommuner med minimum 15-20000 innbyggere. Disse kommunene mener regjeringen vil være robuste nok for å kunne påta seg nye oppgaver uten å måtte gjennomføre store overordnede styrkinger i organisasjonen. Regjeringen legger også til grunn «generalistprinsippet» der alle kommuner skal ha ansvaret for samme oppgaver. Departementet legger til grunn at overføring av oppgaver mellom forvaltningsnivåene i utgangspunktet vil følges av rammeoverføringer innenfor en samlet uendret utgiftsside på statsbudsjettet. Dette betyr i praksis at de eventuelle administrative ressursene som ligger i dagens organisering vil bli fordelt til svært mange kommuner gjennom rammeoverføringer. Dette nødvendiggjør at kommunen i utgangspunktet har en robust organisasjon for å kunne påta seg oppgavene. Driftsressursene regner jeg med når fram gjennom rammeoverføringene. Følgende oppgaver foreslås overført til kommunene: Psykisk helsevern(opp mot DPS-nivå) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern(Den delen som i dag ivaretas av staten) Arbeidsmarkedstiltak Videregående opplæring Kollektivtransport Fylkesveger Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Stortingsmeldingen behandles i juni så vi har måttet forholde oss til framlegget. Videregående opplæring, kollektivtransport og fylkesveier er forbeholdt store kommuner over 100000 innbyggere. Side 11 av 25

6. Faglige utredninger fra den enkelte tjenesteenhet i Herøy med rådmannens kommentarer. Når enhetslederne og rådmann sammenligner med større kommuner menes kommuner med 15-20000 innbyggere. KONKLUSJONER SKOLE Nærhet i organisasjonen liten avstand til overordnet nivå god støtte i ledergruppe Stort press for å i ivareta alle enheter i skolen Hardt press økonomisk vil ikke tåle strammere rammer som følge av styrking av andre enheter. Skulle hatt støttefunksjoner for å kvalitetssikre utviklingsarbeidet Er avhengig av interkommunalt samarbeid innen barnevern, PPT og IKT. Dette bør utvides til felles pedagogiske satsingsområder. Enheten vil ikke med dagens organisering klare å ta på seg nye oppgaver. Nye oppgaver må organiseres gjennom interkommunalt samarbeid Enheten er svært sårbar i forhold til at ressurspersoner slutter Enheten fungerer tilfredsstillende med god kvalitet i skolen Rådmannens kommentar: Slutter meg til enhetsleders konklusjoner I en større kommune vil det bli lengre avstand til ledernivå. Dette behøver ikke bety større byråkrati men tilsier at enhetsleder blir større herre i eget hus. Får til gjengjeld tilgang på større spisskompetanse Enheten vil bestå som en selvstendig enhet i en større organisering. Enheten vil ikke kunne påta seg nye oppgaver innenfor de rammer regjeringen foreslår. Sårbarheten i forhold til at ressurspersoner slutter er krevende i forhold til at en stor gruppe går av med pensjon omtrent samtidig. KONKLUSJONER NAV Enhetsleder synes det er uheldig at kommunen skal overta ansvaret for VTA og VTO og legges inn i rammeoverføringene. Økonomien i ordningene vil da bli totalt avhengig av kommunens økonomi. Det samme gjelder forholdet til hjelpemidler Det samme gjelder forholdet til arbeids- og utdanningsreiser Ressursrammene i dagens organisering svært stramme Nye oppgaver må løses gjennom utvidet interkommunalt samarbeid Rådmannens kommentar: Overføring av de nye oppgaver krever større kommuner med større bredde(robusthet) i økonomien. Uheldig at nasjonale ordninger skal bli avhengig av smal kommuneøkonomi. NAV Nordland presser på for å få større interkommunal samordning (TO-organisering av den statlige delen). NAV/Dønna og NAV Herøy har etablert samarbeid etter vertskommunemodellen NAV Herøy fungerer tilfredsstillende i forhold dagens kommunale ansvarsområde. KONKLUSJONER DIVERSE TEKNISKE SAKER Brann og redning fungerer tilfredsstillende. 0 fylkesbrannvern med Bodø som senter. Vern og beredskap : Sør-Helgeland + Brønnøy, Alstahaug, Vefsn + NOFO: Fungerer tilfredsstillende. Side 12 av 25

FVD kommunale bygg og anlegg: Tilstrekkelig kompetanse men mangler ressurser. Sårbare på spesialiserte oppgaver ved fravær. Vannforsyning: Tilstrekkelig kompetanse og ressurser i organisasjonen. Sårbare ved fravær av nøkkelpersoner. Avløp og slam: Tilstrekkelig kompetanse og ressurser i organisasjonen. Noe sårbar ved fravær. Renovasjon: SHMIL Feiing. Sårbar i forhold til stillingsstørrelse. Vanskelig å rekruttere feier. Slam: Anbud Kommunale veier: God standard. Vedlikehold kjøpes på anbud. Veilys: Meget høy standard. Vedlikehold kjøpes inn på anbud. Kai og Havneforvaltning: Herøy kommune/helgeland Havn IKS Eiendomsskatt: Løses tilfredsstillende Landbruksforvaltning Jakt og viltstell. Vertskommunesamarbeid Dønna Rådmannens kommentar: Oppgavene under «div. tekniske saker» løses i hovedsak på en tilfredsstillende måte Sårbar på spisskompetanseområder i forhold til fravær. For lite økonomiske ressurser på en del områder KONKLUSJONER BYGGESAK Tilfredsstillende kompetanse men liten faglig bredde for å takle kompliserte saker. Til tider liten kapasitet i forhold til etterspørsel. En del oppgaver lar seg ikke gjennomføre (Tilsyn/ulovlighetskontroll) Manglende kapasitet for å følge opp nyanlegg og større vedlikeholdsoppgaver Rådmannens kommentar: Enheten har tilfredsstillende kompetanse takket være en ressursperson med svært lang erfaring. Enheten er svært sårbar i forhold til kapasitet og kompetanse Lite tilfredsstillende i forhold til kommunens ansvar at vi ikke klarer å gjennomføre lovpålagte oppgaver Liten kapasitet for å følge opp nyanlegg og vedlikehold fører til forringelse av anleggene over tid. Oppgaven kan løses bedre i et bredere og større miljø uten at det behøver å gå utover nærheten til brukerne. KONKLUSJONER OPPMÅLING Svært sårbar i forhold til kapasitet og kompetanse Samarbeid på fagområdet med større kommuner bør vurderes som alternativ til kommunesammenslåing. Behov for rekruttering av større kapasitet og bredde i kompetanse. Rådmannens kommentar Enheten har gjennom flere år hatt problemer stort etterslep i saksbehandlingen Enheten har behov for å ligge nær feltarbeid Tjenesten ville dra fordeler av å være tilknyttet et større miljø med større bredde og kapasitet. KONKLUSJONER PLANAVDELINGEN Et svært bredt fagområde innenfor plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Et komplisert fagområde som krever spesialisering for å være oppdatert Side 13 av 25

Krevende å være alene uten å ha noen å rådføre/drøfte med. Sliter med oppdatering av fagsystemer (IKT-vertskommunesamarbeid) Frykter nedlegging av etablert vertskommunesamarbeid Kapasitetsutfordringer viktige saker skyves. Rådmannens kommentar: Svært tunge og krevende oppgaver er lagt på kommunene Vanskelig å finne en person som kan bli god på alle fagområdene. Må kjøpe tjenester. Overordnet myndighet stiller svært høye krav. Overordnet myndighet har spesialister på alle områder. Generell skepsis til småkommunes kompetanse fører til mange utfordringer. Overordnet myndighet og brukere/berørte benytter i større og større grad spesialisert juridisk kompetanse. Dette er krevende så lenge vi ikke har juridisk kompetanse. Manglende planer skaper utfordringer for kommunen og innbyggerne Det er store fordeler i å ha planfunksjonen tilknyttet store enheter/miljøer KONKLUSJONER BARNEHAGE Stramme økonomiske rammer Stor frihet innenfor fastlagte rammer Kort vei til ledergruppe og rådmann Gode tilbakemeldinger fra brukere/foreldre Større kommune betyr større avstand fra ledernivået/beslutningstakere. Tror ikke på større økonomiske rammer i en større kommune Rådmannens kommentar: Barnehagen drives svært godt og vil eksistere og ha samme driftsform uavhengig av kommuneorganisering Det kan nok ikke forventes noen økning av rammer i en større kommune Større avstand til overordnet ledelse vil nok kreve større selvstendighet i forhold til daglig ledelse. Større kommune vil bety større tilgang på fagnettverk KONKLUSJONER HELSE Lite og sårbart fagmiljø Store problemer med rekruttering av kompetent arbeidskraft Stressende arbeidssituasjon med høgt sykefravær Stor turn-over på kommunelege 2-stillingen og perioder med vakanse Sårbarhet ved akutt sykdom Med dagens arbeidssituasjon og stadig nye krav er det vanskelig å opprettholde kompetansen Store problemer med å dekke kompetansekravene til legevaktslegene Ikke muligheter å avgi midler Interkommunal organisering lite hensiktsmessig. Kan være en nødløsning for legevakttjenesten I en større kommune vil tjenesten være mer robust og enklere å rekruttere i stillingene. Større mulighet for flerfaglige team. Bakdelen er større distanse til tjenesten. Utekontorer kan være en løsning. Rådmannens kommentarer: Tjenesten har betydelige problemer med rekruttering og sårbarhet Side 14 av 25

Det kreves en organisering i en større mer robust enhet med lokale utekontorer. Utekontorene løser imidlertid ikke utfordringene med legevakt i øysamfunnene. Enheten vil ikke kunne påta seg nye oppgaver i dagens organisering og rammer KONKLUSJONER PLEIE OG OMSORG - Står foran store utfordringer og tjenesten må utvides for å møte økende behov - Har i dag et godt tjenestetilbud - Sårbar i forhold til kompetanse og stabilitet i tjenesten - Må mestre flere fagområder - Avhengig av bredere interkommunalt samarbeid - Utfordringer med rekruttering av sykepleiere og helsefagarbeidere spesielt deltidsansatte - Meget stramme økonomiske rammer - Store utfordringer med å kunne påta seg nye oppgaver innenfor dagens organisering. Vil kreve samarbeid med andre og større enheter. Rådmannens kommentar: -Vi gjennomfører i dag en meget god tjeneste -Tjenesten må utvides -Må samordnes mot større enheter for å sikre en god utvikling av tjenesten -Kan ikke påta seg nye oppgaver innenfor dagens organisering 7. Resultatet av folkeavstemningen i Herøy og konsekvenser for det videre arbeidet med kommunestruktur. I forbindelse med kommunevalget 13.-14. 9. 2015 ble det holdt folkeavstemning om kommunesammenslåing der avstemningstemaet var «JA» (til kommunesammenslåing) eller «NEI» (til kommunesammenslåing) eller alternativt «BLANKT». Det var ikke framlagt noen beskrivelse av klare alternativer. Imidlertid var alle utredninger og rådmannens foreløpige konklusjon lagt ut på kommunens hjemmeside i god tid før folkeavstemningen. Det var også avholdt folkemøter. Informasjonen må derfor betraktes som tilfredsstillende. Det ble avgitt 682 stemmer hvorav 547 (80,2%) stemte nei mens 114 (16,7%) stemte ja. Det ble avgitt 21 blanke stemmer. Resultatet er helt tydelig og klargjør en generell negativ holdning til kommunesammenslåing i Herøy. Dette stemmer godt overens med den generelle holdningen i spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen er imidlertid litt mer konkret i forhold til tjenester og kommunemodeller. Det som meldes her at både innbyggerne i Herøy og Dønna er svært positiv til en sammenslåing av disse kommunene. Resultatet av folkeavstemningen er så entydig klar at den legger føringer på kommunens konklusjon. Hvis kommunen på grunn av endringer av rammebetingelser tvinges til å vurdere sammenslåinger må det legges fram utredning av konkrete løsninger der kommunestyret først gir anbefalinger før en går til en ny folkestemning. Inntil en eventuell ny folkeavstemning er avholdt, må kommunen forholde seg til den klare anbefalingen som er gitt ved folkeavstemningen 13. -14.9. 2015. Vurdering: Demokrati, overordnet administrasjon og rettssikkerhet. Større kommuner fører til større avstand fra innbyggerne til politisk og administrativt beslutningsnivå. Et viktig element her er kvaliteten på kommunikasjonene. Det vil være svært uheldig at befolkningen i Herøy skal være avhengig av ferge/båt og bil for å komme til kommunesenteret i en større kommune. Dette oppleves som en stor terskel både for å oppsøke tjenester og deltakelse i demokratiske prosesser. Side 15 av 25

Dette kan delvis kompenseres med folkevalgte områdeutvalg og lokale servicekontorer men kan ikke sammenlignes med dagens tilbud. Herøy kommune mangler spisskompetanse i overordnet administrasjon. Dette gjelder overordnet fagkompetanse, jus, samfunnsutvikling og økonomi. Dette kan føre til at innbyggerne ikke får det de har krav på etter særlovgivning. Dette kan oppleves som en svekkelse av rettssikkerheten. Større kommuner har økonomisk bærekraft til å tilegne seg spisskompetanse og oppnår bredere administrativ kompetanse. Dette er avgjørende når kommunen skal påta seg nye oppgaver. Tjenester Herøy kommune har meget gode tjenester på alle fagområder men de økonomiske rammene oppleves stramme. Herøy har mere ressurser tilgjengelig på de fleste tjenesteområdene enn omkringliggende kommuner. Manglende eller smal spisskompetanse ute i tjenesteområdene. Spesielt smale og sårbare fagmiljøer innenfor helse, plan, oppmåling og byggesaksbehandling. Vi har generelt stor sårbarhet i forhold til fravær og vakanser spesielt der vi har den smaleste fagkompetansen. Stadig nytt ansvar/oppgaver overføres til kommunene uten at småkommunene har evne til skaffe seg nødvendig kompetanse. Manglende spisskompetanse i overordnet ledelse kan skape usikkerhet både for tjenesteutøvere og brukere. Vi er i dag avhengig av en rekke interkommunale tjenester spesielt på spisskompetanseområdene. Hvis interkommunale løsninger blir nedlagt som følge av kommunestrukturendringer kan vi få meget alvorlige utfordringer. Herøy kommune er ikke med dagens organisering i stand til å påta seg de nye oppgavene som foreslås i stortingsmelding nr. 14 (2014-2015). Nye oppgaver må løses gjennom samarbeid med andre kommuner eller kjøp av tjenester. Dette betyr at Herøys innbyggere må oppsøke disse tjenestene i andre kommuner eller tjenesteutøverne må reise ut til innbyggerne. Kompetanse og rekruttering Det er betydelige utfordringer med å rekruttere i enkelte fagstillinger. Dette gjelder spesielt helse, omsorg og tekniske fag. Den faglige bredden/kompetansen er ikke god nok innenfor helse, plan, bygg og oppmåling. Dagens økonomiske rammer for småkommunene tillater ikke tilføring av spisskompetanse til overordnet administrasjon. Vi har på en del enheter for smal bredde i kompetanse for å takle stadig mer kompliserte saker innenfor et komplisert lovverk. Økonomi Småkommunene har de siste årene uavhengig av regjeringsfarge hatt en svært negativ utvikling. Herøy klarte å rydde i sin økonomi i 2008-2009 og skaffet seg et godt økonomisk fundament. Problemet er bare at det kun hjelper kort tid. I de påfølgende årene har vi ikke fått kompensasjon for lønns- og prisstigning. Vi må derfor tære på oppsparte midler for å balansere budsjettene. Allerede i inneværende økonomiplanperiode vil alle reserver være oppbrukt. Nåværende regjering har signalisert at det vil komme et nytt inntektssystem i 2017. Samtidig har regjeringspartiene signalisert at distriktstilskuddene og småkommunetilskuddene vil bli fjernet. I verste fall kan kommunen miste basistilskuddet, småkommunetilskuddet og Nord- Norge tilskuddet på til sammen 7-18 mill kr. pr. år. Hvis dette skjer vil ikke Herøy kommune klare å levere de tjenester som i dag leveres og kommunen vil gå mot et økonomisk sammenbrudd. I en slik situasjon har ikke kommunen noe valg. Den tvinges inn i en sammenslutning. Med dette bakteppet er det nærmest umulig for rådmannen å komme med en anbefaling til løsning som sikrer kommunen og tjenesteproduksjonen for framtida. Side 16 av 25

Siden det ikke framlegges noe nytt inntektssystem før i 2017 må jeg i sammenligningene forholde meg til dagens inntekter. I en overgangsfase, 15 år, så lenge inndelingstilskuddet opprettholdes, vil en få 3-4000 kr. mer pr. innbygger pr. år enn det vi har i dag i overføringer fra staten hvis en slår seg sammen i en eller annen konstellasjon. Dette forutsetter at en tar ut det administrative innsparingspotensialet fort. Etter 20 år når inndelingstilskuddet er borte vil overføringene fra staten pr. innbygger bli mindre enn i dag. Dette betyr at en må ta ut et innsparingspotensiale på tjenester. Med de kommunikasjonsløsninger vi har kan dette bli vanskelig. En samordning i Hald eller Hald + Vefsn kan føre til at flere tjenester sentraliseres og innbyggerne må reise lengre for å få de tjenestene vi har i dag. Med en ferge/båtløsning blir dette lite tilfredsstillende for innbyggerne. Konstellasjonen Herøy/Dønna har muligheter for å ta ut et rasjonaliseringspotensiale siden avstandene er små og en kan komme mellom døgnet rundt. Herøy har i dag mere ressurser på de fleste tjenestene enn nabokommunene. Dette betyr at en sammenslåing ikke vil føre til utvidede rammer for tjenesteproduksjonen. Vi er også nødt til å vurdere samarbeidspartnernes økonomi. I alle kommunene er det en stram balanse. Alle kommunene inklusiv Herøy har gjort betydelige investeringer og har stor lånegjeld. Den store forskjellen ligger i uløste oppgaver som krever store investeringer de nærmeste årene. Spesielt store er utfordringene i Alstahaug. De må gjøre store investeringer innenfor eldreomsorg og sannsynligvis også skole. P.g.a. dette vil en sammenslåing med stor sikkerhet føre til en strammere økonomi på driften for å dekke kapitalutgiftene. En løsning med enda flere interkommunale tjenesteorganiseringer er ikke heldig for kommunens økonomi. Interkommunale løsninger utgjør allerede 5,3 % av Herøy kommunes budsjett. I praksis har vi liten styring med denne delen av budsjettet siden tjenestene er satt bort gjennom vertskommunesamarbeid uten politisk nemd. Vi opplever fra tid til annen store svingninger i utgiftene som følge av ikke planlagte tiltak. Spesielt gjelder dette barnevern, helse og omsorg. Vi kan få enkeltsaker som koster 2-3 mill kr. pr. år. Er vi uheldig å få flere får vi store problemer med å takle det. 3 mill kr utgjør 2,5 % av budsjettet vårt mens for en stor sammenslutning utgjør det 0.2 %. Dette viser at en større sammenslutning vil være 12-13 ganger så robust for å tåle svingninger i økonomien. Økonomisk robusthet er svært viktig framover spesielt hvis kommunene skal få ansvar for nye store oppgaver der det er store svingninger som overtakelse av den statlige delen av barnevernet, psykiatri og rus. Her kan vi få enkeltsaker som er mye større enn det vi har opplevd før. Konklusjon Dårlige kommunikasjoner til fastlandet der sambandet er stengt store deler av døgnet gjør at det er vanskelig å oppnå besparelser i en større sammenslutning innen tjenesteproduksjonen og tilgjengeligheten for innbyggerne blir dårlig. Et alternativ der en har muligheter for en viss besparelse og bra tilgjengelighet er samarbeid med Dønna. Dette sammenslåingsalternativet gir samme uttelling i overføring fra staten til drift de første 15årene som de andre konstellasjonene og 2-3 ganger mer reformstøtte pr. innbygger men gir ikke den økonomiske robustheten og den kompetansemessige bredden. Store avstander mellom brukere og utøver/ beslutningstakere er negativt for innbyggerne. En sammenslåing med våre naboer gir en dårligere økonomi enn det vi har i dag både på kort og lang sikt. Jeg må her ta forbehold om dramatiske negative endringer av inntektssystemet for småkommunene i 2017. En svært viktig faktor i dette er imidlertid økonomisk robusthet/evne til å tåle svingninger i utgiftene. Spesielt er dette viktig hvis kommunene blir tildelt nye tunge oppgaver. Side 17 av 25

Mangel på kompetanse og økonomisk sårbarhet gjør det vanskelig for Herøy å påta seg nye oppgaver. Dette betyr at en må kjøpe tjenester fra andre/alternativt samarbeid. Dette fører til dårligere tilgjengelighet for innbyggerne og dårligere innflytelse på tjenesteproduksjonen. Det er svært viktig å ha tilgjengelig kompetanse for å gi trygge og sikre tjenester til innbyggerne. Større kommuner har større evner til å skaffe seg denne kompetansen både økonomisk og er mere attraktiv for potensielle søkere. Helgeland står foran store utfordringer i infrastrukturen. Det er viktig å bygge en sterk organisasjon for å ivareta samfunnsutviklingsrollen. Siden en sammenslåing ikke vil føre til bedre driftsøkonomi og kommunikasjonsutfordringene er så store, må en sammenslutning ha så store kompetansemessige fordeler og så sterk økonomisk robusthet at dette oppveier svakhetene. HALD- konstellasjonen vil ikke klare å oppnå dette. HALD + Vefsn vil klare det. Folkeavstemningen 13.-14. 2015 har lagt klare føringer på videre behandling av denne saken. Kommunen ved rådmannen og kommunestyret må i demokratiets ånd respektere et så klart avstemningsresultat ved å si nei til kommunesammenslåing på nåværende grunnlag. Dette begrunnes i hovedsak i vanskelige kommunikasjoner som ved sammenslåing vil føre til dårligere tilgjengelighet og kvalitet på innbyggernes tjenester. Dårlige kommunikasjoner vil også gjøre det vanskelig for innbyggerne i Herøysamfunnet å delta i de demokratiske prosessene i en sammenslått kommune. Med dagens kommunikasjonsløsninger og innbyggernes klare anbefaling, vil jeg derfor tilrå kommunestyret å si nei til kommunesammenslåing. Hvis en fastlandsforbindelse kommer på plass, vil det være grunnlag for nye vurderinger. For å skape den økonomiske robustheten og nødvendig bredde i kompetansen, må en ny konstellasjon bygges på et befolkningsgrunnlag på 20-30000 innbyggere. Dett betyr et sammenslått Midt-Helgeland. Hvis Regjeringen/Stortinget beslutter et nytt inntektssystem som framtvinger en kommunesammenslåing vil jeg anbefale å utrede en to-trinnsmodell med trinn 1 Sammenslåing med Dønna og trinn 2 Midt-Helgeland når fastlandsforbindelsen er på plass. Dette forutsetter at kommunestyret legger fram en anbefaling som grunnlag for en ny folkeavstemning. Den nye folkeavstemningen må avgjøre videre veivalg. Side 18 av 25

Mappevedlegg: 1. Rapport Telemarksforskning: Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland. 2. Rapport Telemarksforskning: Økonomiske effekter av kommunesammenslåing Herøy/Dønna. 3. Intensjonsplanen/avtalen mellom kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord og Vefsn. Side 19 av 25

Sak 12/15 BUDSJETT 2016 - ØKONOMIPLAN 2016-2019 UTTALELSE FRA BARNE - OG UNGDOMSRÅDET Saksbehandler: Jan Nikolaisen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 15/986 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/15 Barne- og ungdomsrådet 08.12.2015 Barne og ungdomsrådets uttalelse: Saken ble behandlet i formannskapet 24. 11. 2015 og skal behandles i kommunestyret 15.11.2015 (arkivsak 15/866) Saksbehandler er Morten Sandbakken og innstillingen er: 1. Inntektsskatten skrives ut etter de maksimalsatser som Stortinget måtte bestemme. 2. Hjemmel for utskriving av eiendomsskatt er lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 (eiendomsskatteloven) 2 og 3. I medhold av eiendomsskatteloven 3 videreføres i 2016 utskriving av eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I medhold av eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 3 omfatter eiendomsskatten hele kommunen. I henhold til eiendomsskatteloven 13 utlignes eiendomsskatten for 2016 med kr. 7 pr. kr. 1000 i takstverdi. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. 3. Priser for kommunale tjenester for 2016 vedtas økt i henhold til vedlagte dokument. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy kommune i Nordland Utgifter 171 673 927 Inntekter -171 673 927 Netto 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter 1 648 851 Inntekter 0 Netto 1 648 851 Administrasjonsenheten Utgifter 26 607 363

Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Inntekter -7 951 757 Netto 18 655 606 Drift og anlegg Utgifter 20 011 896 Inntekter -21 671 063 Netto -1 659 167 Brannvesen Utgifter 1 352 105 Inntekter -130 000 Netto 1 222 105 Interkommunale tjenester Utgifter 9 035 611 Inntekter 0 Netto 9 035 611 Kultur Utgifter 4 185 933 Inntekter -790 708 Netto 3 395 225 Herøy barnehage Utgifter 8 226 239 Inntekter -1 465 847 Netto 6 760 392 Flyktning- og integreringstjenesten Utgifter 9 730 816 Inntekter -9 730 816 Netto 0 Herøy skole Utgifter 20 254 222 Inntekter -1 548 064 Netto 18 706 158 Herøy helsesenter Utgifter 9 486 410 Inntekter -2 372 160 Netto 7 114 250 Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter 20 384 936 Inntekter -1 870 500 Netto 18 514 436 NAV Herøy Utgifter 4 006 431 Inntekter -1 529 825 Netto 2 476 606 Side 21 av 25

Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Herøy sykehjem Utgifter 23 075 464 Inntekter -4 922 434 Netto 18 153 030 Finansforvaltning Utgifter 13 667 650 Inntekter -117 690 753 Netto -104 023 103 5. Herøy kommunes budsjett for 2016 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: - 2016 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 Sum investeringer fra nye tiltak 51 688 845 Sum fond -587 141 Sum bruk av driftsmidler 0 Sum lån -31 410 000 Sum tilskudd -8 500 000 Sum annet -14 191 704 Netto finansiering -3 000 000 Sum renter og avdrag 0 Sum andre driftskonsekvenser 0 Netto driftskonsekvenser 0 Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, kr. 31 410 000, som fordeler seg slik: Nr. Tittel Beløp 651 Herøy vannverk 10. byggetrinn 2016 7 160 000 657 Nytt helsehus 15 000 000 658 Herøyhallen inngangsparti/lager 2016 2 250 000 659 Utbygging av omsorgsboliger 7 000 000 SUM 31 410 000 Avdrag fra lån til Helgeland Kraft med 855 704 kroner avsettes til ubundet investeringsfond. Investeringsfondet brukes til å finansiere følgende investeringsprosjekter: Nr. Tittel Beløp 123 IKT-investeringer 2016 137 000 132 Egenkapitaltilskudd KLP 2016 450 141 SUM 587 141 6. Herøy kommunes økonomiplan for 2016 2019 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende rammer: Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Herøy kommune i Nordland Side 22 av 25

Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Utgifter 171 673 927 177 284 007 177 768 689 176 513 881 Inntekter -171 673 927-177 284 007-177 768 689-176 513 881 Netto 0 0 0 0 Folkevalgte styringsorganer Utgifter 1 648 851 1 775 351 1 623 851 1 716 851 Inntekter 0 0 0 0 Netto 1 648 851 1 775 351 1 623 851 1 716 851 Administrasjonsenheten Utgifter 26 607 363 26 507 363 26 143 163 26 143 163 Inntekter -7 951 757-7 937 464-7 970 440-8 004 736 Netto 18 655 606 18 569 899 18 172 723 18 138 427 Drift og anlegg Utgifter 20 011 896 21 050 055 20 474 452 20 395 174 Inntekter -21 671 063-22 983 161-22 829 381-22 844 832 Netto -1 659 167-1 933 106-2 354 929-2 449 658 Brannvesen Utgifter 1 352 105 1 352 105 1 352 105 1 352 105 Inntekter -130 000-130 000-130 000-130 000 Netto 1 222 105 1 222 105 1 222 105 1 222 105 Interkommunale tjenester Utgifter 9 035 611 9 035 611 8 835 611 8 835 611 Inntekter 0 0 0 0 Netto 9 035 611 9 035 611 8 835 611 8 835 611 Kultur Utgifter 4 185 933 4 185 933 4 185 933 4 185 933 Inntekter -790 708-790 708-790 708-790 708 Netto 3 395 225 3 395 225 3 395 225 3 395 225 Herøy barnehage Utgifter 8 226 239 8 226 239 8 246 239 8 226 239 Inntekter -1 465 847-1 465 847-1 465 847-1 465 847 Netto 6 760 392 6 760 392 6 780 392 6 760 392 Flyktning- og integreringstjenesten Utgifter 9 730 816 12 428 124 11 794 124 10 421 816 Inntekter -9 730 816-12 428 124-11 772 124-10 421 816 Netto 0 0 22 000 0 Herøy skole Utgifter 20 254 222 20 163 235 20 163 235 20 163 235 Inntekter -1 548 064-1 548 064-1 548 064-1 548 064 Netto 18 706 158 18 615 171 18 615 171 18 615 171 Herøy helsesenter Utgifter 9 486 410 9 486 410 9 486 410 9 486 410 Inntekter -2 372 160-2 372 160-2 372 160-2 372 160 Side 23 av 25

Sak 12/15 Beskrivelse Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto 7 114 250 7 114 250 7 114 250 7 114 250 Hjemmetjenesten i Herøy Utgifter 20 384 936 20 307 836 20 307 836 20 307 836 Inntekter -1 870 500-2 094 000-2 594 000-2 594 000 Netto 18 514 436 18 213 836 17 713 836 17 713 836 NAV Herøy Utgifter 4 006 431 4 006 431 4 006 431 4 006 431 Inntekter -1 529 825-1 529 825-1 529 825-1 529 825 Netto 2 476 606 2 476 606 2 476 606 2 476 606 Herøy sykehjem Utgifter 23 075 464 23 024 620 23 024 620 23 024 620 Inntekter -4 922 434-4 747 642-4 747 642-4 747 642 Netto 18 153 030 18 276 978 18 276 978 18 276 978 Finansforvaltning Utgifter 13 667 650 15 734 694 18 124 679 18 248 457 Inntekter -117 690 753-119 257 012-120 018 498-120 064 251 Netto -104 023 103-103 522 318-101 893 819-101 815 794 Ansvar tatt ut av bruk Utgifter 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 Netto 0 0 0 0 7. Herøy kommunes økonomiplan for 2016-2019 vedtas i henhold til vedlagte dokument med følgende investeringsrammer: - 2016 2017 2018 2019 Netto investering i konsekvensjustert budsjett 0 0 0 0 Sum investeringer fra nye tiltak 51 688 845 55 555 845 1 305 845 1 305 845 Sum fond -587 141-450 141-450 141-450 141 Sum bruk av driftsmidler 0 0 0 0 Sum lån -31 410-36 200 0 0 000 000 Sum tilskudd -8 500 000-9 000 000 0 0 Sum annet -14 191-15 205-855 704-855 704 704 704 Netto finansiering -3 000 000-5 300 000 0 0 Sum renter og avdrag 0 1 201 737 2 926 660 3 306 707 Sum andre driftskonsekvenser 0-573 939-1 495 762-1 590 491 Netto driftskonsekvenser 0 627 798 1 430 898 1 716 216 8. Eksisterende kassakredittlån på 5 mill. kr. forlenges for budsjetterminen 2016. 9. Foreslåtte bemanningsreduksjoner gjennomføres i henhold til Retningslinjer for nedbemanning vedtatt i kommunestyret 2007. Side 24 av 25

Sak 12/15 10. Begrenset ansettelsesstopp opprettholdes. Dette innebærer at det alltid før ansettelse skal vurderes overflytting av ansatte for å unngå oppsigelse som følge av økonomiplan for 2016-2019. 11. Det tas opp lån fra Husbanken på 2 mill kr. for videre utlån/startlån. Vedlegg: Økonomiplan 2016 2019 og Budsjett 2016 Side 25 av 25